Hei,

Tenkte bare å komme med litt produktinformasjon i dag. Det er manges som spør meg om Berkley Fire Line, og jeg kan derfor kanskje forklare litt om hva som er skjedd de siste årene. Som de fleste kanskje har sett har forpakningen forandret seg et par ganger siden produktet ble lansert. Før årets sesong har igjen Berkley Fire Line ny forpakning, og det gjør jo at mange spør seg om produktet også er forandret.

første forpakning til venstre, dagens til høyre

Svaret er både ja og nei. Berkley Fire Line kom på markedet i 1996 og det er jo snart utrolige 18 år siden. Den gangen revolusjonerte Fire Line fiskesporten, på tross av at det var mange som ikke helt taklet overgangen fra mono til multifilament. Det Fire Line gjorde som ikke andre spunnede liner klarte, var og smelte slitasjestyrke inn i Fibrene. Så langt jeg kan se i dag er det fortsatt samme sak, Fire Line og Berkley er de eneste som har teknologien til og «smelte» monofilament inn i Dynema fibrene. Fibrene står for bruddstyrken, monofilamentet står for slitasjestyrken. Det er fortsatt ikke veldig mange som forstår forskjell på brudd og slitasjestyrke, men du må ha begge deler for og få en optimal fiskeline.

Jeg har skrevet mye om dette tidligere, så det er bare å søke i søkefeltet øverst på bloggen så kan du lese mer om dette emne. Ønsker du og bli skikkelig overbevist gjør du din egen slitasjetest på følgende måte. Fest et 800 sandpapir på en rundt kant, for eksempel et kosteskaft. Fest så de forskjellige multifilamentene til en 200-300 grams pilk. La linen ha en 45 graders vinkel og dra opp og ned til pilken faller i bakken. Du vil se en formidabel forskjell på slitasjestyrken, og hvor lite det skal til før noen av multifilamentene ryker. Ps: Det er viktig at du sammenligner like dimensjoner, det som står på pakningen er ikke alltid rett.

FireLine i mange farger og lengder

Når det kommer til bruddstyrke er alle multifilamentene (med riktig knute) mer en sterke nok. Det skal i prinsippet ikke gå an å ryke av en line på en fisk hvis ikke du gjør en feil. Husk at det er begrenset med kraft du klarer å legge med riktig stangføring. Som et eksempel kan jeg nevne at Håkjerringen jeg fikk på ca 1100kg ble sveivet inn på Berkley Fire Line 0,39mm som tåler 27kg!

Berkley Fire Line har minimum dobbel slitasjestyrke av alle andre multifilamenter i markedet. Siden det også er «smeltet» inn mono så trekker den heller ikke til seg så mye vann som de andre, og er derfor bedre og bruke også når det er kaldt i vannet. Den tette og glatte overflaten kaster også lengre og skjærer vannet bedre. Det er kun Berkley Nanofil som kaster, og skjærer vannet bedre en Fire Line i samme dimensjon.

Når det kommer til utviklingen av FireLine er det kun små forandringer fra den første utgaven som kom i 1996, men de forandringene er verdt og få med seg. Årets «nye» Fire Line er jevnere i overflaten, den holder bedre på fargen, og er en god del mykere. Det siste gjør at den virkelig føles bedre spesielt på en haspelsnelle.

slik ser siste oppgraderte Berkley Fire Line ut

Til slutt vil jeg igjen anbefale å bruke en fortom av fluorocarbon hvis du ikke føler deg helt komfortabel med å bruke multifilament helt frem til lokkemiddelet. Jeg bruker ofte en til to meter med fluorocarbon for å få siste biten helt usynlig, tykkere og enda mer slitasjesterk mot fisketenner og bunn. Dessuten kan du da også bruke opphenger hvis du har lyst til det. Bruk Albright knuten som du ser på filmen her for og skjøte, men husk og doble multifilamentet enda en gang, før du begynner på knuten, på de tynneste dimensjonene for at den skal holde skikkelig.

Håper dette var litt oppklarende, og vedlagt er noen korte filmer om emnet.

Asgeir

I disse dager har vi lunch på slike steder….. mellom fiskeøktene …..

Asgeir

Heisan!

Det er fantastisk gøy å fiske målrettet etter flyndre, her har du mine beste tips, versegod!

Flyndrefisk (flatfisk) er undervurdert som sportsfisk i Norge. Også når det gjelder dette fiskeslaget, er danskene og svenskene langt foran. Spesielt i Danmark er dette fisket både populært og utbredt med lange kulturtradisjoner. Rødspette er mest kjent, men skrubbe, sandflyndre, piggvar og slettvar er også gode flatfisk, både på snøret og på matfatet. De fleste flyndrene er utsøkte matfisker, og flyndrefisket er et behagelig og veldig spennende fiske. Både rødspette, piggvar, slettvar, lomre (flyndrefamilien) og kveite er alle regnet som kulinariske oppturer. Danskekysten er selvsagt spesielt godt egnet for flyndre med sin langgrunne og sandrike kyst. Men utbredelsen og forholdene for flyndrefiske er svært gode også i vårt langstrakte land med alle sine fjorder og skjærgårder. Stadig flere i Norge har også fått øynene opp for dette. Fisket er klart best om våren når flyndrene søker innover til grunnere farvann, og dermed er det fint å kunne nyte vårsola i en skjermet vik.

Torunn og meg fra filmen "bli en bedre sportsfisker".

Rødspette

Rødspette er den mest utbredte og mest kjente flyndrearten i Norge. Den finnes langs hele kysten fra sør til nord og er en høyt skattet matfisk. Rødspette beskattes kommersielt i Norge og har sammen med andre flyndrefisk hatt stor betydning helt siden de første menneskene kom fra Doggerland (nå fiskebanker i Nordsjøen) til Sør- og Vestlandet like etter istiden. Flyndrefiskene ble spiddet med spyd på grunnene. Her lå den rolig, godt kamuflert og trykket omtrent som ei rype. Det vanligste for fritidsfiskere er kanskje å fiske rødspette i garn, men å prøve seg på å fiske med lett stang og utstyr en solrik vårdag er vel verdt å anbefale. Rødspettene kan bli ganske store og kjemper godt.

Skrubbe og sandflyndre

Skrubbe og sandflyndre er undervurdert som matfisk og blir i liten grad fisket kommersielt, selv om de ofte fanges i stor stil som bifangst i trål og garn. Siden fiskene ofte er forholdsvis små, kreves det litt teknikk og en god kniv for å få dem filetert, men kjøttet er fast og fin i smaken.

Piggvar og slettvar

Det finnes flere arter i norsk farvann, men de to mest interessante for sportsfiskeren er piggvar og slettvar. De kan bli ganske store og jakter aggressivt på byttedyrene sine. Begge artene er utsøkte matfisker og regnes for å være noe av de beste flyndrefiskene å spise.

små agn, små kroker og attraktorer må til...

Slik fisker du flyndrefisk

Flyndrefisk er ofte svært forsiktige når de smaker på lokkemiddelet. Ofte registrerer du bare små napp i stangtuppen. Et lite kjapt tilslag er ofte det beste, selv om det også kan lønne seg å gi fisken litt tid til å smake på agnet før kroken settes. Fiske med drivende båt er naturlig nok det beste, siden du da rekker over større områder.

Men du kan godt få fine flyndrer om du fisker fra brygga eller står strategisk godt plassert på et svaberg. Flyndrene er ofte tallrike på en god fiskeplass, og har du først fått én, er det store sjanser for flere.

Flyndrefiske = bunnmeite

Flyndrefiske kan foregå med sjøørretutstyret eller annet lett fiskeutstyr. Alle flyndrer er selvsagt bunnfisk, og forskjellige takkel med blylodd som kan presenteres på eller nær bunnen, er utgangspunktet. Flyndrefisket er slik sett bunnmeite med agn av forskjellig slag, enten det er naturlig eller kunstig.

Surfcasting med kraftige og lange stenger fra strender er lite utbredt i Norge, men en vanlig metode overalt ellers, for eksempel i Danmark og England. Metoden kan med hell forsøkes også fra strender i Norge.

Fisk fra drivende båt

Fiske fra rolig drivende båt er ofte det beste, da får du fisket effektivt over et større område. Driver båten for raskt, vil du ikke kunne presentere lenge nok på en plass til å fiske særlig effektivt. Da vil det være en klart bedre løsning å ankre opp på en plass. Litt fôring med for eksempel en flupose eller lignende kan da være bra for å lokke fisken.

En lett og myk stangtupp kan være en fordel når flyndra napper forsiktig i agnet, da gjelder det å gi et godt tilslag på riktig tidspunkt. Flyndrene har små munner og er nysgjerrige av vesen, så det betyr at mye av utfordringen i fisket også ligger i å gi riktig tilslag. Med andre ord: Det er behagelig å la agnet ligge på bunnen og la ansiktet få sol, men man bør helst være våken. Det beste er å løfte agnet litt og slepe det over bunnen. Forskjellige former for takkel med blylodd og (små) kroker i opphenger fungerer godt.

sandflyndre til høyre....

