Fint tid å binde takkler nå når uværet herjer og kveldene er lange:

Hei, da er vi kommet til en ny del av Asgeirs og Tommys fiskeskole som vi har laget for medlemsbladet til NJFF, Jakt & Fiske. Denne gangen tar vi for hos vårt favoritt takkel som vi bruker når vi fisker i fra båt og ønsker å fange mange forskjellige arter. Grunnen for at dette takkelet fisker så allsidig er at vi presenterer agnet på krok helt nede på bunnen og like over den. Det betyr altså at vi får fisket effektivt i det området som de aller fleste artene i sjøen trives best.

Det er nesten ikke begrensing på hvor mange forskjellige arter du kan få på et slik takkel

En annen grunn til at dette takkelet fisker så bra er at vi bruker glidebom. Den gjør at de små artene, og de større kresne/vanskelige fiskene ikke merker motstand av loddet vi må ha for å komme ned. Du kjenner og ser nappet godt før fisken merker at noe er galt. Det betyr at du kan gi et lite tilslag og kan kroke og sikre fisken mye bedre enn om loddet hadde satt fast. Det vil være en fordel å bruke en stum line (for eksempel Fire Line) og en båtstang med myk topp, det gir nemlig mye bedre følelse når du fisker med agn.

Reker, blåskjell, gulp og makrell er alle gode agn

Dette takkelet er altså min favoritt, og jeg har vunnet en lang rekke havfiskekonkurranser hvor dette oppsettet har vært det viktigste for å få en god start på dagen. Husk at du lett kan justere og videreutvikle dette takkelet slik at det blir mer effektivt mot spesielle arter også. Setter du flere kroker på slepet vil det plutselig bli enda mer målrettet mot arter som lever der. Det kan for eksempel være flyndrer, knurr, ulker, steinbit og brosme for å nevne noen. Justerer du opp størrelse og dimisjoner er det et bra takkel å bruke på dypt vann etter de store fiskene som lever der.

Skaler opp med tykkere sene og større kroker så er det perfekt på dypet

Allroundtakkelet er altså et grunntakkel og godt utgangspunkt for alle oppsett du kan bruke når du fisker med agn i fra båt. Lær deg like godt med en gang å binde disse, da kan jeg garantere deg større fangster og mer gøy på sjøen. Ikke er det så vanskelig heller!

Sjekk ut den lille filmsnutten om allroundtakkelet her:

Det er altså et takkel alle havfiskere og båtfiskere bør ha i takkelmappen, og er som oftest mitt førstevalg når jeg skal ut å fiske på sjøen. Følger du linkene under kan du se noen tidligere innlegg om dette og liknende takler som er verdt å kunne, sjekk ut:

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/06/26/allround-takkel-for-bunnfisker/

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/05/08/et-godt-allround-takkel-for-dypet/

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2012/03/08/super-allround-takkel/

du trenger en del komponenter for å lage takkel

Følger du linkene under får du mye info om komponentene du trenger for å lage takkler og oppheng, sjekk ut:

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/03/14/hva-du-bor-vite-om-takkelbinding-del-1/

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/03/16/hva-du-bor-vite-om-takkelbinding-del-2/

Til slutt for du en liten flyndrefilm Tommy og jeg laget en kald men fin januardag for noen år siden, egentlig med samme takkel bare med to kroker nede på slepet og en over bommen. Altså tilpasset flyndrer.

Asgeir og Tommy

Hei, i dag tenkte jeg at jeg skulle presentere en ny nettside for de arts-fiskeinteresserte. Det har nemlig nettopp dukket opp en riktig så bra registrerings mulighet for dem som liker å fiske variert og samle på arter innenfor landets grenser. Siden heter Artsfiske.com og er laget av Øystein Aas. I tillegg har Bjørn Florø-Larsen vært med på å utvikle den slik at den nå altså ligger klar for deg som ønsker å lage en oversiktlig og god liste over fangstene dine.

