Hei, som de fleste skjønner har jeg litt ekstra fasinasjon for litt helt spesielle produkter. Produkter som gjerne er litt unike og noe for seg selv. Når jeg var i Finland sist plukket  jeg med meg en del artige sjøørretwobblere som for det meste er håndlagede av små aktører.

Jeg vet at sjøørret er noe av det mest populære stoffet på bloggen min, og derfor tenkte jeg å dele noen bilde av dem slik at du får se hvor mangfoldig utvalget kan bli hvis enn for frie tøyler i småskala drift og med både kreativitet og fiske erfaring i bagasjen.

Her følger noen varianter jeg har tro på kan lure noen sjøørreter, selv om det ofte er mannen eller kvinnen bak stangen som er viktigst. Vanligvis klarer jeg meg mer enn nok med Sebile eller Tormentorene men er alltid åpen for å prøve nye ting for å se om de kan matche klassikerne.

Noen spennende wobbler varianter for sjøørret

Wobblerne er altså Finske og mer eller mindre håndlagede. Prisen er deretter og ligger gjerne på 200 kroner eller mer. Selv med den prisen er det ikke sikkert de fanger mer ørret, men det er jo alltid kjekt å ha noe helt unike objekter  i slukboksen.

Alle wobblerne er fotografert ganske enkelt på to av mine favoritt sjøørret slukstenger, Berkley Skeletor XCD og Abu Suveran.

Asgeir

Hei,

Tenkte at jeg skulle komme med noen tips til deg som ønsker og agnfiske fra land. Såkalt beach eller surf casting er svært populært lengre syd på kontinentet. I Norge trenger vi ikke alltid kaste så langt siden det finnes mange plasser med dypt vann nærme land. Dermed kan du bruke det vanlige haspel, eller multiplikatorutstyret du vanligvis bruker på sjøfiske til dette spennende agnfiske. Agnfiske gir som regel mer fisk, og garantert flere arter på land.

Vi kan imidlertid lære mye av taklene de bruker. De er «spesial» komponert for at de skal kunne kastes, og for at de ikke skal «henge seg opp» på vei ut. Samtidig har de en eller flere agnbeskyttelser (shield) som gjør at agnet holder seg på plass i luften, og for at det ikke blir ødelagt når det treffer vannet.

Det finnes også spesial lodd som er flate for at de skal ligge mer «stødig» på bunnen, eller lodd med gripeklør som gjør at de holder seg fast i bunnen. Disse gripeklørne «utløses» når du drar til med stangen slik at de ikke setter seg fast i bunnen. Har du ikke disse spesial loddene tilgjengelig, tar du bare av koken av en tyngre sluk og bruker det som kastevekt.

Jeg bruker selv disse taklene fra land når jeg fisker med agn fra kysten, men også når jeg vil spre flere snører når jeg ligger stille og fisker i fra båt. På den måten kan jeg fiske med flere stenger og dekke over et stort område når jeg fisker. Det er jo også en genial måte og fiske etter forskjellige arter samtidig på.

Det er ganske enkelt å lage disse taklene selv hvis du bare får tak i detaljer og delene. Alt må jo ikke være perfekt, eller likt som originalene, så du kan godt lage din egen vri og få gode resultater. Det finnes imidlertid mye ferdige takler å få kjøpt til dette bruk, og de er ikke særlig dyre heller. Noen ganger kan det imidlertid være lurt å øke tykkelse på sene, eller størrelse på krok, for og tilpasse dem til Norske forhold.

Engelske Daren Dunphy som nå bor i Stavanger viser her noen av de mest brukte taklene derfra, som også egner seg svært godt for fiske langs Norskekysten.

Pulley pennell:

This rig is fantastic for long casting and also for deep sea fishing.

The purpose of this rig is to protect the worm from exploding on the cast or on impact with the water.

You notice the black shield by the end of the rig close to the weight, this is called an impact shield

When you do get a fish on the hook, the weight is then pulled through the swivel and up out of the way so then you are only fighting the fish and there is no chance of the weight getting caught in the weeds or rocks.

This is the one i use in the fjords.

Wishbone:

This is a great rig for fishing for flat fish and other bottom feeders, i always use this on the sandy beaches.

This is a good rig to use if you want to fish 2 baits at the same time

It’s great when you have two baits close together it increases the chances of catching a lot of fish.

3 hook flapper:

This one i use for competitions when things are hard and there is not many fish about.

It’s great if you want to try 3 different baits to see what the fish are feeding on that day.

Normally in the comps it’s only allowed to use 2 hooks so just adjust it to suit if you need to.

Using 3 baits is great if your fishing for pleasure, then you can change the baits from hook to hook after each cast.

Sometimes as you know you may only catch on the bottom or top hook, so using this one gives you the chance to see where the fish are and what they are feeding on.

The only problem with this one is there is no impact shield, but normally i would use clips on the main line and clip everything down for a slim line cast.

Rotten bottom:

This is a little device i use over rough ground, the point of this is to attach a lighter line to it (normally 4kg) the blue line in the picture.

The idea is that if you get a fish but the weight is stuck in the rock you can just pull hard and snap off the weight but still have the fish and the rig intact.

They come in many different sizes and shapes but all have the same effect.

Her er en film som viser hvordan du kan lage et av taklene:

Her ser du hvordan de brukes i UK:

Daren Dunphy/Asgeir Alvestad

Sjøørreten er en særdeles populær fisk og månedene mars, april, og mai regnes som den aller beste tiden for å fiske etter denne flotte sportsfisken. Her tar jeg for meg fisket i sjøen, og de mest vanlige formene for slukfiske, agnfiske, dorgefiske, og fluefiske. Som alle de andre fiskeartene vil også sjøørretfiske påvirkes av hvor du er i landet, så litt tilpasninger må til. Først litt fakta:

Utbredelse

Sjøørret/ørret (Salmo trutta) er en av de mest utbredte og mest populære sportsfiskene i verden. Det finnes sjøørret langs hele norskekysten, gjerne i nærheten av de små og store elvene de kommer fra og gyter i.

Kjennetegn

Sjøørreten er blank og ligner laks, men har flere prikker over og under sidelinjen. Ellers er haleroten og øyets plassering noe annenledes enn den ellers ganske like laksen. Sjøørreten lever sannsynligvis kortere tid enn brunørreten og er utsatt for flere farer og generelt et hardere liv, men er ellers samme art som ørreten som lever hele livet i ferskvann.

Biologi

Sjøørreten er anadrom. Det vil si at den gyter i elv og vandrer ut som smolt i sjøen, hvor den vokser til. Den bli gytemoden etter 5 til 7 år, og da vender den tilbake til fødeelva, hvor den gyter i oktober og november og av og til senere på høsten, i noen tilfeller helt fram til januar.

Føde

Sjøørreten spiser annen fisk, fjæremark, insekter, små reker og annet som finnes på grunt vann i fjorder og viker i sjøen.

Varianter

Tidligere trodde man at alle de forskjellige ørretvariantene i verden var forskjellige arter, men genetiske prøver viser at det er snakk om tilpasningsdyktige varianter av samme art. Innlandsørret kalles gjerne brunørret på grunn av sin brunfarge og kan i sjeldne tilfeller nå en alder på hele 20 år og størrelser opp til 30 kg.

Rekorder

• Norsk rekord (fra Villmarksliv): 13,20 kg, Sigmund Johansen, Skibotnelva, 27. juli 1975

Flue:  8,7 kg Bent Arild Mathiesen, Skibotn, 06.08.2011

Fisk effektivt og velg rett fiskeplass

Det er viktig å fiske effektivt og på rett plass for å lykkes som sjøørretfisker. Det er ikke tilfeldig hvor sjøørreten oppholder seg i sjøen, og det er derfor liten vits i å bruke store deler av tiden med å fiske over områder der det sjelden eller aldri finnes fisk. Ofte er det dette som skiller en nybegynner fra en erfaren sjøørretfisker. En erfaren sportsfisker leser sjøen som en åpen bok og finner ørretens naturlige standplasser og konsentrerer seg om dem. En nybegynner som fisker på tilfeldige steder og gjerne i vifteform, vil bruke 90 % av tiden på lite aktuelle fiskeplasser. Konsentrer deg om de naturlige standplassene, og sjansen for fast fisk vil mangedobles. Vi skal se på de mest aktuelle plassene:

Viker og sund der det er byttedyr

Når sjøørreten ikke jakter på mat, står den gjerne i ro på en standplass der den føler seg trygg og ikke trenger å bruke mye energi. En perfekt standplass vil være et sted der også eventuelle byttedyr er tilgjengelige. De beste fiskeplassene vil derfor være disse:

• Bukter med variert bunn der det er mye næringsdyr og kanskje fiskestimer holder til. Dessuten kan det være litt varmere vann der.
• Odder hvor alle vandrende byttedyr må forbi.
• Smale sund eller trange fjordarmer hvor strømmen frakter næringsdyrene forbi.
• Langgrunne viker med såkalt leopardbunn. Karakteristisk for en leopardbunn er at det er vekselvis områder med tang/tare og sand. Her jakter sjøørret snadder som krepsdyr, skalldyr, småfisk og børstemark. Hvilket av disse områdene som er best, avhenger av temperatur og årstid.

Trivselstemperatur er 10 grader

Det er også viktig å ta hensyn til når sjøørreten er mest aktiv på døgnet, og det varierer med årstiden og temperaturen i vannet. En sjøørret har en trivselstemperatur på rundt 10 grader. Når sjøen er langt under trivselstemperaturen, slik den er i den kalde årstiden, er sjøørreten mest aktiv midt på dagen når temperaturen i lufta er høyest. Høst og vår når vannet er rundt 10 grader, er den beste fisketiden morgen og kveld i den gylne timen, det vil si i skumringen. Da er fisken i aktivitet og lettest å fange. Om sommeren er sjøørreten mest aktiv i de mørke timene om natten, og det er da du bør være klar for fiske. Regn og ruskvær gjør også ørreten mer aktiv om sommeren fordi temperaturen da synker noe i vannet. På vinteren vil derimot solskinn påvirke ørreten positivt fordi det varmer opp vannet.

Når tidevannet snur

Flo og fjære har også noe innvirkning på aktiviteten. Ørreten står ofte i ro i tidevannsstrømmen og venter på byttene sine. Når det er topp flo eller bunn fjære, snur tidevannet og bruker gjerne en halvtimes tid på å stabilisere seg. Da snur strømmen fram og tilbake, og ørreten må bevege seg. Det virker som dette er en svært god periode å fiske i.

Også på dypere vann

Husk også at sjøørreten ikke alltid finnes nær overflaten. Hvis sjøtemperaturen kryper under 3–4 grader, kan ørreten ofte trekke ned på litt dypere vann for å få bedre levevilkår. Også tilgang til mat vil styre hvor i vannlaget ørreten er. Skulle fjorden være full av sild, kan sjøørreten gjerne gå ganske dypt for å jakte på disse stimene. Vanligvis vil det likevel være de fem øverste meterne av vannlaget sjøørretfiskerne skal konsentrere seg om.

Om vinteren i elvene og ved elveutløpet

Om vinteren finnes sjøørreten i nærheten av fødestedet. Når fisken vandrer ut i sjøen igjen, oppholder den seg gjerne i områdene rundt utløpet, hvor den jakter på mat. Skulle det bli riktig kaldt i havet, har den da mulighet til å oppholde seg i brakkvannsområdene i lengre perioder. Nyere forskning viser nemlig at hvis vannet i sjøen blir veldig kaldt, har ørreten problemer med å takle saltinnholdet. Derfor kan selv sjøørret som ikke er gytefisk, gå opp i ferskvanns- og brakkvannsområdene på det aller kaldeste. Fiske i disse områdene er lovregulert, så orienter deg om hvor elvegrensa går. Uansett vil fisken ofte være mager og farget etter gyting og egner seg lite som matfisk. Her kan du lese litt om gjeldfisk (fisk som ikke gyter) som er vinterens jackpot: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/01/02/gjeldfiskgronlendere-er-vinterfiskernes-jackpot/

Om våren er sjøørreten innaskjærs

Tidlig om våren oppholder fortsatt de fleste sjøørretene seg i de indre kystområdene, det vi kan kalle innaskjærs. Spesielt tidlig på våren, når vannet er kaldere enn ørretens trivselstemperatur, vil den søke de sørvendte buktene som varmes opp av sola. Innerst i fjordarmer, i små kanaler og bukter er der ørreten trives best på denne tiden av året. Her jakter den på småfisk, reker og krepsdyr. Etter hvert kommer også børstemarken fram, og da ender det opp som et stort etegilde. Børstemarkimitasjoner, reke og krepselignende fluer kan da være like gode som fiskelignende sluker og wobblere. Men fisken er sulten og jakter i grunnen alt. Videre utover våren når vannet nærmer seg 10 grader, begynner fisken så smått å bevege seg utover fra de innerste kystområdene. Antagelig trenger i alle fall den større ørreten mer mat enn de indre sonene kan gi. I mai finner du derfor sjøørreten spredt ut på vei fra de indre til de ytre områdene av kysten. Det kan derfor være lurt å fiske i strømsatte sund eller mellom holmer og skjær.

Sommerstid trekker den utover i havet

Om sommeren trives sjøørreten best i de ytre kystsonene, for her er det mer enn nok mat. Gode områder er ved små holmer og skjær helt ytterst mot havet. Også langgrunne områder med varierte bunnforhold er bra. Her trekker ørreten gjerne inn nattestid i jakten på mat. Ellers er odder og strømsatte områder mellom holmer og skjær sjøørretens faste standplasser om sommeren. Her står den og venter på byttedyr som kommer forbi i tidevannsstrømmen. Fisk er hoved føde og sluk/wobbler en sikker vinner. Men sent på kvelden går ørreten langt opp mot fjæra og spiser reker, mark og krepsdyr. Fluefiske kan også være svært effektivt da.