De beste fiskeplassene

De fleste flyndrefiskene foretrekker variert sandbunn med innslag av grus og litt vegetasjon. Høyvann og midt mellom strømskiftene når strømmen er som sterkest samt pålandsvind er ofte et gunstig tidspunkt for flyndrefiske om du fisker fra eller nær strand.

Rødspette

Det meste av sportsfisket etter rødspette foregår på 20–60 meters dyp. Ofte er større bukter med jevnt dyp hvor bunnen består av grus, sand og skjell, perfekte områder. Slette partier, hvor det ellers er mye kupert terreng, blir en oase for denne flyndrefisken. Flere rødspetter står ofte i det samme området, slik at det er viktig å fiske flere ganger over her. Bifangst av andre flyndrefisk er helt vanlig på en god rødspetteplass.

Sandflyndre og skrubbe

Også sandflyndre og skrubbe fiskes på 20–60 meter. Oppsøk fjorder, bukter og gjerne brakkvannsområder ved utløpet av elver hvor det er slett bunn av sand, mudder, leire eller grus. Kombinasjoner av dette er ofte gunstig og her kan du ofte finne større konsentrasjoner av disse flyndreartene. Det er lettest å fiske av områder med dybder fra 20 til40 meter. Forsøk gjerne i bunnen av en kant eller marbakke. Her samler det seg ofte litt ekstra næring som frister, og fisken står derfor ofte litt tettere her.

Piggvar og slettvar

Om våren og forsommeren trekker gytebestanden opp på grunt vann. Dette er ofte det tidspunktet da sportsfiskeren har lettest for å komme i kontakt med disse artene. Ofte vil bukter og viker være plasser de samler seg. Let opp større bukter med forholdsvis flat bunn. Her finner du begge artene, særlig om bunnen er variert med grus-, sand- og mudderbunn. Her ligger de godt kamuflert, halvveis nedgravd på jakt etter småfisk. Det er ofte bukter i nær tilknytning til åpent hav som varene oppsøker om våren for å gyte og jakte på fiskestimer. Et typisk sted er badestrender, med variert bunn der piggvaren kan finne ly og kamuflere seg når den jakter. Også de ytre fjordarmene der tidevannsstrømmene fører byttedyr forbi, er gode områder for disse fiskene.

Torunn med en slettvar

Takkel og agn

Bruk lette takkel slik som jeg har vist tideligere i bloggen, og bruk agn som biter av kokt reke, gulp, og biter av buken på makrell. Børstemark og sandorm kan du selv grave i fjæra.

godt agn for de flate

Det var det! lykke til på bunnen……

Asgeir

Hei, hei…

For dere som nå har fått inspirasjon til å fiske uer, eller kanskje har kjøper en har jeg laget en enkel oppskrift som kan anbefales. Ueren er som kjent en fet hvitfisk og smaker veldig godt fersk men også lettsaltet. Du kan også gjerne bruke andre fiskeslag som for eksempel torsk.

Jeg bruker gjerne en hel liten uer, flådd eller hele sidestykker, eller her en større filèbit med eller uten skinn på. Hvis du koker uer bør du enten ta skinnet av eller raspe av de store skjellene som sitter utenpå skinnet.

Jeg strør godt med grovt salt over og under fisken og lar det stå i kjøleskap noen timer. Er det en tynn filè kan det holde med et par timer, et skikkelig tykk bit bør stå noen timer til. Skyll så saltet av før du legger den i gryten for trekking. Legg den direkte i vann rett opp under kokepunktet og la den få 8-12 minutter i gryten

Som tilbehør bruker jeg gjerne å steke litt purre og vårløk i smør. Poteter og f.eks neper kan brukes til. Som en ekstra spiss er en stuing. Jeg lager av det jeg har tilgjengelig. Gulrot og kålrot hver for seg eller sammen er perfekt.

Til slutt heller jeg over hvit saus.

Ca oppskrift for 2 personer:

800 g  uerfilet, lettsaltet

Gulrotstuing

4 stk  gulrot
2 ss  smør
3 ss  hvetemel
3 dl  lettmelk
0,5 ts  salt
muskatnøtt

Tilbehør

Potet og nepe, eller annet etter eget ønske

Framgangsmåte

• Skjær fisken i serveringsstykker.
• Kok opp vann og legg i fisken. La den trekke i 8 – 12 minutter.
• Server fisken med kokte poteter og rotstuing.
• Gulrot/kålrotstuing:
• Kok rotgrønnsakene til stuingen.
• Lag en hvit saus av hvetemel, smør og melk.
• Smak til med salt og revet muskatnøtt.
• Bland de kokte rotbitene med litt avsausen.
• Alternativt tilbehør:
• Kokte grønnsaker og hvit saus

Asgeir

Noen ganger er det nesten mer fantastisk å være bak kamera, enn med fiskestangen i hånden. For en stund siden var jeg i Kenya og fisket ut fra øya Lamu, sammen med Team Mustad og Captein Alexander.

ekstremt spennende fight...

Vi hadde fisket i flere dager og hatt noen fantastiske fangster med Giant Trevally, Amber Jack, Wahoo, Hai, Tunfisk og Sailfish for å nevne noe. Siste dagen tenkte vi at vi måtte gjøre noe helt annerledes og bestemte oss for å prøve fluestangen på havet.

store poppere, lokker sailfishen til hugg

Jeff og jeg som er fluefiskere bestemte oss for å prøve oss på Sailfish med Captain Alex . Måten dette gjøres på er å dorge lokkemidler bak båten slik at Sailfishen begynner å følge dem. Når vi ser de karakteristiske spydene og seilene etter lokkemidlene, blir de dratt inn i båten og vi kan begynne å kaste etter dem med fluestang.

fantastiske utras....

Får å gjøre en lang historie kort, kan vi si det slik at Jeff fikk den ultimale sjansen da vi fikk lokket en flott Sailfish inn på kasteavstand. Jeg fikk knipset et utall bilder i det den tok, fighten og glad fisker og Captain. Fantastisk……

og fantastiske hopp..

Har du lyst til å ta deg en tur dit kontakt Captain Alex.

fisken begynner å roe seg..

fornøyd fisker og captain

fisken tagges og slippes ut igjen

flagget som "sier" fluefanget sailfish, tagget og satt ut, heises

Hei

Tenkte jeg skulle ta for meg det å fiske fra drivende båt, og gi deg noen av mine beste tips når det kommer til dette. Artikkelen er også å lese i fagbladet ”Alt Om Fiske” nr 2.

En gang var jeg med to Britiske landslagsfiskere og fisket i sjøen utenfor Liverpool. De drev med såkalt upptide fiske. På grunn av den store tidevannsforskjellen og derfor en enormt sterk strøm er de helt avhengig av å ankre opp båtene for å fiske der borte. I tillegg må de faktisk kaste taklene opp mot strømmen for at de skal nå ned og treffe bunnen der hvor båten ligger. I tillegg er loddene utstyrt med såkalte ”spiler” som griper tak i bunnen og derfor ikke glir bortover og setter seg så lett fast. Disse dyktige fiskerne hadde spesialisert seg på dette fiske og alt utstyret de brukte var tilpasset å fiske i sterk strøm. I tillegg måtte de hele tiden gi mer og mer dreggtau for å fiske over et større område. I de sterkeste tidevannstrømmene vi har kan nok et slikt fiske være verdt å prøve i Norge også, men vanligvis kan vi bruke den frie driften som et effektivt middel til å fiske over et område som virker interessant istedenfor å dregge opp båten. Vi skal her ser på litt av teknikkene når du fisker fra drivende båt.

Et vanlig problem du ofte får når du fisker fra drivende båt er avdriften du får på snøre. Hvis du hele tiden må mate ut mer og mer snøre for å holde kontakt med bunnen mister du mye av følelsen og det blir lang vei til fisken og risikoen for å sette seg fast øker for hver meter du mater ut ekstra. Selvfølgelig kan du ankre opp eller kjøre motoren opp mot en GPS slik at den hele tiden ligger i samme posisjon, men det kan igjen gi alt for statisk fiske på samme plass. En perfekt drift gjør at fisket blir mer effektivt og du får fisket over et større område.

Et drivanker kan fungere bra i mindre båter når vinden er det største problemet, og det ikke er altfor sterk strøm i samme retting som vinden. Drivankere blir nesten som en fallskjerm som fanger vannet og bremser en avdriften slik at båten får mindre fart under vanskelige forhold. Dette kan gjøre at du får riktig fart over fiskeområdene og at du holder kontakt med bunnen eller det dypet du ønsker å fiske på uten at du hele tiden må gi mer og mer line ut.