Det hele begynte egentlig med at Øystein Aas skulle administrere en uhøytidelig konkurranse for en vennegjeng. Aas er til daglig IT-konsulent og følte kallet til å lage et system som holdt styr på fangster og poeng for gjengens årlige fisketur. Etter en stund fikk også den kjente artsfiskeren Bjørn Florø-Larsen snusen i opplegget, og tanken om at dette systemet Aas hadde utviklet også kunne brukes på landsbasis, for alle arts fiskere, kom raskt på banen.

Øystein Aas er utvikleren av artsfiske.com Han er fra Trøndelag og selv en aktiv sportsfisker

Etter en del samtaler fikk Bjørn rollen som fagansvarlig ekspert i prosjektet. Dette inkluderer blant annet ansvaret for å utvikle poengsystem, medaljegrenser og andre vesentlige momenter på sidene. Florø-Larsen har i tillegg hatt kontakten med det norske artsfiskemiljøet, og har sanket inn alt av ønsker, kommentarer til poenggrenser, funksjonalitet, rapportering av bugs og eventuelle ting som kunne gjøres bedre.

Bjørn Florø-Larsen har vært med å tilrettelegge og utvikle konseptet så det passer alle

Målsetningen med Artsfiske.com var altså å lage en løsning som skal gjøre det artig for folk å registrere fiskene sine, uavhengig av om man er en ihuga artsfisker, eller om man er en feriefisker som kun fisker noen ganger i året. Håpet er nå at sidene kan være en ekstra motivator til å jakte en ny art eller forsøke å sette en ny rekord i kompisgjengen, eventuelt bare loggføre sine egne fangster i håp om å få en ny og høyere «status» i systemet.

Selve portalen er egentlig en ren listeføring, der alle som ønsker det kan legge inn sin egen artsliste. Du registrerer bare det største eksemplaret av fiskeslagene du har fått på stang i Norge, med både dato, fangststed, vekt, lengde (frivillig) og bilde (frivillig). Listen er selvsagt din egen, og hva du velger å føre opp som dine personlige rekorder er helt opp til deg selv.

Utenom de rene artslistene, er systemet lagt opp slik at alle oppgitte vekter blir satt inn i et medaljesystem, der bronsemedalje er et bra eksemplar, sølvmedalje er et veldig bra eksemplar og gullmedalje er et sjeldent bra eksemplar (specimen). Det største eksemplaret av hver art som er registrert med bilde, blir også samlet i en rekordliste for alle som har registrert sine artslister. Fisker kan bare havne på denne rekordlisten dersom de er registrert med bilde, dette for at den skal være så korrekt som mulig.

På din egen profil har du alltid mulighet til å laste opp nye fangster, enten det er nye artsregistreringer eller større eksemplarer av arter som allerede er registrert. Her vil du også ha oversikt over egen medaljefangst, og hvilke fisker det er forbedringspotensial på. I tillegg vil du til enhver tid kunne se dine egne artspoeng. Disse er regnet ut basert på de til enhver tid gjeldende rekordfiskene for hver enkelt art. Som om ikke dette er nok, er det også mulig å samle såkalte badges for forskjellige fangstrelaterte prestasjoner. Alt av lister, arter, poeng og badges kan til enhver tid sammenlignes med andre brukere.

Etter hvert kan Artsfiske.com også kjøre mindre og større aktiviteter for artsfiskerne. Som et eksempel er det nå lagt ut en konkurranse som omfatter denne måneden November. Den som tar best bilde, får flest poeng eller flest arter kan vinne en liten premie. Jeg er sikker på at mye mer er på gang, så det er bare å hive seg på først som sist så ikke du går glipp av all morroa!

Dermed har vi altså fått en artsliste laget av artsfiskere for artsfiskere! Den er mer tilgjengelig, brukervennlig, og mer oversiktlig enn den som ligger på fiskesiden.no. Dermed er det bare å registrere seg folkens!