Om høsten trekker sjøørreten mot kysten og gyteelvene

Om høsten gjentas litt av det samme som om våren – bare motsatt vei. Mye av fisken trekker inn fra de ytre kystområdene og inn mot vassdraget den skal gyte i. Det vil si at fisken kan være vanskelig å lokalisere på vei inn i områdene mellom de ytre og de indre områdene, gjerne langs fjordarmer. Etter hvert vil de fleste fiskene igjen befinne seg i nærheten av utløpet av vassdraget de skal gyte i. De samler seg i stimer og venter på riktig tid og vannføring til å ta fatt på den slitsomme vandringen med påfølgende gyting. Dette skjer i all hovedsak om høsten, og fisken er naturligvis fet og fin da, men ikke like lett å få til å bite på. Her kan du lese mer om høstfiske etter sjøørret: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2012/09/25/host-sjoorret/

Slik fisker du den

Det er selvsagt ingen fasit på sjøørretfisket. Man kan fiske på enhver strand slik man gjør i Danmark. Fisk gjerne i pålandsvind fordi det da virvles opp byttedyr i kanten mellom stranden og det dypet sjøørreten jakter på. Du kan oppsøke viker og sund, gjerne sørvendte om våren. Med båt kan du forflytte deg til holmer og små øyer lenger ute eller dorge langsmed land på vei ut. Du kan bruke sluk, wobbler, agn eller flue. Fisket er allsidig og passer slik sett for alle og enhver. Belønningen det er å få en blank og sprek sjøørret, er så stor at det er lett å bli bitt av fiskebasillen etter en slik opplevelse. Noen basiskunnskaper gjør at sjansene for å få fisk øker betraktelig.

Sjøørretens sanser og reaksjonsmønster

Hvis vi skal finne et reaksjonsmønster hos sjøørreten, må vi vite hva slags sanser fisken bruker for å finne og fange byttet sitt. Øyet bruker sjøørreten til å se form, farge og størrelse. Med sidelinjen føler og lokaliserer den vibrasjoner i vannet fra byttedyr. Øret brukes til å høre lyder med, og med nesen lukter den mat på lang avstand. Munnen fanger og smaker, mens instinktet styrer fiskens atferd. Vi kan regne med at sjøørreten bruker flere av sine velutviklede sanser i jakten på mat. For oss som sportsfiskere må da målet være å stimulere flest mulig av fiskens sanser på en slik måte at den reagerer positivt på det vi presenterer den.

Miljøets betydning for sansingen

Hvilke sanser fisken har mest nytte av når den skal fange mat, avhenger av en del ytre forhold, for eksempel sikten i vannet. Er vannet svært grumsete, vil det være naturlig å tro at øynene ikke har så stor betydning som sidelinjen på fisken. I krystallklart vann vil det motsatte være tilfellet. Uansett vil samspillet mellom fiskens forskjellige sanser være avgjørende viktig for ørreten når den skal skaffe seg mat, og at de påvirkes av de forskjellige forholdene den jakter under.

Sjøørreten biter på det meste

Det er naturlig å tro at sjøørreten, som brunørreten, av og til er selektiv. Det vil si at den i perioder kun tar én type byttedyr. Undersøkelser viser imidlertid at dette sjelden er tilfellet. Magesekken til sjøørreten inneholder oftest en svært variert meny. Hva slags type sluk, flue eller agn du henger i enden av snøret, er med andre ord ikke alltid avgjørende for om sjøørreten biter. Derimot kan måten godbiten presenteres på, være ganske viktig

Fargevalg etter årstidene

I fargeguiden vil du kunne lese hvilke farger som har fanget best gjennom en tiårsperiode. Over 1000 sjøørreter tar ikke feil! En håndfull svært aktive sportsfiskere har rapportert alle fangster gjennom hele året. Vi har nøye bokført vanntemperatur og årstid og hvilken farge de har brukt på sluk, flue eller wobbler. Resultatene av loggføringen viser at sjøørreten foretrekker forskjellige farger avhengig av temperaturen i vannet og årstiden. Det er også viktig å påpeke at farge bare er en av flere faktorer som gjør at fisken biter. Størrelse og hastighet på lokkemiddelet er kanskje vel så viktig som fargen. Det er kombinasjonen av flere faktorer som gjør at du lykkes.

Hvitt og oransje – gode vinterfarger

Om vinteren er sjøtemperaturen lav, og vannet er ofte klart. Jaktforholdene er gode for sjøørreten. Samtidig er sjøørreten som kommer ut etter gyting, svært sulten og er avhengig av å spise det den kommer over, og som er lett å oppdage. Hvitt og oransje er farger vi har best erfaring med, og dette er farger som skiller seg kraftig ut fra omgivelsene nede i vannet, og som ørreten lett får øye på. Undersøkelser viser at øverst på sjøørretens matseddel vinterstid står småfisk som brisling og småsild. At de nærmest har en hvit og sølvaktig side og buk, kan også ha noe å si for at den hvite fargen er spesielt god i de kalde månedene.

Grønt, gult og rødt – gode høst og vårfarger

Vår og høst ligger temperaturen i sjøen ofte rundt sjøørretens trivselstemperatur (10 grader). Farger som skiller seg ut med ekstra god fangst, er grønt, gult og rødt. Igjen er det farger som er lett synlige for fisken, og dette er også en periode hvor fisken skal fete seg opp etter en mager vinter. Sjøørreten har rett og slett ikke råd til å være kresen og spiser det den får tak i. Husk også at de fleste av sjøørretens naturlige byttedyr er kamuflerte og kan være vanskelig å se. En sterk farge, derimot, fanger fiskens oppmerksomhet umiddelbart. På denne tiden begynner gjerne sjøen å bli noe farget, enten av vårflommer eller mye nedbør om høsten. Dette gjør også sitt til at de sterke fargene er lettere å oppfatte.

Blått, oliven og brunt – gode sommerfarger

I den varme årstiden fisker blått, oliven og brun best. Dette er farger som minner mest om de fargene sjøørretens naturlige byttedyr har, og det samsvarer også i en viss grad med at sjøørreten i denne perioden har god mattilgang og kan helle mot å være noe mer selektiv når det gjelder føde. Vi må også ta med at sjøørreten i denne perioden er mest aktiv i den mørke perioden av døgnet, og disse fargene pluss svart gir best silhuett mot en lys himmel.

velg rett metallfarge

Undersøkelser viser at innslaget av metallfarger på lokkemiddelet virker inn på fangststatistikkene. Innslag av sølv, gull eller kobber skaper reflekser og blink ut i vannet avhengig av lysforholdene du fisker under. Sølv ved overskyet vær Det er helt klare tendenser til at sølv fisker best når det er overskyet vær. Et skarpt gjenskinn fra sølv i sterk sol virker tydeligvis negativt på fisken, mens et noe svakere blink fra sølv i overskyet vær virker forlokkende. Gull og kobber ved sol Gull og kobber fisker best når sola skinner. Disse fargene har mindre reflekser og fungerer derfor bedre i sterkt solskinn. Om vinteren når sola ligger lavt og er svakere, virker ikke dette metallfargevalget så kraftig inn på statistikkene som resten av året. Her kan du lese mer om fargevalg: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/05/18/hvilken-farge-etter-sjoorreten/

Slukfiske og valg av sluk

Skjesluker fungerer bedre for sjøørretfiske enn sildesluker, da fisket oftest foregår på grunne steder og i eller nær vannflaten. Skjesluken har en større overflate og synker saktere.

Stor eller liten sluk?

Størrelsen på lokkemiddelet kan være avgjørende for fangsten. Det er en klar tendens at sjøørreten foretrekker mindre lokkemidler etter hvert som vannet blir varmere. Er vannet kjølig, kan du trygt ta fram de større utgavene fra fiskeskrinet. Det er ofte overraskende å se hvor store byttedyr sjøørreten kan ta tidlig om våren. Dette kommer antagelig av at sjøørreten er ekstra sulten og må fete seg opp etter en mager høst og vinter, når gyting og vandringer tærer på. Wobblere og sluker opp mot 15 cm kan da være aktuelt å bruke.

Spinnstopp – sveiv inn med stopp innimellom

Det å gjøre et såkalt spinnstopp med sluken kan være et av de beste fisketipsene vi kan gi. Dette gjelder spesielt på sjøørret, selv om spinnstopp også kan være effektivt på andre fiskearter. La sluken stoppe og falle ned ca. en meter noen ganger når du sveiver inn. Når sluken stopper og dermed flagrer nedover i vannet, hogger ofte sjøørreten. Som hovedregel kan vi anbefale tre spinnstopp: Ett gjøres bare noen meter etter at du har startet innsveivningen, så ett halvveis og til slutt ett idet du skimter sluken 5–10 meter fra deg. Det siste spinnstoppet tar du for å lokke fisken til å ta lokkemiddelet før du skremmer den. Hvorfor sjøørreten biter lettere ved slike sveivstopp, kan vi bare spekulere i. Men det vi vet, er at en av yndlingsrettene tobis ofte rømmer rett ned og graver seg ned i sanden når den blir jaget. Kanskje tror sjøørreten at dette er siste sjanse og hogger? Eller at et spinnstopp rett og slett gjør det lettere for ørreten å få fatt i sluken. Det som er viktig, er å ha en sluk som fungerer bra under spinnstopp. En del sluker har uegnet form slik at de tipper rundt eller synker for raskt mot bunnen. Spinnstopp kan også gjøres med flue, wobbler, agn eller andre lokkemidler. Forsøk deg fram og finn den rette teknikken.

Valg av agn

Naturlig agn kan være effektivt på sjøørreten. Børstemark, fjæremark og andre sandormer kan du finne i fjæra. Meitemark kan også brukes. Små brisling, sild og reker fungerer også veldig bra.

Børstemark er effektivt

Børstemarkimitasjoner i form av flue eller andre kunstige imitasjoner (for eksempel gulp, som både lukter og er livaktig) er svært effektive fiskemetoder. Men ekte børstemark er det aller mest effektive. Fang ekte børstemark og plasser dem på kroken med et lite blylodd, en bombardadupp og en fortom til en enkeltkrok (med børstemark på). Børstemark finner du på langgrunne strender. Let etter børstemarken i områder med skjell og tang på steder som er nesten tørrlagt på fjære sjø. Børstemarken lever fritt i vannlagene, men gjemmer seg blant vegetasjon, stein og skjell. Legg markene i vått papir og spe på med litt sjøvann. Hvis du skal oppbevare dem over tid, bør de få plass i kjøleskapet. Men pass på, for børstemarken kan bite. Noen velger derfor å knipe av selve hodet (med bittet) og tre på marken på kroken herfra. Å knipe av hodet gjør at det kommer saft og lukt ut av marken, og det øker sjansene for at sjøørreten finner agnet fristende.

Sandorm og meitemark kan også brukes

Børste- og fjæremarkene er leddormer som er i slekt med meitemarken på land, og alle sportsfiskere som ikke er for begrenset i snobberi, vet at mark er effektivt fiskeagn, noe også salige Walton beskriver i detalj i sin sportsfiskebibel. Det går for øvrig helt fint å bruke meitemark i sjøen også dersom man ikke har børstemark eller fjæremark, spesielt innerst inne i fjorder og viker hvor saltinnholdet i vannet er lavt. Om dette og om agnbruk generelt har forfatteren Ingar Heum skrevet

utførlig i sine bøker om agnfiske og om sjøørretfiske. Sandormene finner du under sanden på sand- og mudderbunn i fjæra, under de karakteristiske sandspiralene. Disse fungerer nok best på andre fiskearter, for eksempel flyndre, men kan være en velfungerende imitasjon om du ikke har børstemark. Husk da på at du trer marken på slik at den henger ganske rett på kroken og ser ut som en børstemark som svømmer (ikke i en markklyse som i innlandsvannene).

Småfisk og reker fungerer bra

Små fisk som brisling, sild og tobis kan noen ganger fås kjøpt på fiskemottak eller konservert på glass. Du kan også fange dem selv med kastenett eller håv hvis du er heldig. Småfiskene kan fiskes passivt med dupp og presenteres der hvor du tror sjøørreten står. Bruk en liten enkelkrok eller treblekrok og la den drive rolig over fiskeplassen. Det vil ofte være enda mer effektivt å kaste eller dorge disse små agnfiskene i litt bevegelse på fiskeplassen. Det kan være et problem å få dem til å henge på kroken og gi dem en god, lokkende bevegelse som sjøørreten lar seg lokke av. En liten agnhylse med påmonterte kroker hvor du stikker hodet på agnsilda inn, løser disse problemene bra. Slik blir silda gående mer rett i vannet og ligner mer på en levende sild. Biter av kokt reke eller rå naturell reke fisker også sjøørret. Reke har en lukt, smak og form som ørreten antagelig kjenner igjen, og som uansett frister godt. Vanligvis fisker man reka passivt bak en dupp eller i små rykkvise bevegelser tredd på en liten enkeltkrok.

Sjøørretfiske fra båt

Sjøørretfiske fra båt dreier seg i all hovedsak om stangfiske nær land og dorging med lokkemidlerslept etter båten. Kast fra båten En veldig effektiv måte å fiske sjøørret på er å kaste fra båten, først og fremst fordi du er svært mobil og kommer på mange gode fiskeplasser som ikke er lett tilgjengelige fra land. Dessuten reduseres ofte problemet med at kroken setter seg fast, og du får bedre oversikt over fiskeområdet. Let opp området du skal fiske på, og la båten drive over, gjerne med motoren i gang om strekningen er kort. Det virker ikke som fisken er redd for motorstøy. Er det større områder og driften er fin, kan det være greit å slå av motoren av miljøhensyn og for å få ro og bedre naturopplevelse. Kast over de grunne områdene gjerne inn mot land eller mot grunner hvor du ser bunnen. Sikt noen meter forbi der du tror fisken oppholder seg, og fisk over stedet. Mørke områder, undervannsskjær og overgangen fra grunt til dypt er typisk gode plasser hvor ørreten står. Kjør gjerne ett eller flere spinnstopp rett ved disse områdene og fisk helt inn til båten. Husk håv og at du ikke alltid trenger å kaste så langt når du er i båt. En kort stang på 7–8 fot er mer presis, og det er mer viktig å treffe presist med kastet enn å kaste lengst mulig.

Dorging fra båt har lange tradisjoner

Det å slepe ett eller to lokkemidler bak båten etter sjøørreten har ganske lang tradisjon flere steder langs kysten. Tidligere brukte man løvtynne sluker som danset lett nær overflaten bak saktegående sjekter. En av klassikerne var sluken «stiklingen», en liten, løvtynn og matt sølvsluk med en rød eller blå stripe, den skulle man kjøre så nær land at den ene bambusstanga nærmest skrapte i svaberget. Å «kylpe» etter «blega» har vært populært i flere generasjoner over hele Sørlandet.