Vanligvis må en allikevel hengi seg til strømmen i sjøen, og vinden over vann som påvirker båtens drift. Jeg pleier ofte å holde motoren i gang og gi litt imot driftrettingen med jevne mellomrom slik at snøret rettes opp og kontakten med bunnen opprettholdes med jevne mellomrom. Båten driver gjerne med den lette delen (baugen) først, og den tunge delen med ror (akter) blir hengende noe i sjøen. Derfor vil det oftest være mest naturlig og ”bakke” motoren i revers for til tider og bremse driften hvis den blir for rask. Det er også viktig å stille motoren og roret i riktig posisjon slik at båten legger seg i best mulig posisjon under selve driften. Vinkler du roret (motoren) maksimalt til en av sidene vil båten drive med bredsiden mer til istedenfor at baugen peker mot driftsrettingen. Dette gjør at flere kan fiske med større mellomrom mellom snørene og at båten driver saktere.

Ofte er det helt perfekt og ha en liten drift hvis du klarer å holde snøret på det dypet du ønsker uten at du hele tiden må mate ut mer lengde. Når du driver fisker du hele tiden over nye områder. Du vil imidlertid snart finne ut at fisken oftest står konsentrert på spesielle fiskeplasser, derfor er det nødvendig å legge seg opp på ny drift og fiske over det samme området mange ganger. Dette gir et mer effektivt og bedre fiske enn om du driver fra fiskeplass til fiskeplass. Da brukes det altfor mye tid på lite interessante fiskeområder. Det kan av og til også være lurt å merke av fiskeplassen med små flottører eller i det minste at du har en GPS eller ekkolodd som viser deg hvordan selve fiskeplassen ser ut under vann. På denne måten kan du virkelig og nøysomlig fiske av hver kvadratmeter av de beste områdene på det aktuelle området.

Del 2 følger snart….

Asgeir

Hei da kommer del to med mine beste tips om å fiske fra drivende båt.

For å minske avdriften og fiske mer effektivt er det flere ting du kan gjøre som fisker. Det de fleste gjør er å sette på tyngre lodd eller pilk, og det fungerer jo til en viss grad. Dessverre vil ofte en tyngre pilk og søkke fiske dårligere. Du får mindre følsomhet og mindre ”god gange” på lokkemidlene du bruker, det vil ofte resultere i noe dårligere fiske og at du registrerer færre napp. Det er heller ikke så gøy å drive med pilk eller bly som nesten er på størrelse med fisken du er ute etter. Heldigvis finnes det nå innrettninger som glidesøkker og bommer som gjør at fisken ikke nødvendigvis merker motstand fra loddene når de biter.

Det å gå ned i linetykkelse (diameter) vil ofte være en vel så god løsning som å øke vekten på det som henger i enden av snøret. Tenkt deg bare hvor stor overflate for eksempel en 100 meters line har ned i vannet! Halverer du denne diameteren, eller i alle fall går ned 25% vil du merke at du får mindre avdrift med en gang. Med de supersterke moderne linene vil det ikke være problem med at du ryker på grunn av stor fisk. Sitter du fast i bunnen vil den naturlig nok ryke på det svakeste punktet. Da er det viktig å ha det svakeste punktet lengst nede i takkelet eller et tynt snøre som lett slites av mellom takkel og lodd hvis du fisker med det.

En annen måte å utligne noe av avdriften på er å fiske aktivt. Når snøret begynner å drive bort fra båten og vinkle seg fra loddrett mot vannrett posisjon, bør en dra opp snøret og sette dette ut på nytt gang etter gang. Dette er selvfølgelig mye jobb spesielt på dypt vann, men resultatet kan absolutt være hvert det. Det å holde snøret i en mest mulig loddrettposisjon under båten hindrer at du så lett setter deg fast i bunnen. Det som ofte skjer når snøret blir hengenes lagt etter båten er at vinkelen blir mer og mer vannrett med det resultat at takkel eller pilk slepes langs bunnen. Er det da ujevnheter vil det til slutt garantert sette seg fast og du mister unødvendig mye utstyr og snøre.

Det viktigste argumentet for å fiske mest mulig under båten er allikevel det at du kommer først til fisken og har kortest vei opp. Hvis dere er flere fiskere i båten vil det selvfølgelig være en særdeles stor fordel å presentere lokkemiddelene for fisken før de andre fiskerne på båten.  Og når du i tillegg har kortest vei opp kan du raskt dra en eller flere fisk før de andre får noe som helst. I konkurranse sammenheng dette en av de viktigste faktorene for å lykkes. De mest aktive konkurransefiskerne for oftest mest fisk.

Det kan også være lurt å tenke over hvordan avdriften blir i forhold til fiskeplassen du fisker på. Det kan være lurt å la båten ta en drift over det aktuelle området før du begynner med selve fiske. Dette for å se hvordan driftretningen blir. Avhengig av type bunnforhold er det ofte noen drifter som fisker bedre enn andre. På en grunne kan det for eksempel være lurt å fiske fra toppen og av grunnen, istedenfor at du driver inn på grunnen. Dette hindrer at du setter deg så lett fast. Hvis du fisker i bunnen av skrenter kan det være perfekt å drifte langs skrenten der hvor fisken oftest står, enn å drifte på tvers da du bare får liten tid på de beste punktene.

Det vil også være stor forskjell på hva slags drift som er ønskelig i forhold til hvilke fiskearter du ønsker å fange. Noen arter liker stor fart og det er viktigere å fiske over et stort område rakst en å la fisken få tid til å finne agnet. Et godt eksempel kan være hvis du kaster etter sjøørret og lyr fra en drivende båt, eller pilker eller bruker shad eller annen jigg etter torsk, lyr og sei. Imidlertid vil oftest en roligere drift være å anbefale hvis du bruker agn. De fleste arter trenger allikevel litt ekstra tid for å finne og ta agnet eller pilken du bruker. Derfor vil en rolig kontrollert drift fungere bra på de aller fleste arter. Hvis fisken er skikkelig vanskelig og forsiktig kan en nesten helt rolig drift eller oppankring være på sin plass. Noen flatfisker, hvitting, og andre småfisk vil kunne bruke lengre tid til å finne fram til agnet. Da kan det være lurt å fore opp med flupose eller swimfeeder slik at du lokker fisk til deg istedenfor at du skal finne fisken fra en drivende båt. Det lønner seg altså å beherske flere metoder skal du komme i kontakt med flest mulig arter.

Asgeir

Hei

Koolie Minnow har jeg skrevet litt om tideligere, etter et fiskekurs i Drøbak i våres. Her kan du se det innlegget:

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2012/05/02/fiskekurs-i-oslofjorden/

Der fanget denne wobbleren fantastisk godt. Jeg har også hatt flere turer i sommer hvor den har fisket ut både Bomber og Rappala som ofte har vært mine favoritter tideligere.

noen av fargene

Grunnen til at jeg vanligvis får mer fisk på Kooli Minnow er nok at gangen er mer livlig, og at farger, og variasjonene i hvor dypt de går gir mer muligheter. ”Koolien” finnes i tre ”leppe” varianter som gjør at de søker forskjellig dyp, og også litt forskjellig gange. Hva som fisker best avhenger selvfølgelig av den situasjonen du fisker i den aktuelle dagen. Beste tips er å kjøre forskjellige Kooli med forskjellige ”lepper” slik at du fisker et større område. Fargevalget bør også varieres selvfølgelig.

leppa avgjør dypet og gangen på wobbleren, jo større til dypere går den

Fargespekteret er stort, og så er det kuler som gir lyd. Det er også veske i en del varianter som gir gangen en ekstra tøff vri. De virker levende!

Sjekk selv på noen av Sebile`s video under!

http://www.youtube.com/watch?v=2EYm1YCROso&feature=relmfu

http://www.youtube.com/watch?v=gB44CdxpKaM&feature=relmfu

Sebile Koolie Minnow finnes i 76, 90, 102, 118 og 136mm i medeum lipp som går ned 0-3m.

Broad lip går noe dypere ca. 3-6meter i størrelsene 118, 145, og 190mm.

For de aller dypeste fiske anbefales Long Lip som går fra 6-15meter, den finnes i 90, 102, 118, og 136mm lengder. Dypet de fisker på avhengig av fart og snøre valg. Prøv deg frem.

alle elsker koolien...

Her er det altså varianter for de fineste ørret og laksefiske til de store rovfiskene som gjedde og gjørs… og for alle store saltvannsfiskene våre selvfølgelig!

også for storørreten

min aller siste på Sebile Kooli Minnow..... så langt da....

Skitt wobblerfiskeri!

Asgeir

Hei har tideligere skrevet om det å fiske med lette lokkemiddler som gulp, fluer, wobblere eller agn. Og om hvor bra dette ofte er. Her har du tre ”moderne” metoder du bør bruke for å få mer fisk!