For min egen del har jeg til nå fått lagt inn mine 128 arter med dato og fangststed. Jeg har til nå kun lagt inn bilder og vekt på de artene som er store for sin art, og der jeg har 100% kontroll på vekten. De fleste av de mange nye artene jeg har landet de siste årene har jeg faktisk ikke en gang veid (det kan jeg jo angre på nå). Dermed blir det også håpløst å legge inn ca vekt. Personlig synes jeg det altså er bedre å la vekt stå åpen enn å legge inn data som kan være usikkert. Bilder av artene har jeg på bloggen, så når jeg får tid kan jeg oppdatere artslisten på flere punkter. Andre artsfiskere har vært langt mer dedikerte enn meg når det kommer til å veie personlige rekorder, og får dermed også høy score når det kommer til «artspoeng». Dermed er denne listen altså genial på flere måter. Du kan hele tiden jakte på nye arter, men også prøve å sette nye personlige rekorder art for art livet ut. Artsfiske.com er altså en liste for alle fiskere på alle nivåer.

Da er det bare å brette opp armene og fange noen rariteter. Husk at en god del arter er lettest å fange i den kalde årstiden

Klikke her og sjekk ut, og meld deg inn på Artsfiske.com du også!

Asgeir

Hei,

I disse dager synker sjøtemperaturen drastisk. Kalde frostnetter og en svak sol gjør at temperaturen i havet raskt nærmer seg de 4-7 gradene på grunna. Dette er perfekt temperatur for torsken, det gjør at den endelige trekker helt inn på grunt vann for og jakte på reker, krabber, og småfisk. Ja, veldig ofte går den så grunt at du kan se ryggen eller halen over vann, når den stikker snuten ned i bunnen for å finne mat.

en typisk vinter torskeplass, grunt og leopardbunn

torsken har ekstra fin kvalitet på denne årstiden

I tillegg til at mye av torsken nå befinner seg på 0-5 meters vann, er det nå også begynt å bli skikkelig klart vann i sjøen, du kan derfor «spotte» torskene med polaroid briller selv om de ikke bryter vannflaten. De at du ser torsken med det blotte øye før du fisker på den gjør dette tidlig vinterfiske spesielt morsomt. Jeg bruker å vandre langs grunne bukter og viker på denne tiden med briller på og fiskestang i hånda, på «jakt» etter synlig fisk. Er det sol og vindstille er det helt perfekte forhold, i alle fall før det fryser til helt for vinteren. Det kan ofte være et problem at frosten legger is på de beste plassene først, så nå gjelder det og være på «hugget» før dette skjer!

polaroid briller er et must for å «spotte» fisken

Litt bålkos hører med i den kalde årstiden, da kan hele familien være med på fisktur

Har du fortsatt tilgang til båt, eller kan bevege deg langs land på grunne plasser lengst ytterst mot havet vil du kunne holde på med dette spennende torskefiske lengre utover vinteren. Ved små holmer og skvulpeskjær yttaskjærs trekker torsken på samme måte også der, helt opp mot fjæresteinene på jakt etter mat nå. Når vi kommer ut i de aller kaldeste månedene (januar og februar) blir vannet så kald (under 4 grader) så grunt (0-5 meter) at torsken oftest trekker dypere igjen for og finne trivselstemperaturen sin igjen. I denne perioden vil torsken ofte befinne seg på 30-60 meter dyp, gjerne i fordypninger eller renner.

torsken trekker grunt når vannet når 4-7 grader

det er ganske lett og komme i kontakt med torsken nå

Når det kommer til selve fiske er det utrolig viktig å tenke på forutsetningene du har for at dette skal fungere best mulig. Torsken står altså på grunt vann (0-5m) og gjerne helt opp under land. Torsken er også en forholdsvis treg fisk og bruker mest øye, lukt, og sidelinje til å registrere byttedyr. Selv om den står grunt og nærme land er den ikke særlig lett skremt, men ha uansett rolige bevegelser og «smyg» deg innpå fisken for at den ikke skal oppdage deg. Husk også at ser du, eller fanger du en fisk, så er det ganske sikkert flere rett i nærheten. Torsken pleier nemlig og gå sammen i små grupper av 2-6 fisk på denne årstiden.