Temperatur i vannet og hastighet på lokkemiddelet

Vi vet at sjøørreten har en trivselstemperatur på rundt 10 grader. Det betyr at hvis det kun er noen få grader i vannet, vil fisken ikke sløse med energien, men derimot spare på kreftene til den er sikrere på fangst. Under slike forhold vil det ikke være lurt å sette stor fart og bevegelse på sluk, wobbler eller flue. Fisken vil foretrekke sluker eller wobblere som presenteres rolig og med små utslag, slik at den slipper å ta sjanser på energitap til ingen nytte. En lang, smal sluk eller wobbler som dras i rolig tempo etter båten, kan derfor være å foretrekke når vannet er kaldt. Blir dorgefarten for lav, kan du ofte trøste deg med andre fiskeslag som torsk, lyr, sei og horngjel. I varmere vann vil større dorgefart være mest effektiv. Livlig gange og stor fart på sluk og wobbler trigger sjøørreten til hogg.

Wobbler er et godt alternativ ved dorging

Etter hvert har de fleste funnet ut at wobbleren antagelig er det som fanger best dersom man dorger med båt. Ikke bare holder den seg på riktig dyp hele veien, den flyter også opp når du stopper båten. I tillegg har den gjerne flere par med kroker og en større overflate enn en sluk slik at ørreten lettere ser den. Wobblerne har de senere årene også kommet med et utall modeller som fanger bedre og bedre i ulike situasjoner. Farge, form og utseende ellers er tilpasset de forskjellige artene, dypene og årstidene du skal fiske.

Velg rett wobbler

Velg rett type wobbler når det gjelder størrelse, farge, gange og hvilket dyp du skal fiskes på.

Fargevalg

• Vinter: Hvitt og oransje
• Vår og høst: Grønt, gult og rødt
• Sommer: Blått, oliven og brunt

Gange

Velg en wobbler med hissig gange (raske utslag) når vannet er varmt. Når vannet er kaldt vil en wobbler med roligere gange fiske best.

Størrelse

Velg store wobblere, 11–14 cm, når vannet er kaldt, og mindre, 7–11 cm, når vannet er varmt.

Dybde

Prøv deg fram på forskjellige dyp. En vanlig utgangsstrategi er å ha en wobbler som går nær overflaten, 0–1 m, nærmest land, og en som går noe dypere, 3–6 meter, ytterst. Prøv gjerne med litt forskjellige farger til du finner ut hvilken som fanger.

Fluefiske etter sjøørret

Det er ingen tvil om at sjøørreten er fluefiskernes favoritt i saltvann. Da fluefisket virkelig skjøt fart i 1990-årene, fant mange ut at de kunne forlenge sesongen med å fiske etter sjøørreten i sjøen mer eller mindre hele året. Den populære sportsfisken er lett tilgjengelig for fluefiskeren fordi den som

regel oppholder seg nær land og på grunne områder. Opplevelsen med å fange denne livlige fisken på flueutstyr er fantastisk. Man fisker ofte på fisk man ser, og den hogger gjerne hardt og momentant. Den er sterk og hopper eller ruller i overflaten slik at spenningen er stor.

Synkesnøre vinterstid – flytesnøre sommerstid

I vinterhalvåret er det en fordel å bruke synkesnøre slik at man har mulighet for å få presentert fluene litt dypere, men ellers av året er intermediate og flytesnøre å anbefale. Det er vanlig å bruke både WF-snører (weight forward) og selvkomponerte klumpsnører med skyteline for sjøørretfiske fra land. Mest praktisk er det nok å bruke en ferdig WF-line som gjør at du lettere får et feilfritt fiske. Skytelina til et klumpsnøre har nemlig en lei tendens til å sette seg fast rundt steiner og henge seg fast i vegetasjon og tang og tare. En snørekurv (stripping basket) kan være til stor hjelp langs kysten. Da legger du snøret i den når du trekker inn flua, i stedet for at det ligger på bakken rundt beina dine.

Imitasjoner av naturlige byttedyr

Fordelene du har som fluefisker under sjøørretfiske, er at du kan presentere lokkemidler som er mer naturlig for fisken, i alle fall om du skal imitere annet enn fisk som byttedyr. En fluefisker vil for eksempel kunne fiske en liten reke- eller tangloppeimitasjon på en slik måte at sjøørreten ikke merker forskjell fra de naturlige før det er for sent.

Ta hensyn til vind og bruk polaroidbriller

Utfordringen kan være vindforholdene, og den mindre rekkevidden man har med fluestang, gjør at det ikke alltid er like lett å fiske så effektivt som med sluk. Det er en stor fordel å fiske med polaroidbriller, ikke bare for sikkerhetens skyld (unngå flue i øyet), men også for å kunne få god oversikt over fiskeområdet, standplasser og fisk.

Beveg deg over større områder

Når du fisker sjøørret fra land, bør du bevege deg over større områder for å dekke over flest mulig gode sjøørretplasser. Selv om sjøørreten kan bevege seg mye og sige inn på fiskeplassen din mens du fisker, vil det å skifte områder ofte være mer hensiktsmessig, i alle fall hvis ikke sjøørreten biter etter gjentatte forsøk. Selv om det skulle være sjøørret der, vil det ofte være lettere å få fisk i andre områder hvor sjøørreten er mer aktiv. Vanligvis vil en halvtimes tid på hvert sted holde. Prøv med forskjellige størrelser og farger på lokkemiddelet du bruker, og sveiv med forskjellige hastigheter. Er det ingen reaksjon, finner du et nytt område hvor det er naturlige standplasser.

Unntaket er nattfisket

Unntaket fra denne regelen er når du venter på vandrende fisk som kommer inn på grunna for å beite når mørket faller på. Da vil det ofte være lurt å få oversikt og finne den rette fiskeplassen og vente til mørket har lagt seg. Da gjelder det å være tålmodig og ikke begynne å kaste i risiko for å skremme fisken før det er mørkt og fisken føler seg trygg. Dette er spesielt aktuelt i den varme årstiden, sommerstid og mot høsten.

Viktigste råd: finn standplassene

Uansett tid på døgnet gjelder det å fiske på de naturlige standplassene. Oppsøk standplassene og fisk effektivt og riktig etter årstiden og hvor du venter at fisken står. Som regel vil det ikke være nødvendig å vade langt ut i sjøen, men en vadebukse med gode sko som ikke er glatte, gjør at du kan komme ut på steiner og holmer hvis området er langgrunt. Fisk først av området helt inn til land før du beveger deg helt ned til vannkanten. Fisken står som regel i overgangen fra grunt til dypt vann (i molbakken) men kan til tider også stå helt i fjæresteinene eller i de frie vannmassene, slik at det er svært fordelaktig å få oversikt over området før du kaster. Bruk polaroidbriller og ta gjerne en titt fra en høyde i nærheten hvis det finnes.

Utstyr til vanlig haspelfiske

Som en standard utrustning til sjøørretfiske fra land ville jeg valgt en 9 fots stang i slukvekt rundt 7-28 gram som kaster langt. Det vil si en stang med rask og spenstig aksjon (for eksempel Berkley Skeletor). En haspelsnelle i størrelse 3 eller 3000 (samme) med en god del kulelagre og god snørepålegging (Cardinal eller Penn etter egen lommebok). Mitt førstevalg for og få de lengste kastene er Nanofil i tykkelse 0,18 eller 0,19 eller FireLine i 0,17. Jeg bruker ofte fluorocarbon (0,25-30mm) den siste meteren for og få maksimal usynlighet og slitasje mot lokkemiddelet. Her kan du lære Albright knuten som jeg bruker til og skjøte multifilamenter til fortommen (fluorocarbon): http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/11/06/1000-fisketips-6-albright-knuten-fortom-pa-superliner/

Det er jo nesten unødvendig å nevne at sjøørreten er god mat. Om du steker, baker, koker, røker, eller spiser rå så er det opp til deg. Det er som vanlig bare kokkens fantasi som setter begrensingene. Jeg vil allikevel anmode deg sterkt om å sette tilbake fisk du ikke spiser selv, og heller ikke fylle fryseren med denne fisken (husk minstemål på 35cm). Sjøørreten er truet fra mange hold, og vi som sportsfiskere bør i alle fall ikke bidra til å svekke stammen unødvendig. Det og ta med en fisk eller to hjem er ingen problem, og her kan du se et forslag hvor du baker ørreten i folie: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/04/16/sjoorret-i-folie/

Her finner du sjøørretsesongens viktigste punkter i stikkordsform: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/10/01/sjoorretsesong-i-stikkord/

Her kan du se et par korte filmer jeg har laget om sjøørretfiske:

Asgeir

Hei, i denne spalten som jeg kaller 1000 fisketips vil jeg komme med mine beste tips, triks og erfaringer fra ulike fiske relaterte situasjoner. Som du skjønner vil det bli litt om mye, istedenfor mye om litt. Håper noen av tipsene gir deg svar, bekreftelser og ikke minst bedre resultater når du svinger fiskestangen. Husk imidlertid at det er egne erfaringer som teller mest, og at det ikke er noen regel uten unntak, også når det kommer til sportsfiske.

Skjøteknuter

Jeg har i et tidligere innlegg fortalt hvordan du på best måte skjøter en fortom av sene eller fluorocarbon til multifilament (FireLine). Det er imidlertid en del ganger enn må skjøte mer like liner sammen. Det kan for eksempel være at du skal fylle på snellespolen med mer snøre, eller at du skal bygge eller forlenge din fortom. Som fluefisker bygger vi gjerne vår egen fortom med seksjoner, eller forlenger den ferdig taperte fortommen hver gang vi er ute å fisker. Det er derfor viktig å finne de riktige knutene som gjør at skjøten blir optimal både når det kommer til styrke og utseende, samt at de skal være enkle å utføre selv ute på fiskeplassen.

Det er ikke noe klart fasit svar på hvilken knute som er best, det er flere som fungerer godt. Jeg skal derfor komme med mine erfaringer, så får du selv finne ut hvilken som passer for deg. Sannsynligvis har du allerede din favoritt, og da kan det jo være artig å sjekke den opp mot disse andre jeg presenterer her. Husk også at dimensjonen og hvor stor forskjellen på dimensjonen på det du skal skjøte har mye å si, derfor kan det være lurt å kunne flere varianter. Her kommer noen av de viktigste:

Blodknuten:

Blodknuten er nok den mest kjente knuten når du skal skjøte ganske like tykke snører. Den er lett å utføre og fungerer fint så lenge materialet er av samme type. Den er også grei å bruke selv om dimensjonen har en forskjell på rundt 0,15 mm eller mindre. Blodknuten egner seg dårlig hvis dimensjonsforskjellen blir for stor, eller hvis materialene har svært forskjellige egenskaper særlig når det kommer til myk/stivhet. Blodknuten har den fordel at den blir liten og nett og nærmest litt strømlinjeformet slik at den ikke skaper noe problemer. Det forutsetter imidlertid at den er dratt ordentlig til og at du har klipt endene helt inntil.

Dobbel Uniknute:

Den doble uniknuten fungerer på samme måte som blodknuten når det kommer til styrke og gjennomførbarhet. Den kan til og med være litt lettere å få til når det kommer til at materialene er litt mer ulike enn det blodknuten klarer. Jeg synes imidlertid at den ferdige knuten er litt mer klumpete og ikke fult så strømlinjeformet som blodknuten. Den er litt mer firkantet og det faktum at endene kommer ut på hver side gjør at den merkes litt bedre i stangringene og kan lage noen flere problemer, spesielt hvis du ikke klarer å klippe tampene helt inntil. Det er allikevel en knute som bør sitte i fingrene til en aktiv sportsfiskere. Den enkle uniknuten (altså den ene delen) kan for eksempel også brukes som en vanlig slukknute.

Her får du en litt artig «head to head» test av blod og dobbel uniknuten. Testen i denne videoen er på skjøt mellom multifilament mot fluorocarbon men viser allikevel at de er ganske like sterke:

Kirurgknuten:

Kirurgknuten bruker jeg når jeg har problemer med å få de to knuten over til å sitte skikkelig. Det er vanligvis når dimensjons forskjellen eller egenskapene generelt er store mellom de linene som skal skjøtes. Skal du for eksempel skjøte en myk og en stiv line med forskjellig dimensjon fungerer kirurgknuten godt. Den er særdeles enkel å utføre og gjør ganske lite av seg selv om enden også her kan skape små problemer hvis de ikke klippes helt inntil. Dette er en enkel og god knute du også kan bruke til å skjøte på en bit fortom til opphengere og lignende. Da er det bare å la være å klippe den ene enden som stikker ut.

Bruk tid nå utenom hovedsesongen og tren på å lære de riktige knutene skikkelig. Husk også at du kan forbedre knutene på forskjellige måter. Min erfaring er at du bruker flere tørn når linen er tynn enn vist på videoene over. Lynlim er alltid en god ide å bruke, det forsegler knuten slik at den ikke kan gli opp selv om den ikke er perfekt utført, samtidig øker limen slitasjen på selve knutepunktet.  Husk det er ingen særlig gode fiskehistorier som ender med snørebrudd!

Asgeir

Her tar jeg for meg det litt det litt mer tradisjonelle fiske fra land og båt selv om vi det siste året har funnet ut at det kanskje er enda mer effektivt å fiske om natten med lys fra båt eller vadende med vindu etter disse fiskene. De fleste vil imidlertid fiske om dagen når det er lyst, så her kommer en god del tips og triks for de mest vanlige flyndrene våre. Først litt fakta om disse:

Det finnes ca. 16 forskjellige flyndrefisk i norsk farvann fordelt på fire familier: flyndrefamilien (kveite, blåkveite, skrubbe, rødspette, sandflyndre mfl.), varfamilien (piggvar, slettvar, hårvar mfl.), tungefamilien og tungevarfamilien (tunge). I dette innlegget skal vi konsentrere oss om fem av de vanligste flyndrefiskene langs kysten vår, nemlig rødspette, sandflyndre, skrubbe, piggvar, og slettvar.