Bombardafiske

Bombarda er en moderne type kasteduppsom finnes i flere vekter og synkegrader. Den største fordelen framfor de tradisjonelle kasteduppene er at disse duppene går som dartpiler i lufta, og du kaster svært langt med dem, samtidig som du kan fiske på forskjellige dyp. De har som regel også en utforming og en farge slik at de er mindre synlige for fisken. Ofte er de flytende bombardaene hvite for å gå i ett med himmelen. De intermediate er klare, og de synkende mørke for å gå i ett med dypet. I tillegg er snøret fritt gjennomgående slik at nappene kjennes direkte i stangtuppen, og de er forholdsvis raske å bytte. Med en bombardadupp kan du drive et bevegelig fiske med agn, kunstig agn, fluer og lette sluker i alle vannlag. En lengre stang kan være å foretrekke, gjerne fra 10–12 fot. Da kan du ha lang avstand fra duppen til lokkemiddelet. Du får bedre bevegelse og reduserer faren for å skremme sky fisk. Ps; husk at du også kan bruke bombarda duppen i enden av snøret og ha for eksempel opphengere som fluer. Dette er en god fiskemetode etter ørret og laks.

øverst; bombarda med flue på enden. Nederst; bombarda i enden og fluer som opphengere

Carolina style

Har du ikke bombardadupp tilgjengelig, men ønsker å fiske på dypere vann, kan du lett bruke et lite, ovalt blylodd eller en sildesluk som kastevekt. Med en fortom som nesten er like lang som stanga vil et lett lokkemiddel danse ganske fritt og uanfektet bak. Spesielt effektivt kan denne metoden være hvis du har en slett bunn og et agn som flyter litt opp fra bunnen. Da kan loddet slepes og med jevne mellomrom legges stille på bunnen for at fisken skal få tid til å ta. Et effektivt fiske på denne måten kan være med børstemark etter sjøørret, piggvar osv.

øverst; Carolina metoden. nederst; Texas metoden

Texas style

Med Texas style menes at loddet ligger helt nede mot lokkemiddelet (med hatten på). Da fiskes agnet omtrent som med et fast jigghode, men her har loddet et hull slik at det glir fritt på lina i området helt nede ved agnet. Dette gjør kastingen enklere også selv med korte stenger. Agnet får ikke en slik fri og lokkende gange, men med en aktiv stangtupp vil det ikke være noe problem å fange fisk som er på hogget.

lokkemidler som duger, bruk fantasien!

Sportsfiskehilsen Asgeir

I «serien» om Runar Kabbes beste fluer er vi nå kommet til hans havabbor favoritt fluer. Runar er kanskje Norges mest kjente havabborfisker og har i mange år vært en av «pionerne» som har fokusert på denne arten, spesielt i Oslofjorden. Han har også laget film om havabborfiske, og har hatt en lang rekke kurs og foredrag om denne litt eksotiske fisken.

Selv om havabbor bestanden er gått noe tilbake de siste par årene, er det fortsatt fisk og få. Hovedsesongen går fra juni til oktober det betyr at den er mest aktiv på grunt vann når vannet er varmt. Havabborfiske er særdeles spennende og det er en fisk som tar hardt, og fighter godt.

Runar velger mye av de samme fluene som til sjøørretfiske, men generelt større fluer. Han fanger de aller fleste havabborene på fiskeimitasjoner, selv om de til tider også beiter på andre byttedyr som for eksempel reker og krabber.

Her kommer Runars 4 havabborfavoritt fluer, sørg for å ha de klare til sommerens havabborfiske. Binder du ikke fluer selv kan du gå og kjøpe dem, eller bestille dem på nett hos Nordisk fiskeutstyr hvor Runar jobber.

Her følger Runars favoritt havabbor fluer:

Runars Deciver blå

Teppesild

Runars Deciver Olive 2

Clouser 2

Her har du en videosnutt hvor Runar fisker havabbor:

Asgeir (foto: Runar Kabbe og Asgeir Alvestad)

Det å få ei kveite på kroken har alltid vært sjøfiskerens våte drøm, nå, med nye teknikker, mer kunnskaper og en økende bestand har mulighetene aldri vært større. Her skal du få en rask innføring i ”gamet” som gjør at du også vil fange denne hvite dronningen. Flere kveiter på over200 kger nå fanget på sportsfiskeutstyr i Norge.

ei skikkelig kveite "dronning"

Bestanden:

At kveitebestanden har tatt seg opp, spesielt i Nord-Norge er det ingen tvil om. Etter at yrkesfiske etter denne arten nesten lå brakk på 90 tallet, innføring av fredningsperioder, minstemål og rekerister i trålere har bestanden gjort et kraftig byks de seneste årene. Kveita vokser sent og gyteområdene er svært utsatt for overfiske, derfor vil en for høy beskatning raskt svekke stammen. Det oppfordres derfor sterkt at de fleste fiskene settes ut igjen. Spesielt store kveiter er verdifulle for reproduksjon, dette er hunnfisk som produserer mange egg. Når vi i tillegg vet at store kveiter over 40kg ikke er særlig god matfisk (de blir da ofte grove, tørre og trevlete) burde dette være en god regel å følge i alle fall for sportsfiskerene. Ta heller med hjem en kveite mellom 10-20kg de er utsøkt matfisk, og festmat på alle bord.

god fangst av mindre kveiter, tyder på god reproduksjon....

Kunnskap:

Kveita har i alle tider vært fanget på sportsfiskeredskap, men bare sjelden, og ganske tilfeldig. De siste 10-15 årene har imidlertid sportsfiskerne fintrimmet teknikk og utstyr for denne arten. Spesielt Svenske sportsfiskere som reiste til Norge var pionerer, og skjønte at den tradisjonelle pilke og agnfiske ikke fungerte spesielt godt hvis en var ute etter vår største benfisk. Kveita lever nemlig ofte der hvor der er mye annen fisk og med tradisjonell redskap som for eksempel pilk og oppheng ble fiskesnøret fullt med torsk, sei, hyse og alt annet en drømmefisken de håpet på. De var imidlertid stadig kontakt med kveita som av og til var bortpå og tok tak i fisken som hadde bitt, dette resulterte oftest bare i halvspist fisk og ingen kveite i båten.

Løsningen ble etter hvert og fjerne pilk oppheng og småagn som fanget alt mulig av fisk, og agne med en hel fisk, gjerne sild eller sei som kveita vanligvis mesket seg med. Resultatene lot ikke vente på seg, det ble langt mindre annen fisk men mer kveite. Etter hvert kom også de kunstige agnfiskene også kalt shad. Dette var gummifisk med livlig gange og mange farger som gjør at kveita lettere ser dem. Og da er vi inne på essensen i kveitefiske og antageligvis den største suksessfaktoren som har gjort fiske så bra de siste årene. Kveita er i første rekke en jeger som bruker øynene og jakter aktivt i alle vannlag.

blir det for røft, kan en gå innaskjærs. Dette er Røsthavet...

Teknikk:

Den mest effektive metoden uansett om du bruker agnfisk eller shad er å være en aktiv fisker. Kveita pirres av bevegelser og kan oppholde seg i alle vannlag fra bunnen og opp til overflaten når den er på jakt etter mat. Ofte kan også ”hvilene” kveite ligge på bunnen i ”bakhold” og eksplodere oppover i vannlagene etter byttefisk. En effektiv metode er derfor å slippe ”lokkemiddelet” ditt ned på bunnen og gi et par lugg for å vekke opp kveiter som ligger i nærheten. Begynn så å sveive 3-5 meteropp fra bunnen i ganske rolig tempo og la shaden eller agnfiske henge der et halvt minutt eller mer. Dette gjentas helt til du ser lokkemiddelet rett under båten. Slipp deretter helt ned og gjør opperasjonen på nytt mens båten driver over kveiteplassen.

Hvis kveita tar lokkemiddelet ditt vil du ikke som kanskje mange tror kjenne et brutalt hugg slik at stangen nesten blir revet ut av hendene dine. Nei, tvert om vil ofte nesten alltid åpne kjeften og dragsuget vil føre agnfisken eller shaden inn i munnen oftest bakfra. Du kjenner da en ganske lett men tydelig riste bevegelse i stangen. Da smaker og tygger kveita en stund før den svelger og dette kan ta flere minutter!! Da gjelder det å holde hode kaldt, drar du til med et tilslag for tidelig vil det ganske sikkert resultere i at du drar det hele ut av kveitas munn uten å få kroket den. Kveita vil også veldig ofte spytte ut en shad uten lukt og smak i denne fasen hvis den ikke smaken som mat, derfor er det særdeles viktig å agne gummishaden med en gulp eller fiskestrimmel som avgir lukt og smak.  La kveita få snu og du kjenner et skikkelig tungt drag i stangen, da er tiden inne for å sette tilslaget kraftig. Reaksjonen er oftest et kraftig utras ned til bunnen, og da begynner fighten for alvor. Regn med at kveita raser hele veien ned fra båten og ned til bunnen flere ganger.

slike "blanke" dager er fantastiske. Foto: Barry O Clarke

Utstyr:

Siden Kveitefiske for det første er et bevegelig fiske (opp og ned i vannlagene) vil en havfiskestang med litt lengde være en fordel. En 7-8,5 fots stang fra 20-40lbs vil gi deg maks uttelling. En mellomkraftig snelle med god brems er godt nok siden de moderne multifilament snørene er tynne og sterke. Sørg for å ha minst 500meter med slitasjesterk multifilament i dimensjon 0,32-0,39. Bruk tradisjonell sene (monofilament) i tykkelse 1,2-1,4 mm. De siste 3-4 meterne ned mot lokkemiddelet, dette fungerer som fortom som tåler tenner og annen mekanisk slitasje mot bunn, fisk eller båt.