ofte vil du treffe på is i buktene

beveg deg da slik at du kan fiske langs iskanten

Siden torsken står så grunt og tett på er det viktig å bruke et lokkemiddel som ikke synker raskt til bunnen. En såkalt skjesluk med en påsatt jigghale er en svært god løsning. Det lette «bladet» på skjesluken gjør at den kan sveives rolig inn og gir en «flagrende» og lokkende bevegelse. Setter du på en jigghale med enda mer farge og bevegelse gir dette enda mer fisk. Må du kaste langt for på et langgrunt område, eller for og nå et skvulpeskjær, kan du godt bruke den klassiske sildesluken som er mer kompakt, og som derfor synker raskere. En påsatt jig hale på en slik sildesluk vil hjelpe betraktelig på dette fiske, den vil da synke seinere og få mer lokkende bevegelse.

jighalene har spesielt god effekt

Jeg setter alltid på en større enkeltkrok istedenfor treblekrok når jeg fisker slik. Dette for at jeg lettere skal kunne få løs en krok som setter seg fast. En enkeltkrok «river» seg nemlig mye enklere løs fra vegetasjon. Dessuten fungerer den bedre med jig halen på. Den enkle kroken sitter alltid bra i fiskekjeften, den enkle kroken er også lettere og få løs hvis du skal sette fisken tilbake.

sterke enkeltkroker med rett og stort øye er det som fungerer på slukene

bytt ut treblekrokene med enkeltkrok

En klassisk jig eller gummi shad fisker også bra på denne årstiden. Du må bare passe på og bruke et mye lettere jighode en du vanligvis pleier å bruke, slik at den ikke synker for raskt. Den største fordelen med en vanlig jig med klassisk jighode (blyhode støpt på kroken) er at kroken vender oppover. Det gjør at den ikke så lett setter seg fast, du kan derfor fiske den «dunkende» på bunnen på vei inn. Lyden fra dunkingen gjør at fisken letter oppdager lokkemiddelet ditt.

shad gummifisk fungerer bra, spesielt de med lite vekt på denne årstiden

klassiske curly tail med og uten lukt er favoritten enten på blyhode eller på enkeltkroken etter sluken

Noe du også skal ta deg tid til og prøve, og som jeg har hatt god suksess med det siste året er større spinnere, sivsluker, og noen nye og spennende Sebile løsninger (ondusspon/magicswimmer). Alle disse lokkemidlene gir usedvanlig mye lyd og bevegelser selv med rolig fart, altså perfekte løsninger for større fisk som trenger litt tid på grunt og kaldt vann.

store spinnere fungerer også på sjøen etter torsk

sluker med sivavvisere fungerer også på sjøen

magic swimmer og ondusspoon er bare to av flere supre lokemiddler som fungerer godt med lav fart fra Sebile

Når det kommer til selve fisketeknikken er det viktig og kaste noen meter forbi der du ser, eller der du tror torsken kan være. Sveiv deretter så rolig du kan like over og gjerne på bunnen. Dunk lokkemiddelet på bunnen med gjentatte spinnstopp. Ser du fisken følge så la den få tid til og ta, ofte vil du faktisk se at den «slurper» den opp i fra bunnen. Bruker du jighaler med lukt og smak vil du øke sjansene for fangst betraktelig. Berkley Gulp eller Powerbait fungerer best. Det finnes også flasker med spray som gjør at du kan få lukt på alle lokkemidler du bruker. Det er selvfølgelig også mulig og fiske med vanlig naturlig agn (makrell, reke eller blåskjell) men min erfaring er at det ikke er fult så bra som et lokkemiddel i bevegelse når du fisker etter torsk som går så grunt. Du fisker rett og slett ikke effektivt nok.

Berkley Gulp i alle varianter fungerer godt på torsk

det er heller ikke feil å bruke fluestang når torsken går grunt (foto: Barry O Clarke)

Det heder også at torsken kan gå i sildestimer hvis de er områder hvor det er mye sild som trekker grunt nå. Da vil en wobbler som kastes fra land også være perfekt, den imiterer jo en liten sildefisk perfekt. Er du fluefisker er det nå også en perfekt tid til og sette pers med fluestang. Større fluer som trekkes rolig inn er «døds» effektive på torsken nå. Det er altså ingen grunn til å pakke ned fluestangen selv om de aller fleste sjøørretene nå er oppe og gyter i ferskvann. Saltvannsfluefiske kan gjøres hele året. Det hadde vel vært på tide at Norgesrekorden min på torsk med flue på 15kg hadde blitt slått nå synes jeg.