Rødspette (Pleuronectes platessa)

Utbredelse: Rødspetta lever på sandbunn ned til ca. 250 m dyp langs hele norskekysten. Den er vanligst på variert grus- og sandbunn. Rødspetta er spesielt tallrik i Nordsjøen, men finnes i Middelhavet og Atlanterhavet opp til arktiske farvann. Den finnes også i brakkvann.

Kjennetegn: Den har de karakteristiske rødoransje prikkene på oversiden, og har en ganske rett sidelinje.

Biologi: Rødspetta gyter på 50–200 meters dyp, i Sør-Norge i februar–mars og i Nord- Norge i mars–april.

Føde: Rødspetta lever av bunnfisk, særlig gravende arter av muslinger, børstemark, sandormer og tanglopper, men også reker og sil (tobis).

Størrelse: Rødspetta kan bli opp til 1 meter og veie 7 kg.

Norsk rekord (fra Villmarksliv): Rødspette 5,2, Reinhard Seggewiss, Dalsfjorden, 11.03.2011

Sandflyndre (Limanda limanda) og skrubbe (Platichthys flesus)

Utbredelse: Sandflyndre er vanlig nordøst i Atlanterhavet. Skrubbe er vanlig langs Europas kyster.

Kjennetegn: De skilles lettest med at sandflyndra har en kraftig bøy på sidelinjen rett over brystfinnen, mens skrubbens sidelinje er mye rettere og har spisse beinknuter som er lett å føle når du stryker fingeren over den.

Føde: De lever av børstemark og sandormer og også små kreps og snegler som de finner ved bunnen. Små fisk og reker hører med til dietten, som kan variere mye. Siden begge artene har forholdsvis små munner, begrenser det seg hvor store byttedyr de kan jakte på.

Størrelse: Sandflyndre kan bli over 40 cm og veie under 1,5 kg, mens skrubbe kan bli over 50 cm og veie 3 kg

Norsk rekord (fra Villmarksliv):

• Sandflyndre: 1,192 kg, Joost Lommelaars,

Stord 1. april 2006.

• Skrubbe: 2,93 kg, Anne Karin Lothe, Mauranger,

10. januar 2004.

Piggvar (Psetta maxima) og slettvar (Scophthalmus rhombus)

Utbredelse: Piggvar er utbredt langs det meste av norskekysten og finnes for øvrig nordvest i Nord-Atlanteren. Slettvar er også vanlig i Middelhavet, Svartehavet og øst i Atlanterhavet.

Kjennetegn: Begge er venstrevendte, det vil si at begge øynene sitter på venstre side, mens høyre side vender mot bunnen. Begge er ganske runde i formen og har en stor kjeft. Piggvarens overside mangler skjell, men har mange harde, beinpiggede knuter. Slettvaren har skjell, men mangler beinpiggene. Fargen varierer etter bunnen, og fisken er godt kamuflert.

Føde: De ligger på lur når stimer av brisling, sild og tobis kommer forbi. Også andre typer fisk, sand og børsteormer og dessuten mindre kreps, krabbe og reker er å regne som mat.

Størrelse: Piggvar kan bli opp til 25 kg, mens slettvar kan bli opp til ca. 7 kg.

Norsk rekord (fra Villmarksliv):

• Piggvar: 13,2 kg, Anders Mikkelsen, Svelvik,

7. januar 1978.

• Slettvar: 3,244 kg, Dan Andre Aarsvold, Karmøy, 02.10.2014

Utstyrsvalg til flyndrefiske

Til rødspette, sandflyndre og skrubbe

Skal du fiske fra båt, bør du velge en lett havfiskestang med myk topp. Lengden bør være 7–8 fot og rundt 20 pund (200 gram slukvekt), noe som gir den rette myke følelsen som lett registrerer de små nappene. En mindre snelle med tynn superline 0,20 mm snøre holder godt. Her er det ytterst viktig å ha følelse og en topp som er lett å se. Merk gjerne toppen med fluoriserende teip eller lignende slik at du kan følge med på toppen av stanga med øynene. Ofte vil et lite løft være like godt tegn på napp som et tradisjonelt nøkk i snøret. Skal du fiske disse flyndrefiskene fra land, kan du bruke lett utstyr, men med litt lengde på stanga. Det vil være å foretrekke for å kunne kaste langt med flere opphengere. En myk tupp er igjen det beste. Med surfcastingstenger på 12–13 fot kan du oppnå de ekstra lange kastene med tyngre lodd.

Til piggvar og slettvar

Disse flyndrefiskene kjemper godt, men trenger ikke veldig kraftig utstyr. En medium havfiskestang rundt 30 pund (300 gram slukvekt) fungerer fint, og en 7000 (Ambassadeur) snelle med 0,25 mm Fireline snøre fungerer bra. Skal du kaste fra båt eller fra land, vil en kastestang på 8–10 fot og opp til 50 grams slukvekt passe bra. En haspelsnelle i 5000-størrelsen rommer nok 0,20 mm Fireline snøre for de lengste kastene hvis det skulle behøves. Bruk gjerne en sildesluk som blinker godt som lodd. Dette lokker fisken fram til agnet som skal danse over bunnen.

Sportsfiske og historikk

De fleste flyndrene er utsøkte matfisker, og flyndrefisket er et behagelig og veldig spennende fiske. Både rødspette, piggvar, slettvar, lomre (flyndrefamilien) og kveite er alle regnet som kulinariske oppturer. Danskekysten er selvsagt spesielt godt egnet for flyndre med sin langgrunne og sandrike kyst. Men utbredelsen og forholdene for flyndrefiske er svært gode også i vårt langstrakte land med alle sine fjorder og skjærgårder. Stadig flere i Norge har også fått øynene opp for dette. Fisket er best om våren når flyndrene søker innover til grunnere farvann, og dermed er det fint å kunne nyte vårsola i en skjermet vik.

Rødspette

Rødspette er den mest utbredte og mest kjente flyndrearten i Norge. Den finnes langs hele kysten fra sør til nord og er en høyt skattet matfisk. Rødspette beskattes kommersielt i Norge og har sammen med andre flyndrefisk hatt stor betydning helt siden de første menneskene kom fra Doggerland (nå fiskebanker i Nordsjøen) til Sør- og Vestlandet like etter istiden. Flyndrefiskene ble spiddet med spyd på grunnene. Her lå den rolig, godt kamuflert og trykket omtrent som ei rype. Det vanligste for fritidsfiskere er kanskje å fiske rødspette i garn, men å prøve seg på å fiske med lett stang og utstyr en solrik vårdag er vel verdt å anbefale. Rødspettene kan bli ganske store og kjemper godt.

Skrubbe og sandflyndre

Skrubbe og sandflyndre er undervurdert som matfisk og blir i liten grad fisket kommersielt, selv om de ofte fanges i stor stil som bifangst i trål og garn. Siden fiskene ofte er forholdsvis små, kreves det litt teknikk og en god kniv for å få dem filetert, men kjøttet er fast og fin i smaken.

Piggvar og slettvar

Det finnes flere arter av varer i norsk farvann, men de to mest interessante for sportsfiskeren er piggvar og slettvar. De kan bli ganske store og jakter aggressivt på byttedyrene sine. Begge artene er utsøkte matfisker og regnes for å være noe av de beste flyndrefiskene å spise.

Flyndrefiskenes livssyklus

Flyndrefisken er en flat bunnfisk som lever langs bunnen, gjerne på sandbunn. Flere av dem trives også i brakkvann.

Rødspettas livssyklus

Rødspette er utbredt langs hele norskekysten og lever for det meste grunt fra 5 til 60 meter, men kan forekomme helt ned til 250 meter. Den er vanligst på sandbunn, men finnes også på mudderbunn og grusbunn. Den går gjerne inn mot sandstrender ved høyvann og kan også leve i brakkvann. Rødspetta er lett gjenkjennelig med de karakteristiske rød-oransje prikkene på oversiden. Den kan bli opp til 1 meter og 7 kg, men er vanligvis rundt 50 cm og ca. 1 kg i norsk farvann. Den kan bli opptil 50 år gammel. Rødspetta gyter på 50–200 meters dyp i Sør-Norge i februar–mars, og i Nord-Norge i mars–april. Rødspetta kan ofte ha lengre vandringer til aktuelle gyteområder hvis det er nødvendig. Her legger den eggene i groper på bløt bunn. Rødspettene lever av mange slags bunndyr, særlig gravende arter av muslinger, børstemark, sandormer og tanglopper. Men også reker og sil (tobis) står på de større rødspettenes meny.

Sandflyndre og skrubbe

Sandflyndre og skrubbe er de to vanligste flyndrefiskene langs kysten. De finnes ofte i store konsentrasjoner på samme biotoper. De lever fra strandsonen ned til ca. 150 meters dyp og trives best på sand- og mudderbunn. Skrubben kan imidlertid til tider også fanges på hardere bunn. Gytetiden kan variere noe mellom landsdelene, men stort sett gyter de vår og sommer på 25–50 meters dyp. Føden varierer en del, og de spiser det de kan fange av reker, småkrabber, tanglopper, børstemark, sandorm, muslinger og småfisk.

Piggvar og slettvar

Piggvaren er utbredt langs hele kysten vår, men mer sjelden helt nord, mens slettvaren er vanlig langs kysten av Østlandet, Sørlandet og Sør-Vestlandet. De lever helt fra strandsonen og ned mot 80 meter. De liker seg best og finnes ofte halvveis nedgravd i sand, grus eller bløtbunn. Småvarene tar alt fra kreps, reker og bløtdyr, men når de vokser til, konsentrerer de seg om annen fisk, som sil, tobis, brisling og sild, men kan også ta andre småfisker som svømmer forbi. Yngre individer lever på grunt vann, eldre individer på større dyp, men om våren og forsommeren trekker gytebestanden opp på grunt vann.

De beste fiskeplassene

De fleste flyndrefiskene foretrekker variert sandbunn med innslag av grus og litt vegetasjon. Høyvann og pålandsvind er ofte et gunstig tidspunkt for flyndrefiske om du fisker fra eller nær strand.

Rødspette

Det meste av sportsfisket etter rødspette foregår på 20–60 meters dyp. Ofte er større bukter med jevnt dyp hvor bunnen består av grus, sand og skjell, perfekte områder. Slette partier, hvor det ellers er mye kupert terreng, blir en oase for denne flyndrefisken. Flere rødspetter står ofte i det samme området, slik at det er viktig å fiske flere ganger over her. Bifangst av andre flyndrefisk er helt vanlig på en god rødspetteplass.

Sandflyndre og skrubbe

Også sandflyndre og skrubbe fiskes på 20– 60 meter. Oppsøk fjorder, bukter og gjerne brakkvannsområder ved utløpet av elver hvor det er slett bunn av sand, mudder, leire eller grus. Kombinasjoner av dette er ofte gunstig og her kan du ofte finne større konsentrasjoner av disse flyndreartene. Det er lettest å fiske av områder med dybder fra 20 til 40 meter. Forsøk gjerne i bunnen av en kant eller marbakke. Her samler det seg ofte litt ekstra næring som frister, og fisken står derfor ofte litt tettere her.

Piggvar og slettvar

Om våren og forsommeren trekker gytebestanden opp på grunt vann. Dette er ofte det tidspunktet da sportsfiskeren har lettest for å komme i kontakt med disse artene. Ofte vil bukter og viker være plasser de samler seg. Let opp større bukter med forholdsvis flat bunn. Her finner du begge artene, særlig om bunnen er variert med grus-, sand- og mudderbunn. Her ligger de godt kamuflert, halvveis nedgravd på jakt etter småfisk. Det er ofte bukter i nær tilknytning til åpent hav som varene oppsøker om våren for å gyte og jakte på fiskestimer. Et typisk sted er badestrender, med variert bunn der piggvaren kan finne ly og kamuflere seg når den jakter. Også de ytre fjordarmene der tidevannsstrømmene fører byttedyr forbi, er gode områder for disse fiskene.

Slik fisker du flyndre

Flyndrefisk er ofte svært forsiktige når de smaker på lokkemiddelet. Ofte registrerer du bare små napp i stangtuppen. Et lite kjapt tilslag er ofte det beste, selv om det også kan lønne seg å gi fisken litt tid til å smake på agnet før kroken settes. Fiske med drivende båt er naturlig nok det beste, siden du da rekker over større områder. Men du kan godt få fine flyndrer om du fisker fra brygga eller står strategisk godt plassert på et svaberg. Flyndrene er ofte tallrike på en god fiskeplass, og har du først fått én, er det store sjanser for flere. Her ser du en av mine beste fisketurer noen sinne, med full flatfisk klaff: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/04/20/full-flatfisk-klaff/

Flyndrefiske = bunnmeite

Flyndrefiske kan foregå med sjøørretutstyret eller annet lett fiskeutstyr. Alle flyndrer er selvsagt bunnfisk, og forskjellige takkel med blylodd som kan presenteres på eller nær bunnen, er utgangspunktet. Flyndrefisket er slik sett bunnmeite med agn av forskjellig slag, enten det er naturlig eller kunstig.

Surfcasting fra land

Surfcasting fra strender er lite utbredt i Norge, men en vanlig metode lengre syd i Europa, for eksempel i Danmark og England. Metoden kan med hell forsøkes også fra strender i Norge. Surfcasting egner seg spesielt godt når du må komme langt ut fra land, altså langgrunne områder. Disse områdene er også som regel ekstra gode fiskeplasser for flatfiskene våre. Her ser du de mest vanlige takkel/rigger for fiske fra land etter flyndrefisker: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2012/12/14/2672/

Fisk fra drivende båt

Fiske fra rolig drivende båt er ofte det beste, da får du fisket effektivt over et større område. Driver båten for raskt, vil du ikke kunne presentere lenge nok på en plass til å fiske særlig effektivt. Da vil det være en klart bedre løsning å ankre opp på en plass. Litt fôring med for eksempel en flupose eller lignende kan da være bra for å lokke fisken

Slep agnet over bunnen

En lett og myk stangtupp kan være en fordel når flyndra napper forsiktig i agnet, da gjelder det å gi et godt tilslag på riktig tidspunkt. Flyndrene har små munner og er nysgjerrige av vesen, så det betyr at mye av utfordringen i fisket også ligger i å gi riktig tilslag. Med andre ord: Det er behagelig å la agnet ligge på bunnen og la ansiktet få sol, men man bør helst være våken. Det beste er å løfte agnet litt og slepe det over bunnen. Forskjellige former for takkel med blylodd og (små) kroker i opphenger fungerer godt.