Store gummishad med blyhoder i vekter fra 200-450g er manges favoritter, fargevalg avhenger av lys, dyp og fiskeområdet. Husk alltid å agne med gulp og monter en assistkrok nede på halen slik at kvita lettere blir kroket når den tar shaden bak i fra.

Sei, sild og ikke minst fet agnfisk som f.eks. regnbueørret er gode agn som kveita ikke sier nei takk til. Fordelen med å bruke agnfisk er at kveita helt sikkert kjenner dette igjen som mat og når den først tar sitter den som oftest hvis du da har plassert krokene riktig. Disse festes best med et agnhode av bly med vekt fra 200-400g tilsvarende det gummishadene festes på. Fisken tres inn i munnen og strippes fast med plast strips gjennom øynene. Husk assistkroken mot halen på agnfisken.

shad og agnfisk er best, bare rester igjen etter kveita har tatt agnet....

Fiskeområder:

Etter gyting som ofte skjer på dypere partier rundt bankene vinterstid, trekker kveita i sommerhalvåret inn på grunnere vann hvor den jakter på mat. Flate partier ofte med sand, grus og fjell på mellom 10 og60 meterhvor det finnes topper med god tilgang med småfisk som for eksempel sei i nærheten er veldig bra ute på havet. Kveita oppholder seg ofte i disse flate partiene for så å jakte i perioden rundt toppene hvor byttefisken står.

Inne i fjordene eller inne blant øyer kan kveita ligge veldig grunt å vente på stimer av sild og sei, samt at den ikke sier nei til flyndrer og fugl som kommer innenfor rekkevidde. Det virker som kveita er mest aktiv mellom strømskiftene, altså i periodene midt mellom flo og fjære, når strømmen går som sterkest.

Områder som dette finnes tett nord i Nordland, Troms og Finnmark. Oftest nevnes steder som Bodø, Røst, Tromsø, Vannøya og Sørøya her er også fiske tilrettelagt med rorbuer og utleiebåter, så det er bare å ta turen!

fantastisk dag på havet... Foto: Barry O Clarke

Ta turen!

Sportsfiskehilsen

Asgeir

Hei,

Da var årets eksotiske høydepunkt unnagjort, som vanlig stod Cuba til sine forventninger, og siden dette var min 13 tur (tror jeg) så vet jeg etter hvert godt hva dette landet står for.

I år hadde jeg for første gang med kone og barn, og var selvfølgelig ekstra spent på hvordan det skulle gå. Vi hadde imidlertid en fantastisk 10 dagers ferie i Havanna og Playa Larga før jeg alene fortsatte fiske ute på Cayo Largo sammen med en gruppe i fra Norge.

For dere som lurer på om det er greit og ta med familie og barn hit, kan dere jo ta en titt og se hvordan vi hadde det på min «bedre halvdels» blogg «fiskefruen», den finner dere her: http://www.menaiset.fi/alue/kalastajan_vaimo For dere som ikke er så sterke i Finsk kan vel bildene tale for seg selv. Cuba er et ferieparadis, og fortsatt et sted hvor du kan slippe unna «all inklusive helvete» slik at du fortsatt kan oppleve landet og folket slik det virkelig er.

For dere som følger fiskebloggen min, er det sikkert litt mer interessant å høre om fisket der borte. Det var som vanlig fluefiske ute på Cayo Largo hvor vi i år stilte med 9 mann fra Norge, i tillegg var det 3 fiskere fra U.S.A. der. Til sammen var det 7 båter som fisket i det naturvakre reservatet denne uken.

Været var litt utfordrende og vekslende, men med å fiske mer variert ble det allikevel mange flotte opplevelser på alle sammen. Det ble fanget et par permitt, en god del tarpon, og mengder med bonefish. I tillegg kom bonusfangster av flotte snappere, barracudaer, jacks, og haier. I tillegg til det fantastiske fisket er det som alltid også naturopplevelsene som står i fokus her ute. Krokodiller, iguaner, flamingoer, pelikaner, ørner, og skilpadder er bare noen av de skapningene vi treffer på når vi er ute med fluestanga på den avsidesliggende øya i Karibien.

Kommer tilbake med mer flere og mer detaljerte fiskehistorer her på bloggen fra årets Cuba tur snart…

Asgeir

Hei,

Da har jeg begynt og få frem noen bildene fra Cuba. Jeg har etter hvert fått mer og mer sansen for å prøve å få tatt noen bilder som viser dette fantastiske fiske. Jeg er på ingen måte noe proff fotograf, men har kanskje etter hvert lært meg litt om hva jeg selv i alle fall opplever som bra fiskebilder. Altfor ofte kommer jeg ut for fotografer (også proffe) som ikke klarer å fange øyeblikkene særlig godt. Det er jo det sportsfiske handler om, de magiske øyeblikkene når alt skjer. Også de små detaljene i naturen rundt fiske er viktig å få med synes jeg, det sier liksom litt om atmosfæren rundt fiskeplassen.

Problemet er selvfølgelig at en enten bare skulle ha konsentrert seg om og fiske, eller bare å fotografere. Spesielt på slike turer som dette hvor det er et svært krevende fiske sliter jeg litt med å få tid til og få tatt gode bilder. Allikevel er jeg så heldig at jeg har vært på så mange slike eventyr nå at jeg kan ta det roligere med stangen, og prioritere bildene noe mer. Jeg kan vel også snart si at et godt bilde nesten gir like mye glede som en flott fangst, ikke minst når en er kommet hjem etter turen, og får de frem på pcèn.

Jeg bruker et vanlig cannon 7D kamera over vann, og et GoPro3 under vann. Altså ganske enkelt og brukervennlig utstyr. Jeg ser at spesielt under vann (uten blits osv) at jeg har store begrensninger, og har mange ganger hatt lyst til råere utstyr. Mer utstyr krever imidlertid også mer tid. Jeg er fortsatt først og fremst en sportsfisker, og ønsker egentlig å bruke mest mulig tid med fiskestanga i hendene. Derfor føler jeg også at utstyret jeg har nå er tilstrekkelig for og fange de rette øyeblikkene.

Her følger noen bilder over vann, i overmorgen får du flere, da under vann: (du kan som vanlig «klikke» på dem for å få dem større).

Asgeir

Hei,

Med en enkel GoPro3 montert på et vaskekostskaft fanget jeg noe av det som skjedde under vann på Cayo Largo, Cuba. Dette er et enkelt og brukervennlig utstyr alle fiskere kan få til å fungere, du må imidlertid tenke igjennom lysforholdene. Det og få lys nok under vann, og mot objektet du fotograferer kan være vanskelig, men det er bare å prøve seg frem. Til slutt blir det gjerne noen bra bilder.

Jeg er selv svært fasinert av å se fiskebilder under vann, det er jo det en sportsfisker alltid søker, hva skjer under vann? Under slike flotte forhold som det er i Karibien er det jo ekstra artig og se hva som dukker opp på skjermen. Her har du noen av dem, klikk for og få dem større:

Asgeir

Klikker du på linken under he,r kan du se noen undervannsbilder fra fjorårets tur:

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/02/26/cuba-under-vann/  

Hei,

Fikk tatt min første nattsjekk for å se hvordan det stod til med artene i Lillesand forleden. Det ble også første fisketuren siden jeg kom hjem fra Cuba. Tja, jo jeg hadde et par kast med sjøørretstanga og hadde en følger, på en liten tur med barna på søndag, men utenom det ble dette første seriøse turen. Det var nøyaktig 20 grader kaldere i vann her, så en kan jo godt si at det var en ganske stor overgang.

Jeg har egentlig gledet meg til å se på forholdene helt siden jeg «trakk inn årene» etter fjorårets suksess med nattfiske (etter bla slettvar)senhøstes. Det var ingen tvil om at fiske dabbet av når det gikk i mot vinteren, men nå er våren på vei og sjøtemperaturen stiger. Det betyr at det igjen begynner å trekke inn mye fisk helt grunt nattestid. Sjøtemperaturen her nede nå ligger mellom 6-7 grader, og jeg har allerede sett at det «tikker inn» litt spennende fangster fra andre ivrige artsfiskere, så nå var det på tide med en nattsjekk.