av og til vil du finne sildespisende torsk på grunt vann

wobblere eller shad vil da være førstevalget på torsken hvis den spiser sild

Når jeg nå fisker torsk fra land bruker jeg vanligvis en 9 fots stang med slukvekt rundt 10-40gram, og en haspelsnelle rundt størrelse 40 med 0,20mm FireLine eller Nanofil. En meter med 0.40 mm fluorocarbon gjør at det hele blir helt usynlig og mer slitasjesterkt den siste biten mot lokkemiddelet som du har i enden. Dette er den perfekte løsningen synes jeg.

et midium kraftig utstyr holder lenge, og litt utvalg i boksen

Kled deg godt og kom deg ut til kysten nå! Da er det bare å finne frem gryta, så blir det nytrekt torsk til middag, den saken skulle være sikker?

Martin med en grunt gående vintertorsk

Asgeir

På torsdag (10.11.16) viser NRK Brennpunkt en av konsekvensene det får når du støtter oppdrettsindustrien ved å kjøpe deres fisk i butikken. Sjøørreten er nærmest utradert, og lider stort, på hele vestlandskysten der oppdrettene står tettest. På toppen kommer enorme mengder forurensning i form av overskudds fòr og avføring under og ved anleggene. I tillegg er det fortsatt store rømninger av oppdrettsfisk som ødelegger for villaksen, og det brukes store mengder gift og medikamenter som pøses direkte ut i sjøen! Dette er en næring som ikke tar miljøhensyn, fulgt opp av politikerne som holder seg for øynene, eller er for feige til å sette krav. Dette er en skam for Norge! Slutt å kjøpe oppdrettsfisk til produksjonen havner i lukkede anlegg!!

Myndighetene ønsker at oppdrettsnæringen skal femdobles innen 2050. Hvordan er det å forske på det mange håper skal erstatte oljeindustrien som Norges viktigste eksportnæring? Se Brennpunkt neste torsdag! (merk endret sendetid på grunn av valget i USA)

Her vil du kunne se programmet hvis du ser dette innlegget ettter at det er sendt:  https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/MDDP11001516/10-11-2016

Programmet sendes Kl 21.30 NRK 1

Asgeir (bilde hentet fra NRK Brennpunkts fb side)

Hei

Om man går utaskjærs og til havs, begynner gjerne båten å rulle i havdønningene. De sterkeste mager kan da surne. Sjøsyke er foruten fiskefeber det mest utbredte sykdomsbildet for sjøfiskere.

synd for dem som ikke kan oppleve dette bare på grunn av noen bølger (foto: Barry O Clarke)

Ingen ny lidelse

«Sjøsyken får ikke makt over den som steller seg så: Før reisen drikk sjøvann blandet med vin, det er mitt råd.» Slik lyder det medisinske rådet fra noen av de første medisinske skolene, dette fra Salerno i Italia.

Om det virker, vites ikke. Men sikkert er det at sjøsyke har eksistert siden den dag menneskene la ut i båt. Og sikkert er det også at det er svært ubehagelig å bli sjøsyk. Sjøsyke rammer de aller fleste, også dem som tøffer seg med at de ikke er berørt av det i det hele tatt. Det sies at selv Kristoffer Columbus led av sjøsyke.

noenganger må det bare opp! foto:Barry O Clarke

Hva hjelper?

I dag finnes det sjøsyketabletter. Ulempen med dem er at man blir søvnig og ukonsentrert. Da er det kanskje bedre å følge noen allmenne og eviggyldige råd:

• Vær ute i frisk luft, men ikke frys, for det øker faren for sjøsyke. Kle deg derfor godt.

• Fest gjerne blikket på noe som ikke beveger seg, for eksempel land.

• Unngå alkohol dagen før.

• Spis heller lite og flere ganger og unngå store måltider.

• Det beste rådet er kanskje å få i seg ingefærrot; dette sies å være svært effektivt mot sjøsyke.

Ingefærrot, foto: Barry O Clarke

Følge disse rådene og forsøk samtidig å ikke fokusere på redselen for å bli sjøsyk. Bruk heller tiden effektivt til å fiske. Har du det gøy med fiskingen, kan du lett glemme at underlaget gynger under føttene dine.