Lokkemiddel for rødspette

Små kroker og glidebom

Rødspette har en mellomstor munn slik at krokene ikke bør være for store eller for små. Langstammet krok gjør det lettere å få løs kroken når fisken er i båten, men det er ingen nødvendighet. Siden rødspetta ofte ikke er veldig stor, kan en glidebom gjøre at fisken ikke føler vekten av loddet når den tar agnet og napper. Her finner du mitt beste takkel for de vanligste flyndrene: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/12/02/oppskrift-pa-mitt-beste-takkel/

Perlepynt

Rødspetta har et godt syn og er svært oppmerksom på bevegelser og lyd. Derfor vil noen perler og spinnerblad trigge rødspettas oppmerksomhet ekstra mot agnet. Litt forsiktig dunking og oppvirvling av bunnsegmenter kan også lokke fisken til hogg.

Gode agn

Agn som fungerer bra, er små strimler av det hvite bukskinnet til makrell eller annen fisk. Også biter av kokt og renset reke er utmerket. Levende børstemark og sandorm er rødspettenes naturlige mat og fungerer utmerket, men kan være litt vanskelig å oppdrive. Kunstig børstemark og sandorm (for eksempel gulp) har ofte vist seg å gjøre en like god jobb.

Lokkemiddel for sandflyndre og skrubbe

Bruk lett utstyr slik at du registrerer nappene. En glidebom med et par små kroker plassert helt nede på bunnen er bra. Disse flyndrene har til dels ganske liten munn, pass derfor på å ha små kroker med lite agn. Varier med å la agnet ligge helt stille en stund og løfte rolig opp, for deretter å sette det ned igjen.

En attraktor av lyse perler og spinnerblad

fungerer bra. Gode farger er hvit, perlemor, gul og rød. Små biter av kokt reke, små fiskebiter, børstemark og sandorm fungerer veldig bra som agn. Varier gjerne og kombiner slik at du ser

hva som fanger best den aktuelle dagen. Her kan du lese om hva du trenger for å lage dine egne takler: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/03/14/hva-du-bor-vite-om-takkelbinding-del-1/

Lokkemiddel for piggvar og slettvar

Varene ligger på lur og eksploderer nærmest i angrep. De skyter opp munnen slik at småfisken forsvinner inn i munnen i dragsuget. Dette betyr at sportsfiskeren må fiske aktivt og lokke disse to artene med fart og lokkende bevegelser like over bunnen.

Fiske fra land

Fra land er en god metode å kaste ut agn og la det danse opp og ned over bunnen mens du sveiver inn. La agnet stadig berøre bunnen for å lage lyd og bevegelser, og sett deretter fart slik at det heves en til to meter over bunnen før det igjen seiler ned mot bunnen. Er du i båt, kan det være på sin plass å kaste inn mot land eller jiggfiske fra en drivende båt. Uansett er bevegelse stikkordet. Carolina-metoden med lodd ca. en meter foran agnet, er en perfekt metode fordi lokkemiddelet da får en fri og livlig gange.

Fisk og fiske imitasjoner som agn

Strimler fra buken av fet fisk som sild og makrell er utmerket agn. Hel agnfisk fra brisling og sild eller etterligninger av dem er også perfekte. Bruk gjerne en sildesluk eller liten pilk som lodd. Den blinker og lokker fisk. En gummi shadjigg som etterligner en byttefisk er også utmerket agn hvis du lar den danse naturlig over der varene ligger. Vær imidlertid oppmerksom på at du ofte må gjenta presentasjonen mange ganger før plutselig varene hugger.

La varene sluke agnet

Husk å la varene få sluke agnet noen få sekunder før du gjør tilslag, slik at du ikke drar til før munnen er lukket. Piggvaren er sterk, så prøv å holde et jevnt hardt drag og løfte hodet opp fra bunnen slik at den ikke stikker ut over kanten og ned i dypet.

Til slutt må jeg som vanlig påpeke den fortreffelige maten disse fiskene er. Alle flyndrene er gode matfisk. I Norge er vi bortskjemte og holder oss for det meste til rødspette, tunge, og varene, men lengre sør i Europa spiser de også skrubbe og sandflyndrer. Du kan bake flyndrene hele i ovnen, men vanligvis er det best å skjære fileer for og få det beinfritt. Flyndrene har to fileer på hver side, disse er ikke vanskelige å få ut hvis du bare har en god fileekniv. Her ser du en film og kan lese et innlegg om hvordan du gjør dette på en enkel måte: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/07/25/rensing-av-flyndre/

Her får du også en enkel måte å tilberede flyndrene på i folie på grillen eller hjemme i ovnen, god appetitt! http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/08/24/lettvinn-fisk-i-folie/

Til slutt en opplæringsfilm om flyndrefiske:

Asgeir

Hei, er litt opptatt med en produksjon av et tv-program disse dagene, så jeg tenkte å kjøre dette her innlegget på nytt. Dette er jo særdeles interessant tips som kan være greit å repetere.

I dag kommer det (om jeg skal si det selv) et genialt fisketips som ikke mange vet om.

Som du kanskje har lest på bloggen min tideligere så har jeg skrevet mye om fargevalg når du skal fiske. Jeg har også skrevet en artikkel som kommer i neste ”Alt om Fiske” som omhandler dette temaet. Der kommer jeg også inn på dette med kontraster, som jeg mener er minst like viktig som fargevalget.

fisken ser kontrastene godt

Spesielt gjelder dette når fisken ser lokkemiddelet ditt (flue, sluk, wobbler el.) rett oven, eller neden i fra. Da vil kontrastene være mer synlige en selve fargene, og vil dermed også ofte bidra til at fisken oppdager lokkemiddelet, og det er jo nettopp det vi vil. Det at fisken ser lokkemiddelet vårt!

en lyr lurt av en wobbler med super god kontrast

Hvis du tenker som en fisk, eller om du noen gang har vært nede og dykket under vann ser du følgende: Oppover mot overflaten er det lyst, svært lyst. Nedover er det mørkt, svært mørkt. Skal du da skape kontraster i disse omgivelsene er det de ”motsatte” du må bruke. Hvitt vil være lett synelig ned mot dypet og sort opp mot overflaten!

oven i fra blir gir hvitt best kontrast

slik ser wobbleren ut for fisken i vannet

Tenk deg også en liten byttefisk som sild, brisling eller tobis. Dette er mat for nesten alle rovfiskene, de er lyse i buken for å kamuflere seg mot en lys overflate. De er også mørke på ryggen for at den ikke skal synes oven i fra, og går da i ett med det mørke dypet. De er altså genial kamuflert fra naturens side. Snur du imidlertid de små byttefiskene opp ned får du motsatt effekt, og i naturen ville de antageligvis ikke levd lenge! Egentlig er alle fiskens byttedyr mer eller mindre kamuflert i forhold til omgivelsene.

under i fra vil sort gi best kontrast oppover i vannet

slik ser kontasten ut for fisken i vannet mot overflaten

Det jeg vil frem til er altså følgende; bruk mørk (sort) underside på lokkemiddelet, og lys (hvit) overside på lokkemidlene. Dette fanger garantert mer fisk!  Unntaket kan være når fisken er selektiv på ett byttedyr, da velger den ofte å ta en imitasjon som ligner mest mulig på det den spiser akkurat da. Alle fisketyper har lange perioder hvor de ikke er selektive. Sørg samtidig for at lokkemidlet presenteres i riktig høyde i forhold til fisken du fisker etter, slik at den ser kontrasten godt. Fisker du utelukkende på eller ved bunnen kan jo likegod hele lokkemidlet være hvitt, og fisker du i eller nær overflaten kan det være sort.

tester jeg har gjort viser særdeles gode resultater

Noen fiskere har skjønt poenget med kontrast og fisker etter denne metoden, og du kan gjøre det uansett om du fisker brunørret på fjellet, eller dypvanns havfiske. I kombinasjon med farge og metallfarge (som jeg har skrevet veldig mye om før på bloggen) vil du garantert øke fangstene betraktelig.

på alle fisketyper, her en sjøørret ...

Du tenker kanskje også at hvis dette er så effektivt hvorfor ”bugner” ikke butikkene av lokkemidler som ser slik ut? Jeg jobber selv for verdens største fiskeutstyrsprodusent Pure Fishing, og jeg har for lengst skjønt at det er ikke alltid det geniale som selger. Folk forstår rett og slett ikke opplegget, og kjøper ikke produkter som ser rare eller unaturlige ut. Dessuten er nok de få ”superfiskene” som skjønner dette ikke stor nok gruppe til å forsvare produksjonen, foreløpig da……

Finn frem malingen, og test selv!

Asgeir

Hei, da er det virkelige livet tilbake. Etter tre uker på Cuba er det bare å stålsette seg for hverdagene igjen, men det skal gå greit. Jeg har egentlig mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har vært over på denne magiske øya og landet nå men det må vel dreie seg om en 15-16 ganger. Dermed skjønner du nok at det er et av mine favoritt steder på jord med og uten fiskestang. De siste årene har jeg kombinert turen slik at det både blir fisketur med gutta, og ferie med familien. På den måten blir jo også de hjemme mer fornøyd med opplegget.

Tipper selv ternene hadde problemer med å finne nok mat denne uken

For lesere av bloggen er det selvfølgelig fiskeuken som er av interesserer, og den skal jeg komme tilbake med i flere innlegg fremover. For dere som har fulgt med og lest de eksotiske innleggene på bloggen vet dere at dette året ble turen lagt uvanlig tidlig på året. Topp sesong er gjerne slutten av mars og hele april, mai og juni, siden da været er varmere og mer stabilt enn tidligere på året. En kombinasjon av pris, vinterferie, og det faktum at amerikanske fiskere nå strømmer over til øyen gjorde at vi flyttet avreisen så tidlig som til første uke i februar. Jeg har tidligere også vært over på denne årstiden og vet godt at det er en gambling, men det er jo slike fisketurer uansett. Du kan være uheldig med været året rundt også i Karibien.

Uansett vær, under bryggene ute på Cayo Largo er det alltid mye fisk

Det skulle imidlertid vise seg å bli en ekstra tøff fiskeuken siden de kalde polarvindene tok seg en ekstra lang tur nedover det amerikanske kontinent akkurat da. Nyhetene både i USA og på Cuba var preget av det ekstremt kalde været. Uken vi fisket var faktisk den kaldeste på 24 år i hele området, og da kan enn jo si at vi hadde en utfordring. Fiskene der nede trenger nemlig godt og varmt vann for å trekke inn på grunt vann (flats), ellers blir de helst stående i den litt varmere og dypere delene lengre ute. Ofte regner vi 24 grader vanntemperatur som minimum for et god fiske. Disse dagene var nok temperaturen i vannet rundt 20 og lufttemperaturen fra 16-23 så vi merket godt at det var langt færre fisk å se enn vanlig. Jeg vil anslå at vi bare så 10-20% av antall fisk vi vanligvis ser når temperaturen er grei. Dermed ble det færre sjanser og flis eller regnjakker ble vanlige fiskeplagg. Heldigvis glimtet godværet til innimellom slik at vi fikk noen gode økter som reddet turen. Jeg hadde som vanlig med fotoutstyret så turen ble godt dokumentert og høydepunktene ble knipset både over og under vann.

Innimellom glimtet det til og et av flere «happy moments» med release av to voksne bonefish

Asgeir Wien var førstereis men klarte seg svært godt, her med sin livs første tarpon

Snooken var mer tallrik enn tidligere år, og var da sterkt delaktig at vi fikk 4 grandslams uten å spesielt gå etter det denne gangen

Vi hadde altså krevende forhold men lang erfaring og gode guider gjorde sitt til at vi totalt sett kan si at vi hadde en god tur. Vi var 4 fiskere og landet faktisk 4 grandslams (3 av de uten permit), så det var jo langt over forventningene. Jeg tror faktisk jeg bare kastet på permit 2 eller 3 ganger denne fiskeuken. Heldigvis var det greit med bonefish og noen ekstra flotte eksemplarer på 8-9 pund ble landet. Tarponen fantes det ikke på flatsen i det hele tatt, selv om vi lurt opp noen inne med mangrovene og i kanalene rundt. Vi fikk mer snook en vanlig og haier og barracudaer var det som vanlig plenty av. På den måten ble det flotte dager på sjøen uansett selv om været var svært ustabilt og uvanlig kaldt til å være i tropiske strøk.

Haiene var like tallrike og sinte som tidligere

Selv om det føles som halve USAs fiskere skal til Cuba nå kommer vi nok til å reise igjen neste år, og da antagelig litt senere på året (mars-april) så er du interessert i å bli med på verdens råeste fluefiske er det bare å ta kontakt med meg eller www.gocubafishing.com , eller på facbook her, så kan vi sjekke om det er plass til flere i gruppen på neste tur neste år.

Området og flatsene var like vakre som tidligere

Asgeir

Det er jo slik mange plasser, når sesongen starter er det ofte de største individene som kommer først på plass. Det betyr at fiskene er færre men snittstørrelsen desto bedre i februar. Selv om området syd for Cuba er varmt hele året er det oftest en litt kjøligere periode i vinterhalvåret, dermed kan en si at sesongen vanligvis starter i mars og april selv så langt sør.

Når vi tidligere år har vært på Cayo Largo i mars og april har vi ofte sett stimer med hundrevis av bonefish komme inn på høyvann. Det er jo selvfølgelig artig å oppleve, men enn går faktisk litt lei av å kjøre inn bonefish etter bonefish når snittstørrelsen bare ligger på en kilo eller to. Selv om disse fiskene er langt sterkere enn for eksempel en dobbelt så stor sjøørret mister en litt av spenningen når det blir for lett. I februar er imidlertid saken en helt annen, det kommer gjerne en eller noen få stykker sammen. Det krever mer av fiskeren, samt at fightene blir virkelig rå.