Jeg pumpet meg noen sandmark, og la ut kl. 20.00 og «puslet» innover i noen gode bukter når nattemørket hadde lagt seg. Og ganske riktig, det var klart mye mer liv nå en på de siste turene i fjor høst, men ikke så bra som tidlig høst. Det betyr bare at det beste fiske er fremfor oss. Jeg tipper at slutten av april og mai blir en supertid med mye spennende nattfiske hvis nå temperaturen stiger ytterligere som det vanligvis gjør nå utover.

Det var en god del flatfisk å se, mest skrubber, rødspetter, og sandflyndrer, og for det meste små individer. Varene var imidlertid fraværende, bortsett fra en superliten (på størrelse med hånden min) som kjapt tok en liten bit sandorm jeg presentert den. Litt torsk, hvitting, sjøørret, ulker, og annen småfisk var også å se i hver eneste bukt jeg besøkte. Blank overflate gjorde at jeg hadde god oversikt, men det ekstreme lavvannet gjorde kanskje at forholdene ikke var opptimale.

Det ser altså ut som om vi er i startgropen nå, da er det bare å ta ut turene jevnlig for å treffe det store innsiget. Av erfaring (fra dypere vann) er det ofte slik at de forskjellige artene kommer innover på litt forskjellige tidspunkter, så da er det veldig viktig og følge med på grunt vann med lykt hver uke fremover.

Asgeir

Heisan!

Istedenfor champions league satte jeg meg forleden på brygga nede i sentrum av Lillesand, det var rundt ni tiden på kvelden. Jeg «ofret» storkampene (jeg kunne høre fra utestedene like ved) for å se om det var dukket opp noen spennende arter jeg ikke hadde på «den nye artslisten» min. Når jeg «tuslet» hjem i 02 00 tiden kan en godt si at det var et godt valg, og droppe fotball for fiske den kvelden.

en typisk brygge fiskeplass

Jeg vet jo av erfaring at brygger ved tettsteder ofte er ekstra gode fiskeplasser, her i Lillesand er det blant annet et lite fiskemottak hvor det ofte «dumpes» litt fiskeslo og lignende like utenfor, dette er også mye annet rart som siver ut fra en liten småby, samt at det er mange gode oppholdssteder som ofte kan trekke til seg mye artige fisker. Dessuten vil ofte utelys lokke til seg byttedyr som større fisk er ute og jakter etter på nattestid.

denne "skarpskodde" krabaten dukket opp

Jeg begynte med å konsentrere meg om noen ålekvabber jeg hadde observert (uten fiskestang) kvelden før. Jeg visste nå hvor jeg skulle konsentrere meg om og fiske etter dem. Jeg fikk Ålekvabbe på listen i februar, men det var ikke i Lillesand, siden jeg har som mål og få flest arter innenfor kommunegrensen så jeg tenkte at den måtte oppdateres innafor, så snart jeg fant dem. De var altså her, men de var usedvanlig stille denne kvelden i forhold til natten før da jeg bare var ute og tittet.

en ganske stilig fyr (han lengst frem altså)

Jeg skjønte snart hvorfor de ikke var noen ålekvabber å se, for plutselig kom det en stor grå skygge over plassen. En diger steinbit drev og jaget rundt på plassen, og den så skikkelig hissig ut. Den forsvant imidlertid like fort som den kom, og det hele roet seg noe. Jeg foret derfor opp plassen med litt rekebiter og fortsatte langs bryggekanten til jeg så noen ulker jeg kunne fiske på.

alle ulker har kule blikk

Jeg vippet opp to vanlige ulker ganske raskt, for deretter å observere en liten ulke som lå helt for seg selv på bare 30 cm vann. Den skilte seg ut i fra de andre siden den lå så grunt, og på en mer steinete bunn. Jeg fikk den til å ta en liten reke bit på krok nr 16 og fikk raskt konstatert at dette ikke var den vanlige ulken, men en dvergulke. Artig, en ny art på listen min, kvelden var reddet. Dvergulken kjenner du igjen med at den har en lang pigg i tillegg til de tre korte på hver side av gjellelokkene. Den lange ekstra lange piggen har altså ikke den vanlige ulkene.

to vanlige ulker, og en dvergulke til høyre, ikke vanskelig og se forskjell

Tilbake på ålekvabbe plassen begynte det og bli liv på bunnen. Og ganske rikti, flere ålekvabber svømte rundt på bunnen. De er ganske lette og lure med en reke bit som du lar «danse» litt på bunnen. Jeg fikk vel opp tre stykker i løpet av en times tid, og var fornøyd med og få dem registrert innenfor kommunegrensen. Den største var om lag 250gram stor.

ålekvabbene kom etter hvert

rundt 250 gram den største

rene ålebolet ... kule fisker

Etter ytterligere en times fiske uten noe annet enn vanlige sei, torsk, og diverse flyndrer og se, tenkte jeg at det fikk være nok for i natt. Så kom plutselig den hissige steinbiten tilbake i stor fart og stilte seg med hode under bryggen, det var vel ca. 4 meter dypt der. Jeg vurderte raskt om jeg skulle ta sjansen med det lette utstyret jeg hadde, men kunne selvfølgelig ikke dy meg. 0,20 mm. sene og en liten 6 krok var det kraftigste jeg hadde med meg den kvelden, så det får duge. Bære eller briste!

litt assorterte bunnfisker i bøtta ble det til slutt

Jeg satt på en halv reke og fikk lirket den (etter et par forsøk) oppå hodet til steinbiten slik at den skled ned foran munnen, og der «jafs» så gikk den inn. Jeg tok et raskt overblikk og fikk sett hvor hoven lå, og hvor de nærmeste hindringer av tau og lignende var før jeg dro til, fast fisk!! Det er vel unødvendig å si at det ble et h…. leven, men etter en god del turer opp og ned begynte den og bli klar til og håves. Bare ett problem, den var umulig og få inn i hoven, fisken var for stor, eller hoven for liten, om du vil.

en skikkelig rugg, var litt "hektisk" å holde levende

kul kamp på superlett utstyr

Jeg kom på at det var en liten strand 50 meter lengre borte, så jeg fikk kjørt steinbiten sikksakk mellom blåser, tau, og båter, frem til stranden. Der fik jeg dratt den opp, og fisken ble sikret. Det var en skikkelig feit eksemplar av en steinbit, men jeg vurderte sterkt om jeg bare skulle la den gå. Jeg måtte jo imidlertid ha noen bilder av den. Jeg må si at det var nesten med livet som innsats at en holder en slik stor levende steinbit i den ene hånden, og kamerat i den andre.

smellfeit og 7,2 kg.

hold fingrene borte!

Etter å ha herjet med den fant jeg allikevel ut at det var best den ble med hjem til middag. Fisk er jo som kjent sunt, og jeg har satt tilbake alle de andre steinbitene jeg har fått siste året, så denne får bli mat. Jeg tok livet av den, og fikk veid den til 7,2kg. Nå ligger flotte fileer klare for noen gode måltider, men aller best, en flott fiskeopplevelse midt i byen, og en ny art (dvergulke) på listen.

Asgeir (klikk på bildene for å få dem større)

Hei,

Etter en begivenhets rik tur på bryggene i Lillesand, var jeg nå klar for en ny natt tur lengre øst i kommunen. Denne gangen blinket jeg meg ut et par langgrunne bukter som jeg ville prøve i fra land. Buktene er det jeg vil kalle typiske sjøørretplasser. Sydvendte med mye sand i spedt med mørke partier og småstein innimellom. Slike steder «svermer» ofte også børstemarken på om våren.

Denne kvelden var det ingen børstemark å se (litt tidlig kanskje) men jeg valgte å bruke den siste lyse timen på kvelden med sluk etter sjøørreten siden området her er en kjent sjøørretplass. Dessuten er april vanligvis min favoritt måned å fiske sjøørret på, så jeg må nå benytte meg av det gode fiske på denne årstiden etter den sølvblanke så mye som mulig. Jeg kommer tilbake med flere innlegg kun om sjøørretfiske senere denne måneden.

denne sjørreten lot seg friste av en Abu Zazza

Jeg er blitt veldig glad i Abu Svartzonker Zazza sluken, og den er ofte blitt mitt førstevalg sammen med Abu Zigge så klart. Jeg valgte en grønn modell uten sølv i siden det fortsatt var sol denne kvelden. Allerede på andre kastet satt ørreten på Zazza helt inne på grunt vann (1m), og en flott fisk godt over kiloen ble landet. For en fin start på kvelden, dessuten var den i god kondisjon, blank, og tykk, og skikkelig rød inni buken. Den fikk bli med hjem på søndagsmiddag, mest av alt fordi det var lenge siden en skikkelig ørret har stått på menyen hjemme.

topp kvalitet på denne matfisken

Det var allikevel «kikk fiske» med agn i mørket som jeg gledet meg mest til denne kvelden. Jeg bruker en kraftig hodelykt 1000 lumen, og lyser langs land ute i vannet mens jeg går rolig bortover. Denne kvelden brukte jeg bare vanlige støvler, men vadebukser er å anbefale. Jeg har 4 stenger ferdig rigget med forskjellige krokstørrelser, som vekt har jeg kun noen splitthagl og en liten selvlysende perle for og lettere kunne se agnet. Grunnen til at jeg har så mange stenger er at jeg vil være forberedt på alle typer fisk som kan dukke opp. I natt hadde jeg en stang med krok nr.31, en med krok nr. 16, en med krok nr.8 og en med krok nr.4. Jeg hadde med kokt reke, noen sandormer, gulp som agn. I tillegg supplerte jeg med agn fanget på stedet jeg fisket. Noen små tangreker/mysis med en sommerfugl hov, og skjell/strandsnegl.

millimeter små reketyper/mysis

Når agnet er sikret er det egentlig bare å vente til det er blitt skikkelig mørkt og begynne å bevege seg rolig bortover og sveipe over området med hodelykten, men en stang i hver hånd ferdig «ladet». Det kan også være en god ide å fore opp noen få plasser med litt oppdelt reke, og komme tilbake til disse plassene en gang i blant. Slik foring samler ofte mye spennende småfisk og flyndrer, men også krabber som raskt fjerner foret du har lagt ut, dermed bør du fylle på med for eller så har ikke effekt særlig lenge.

Når du spotter fisk med lyset er det bare å vippe ut passe stort agn (i forhold til fisken) like foran munnen dens. Hvis ikke fisken sluker agnet umiddelbart bør du bruke litt bevegelse, litt dansing/dirring fungerer ofte. Er det ingen reaksjon bør du bytte til et annet agn. Husk og ikke lys med den sterkeste strålen på fisken hele tiden. Jeg pleier å flytte lyset litt til siden slik at fisken står i kanten av strålen der det er mye mørkere. For mye lys kan ofte skremme fiskene, og gjøre at de ikke tar agnet.

slike skrubber ser jeg mengder av hver kveld

Som vanlig var det mye ulker, rødspetter, hvitting, småsei, og skrubber denne kvelden. Disse artene har jeg nesten helt sluttet å fiske på, du kan simpelthen få så mange du bare vil, og det tar for mye tid og fokus bort fra de mer sjeldne artene jeg er ute etter.  Som ny nattfisker kan det imidlertid være artig og prøve seg på alt, det er skikkelig gøy og god trening til senere.

Hovedmål for kvelden var tangstikling, ja du hørte riktig, den lille lange stingsilden som du sikkert har sett langs bryggene om sommeren. Jeg mangler den på den nye artslisten min, så jeg rigget meg til med den minste kroken jeg hadde med den kvelden, nr.31. Etter tips fra John Olav Florø-Larsen brukte jeg supersmå reker/mysis som jeg fanget med sommerfugl hov i noe tang tidligere på kvelden. Disse rekene er bare noen millimeter lange og tres forsiktig med den lille kroken i hodet. Finner du tangstiklingen eller andre supersmå sære fisker er det bare og plassere agnet dansende foran snuten så vil de antagelig ta. Jeg fant noen få tangstiklinger nær en brygge og fikk lurt nummer tre. Dermed var den lille kule fisken på listen min, og denne kvelden var egentlig reddet for min del.

tangstiklingen var sikret

en lang stingsild

ikke store munnen, krever lite agn om mini krok

Senere tok jeg et par stenger med større kroker og tuslet utover i bukten, det var mye artig å se men den aller største oppturen kom da en lomre (flyndre type) lå 50 cm fra land. Den lå nesten helt tørt, det vil si bare på 7-10 cm vann. En liten reke bit på krok nr.8 var det som skulle til, vanligvis må jeg over på sandmark eller børstemark for å få denne typen flatfisk til og ta, men i dag var altså reke bra nok. En lomre ble loggført på land, men jeg valgte å la denne flotte matfisken gå tilbake igjen, siden jeg allerede hadde sikret meg sjøørretmiddag.

en lomre er spottet på typisk bunn med småstein og sand

god kamuflert, men lett og se i lyset fra hodelykten

lomren landet, og satt ut igjen

Etter å ha gått og lyst 100 meter til utover i bukten dukket det plutselig opp en kjent skikkelse, joda en stor gråblå stripete skikkelse stod 5 meter fra land. Tipper det var en meter dypt, men i det klare vannet var det ikke til å ta feil av. En flott steinbit gled rolig rundt og plukket blåskjell og krabber. Dette var andre turen på rad hvor jeg har kommet over steinbit, det er tydelig sesong for denne nå. De trekker helt grunt i ly av natten for og feite seg opp på krabber og blåskjell etter en hard vinter og strevsom gyting.

stor steinbit på grunt vann er lett å få øye på

mann mot fisk

Siden jeg bare hadde en nr.8 krok (og en enda mindre) tilgjengelig (de andre stengene lå lengre inne) så måtte jeg prøve meg på denne steinbiten med dette super lette utstyret. Jeg satte på en halv bit av en kokt reke og la den like foran munnen dens. Joda, den satte halen i været og hodet ned, og glefset i seg rekebiten. Så var det bare og passe på at bremsen var lettere en bruddstyrken på den supertynne fluorocarbonen (fortommen mellom FireLine og krok). Steinbiten er jo ikke noe kjempesprek fisk, men det blir jo skikkelig mye rulling og herjing med en så stor fisk på grunt vann. Allikevel gikk det greit og lande mellom noen steiner. Jeg anslår steinbiten til å være noen over 5 kg, og den var fin i kondisjonen. Jeg løsnet kroken forsiktig, og lot den svømme tilbake der den kom fra.

hektisk når steinbiten skulle landes

en drøye 5 kg steinbit måtte gi seg

et kjent gap, med store krefter

så fikk den svømme videre

Jeg fortsatte å speide en time til men så for det meste bare «vanlige» fisker, jeg vippet opp noen ulker og flate bare for å sjekke, men nå var jeg godt fornøyd,  og valgte å pakket sammen for i natt. Det er fortsatt bare mellom 6-7 grader så jeg tror det kommer enda mer, og enda mer forskjellige arter inn nå fremover i april og mai. Dermed gjelder det og ikke «å strekke strikken» og fiske seg helt lei (går det an?) nå. Det lønner seg nok heller og ta mange turer med jevne mellomrom utover våren for og treffe de forskjellige artene når de kommer sigende inn på grunt vann om natten.

Så da ble det altså nok en vellykket natt tur, og en ny art (tangstikling) på listen…(den finner du øverst på bloggen).

Asgeir

Hei,

Penn Conflikt snelle, Berkley Ripple EVX stang, Fire Line snøre, og Zazaa sluk.. bedre blir det ikke

Jeg får veldig mange spørsmål om valg av sjøørretsluker. Tenkte her å presentere to av mine største favoritter til vårfiske. Du har sikkert sett innlegg på bloggen tidligere, og lagt merke til at jeg ofte har hatt Abu Zigge i enden av snøret i jakten på sjøørreten. Nå har det imidlertid kommet en nyhet som matcher denne, den heter Abu Svartzonker Zazaa.

en sjøørret lurt av Abu Zigge

noen av Zigge fargene

Abu Zigge:Er det vi kan kalle en kompakt epoxy sluk. Den er liten i størrelse og kaster veldig langt. Ziggen er en fiskeimitasjon med mellom livlig gange, og er perfekt til vårfiske når du skal nå over store områder som er fra 1-3 meters dyp. Jeg pleier å ha litt fart på Ziggen og gjøre de vanlige spinnstoppene når jeg sveiver inn. Garantert den sjøørretsluken jeg har tatt mest ørreter på de siste årene. Den finnes i 14 og 18 gram, og i 9 fargekombinasjoner. Pris 55,- Her kan du se hvordan den beveger seg under vann:

https://www.youtube.com/watch?v=MAR1G8r08q8

en sjøørret lurt av Abu Zazaa

noen av Abu Zazaa variantene

Abu Svartzonker Zazaa: Er altså en nyhet for 2014 sesongen utviklet av Claes «Svartzonker» Claesson. Dette er også en såkalt epoxysluk, men som er av større format, og har livligere gange. Det betyr at den også egner seg godt for det helt grunne fiske. Zazaa gjør mye av seg i vannet, derfor vil alltid jaktene sjøørret se denne på lang avstand. De rå tøffe fargene og den flotte kvalitet finishen gjør at den virkelig er verdt sin pris.  Den finnes i 16 og 22 gram, og i 9 fargevarianter. Pris 129/139,- Her ser du hvordan den beveger seg under vann:

https://www.youtube.com/watch?v=bPZG6-GtxKE

Ønsker du mer informasjon om sjøørretfiske, foreslår jeg at du søker på «emne sjøørret» øverst i søkefeltet på bloggen her. Da får du frem en rekke innlegg om temaet. Øverst på bloggen finner du også en «flik» med sjøørret fargeguiden, som viser hvilken farge som fisker best i forhold til vanntemperaturen du har i sjøen.  Asgeir