En av turens minste bonefish for friheten tilbake

Snittet lå vel rundt denne størrelsen

Og ganske mange av disse riktig fine eksemplarene

Jeg har tidligere landet tre bonefish over 10lbs som regnes som en slags drømmegrense. Dette året var imidlertid snitt størrelsen bra med de største fiskene rundt 8 lbs. Medfisker Asgeir Wien dro mange av disse og i innlegget ser du noen bilder i fra opplevelsene. For ordens skyld må jeg kanskje si at vi ikke veier og sjelden måler fiskene her nede. Vi lar ofte guidens uttalelse fra egne erfaring bedømme størrelsen. En bonefish på 10 lbs er omlag 76cm lang (fra snutespiss til vinkelen i midten av halen) men dette beror jo enormt på hvordan fiskens kondisjon/tykkelse ellers er.

vi fisket vadene eller i fra båt, pene bonefish var det uansett

Jeg lar bildene tale for seg selv. Vil du lese mer om fiske teknikkene og om hvordan du fisker bonefish og andre arter i varmt vann anbefaler jeg deg å sjekke dette innlegget:

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/12/30/asgeirs-fiskeskole-tropisk-fluefiske/

Det kalde vannet gjorde sitt til at undervannsfotograferingen ble svært begrenset, men noen shots ble det i alle fall når endelig solen fikk litt tak.

Asgeir (med god hjelp av Asgeir W)

Da har jeg gleden av å presentere en ny nordmann i den eksklusive Super Grand Slam klubben. Det er I.G.F.A (International Game Fish Association) som deler ut de gjeve diplomene til dem som klarer å fange artene Bonefish-Permit-Tarpon-Snook på en dag. Andre Pedersen fra Iveland (Aust Agder) var på bryllupsreise i januar med innlagt fiske når alt klaffet for ham. Han blir dermed nordmann nummer 5 på denne prestisjefulle listen.

Permit, bonefish, snook og tarpon på en dag, ikke mange forunt å få.

Andre forteller selv fra hendelsen; og sier at turen egentlig var en bryllupsreise med sterkt fiskefokus fra brudgommens side. Jeg hadde egentlig nesten ingen forventninger eller spesielle forhåpninger om storfangst, men fikk tips av venner som satte meg i kontakt med en Engelsk guide. Vi fant ut at  Mexico kunne være en bra destinasjon hvor enn kunne kombinere bryllupsreise og fluefiske. Dermed bar det av gårde for fruen og meg til varmere strøk hvor vi bodde i en bungalow nede ved sjøen. Vi kunne faktisk se bonefishen taile fra vinduet, så det tok ikke mange minuttene før vi begge var ute å kastet.

Vi var der i 10 dager og jeg hadde avtalt to fiskedager med guiden. Det var et godt valg, for allerede første dagen slå det skikkelig til med bonefish, permit, tarpon og snook. Jeg er forholdsvis ny som saltvannsfisker men har lang erfaring som ørretfisker her hjemme, samt at jeg har tilbrakt deler av de to siste vintrene på New Zealand med fluestang. Jeg hadde derfor lite erfaring med «grand slams» og opplegget rundt disse prestasjonene. Jeg skjønte imidlertid raskt på guiden at nå hadde vi virkelig vår livs sjanse til å skape historie. Det ble ganske hektisk og jeg må si jeg fikk meg litt av en bakoversveis når vi kom i kontakt med de første permitene. Om de ikke var spesielt store, var de noe ut av en annen verden så rå. Etter et par «trout takes» fikk jeg kroket en som satt, og deretter gikk det slag i slag. Første dagen landet jeg 3 bonefish, 3 permit, 2 tarpon og 1 snook og det kan en vel kalle en slags rekord første dag i saltvann og på bryllupsreise. Jeg var egentlig helt utslitt etter en slik dag, men med både «grand slam» og «super grand slam» på en dag skal det vel kjennes tenker jeg. Litt av en bryllupsgave spør du meg!

Det ble flere dager med fiske også uten guide, kona og jeg hadde blant annet en fin dag på flatsen der vi fanget 10 bones. Ingen beist, men med et snitt på rundt 2 kg. Totalt på turen fanget jeg faktisk 5 permit så nå er jeg helt hekta på dem. Tror ikke det er en eneste YouTube film om denne fantastiske fisken jeg ikke har sett etter at jeg har kommet hjem. For øvrig er skjemaene til I.G.F.A nå fylt ut så jeg håper å få godkjent SGS og GS ganske snart. Det blir nok flere tropiske turer, det er jeg ganske sikker på, avslutter Andre Pedersen.

Så langt i historien er det kun rundt 80 fiskere som har klart dette kunststykket å fange en Super Grand Slam, selv om saltvannsfluefiske er svært populær fiskeform. Tidligere har nordmennene Ted M Pettersen, Asgeir Alvestad, Martin K Ellingsen og Cato Vivelid Nilssen fått godkjent en Super Grand Slam hos I.G.F.A

Her finner du I.G.F.A sin Inshore Super Grand Slam liste:

https://www.igfa.org/Fish/Grand-Slam-Clubs.aspx

Her kan du lese om guidens opplevelse av dagen med Andre:

http://diybonefishing.com/2016/01/07/yucatan-permit/

Asgeir

Hei,

Det blir jo naturligvis mye tropisk på bloggen nå, men jeg må jo stort sett skrive om det jeg selv opplever så da blir det jo slik at stoffet blir dominert av det som skjer. Det blir imidlertid mye annet morsomt fremover nå når jeg også får tatt fatt på det Norske vårfiske for fullt.

Lemon Shark har et dårlig rykte

På Cuba har jeg de siste årene hatt det mye moro med å fiske etter mer enn de vanlige grand slam artene. Det er blant annet mye barracudaer, snappers og hai er i det området hvor vi vanligvis fisker på Cayo Largo, og spesielt sistnevnte er en fisk det ofte er ekstra nerver og spenning rundt. I fjor landet jeg en hai på over 2 meter på fluestang, og det gav mersmak. Dermed rigget jeg også i år #12 stanga med 100lbs wire og store streamere eller poppere i tilfelle det skulle smyge seg noen haier helt opp til båten.

Poppere eller digre saltvannsfluer duger godt

Egentlig er det helt vanlig at vi ser mye hai, og daglig kanskje så mye som opp til 5-10 haier. Det er imidlertid begrenset med plass til stenger i båten, derfor må vi ofte velge om #12 stangen skal rigges for tarpon eller hai. Et par av dagene valgte jeg hai, og det resulterte i 5 krokede og 3 landede haier. De var dessverre ikke av de aller største eksemplarene, men jeg har faktisk kastet med flue på hai på godt over 3 meters lengde. Med enda mer satsing hadde nok de aller største beistene også nok vært innenfor rekkevidde, men alt handler altså om hvor mye tid du vil prioritere på de forskjellige artene.

Haifiske er i prinsippet ganske enkelt, siden de er lett synlige og oftest ikke veldig sky heller. Vanligvis får du de lett inn på 5-20 meters avstand og da er det bare å prøve å presentere fluen en meter eller to foran den, i den retningen haien svømmer. Ofte viser haien interesse og svømmer etter flua, noen ganger går den også løs på den, og da braker det løs for å si det slik. Haien her nede er ekstremt raske, ville og utholdende i forhold til kaldtvannshaiene jeg er vant med her hjemme, så det forbauser meg hver gang hvor voldsomme disse fightene blir.

Det sprøeste delen er imidlertid når haien begynner å bli kjørt og skal landes på stranden eller i båten. Når vi prøver å dra den etter halen, eksploderer den gjerne og snur seg rundt for å bite etter oss gjentatte ganger. Du merker altså godt at den er ute etter oss omtrent som en slange, og det er jo selvfølgelig velig spennende. Et bit fra en hai kan som de flest skjønner få katastrofale følger, spesielt på et slikt øde sted langt i ute i villmarken.

Utstyr til haifiske må tåle mer en vanlig. Hardys Sintrix teknologi gjør stengene opp til 60% sterkere enn vanlige fluestenger

Jeg bruker altså en #12 flueutrusning på haiene, mest fordi fluene er så store og fordi du trenger ordentlig med makt for å presse dem inn de siste meterne. Valget mitt har gått på en Hardy Zephrus Saltvater 9`#12, det er antageligvis den sterkeste og råeste salvannsfluetangen du kan få tak i på markedet i dag. På den stangen bruker jeg en Hardy Fortuna snelle, det er jo selve Rols Roysen av fluesneller med en bremsekraft på over 15kg, altså bremsekraft på høyde med de store multi havfiskesnellene. På hai holder det lenge med flytesnøre, og her har jeg valgt en SA Sharkwave, et snøre jeg også blant annet bruker på sailfish. Jeg bruker en enkel fortom bestående av et par meter 0,60 eller 0,70mm fluorocarbon, og en halvmeter 70-100lbs stålstreng mot fluen. En spesielt sterk stålfortom er veldig viktig, en tvinnet fortom for gjedde, barracuda og lignende holder ikke i de kjeftene som består av tusenvis av store tenner i alle retninger.

Alle haiene blir selvfølgelig satt ut igjen. Her nede fisker vi i et naturreservat og alle fiskene og fisketypene er like viktige for å opprettholde balansen økosystemet i disse fantastiske områdene.

Asgeir

Hei

Etter at det kom tre fire rapporter om gråhai fangst på isen, var det bare å hive seg i bilen og forsøke selv også. Det var flere likesinnede artsjegere som hadde klart å spore opp et området hvor denne ganske sjeldne gråhaien hadde tatt krokene flere ganger i løpet av den siste uken. Jeg tok kontakt med Daniel Andre Bjørndalen og fikk raskt vite at det var en lang rekke andre artsfiskere fra det ganske land som også hadde samme tankene som meg, og derfor var på veg samme sted for å forsøke lykken. Gråhaien er en ganske sjelden art i Norske farvann, men faktisk tas det gjerne noen få hvert år i Oslofjorden ved Drøbak. Siden haien er så sjelden i Norske farvann er det naturlig nok bare noen få artsfiskere som har denne på listen sin. Når det nå plutselig dukket opp gråhaier på nesten hver tur for dem som prøvde seg målrettet, var det altså bare å «smi mens jernet er varmt» for å prøve lykken mens vi vi visste at haiene var på plass.

Daniel Andre Bjørndalen var en av de første som fikk gråhaien i dette området

Slik ser gråhaien ut

Det er ingen hemmelighet at plassen Bjørndalen og co. nå har sporet opp gråhaien på er i Sandebukta ved Holmestrand. Altså ikke så langt i fra Drøbak hvor det nesten hvert år tas noen eksemplarer av havfiskere. Det er altså tydelig at området her har en liten bestand av gråhai. Kanskje har den kommet litt mer til sin rett her nå når pigghåen nærmest er utryddet i området. Uansett er fjordene her inne på Østlandet kjent for mange av sine små haier. Ønsker du en nærmere beskrivelse av hvor i Sandebukta de fleste gråhaiene er fanget, så hører du med Daniel Andre Bjørndalen. I god artsfiske ånd deler jeg ikke plassene jeg har fått av andre, men henviser til dem som har funnet arten/området først. Artsmiljøet er unikt på denne måten, også det at vi gjerne deler våre egne plasser til andre likesinnede. På den måten får vi som oppfører oss skikkelig og som også deler med andre, tilgang til langt flere spennende fiskeplasser rundt om i hele landet.

Takler for pelagisk fiske ble raskt bundet

Uansett, jeg satte i gang og knyttet 4 lange takler med 6 opphengere på hver. Jeg brukte Berkley Trilene Fluorocarbon i 0,45mm og kroker rundt størrelse 1 til 2/0 med små selvlysende blekkspruter. Siden jeg skulle fiske pelagisk (midt i vannlaget) brukte jeg en drøy meter mellom opphengerne slik at jeg skulle dekke snaue 8 meter av vannlaget. Sekken ble pakket med 4 stenger av typen Ugly Stick 4,6 fot med Ambassadeurer fylt med Fire Line. Jeg la makrell og ansjos til tining og hoppet i bilen kl 03.30 på lørdags morgen for å kjøre østover.

Det var folksomt på isen, både profilerte artsfiskere og lokale hobbyfiskere var der i hopetall

Klokken 7  om morgenen var jeg på plass i Sandebukta ved Holmestrand, og sammen med 15-20 andre artsfiskere var fisket raskt i gang. En del hadde kjente artsfiskere hadde allerede fisket på plassen igjennom hele natten, men ingen gråhai var så langt kommet opp på isen. Det var imidlertid mye annen fisk under isen i området, og aller mest spesielt var det kanskje at det kom opp hele 9 småflekket rødhai dette første døgnet. Den småflekkede rødhaien er vanligvis en haiart som kan være svært vanskelig å lokalisere og dermed fange på stang. Mengden med småflekka vi fikk på isen i Sandebukta er et nytt tegn på at områdene her østpå har spesielt mye spennende småhaier å by på.

Isen var grei, men det skal nok ikke mange dager med mildvær og vindt før det røyner på

lengre ut lå fjorden åpen og fri for is

I løpet av dagen var det altså rundt 20 mer eller mindre profilerte artsfiskere, samt et 50 talls lokale fiskere som forsøkte seg på isen innenfor Holmestrand. Enn kan jo trygt si at fiskepresset var stort og vi var nok ganske sikre på at det skulle komme opp minst en eller to gråhai i vert fall. Timene gikk imidlertid uten at noen gråhai valgte å ta agnene våre. Det kom allikevel opp mye annet fisk, spesielt var det å bemerke at det var mye pen taggmakrell og noen store vanlige makrell inne i fjorden der nå. Ellers var det mye hvitting, hyse, sypike, øyepål, sei og noen lysinger og torsk også som fant vegen opp igjennom hullene i løpet av dagen.

En liten kort Ugly Stick med Ambassadeur er topp. Nappvarsler i form av elektronikk eller bjeller er et must ved flere snører ute

Så er det bare å vente

Jeg måtte dessverre pakke sammen sakene å gi opp fisket for å kjøre hjemover på kvelden ca kl 18 00. Hverken jeg eller noen andre hadde sett snurten av noen gråhai dessverre. Så vidt jeg vet ble det ikke tatt noen gråhai av noen fiskere dette døgnet. Det er slik artsfiske noen ganger er, vi må satse mange døgn for å lure de mest sjeldne artene. Målrettet satsing er en del av gamet, og ingen surmuler for det. Foreløpig konklusjon er at gråhaien heller ikke er noen «hentefisk». Du må nok være litt heldig, i tillegg til at du altså må fiske målrettet på riktig plass over tid.