Hei,

Jeg regner helt klart april som den beste sjøørretmåneden i året. Nå er de fleste ørreten begynt og komme i topp kondisjon, og er fortsatt svært aktive i næringssøket. Sjøtemperaturen ligger vanligvis mellom 5-10 grader i sør Norge, og da bruker fortsatt fisken den lyse tiden av døgnet for å jakte. Sjøørreten har en trivselstemperatur på ca. 10 grader så den trenger ikke spare mye på energien heller. Altså er ørreten sulten og aktiv, hva mer kan vi ønske oss som sportsfisker?

sjøørreten begynner som regel og bli feit og fin i april

Det kan allikevel sikkert være noen tips og ta med seg for de fleste på veien for å lykkes med fiske i april. Sjøørretfiske generelt er litt spesielt fordi du må gjøre mange ting riktig samtidig for å lykkes. Altså må mange forskjellige «faktorer» på plass for å få fisken til å bite. Bommer du på en av faktorene er det nok til og komme tomhendt hjem, gang etter gang. Jeg husker selv godt at jeg brukte lang tid det første året (når jeg var 16 år) for og få disse faktorene på plass, eller «knekke» alle kodene om du vil. Her kommer noen viktige ting (faktorer) du må tenke på:

sydvendte bukter med leopardbunn kan forsatt være de beste plassene for sjøørreten i april

Fiskeplass:

Litt avhengig av temperaturen, men i april er som regel sjøørreten mest aktiv der sjøen er varmest. Det vil si at du fortsatt bør konsentrere deg om sydvendte bukter hvor vannet varmes en tanke mer på grunn av at sola står på mest her. Børstemarken svermer gjerne også først i disse varme sydvendte bukten, og det kryr av andre byttedyr her. I slutten av perioden (april) vil sjøørreten ofte trekke ut fra disse buktene og søke utover i skjærgården på let etter sommerplassene sine, det er ofte yttaskjærs hvor det finnes mer mat utover sommeren.

denne ble tatt i den "gylne time" om kvelden

Tid på døgnet:

Sidene vannet verken er iskaldt eller for varmt, er sjøørreten nå aktiv hele døgnet. Når vannet er iskaldt 0-5 grader er den mest aktiv om dagen, og om sommeren mest aktiv om natten. Nå ville jeg kanskje helst valgt og fiske morgen og kveld, da er du helt sikker på og finne jagende ørret nå i april. Det spiller liten rolle med flo eller fjære, men topp flo er aldri feil når du fisker på de grunneste områdene.

denne tok en jerkbait (stor wobbler beregnet for gjedde)

Hastighet:

Nå trenger heller ikke ørreten spare på energien, dermed kan du godt ha stor hastighet på lokkemidlene dine. Enten du dorger, fisker med sluk, eller flue, er ofte litt høy hastighet med på å lokke ørreten til hugg. Det er imidlertid veldig lurt å variere hastigheten, og bruke stangtuppen aktivt nå når temperaturen er «midt på treet» for og se hva som fungerer best akkurat den dagen du fisker. Husk alltid å bruke «spinnstopp», det er et av de aller viktigste «knepene» for og få ørreten til å hugge. La lokkemiddelet stoppe helt opp i noen sekunder (gjerne 3 ganger på vei inn) slik at du får noen markante stopp, kanskje så mye som 50 % av fiskene hugger like etter spinnstoppet.

varier hastigheten, og husk spinnstopp

Form:

I april står det svært mye forskjellige næringsdyr på sjøørretens meny, så prøv å følge med hva som skjer i sjøen rundt deg. Får du fisk, kan det være svært lurt og sjekke mageinnhold for og se hva den beiter på der du fisker. Tanglopper, reker, småfisk, og børstemarker er de mest vanlige næringsdyrene. Det kan være lurt og imitere disse fordi ørreten ofte blir selektiv når et spesielt næringsdyr opptrer i store mengder. Noen ganger kan skikkelig store lokkemidler lokke ørreten til hugg i denne perioden.

fargeguiden min kan være en god pekepinn på hva som fungerer best

Farge:

Ørreten ser farger godt, og ofte vil en litt «sprek» farge være letter og se for fisken enn en naturfarge. Jeg bruker veldig mye grønt i april, men som du ser av fargeguiden under er det mange andre farger som også fanger bra med fisk når temperaturen er mellom 5-10 grader. Bruk innslag av sølv/flash når det er overskyet, og kobber/gull når det er sol. Husk at riktig farge ikke alltid er blant de viktigste faktorene, men kan faktisk ofte være en av det som må på plass for at du skal fange fisk.

bruk lett utstyr for god presentasjon og morsomt fiske

Fiskeutstyr:

Bruk lett, nesten ferskvanns utsyr, når du fisker sjøørret i sjøen. Ørreten er vanligvis under 2 kg så det trengs ikke kraftig utstyr i det hele tatt. Ørreten kan imidlertid være kresen og litt vanskelig slik at du bør bruke tynt snøre, og lett utstyr for og kunne presentere lokkemidlene naturlig. Velg en haspelstang som kaster slukvekt mellom 5-30 gram, og en liten snelle. FireLine eller Nanofil snøre rundt 0,15-0,20 mm. og gjerne fluorocarbon sene som fortom. En fluefisker klarer seg lett med en 6 eller 7 stang med flyt eller intermidiet snøre nå i april.

ørreten kan bli selektiv i april, her på små "lopper" krepsdyr

her på børstemark, ørreten ble "lurt" av en gulp kopi

Du kan lese mye mer om sjøørretfiske hvis du søker på det øverst i søkefeltet på bloggen her, det ligger også et par sjøørretfilmer under «fiskefilmer» øverst hvis du vil se litt «live» fiske. Skitt sjøørretjakt i april!

Asgeir (foto: Asgeir og Tommy Egra)

Hei,

Nå er det påske og det er ofte startskuddet for mange butikker til og få opp fiskeavdelingene skikkelig. Ut med ski, akebrett, og andre vintervarer, og opp med alt av nytt fiskeutstyr. Du har kanskje også tenkt å oppdatere deg litt, og da kan jeg selvfølgelig komme med noen anbefalinger som kan være nyttige.

De senere år har vi brukt mye tid på å lage ferdige kombinasjoner og løsninger til forskjellig fiske. Dette for at butikkene lettere skal kunne selge riktige løsninger til det forskjellige fiske som er finnes i Norge. Alt for ofte hører jeg episoder om at fiskere har fått feil utstyr i forhold til det de skal fiske etter.

Årets nye kombinasjoner er altså nå på plass, eller på vei til de fleste butikkene som har fiskeutstyr. Kjøper du en slik ferdig kombinasjon vil du i tillegg til å få riktig utstyr, også få mye mer for pengene. De er nemlig satt sammen som en pakkepris som er langt lavere enn om du skulle kjøpe produktene hver for seg.

De aller fleste kombinasjonene her har med FireLine eller Nanofil snøre. Jeg garanterer at de snørene er de suverent beste i markedet. FireLine har for eksempel minst 3 ganger så god slitasjestyrke som alle andre «superliner» i markedet, og Nanofil er nå det «hotteste» blant proffene, og mest langt kastende snøre som finnes på markedet. Skulle du mot formodning bli overtalt (lurt) i butikken til og velge en annen kombinasjon en du ser i innlegget her, vil jeg i alle fall anbefale deg på det sterkeste og snøre på en av de overnevnte linene, den er tross alt kun denne tynne forbindelsen som er mellom deg og drømmefisken.

Kombinasjonene under finnes i flere prisklasser, men du får altså mye mer «enn det du betaler for» siden det er laget en pakkepris. Jeg vil absolutt anbefale deg og minst legge en tusenlapp i stang-snelle- snøre. Det finnes en del ting som er rimeligere en dette også, men du vil snart tjene inn de ekstra kronene i levetid på utstyret, og ikke minst når du fanger mer fisk, og mer fiskeglede, med skikkelig utstyr. Styr for all del unna det aller billigste blisterpakkene hvis du har mulighet til det.

Her får du oversikt over de beste kombinasjonene i markedet, så får du velge ut i fra lommebok, og hva slags fiske du bedriver mest. Jeg anbefaler deg å kjøpe utstyr som passer best mulig opp mot det fiske du bedriver eller liker best, og prøv å unngå for mye allround løsninger som skal dekke over alt mulig av fiske. Du vil garantert ha igjen for å ha ett utstyr som passer til hver type fiske du bedriver. Har ikke butikken akkurat de kombinasjonene du ønsker, kan alle butikker i Norge bestille dette og få det inn til deg i løpet av noen få dager, det er verdt og vente på! Klikk på bildene så får du de større slik at du kan lese teksten….

Proff kombinasjoner med corduratube:

Best i test kombinasjoner:

IM6 kombinasjoner:

Berkley Phazer kombinasjoner:

Abu Garcia kombinasjoner:

Asgeir (klikk på bildene for å få større tekst)