Innimellom skjedde det ting, og føltes det ut som en hai var selvfølgelig spenningen ekstra høy

En av de mange (feil hai) småflekkede rødhaiene ble landet

Thore Bergh med en pen småflekket

En av de få fiskene som faktisk kan blunke

Mønsteret (flekkene) varierer fra fisk til fisk

alle haiene ble selvfølgelig satt levende tilbake igjen

Ps! Det har kommet opplysninger om at det er funnet minst en død gråhai oppå isen i Sandebukta. De er antagelig kastet der av noen lokale isfiskere som ikke har sett på den som mat, men kanskje mer som en plage. Det er svært synd at folk dreper disse sjeldne haiene med vilje. De hører med til vårt skjøre økosystem under vann. Får du en slik gråhai, eller en annen hai for den saks skyld, så må du behandler dem forsiktig og sette dem raskt tilbake igjen. Pigghåen som er ganske lik gråhaien er dessuten fredet. Du risikerer en kraftig bot dersom du ikke setter den tilbake igjen umiddelbart. Som fritidsfisker (hobby eller sports) må vi respektere dette, og være med på å ta vare på mangfoldet i naturen vår!

Litt mer info om Gråhaien klippet i fra organisasjonen Hjelp Havets Haier;

Gråhai – Galeorhinus galeus   (Linneaus, 1758)

Størrelse: 120-170 cm ♂, 130-185 cm ♀. Maksimalt: 175 cm ♂, 195 cm ♀.

Utbredelse: Arten finnes i tempererte hav verden over. Også i Middelhavet. Langs hele norskekysten, men hyppigst på Vestlandet.

Nasjonal rødliste: Datamangel

IUCNs rødliste: Sårbar.

Om arten: Gråhaien tilhører glatthaifamilien (Triakidae) og har fått navnet sitt grunnet en stålgrå ryggside. Undersiden av haien er lysere (nær hvit) og gir god kamuflasje i motlys.

Denne haiarten er en aktiv, og sterk svømmer som kan tilbakelegge store avstander, da ofte i stimer. Disse stimene er gjerne delt inn etter størrelse og kjønn. Satellittovervåkning har avslørt migrasjoner på opptil 1600 km.

Gråhaien er både bentisk og pelagisk, noe som betyr at den oppholder seg både langs bunnen og i de frie vannmasser. På menyen har arten torskefisk (spesielt hvitting), krepsdyr, pigghuder og blekksprut.

Gråhaien er ovovivipar og gravide hunner føder sine unger på grunnere vann i beskyttede viker og sund. Antallet unger varierer mellom 5- 52 levende unger. Disse blir unnfanget etter en drektighetsperiode på 10 måneder og ungene er 35-40 cm store.

Arten fiskes over hele verden grunnet kjøtt, finner og leverolje.

http://www.hjelphavetshaier.org/

Asgeir

Siden mange fortsatt sliter med valg av superliner (multifilament) så tenkte jeg å lage en kortfattet oversikt som kanskje gjør dette litt mer forståelig. Som du kanskje skjønner er det jeg her kaller superliner (multifilament) alternativet til sene (monofilament). Som navnene i parentes tilsier består «multi» av flere komponenter mens «mono» er sene som består av et materiale.

Sene er av et plast/nylon stoff og  blitt benyttet av fiskere i mange tiår. Fordelen er at det er rimelig, gjennomsiktig, slitasjesterkt, og at det er ganske lett å knyte. Bakdelen er at den etterhvert svekkes og at den påvirkes negativt av saltvann og sollys. Senene er heller ikke spesielt sterkt (i forhold til diameter) og det strekker seg mellom 10-20% ved belastning i lengderetning.

Superlinene derimot er mange gangere sterkere bruddstyrkemessig i forhold til sene i samme dimensjon. Det gjør at du kan gå ned i tykkelse og opprettholde styrken. Fordelen er da blant annet at du da kaster lengre, og at du skjærer vannet bedre (mindre avdrift). En annen stor fordel er at superliner ikke har strekk i lengderetningen. Det gjør at du har bedre kontakt og kroker fisken bedre enn med sene. Bakdelene er den høyre prisen, fibrene og produksjonsprosessen er langt dyrere for superliner enn på sene. Du klarer heller ikke å få dem helt usynlige, samt at de ikke tåler så mye utvendig (mekanisk) slitasje som sene. Slitasjestyrken (altså ikke bruddstyrken) har mye med tykkelsen å gjøre. Det vil si at når du i tillegg ofte går ned i dimensjon på superlinene i forhold til sene, så vil den dårlige slitasjeevnen ytterligere svekkes.

Selv om både sene og superliner har sine for og bakdeler, vil de aller fleste proffe sportsfiskere finne ut at superliner er det aller beste valget til sitt fiske. Grunnen til det er at de «proffe  sportsfiskerne» har evne til å justere (og modernisere) teknikken i forhold til utviklingen. Du må altså kanskje fiske litt annenledes med superliner enn med en klassisk sene. Spesielt det at linen ikke har strekk og at den er så tynn krever at du bruker gode og riktige knuter, kvalitets stenger og sneller, og at du kanskje stiller bremsen, og kjører fisken litt mer forsiktig enn med den elastiske senen.

En av de største grunnene til at mange fiskere ikke skjønner, eller ikke har fått til å fiske med superliner er at de ikke forstår forskjell på bruddstyrke og slitasjestyrke. Det er to ting som er like viktig for å få et problemfritt fiske. Selve bruddstyrken er jo hva snøret egentlig holder med knute, det vil si hvor mye du kan dra før snøret ryker. Kort fortalt er alle superliner mer enn sterke nok. Husk at du ikke klarer å legge mer en noen få kilo press når du spenner opp en stang. Stangen og snellen skal nemlig ta i mot det verste presset hvis du stiller inn bremsen og fisker riktig.

Slitasjestyrken er altså hva snøret tåler av utvendig påkjenning, mot stangringer, stein, båtripe, fisketenner osv …. Kort fortalt vil en tykk line tåle mer slitasje enn en tynn. Tenk deg et tykt og et tynt tau som du filer mot en skarp stein. Det tynne vil slites ned før det tykke uansett hvor sterke de er i lengderetningen. Fibrene som er i superlinene er super sterke i lengderetning men er svært svake når det kommer til utvendig slitasje. Derfor har produsentene smeltet inn eller lagt en coating over dem. For å si det enkelt kan man si at til mer fyllstoff (coating), til mindre fibre. Det vil si at du bør velge superline i forhold til hvor slitasjesterk du ønsker at linen din skal være.

For å gjøre det enda mer innviklet har det dessverre heller ikke vært mulig før nå (Nanofil) å måle dimensjonen på superliner slik at de lettere kan sammenlignes med sene. Senene er rund og lett å måle med mikrometer. Det som står på senepakningen er som regel ganske riktig. De fleste superliner er enten svært myke, slik at mikrometret klemme dem flate med måling, eller ruglete (ujevne) slik at en måling ikke blir korrekt. Ofte er superlinene langt tykkere og fyller mye mer på spolen enn det som står oppgitt på pakningen. Unntaket er den nye Berkley Nanofilen som er laget med en ny nanoteknologi som gjør at den er helt slett og rund som en sene, og derfor kan måles som dem.

Her tar jeg for meg noen eksempler på gode superliner med forskjellige egenskaper:

Berkley FireLine:

Fire Line kom allerede i 1996 og er fortsatt det mest solgte superlinen i verden, og ikke uten grunn. Den unike innsmeltingsprossesen gjør at den har en helt enestående slitasjestyrke i forhold til alle andre superliner. Den har minimum dobbelt så stor slitasjestyrke som den nest beste superlinen i markedet hvis du sammenligner i samme dimensjon. Den har altså mye «fyllmasse» og litt mindre fibre, og er derfor ikke av de aller sterkeste bruddstyrkemessig. Allikevel er den mer minst dobbelt så sterk (bruddstyrke i lengderetning) som sene og holde mer en nok mot alle typer fisk. Som et eksempel kan jeg si at håkjerringen jeg fikk på 1.100kg ble tatt på 0,39mm FireLine (oppgitt bruddstyrke 27,7kg). Det sier vel det meste. FireLine er fortsatt (og blir det nok i mange år til) favoritt superline for de fleste som er opptatt av å ha den beste allround linen til alle fiskeformer.

Wiplash:

Wiplash er den superlinen som har oppgitt høyest bruddstyrke i forhold til dimensjon. Som eksempel kan jeg nevne 0,10mm=14,1kg eller 0,20mm=37,8kg! Denne linen består nesten bare av fibre som altså har en enorm bruddstyrke. Den er supermyk og vanskelig å måle, og består av lite «fyllstoff» mot slitasje. Det betyr at den er supersterk i lengderetning, men tåler mindre utvendig slitasje. En line som dette vil altså egne seg godt når du skal fiske på dypt vann (for å minke avdriften) eller på plasser det er liten sjanse for å komme borti vegetasjon og stein. Ps det kan finnes flere varianter av Wiplash og de kan ha noe forskjellige egenskaper.

SpiderWire:

SpiderWire kan en god si er noe midt i mellom Wiplash og FireLine. Det er fortsatt mye fiber men også godt med fyllstoff. Den er mer en sterk nok til all fisk, men vil ikke matche FireLine i en slitasetetest. Dermed kan godt denne linen være en bra allround line for dem som fokuserer mye på å ha tynn og sterk line. Den er noe ujevn i overflaten og derfor også litt vanskelig å måle riktig når det kommer til tykkelse. Ps det finnes flere varianter av SpiderWire og de kan ha noe forskjellige egenskaper.

Nanofil:

Nanofilen er siste utgave og den mest moderne supelinen. Her er hundrevis av små fibre smeltet i hop på nano nivå (1000/mm). Dette gjør at det for første gang i historien lages en superline som er helt rund. Det vil si at den kan måles og sammenlignes med en vanlig sene når det kommer til tykkelse. Siden den er rund og måles riktig er den omtrent 20-30% tynnere en de andre superlinene som er oppgitt i samme dimensjon på pakningen. Det kan du for eksempel teste med å fylle samme spolen med Nanofil og et annet produkt, forskjellen er virkelig stor. På grunn av at Nanofilens dimensjon er mindre (og riktigere) er også bruddstyrken satt mye lavere, men i realiteten er den ganske lik. Siden Nanofil er rundere og glattere er det også den linen som kaster lengst og har minst friksjon. Slitasjemessig er den midt på treet i forhold til tykkelsen sammenlignet med andre superliner. Altså et førstevalg for dem som vil ha de lengste kastene, og for de dyktigste fiskerne som har evnen til å modernisere seg i forhold til utviklingen.

Ps! Det kan være en god løsning å fiske med superline som hovedline og ha en fortom av sene eller fluorocarbon. Da får du det beste av to verdener. Husk imidlertid å bruke en riktig knute for å spleise disse to materialene på en god måte. Den gode albrightknuten og mer informasjon om hvordan du gjør den finner du her:

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/11/06/1000-fisketips-6-albright-knuten-fortom-pa-superliner/

Asgeir

Hei,

Da er Napp & Nytt ferdig produsert og på veg ut i butikkene. Det betyr også at årets huggtabell er klar slik at du kan planlegge fiskesesongen i detalj. Abu Garcias tradisjonelle huggtabell har vært fast spalte i det som ofte betegnes som fiskebibelen i ti år etter ti år.

Selve huggtabellen er bygd opp rundt månefasene. Som du sikkert vet påvirker månen vannet, og dermed alt liv på jorden. Det har derfor vist seg at det ofte er en ekstra aktiv og god fiskeperiode etter fullmåne og etter nymåne. Det er selvfølgelig noe vi må benytte oss av.

Jeg vil samtidig påpeke at månefasene bare er en av svært mange faktorer som påvirker fisken. Det betyr at det er mange ting som bør klaffe for å få maksimale fiskeforhold. Men her har du i alle fall oversikt over når månen er i best mulig fase, og dermed også fisken på bettet.

Skitt fiske!

Asgeir

Hei,

Tenkte bare jeg skulle vise noen bilder i dag. Ute på Cayo Largo Cuba finnes det nemlig en bestand av storvokste tarpon som holder til i vannet under bryggene på marinaen der. Det er ganske vanlig at disse store fiskene finner det for godt å oppholde seg nær og under bryggeanlegga fordi de her finner beskyttelse og skjul. Aller mest er det nok allikevel fordi det her er mengder med mat. Mye småfisk samles i lyset av lampene om natten, samt at mennesker også mater fiskene med fiskeslo og rester i fra restauranten som ligger der. Disse store tarponene blir etter en stund nærmest som tamme husdyr og kommer kjapt til for å sjekke om du har noen godbiter på lur når du titter over rekkverket og ned i vannet. Ganske artig å se disse ettertraktede og store sportsfiskene på så nært hold.

Jeg bestemte meg for å benytte sjansen til å få tatt noen nærbilder av disse fiskene under vann. Jeg festet kameraet på et teleskopstang og stakk den ned på en slik måte at den tok bilder med sekunds intervall. Resultatet ble bra, men kunne like godt endt med at jeg hadde mistet kamera da flere av tarponene hugg og nesten svelget kameraet. Jeg klarte imidlertid så vidt å redde det og her ser du noen av resultatene. Et par av bildene blir nok garantert snart brukt som «screensaver» på pc og mobil.

Asgeir

Vet ikke om du har fått med deg episodene med «Havforskerne» som har gått på TV Agder i vinter, men har du ikke så ligger episodene nå ute på YouTube. I dag tenkte jeg å legge ut episoden om torsk som igjen viser at det står ganske dårlig til med den bestanden, spesielt på Østlandet og nedover til Telemark.

I Lillesand hvor jeg bor, er det merkelig nok helt omvendt. Det er mye torsk her i hjemkommunen min, og du har sikkert sett i noen av blogginnleggene at det faktisk til tider er så mye at det er vanskelig å fiske selektivt etter andre arter. Spesielt i vårmånedene er det så mye torsk at det ikke skal mye til for å få fylt stampen. Selv prøver jeg å sette tilbake nesten all torsk jeg får, men tar selvfølgelig en og annen hjem som mat.

Uansett er det et svært dårlig varsel at det nå nesten ikke er noen torsk igjen langs kysten fra Telemark til Svenskegrensen. Selv om vi enda ikke helt vet grunnen må noe gjøres, og det ganske raskt. Begrensning av uttak fra fritids og yrkesfiskere og høyere minstemål er noe som diskuteres nå. Jeg er ganske sikker på at de fleste sportsfiskere er med på dette, så lenge alle grupper som beskatter torsken er med og trekker i samme retning.

Her ser du det lærerike tv programmet om torsken:

Asgeir

Da har jeg rundet art nummer 60 innenfor Lillesandskommunes grense. Av de 122 artene jeg har fanget på stang i Norge har jeg nå altså nesten klart å lure halvparten av dem i hjemkommunen. Det har hele tiden vært et lite delmål i artsfisket mitt å kunne se hvor mange av dem jeg kan klare å fange på hjemmebane.

En femtrådet tangbrosme ble art nummer 60 i Lillesand fanget fra vannkikkebrett

Jeg har hele tiden vært klar over at Sørlandet er spesielt artsrikt, så derfor har det vært ekstra gøy å bevise at det også er mulig å fange mange lokalt her. I flere tilfeller har jeg først fange artene andre steder i Norge. Etter å ha lært meg i hva slags biotop de lever i, når de er aktive, og hvordan de fiskes, har jeg også testet om de også finnes her. Det har i mange tilfeller slått til, og jeg er helt sikker på at det er flere på gang etter hvert, men naturlig nok blir det  vanskeligere og vanskeligere jo flere arter enn har krysset av på listen.

jeg valgte å bruke vannkikkebrettet i mer kupert og steinete bunn, det gav mange forskjellige arter

Det er kanskje også på sin plass å nevne at Lillesands kommunes grenser ikke er helt enkelt å definere når vi kommer ut på åpent hav og ned i dypet. Men så lenge jeg har gått ut i fra Lillesand sentrum i småbåt kan en vel regne arten som fanget i Lillesand, selv om jeg kanskje har vært nær et par av nabo kommunene når enn har vært offshore.

tangbrosme, tangstikling, flyndrer, vanlig og dvergulke var noen av artene denne natten i mars

For at andre som bor her i området, eller besøker Lillesand også skal få muligheten til å oppleve det fantastiske artsfiske her nede, har jeg nå laget et kart hvor jeg har merket av punkter der hvor jeg har fanget alle mine 60 forskjellige arter. På den måten skulle det være enklere for flere å kunne fange artene de mangler hvis de besøker Lillesand. Mange av artene har jeg selvfølgelig tatt mange eksemplarer av og da har jeg satt punktet på kartet der jeg mener sjansen er størst for å fange en. Sjekk ut kartlinken her, og marker punktene så kommer arten opp. Husk at du kan forandre kartet til sjøkart og flyfoto på den måten kjenner du deg kanskje lettere igjen.

Trykk på kartlinken her: http://kart.gulesider.no/m/jutCe

Vil du ha direkte fisketips om hvordan du fanger en spesiell art, søker du bare med navnet på arten i søkefeltet øverst på bloggen. På den måten vil du lese hvordan jeg har gått frem når jeg har fanget den tidligere, både når det kommer til utstyr og taktikk.

Klikker du her finner du hele artslisten min.

Klikker du her finner du min topp 20 liste med subjektivt kule arter.

Skitt artsfiske!

Ps! Jeg hadde en liten konkurranse hvor leserne kunne tippe hvilken art som ble min nummer 60, jeg sjekker snart og kommer tilbake til hvem som hadde rett svar. Premie venter til noen av de heldige.

Asgeir

Hei,

I dag utnyttet vi selvfølgelig det fine været på sjøen. Årets første båttur ble sammen med mine to barn. De stortrives på sjøen og når været er som i dag blir det både 5 og 6 timer før de begynner å bli utålmodige. Det er selvfølgelig viktig å ikke presse dem for lenge, fordi hadde det bare vært opp til meg så hadde vi vell vært der ute enda. Jeg prøver å legge inn lange strandhogg slik at de får lekt seg på land innimellom. Det finnes heldigvis tusenvis av idylliske bukter eller fritidseiendommer med små brygger vi gjerne låner noen timer. De står allikevel vanligvis helt tomme på denne årstiden. I dag var det et slikt strandhogg som virkelig gav turen en ekstra dimensjon med en fantastisk flott sjøørret fangst.

En flott sjøørret tok børstemarkfluen i det fine været

Egentlig brukte vi det meste av dagen på å dorge litt rundt, og kaste litt sluker rundt forbi i skjærgården utenfor Lillesand. Men når vi tar en pause og går i land passer jeg selvfølgelig på å legge strandhugget til en plass jeg vet det også er gode fiskemuligheter, og da gjerne med fluestanga. På den måten får jeg også svingt flua litt i løpet av dagen, mens ungene leker og springer rundt. Jeg har nemlig en klar formening om at hvis du vet hvor fisken oppholder seg, er flua den aller mest effektive måten å fange sjøørret på. Med fluestangen kan du fiske mer naturtro og mer riktig, det er nemlig ingen fisk som spiser metall, epoxy eller plast til vanlig. En flue er altså mye mer like de naturlige byttedyrene sjøørreten spiser til vanlig, og det liker jeg.

En sydvendt bukt er et perfekt sted å ta strandhugg når vannet er kaldt

Målet jeg tok tilsier en sjøørret mellom 2,7 og 3kg et sted

I dag var det altså en helt spesiell flue som skulle gi best resultat. Jeg hadde nemlig på de to siste nattlige artsfisketurene mine observert at det var mye børstemark i bevegelse i de frie vannmassene. Både de store olivenbrune og de små raskere rødbrune freste rundt de foregående nettene jeg var ute. Da skjønner jo de fleste at sjøørreten også forsyner seg grovt av det matbordet. For å oppdatere meg med noen flere børstemarkfluer stakk jeg derfor innom Grønberg Sport i Kristiansand i går. Der fikk jeg med meg noen ekstra eksemplarer av Steins nye varianter av børstemark som jeg synes så giftige ut. Stein har nemlig brukt vinteren godt og bundet opp mange forskjellige sjøørretfluer. Jeg synes de børstemarkimitasjonene med den supermyke kunsthalene så ekstra gode ut, og plukket med meg et par av dem. Det valget skulle jeg ikke angre på.

Stein Grønbergs børstemark fikk kjørt seg men holdt stand

Det var nemlig ikke mange kast jeg hadde før en ganske stor følgefisk viste seg i den sydvendte bukten vi hadde gjort strandhugg. Jeg stoppet børstemarkimitasjonen helt opp og ristet nervøst med stangtuppen, og glefs der tok fisken fluen. Et kjapt bonefishtilslag senere begynte en ordentlig intens fight i den grunne bukten, med begge barna som tilskuere. Fisken ble landet uten hov, og heldigvis klarte sønnen min å knipse noen bilder som foreviget den flotte fisken. GoProen var heller ikke langt unna, så selve gjenutsettingen av den nær 3kg store sjøørreten ble også med.

Sjøørreten fikk friheten tilbake, viktig at de flotteste fiskene får sjanse til å reprodusere

Heldigvis for denne er det planlagt lammestek i Påsken

Snakk om en flott dag på og ved sjøen. Flott fisk, deilig vær og de to små menneskene som betyr aller mest for meg var med på det hele. Det er bare å glede seg til fortsettelsen, nå er det endelig vår!

Asgeir

Da kan jeg glede  alle med at årets Napp & Nytt er ute i butikkene de fleste plassere. Årets «fiskebibel» er altså tilgjengelige for alle lidenskapelige fiskere i det ganske land. Katalogen kan kanskje være fin å ha med i tillegg til påskekrimmen nå når fridagene er her. Ta kontakt med din nærmeste og lokale forhandler så ordner det seg nok med et eksemplar til deg.

For dem som ikke får tak i Napp & Nytt i papirform, eller helst vil ha katalogen digitalt på pc-nettbrett eller mobilen, finnes den allerede ute på nett. Katalogen får du opp når du klikker på banneren til katalogen øverst på www.abugarcia.no

Som vanlig er Napp & Nytt sprengt med produkter fra merkevarene Abu Garcia, Penn, Berkley, Mitchell, Shakespeare, Greys, Fenwick og Sebile, slik at det skulle være noe for enhver smak. Skulle jeg komme med noen ekstra gode tips om nyheter bør du sjekke ekstra nøye ut følgende sider:

Nye Abu Revo Haspelsneller, haspelsneller i toppklassen som allerede har høstet lovord og flere priser: (Klikk her får å se de nye haspelsnellene).

Nye Penn Haspelsneller, markedets mest robuste sneller for stor fisk og lang levetid: (Klikk her for å komme til de nye Penn haspelsnellene)

Penn sitt store havfiskesnelle program: (klikk her for å komme til Penns store havfiskeprogram)

Verdens råeste lavprofilsneller Revo Toro Beast: (Klikk her for å komme til verdens råeste lavprofilsneller)

Nye Abu Suveran sjøørretstenger: (Klikk her for å komme direkte til Suverens nye sjøørretstenger)

En oppgradert og superpopulær Abu Veritas 2.0 stangserie for spesialisten: (Klikk her for å komme til spesialstengene for fiskeproffene i den nye Veritas serien)

Nye fluestenger fra testvinneren Greys: (Klikk her for å komme til Greys nye flueprogram)

Nye spennende sjøørret sluker/kystwobblere fra Danmark i rå farger: (Klikk her for å komme til de nye sjøørretslukene i fra Danmark)

Berkley Flex jig til alle anledninger: (Klikk her for å komme til Berkleys store jig program)

Ferdige kombinasjoner for fiske i fra land og båt finner du fra denne siden og utover: (Klikk her så kommer du til seksjonen med ferdige stang og snelle kombinasjoner for fiske i fra land eller båt)

Ellers finner du artikler om gjeddefiske, sjøørretfiske, kajakkfiske og i fra Panama så du kan trygt si at den gratise fiskekatalogen kan bli kjekk å ha i påsken mellom god mat, venner, familie og de lange fiskeøktene.

God Påske!

Asgeir

Hei, da er endelig båten på vannet igjen. Jeg pleier å ta den opp et par måneder i den kaldeste årstiden siden jeg da oftest er på reise i utlandet, og fordi fjorden der jeg har den ofte har en lei tendens til å fryse til da.

Nå satser jeg imidlertid på at det er vår og at sjøen forblir isfri fremover. Ofte er ukene etter at isen har gått og vannet stiger i temperatur, en ekstra god periode å fiske her nede på Sørlandet. Spesielt da etter sjøørret, torsk og flatfisk. Dessuten begynner jo nattfisket etter pigg og slettvar også nå, så da er det viktig å ha båten klar og ferdig rigget.

Vi startet imidlertid den første båtturen i helgen som var med litt dorging, kasting og litt strandhugg med barna. De elsker også å være på sjøen bare vi legger til rette med gode klær og noe godt å bite i. De fleste fikk vel med seg den fine sjøørreten på snaue 3kg som vi tok fra land ute på en øy, men vi fikk også mye annen fisk den dagen også direkte i fra båten.

Det er som vanlig mye torsk å få, men en og annen sjøørret på dorging ble også selv om de ikke var like store som den jeg fikk i fra land på fluestanga. Fisking i fra båt gir generelt mye liv og action til barna, som liker å dra inn fisken når den først har bitt på. En sikker metode nå er å dorge langs land med wobblere etter båten. Forsøk med en som går grunt og en som går litt dypere, det gir garantert torsk, sei, lyr og kanskje en sjøørret eller to.

Klikker du her kan du lese om dorgetips.

Vi pleier å sette ut de fleste fiskene, men tok med oss hjem den største torsken til middag.  Et herlig måltid med trekt torsk, poteter, grønnsaker og sandefjordsmør ble resultatet av det. Slik mat er det heldigvis ikke vanskelig å få barna til å spise heller. Ekstra artig er det jo når de selv har vært med på å lande fisken ute på sjøen, vært med å rense den, og sett hvordan den tilberedes. Det kan anbefales til alle for å få barna til å spise ekte vill fisk, og ikke bare overmedisinert oppdrettslaks som ødelegger fjordene vi er så glade i.

Asgeir

Hei!

Deler denne igjen, siden det er nå det skjer!

Flere og flere av våre fremste sjøørretfiskere bruker mer og mer myke lokkemidler i jakten på sjøørreten, og det med stor suksess. Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele noen filmer i dag slik at du kan sette deg litt mer inn i hvordan det gjøres. På bildene og videoene under ser du litt om hva som finnes og hvordan de monteres og brukes.

Fordelen med myke lokkemidler av for eksempel gummi eller Berkley  Gulp er først og fremst at det er mye mere naturtro enn sluker og wobblere av plastikk, metall, epoxy og tre. Dessuten har de en mye mer naturlig, lettere og livligere gange også. Når fisken først hugger og tar dem, kjennes de mer ut som vanlig mat, og dermed holder fisken det lengre i munnen, slik at du lettere for satt kroken og sikret fisken.

Berkley Minnov er bare en av et enormt utvalg av lokkemidler i «soft plactik» som kan brukes på sjøørreten

Bruker du Berkley Gulp som ikke er av gummi, men av en masse/deig av smak og proteiner, er den i tillegg også støpt i former som likner de byttedyrene sjøørreten spiser til vanlig. Altså får du det ultimate lokkemidlet til sjøørreten med både riktig form, farge, lukt og smak. Da er det bare opp til deg å lære deg å fiske det riktig. Det er nemlig det som skiller den suksessfulle sjøørretfiskeren fra den som ikke lykkes riktig så godt med mykt agn.

Her følger noen korte filmer som gjør at du lettere kan sette deg inn i teknikken og lettere mestre fiske med myke lokkemidler etter sjøørreten:

Rigging av gulp

Oppbevaring av gulp

Fiske med gulp

7kg på gulp mark

Sørlandsfiske med Gulp børstemark

Asgeir