Asgeir

Hei,

Ikke all verdens om skjer på fiskefronten, men jeg har forsøkt meg et par kvelder på tangbrosmer. Tangbrosmer er nok arter de færreste fisker, men er jo svært aktuelt for dem som samler på arter, derfor kommer jeg i dag med noen enkle tips til dere som har lyst til å prøve dere på dette litt sære og spesielle fiske.

I går kveld kom denne nordlige tangbrosmen opp fra en ur på Justøya i Lillesand

Det finnes antagelig  6 – 7 forskjellige tangbrosmearter i Norske farvann, men de mest vanlige er femtrådet tangbrosme (5TTB), strandtangbrosme (STB), nordlig tangbrosme (NTB) som alle lever på grunt vann. I tillegg finnes det en tretrådet og en firetrådet, samt en sølvtangbrosme som lever dypere. Det er altså de tre førstnevnte som er aktuelle for satsing fra land på denne årstiden.

Det er best å fiske i fra land i mørket på den kalde årstiden etter tangbrosmer

Grunnen til at jeg fisker disse nå er at de trives godt i kaldt vann, og at det nå vinterstid er langt færre agntyver som skaper problemer. Leppefisk, kutlinger og ikke minst krabber er vanligvis en sann plage, men nå er det altså færre av dem og dermed mulighet til å få agnet til å ligge lenge nok til at disse forholdsvis små fiskene med flere skjeggtråder finner det. Tangbrosmene er også mest aktive når det er mørkt, og dermed gir det meg mulighet til å starte fiske allerede sen ettermiddag og utover kveld/natt. Tangbrosmene har antagelig ikke særlig godt syn, men bruker sine svært velutviklede sanser i form av lukt og smakstråder til å finne mat. Dermed er det altså et målrettet agnfiske som må til.

Den mest vanlige er femtrådet tangbrosme (5TTB) mørk brun, liten munn og 5 tråder

Tangbrosmene lever altså godt gjemt nedi og innimellom steiner, derfor er første bud å finne en slik fiskeplass. Jeg bruker gulesider flyfoto og leter opp rullesteinstrender eller steinrøyser som ligger nær vannlinjen.  Moloer eller bare kronglete og steinsatt bunn fungerer også, så lenge det bare er fordypninger og små sprekker som fisken kan gjemme seg i. Jo mindre sprekkene og åpningene det er, jo bedre sjanse for tangbrosmer.

Den nordlige tangbrosmen (NTB) er gjerne lysere, har større munn og tydelige hudlapper på overleppen (denne ble tatt i fjor vår utenfor Bergen)

For å få lurt tangbrosmene på kroken kreves det en helt spesiell teknikk. Vi bruker en såkalt oppankring  hvor fortommen med krok festes til et tungt lodd. På den måten kroker tangbrosmene seg selv når de har tatt agnet og svømmer bort. Denne teknikken gjør også at du kan sette ut flere stenger samtidig. Du trenger imidlertid  ikke bruke oppankringsteknikk hvis du kan senke agnet krok med et par splitthagl direkte ned i hulen. Da bør du eventuelt bruke færre stenger og være klar til å løfte ut fisken ganske raskt etter den har nappet, hvis ikke har de lett for å forsvinne innover i uren og kile seg fast slik at du mister både krok og fisk.

Strandtangbrosmen (STB) er gjerne større, og med større øyne, tre tråder, frynser på leppe og sjokoladefargede spetter (foto: Geir Andreassen)

5TTB og NTB er begge små arter og blir gjerne mellom 50-150g store. Her bruker jeg vanligvis krok nummer 4 eller 6 på en 20-30cm lang fortom av fluorocarbon. Et flatt lodd på 150-200gram eller tyngre fungerer bra som anker.  På STB (som jeg enda ikke har fanget) må det litt kraftigere saker til. De kan bli opp mot 500g og er langt større i kjeften. Kroker fra 4-1/0 på en 30-40 cm 0,40mm fluorcarbon fungerer bra. Et ankringslodd på 200g + er fint. Jeg bruker ofte biter av kokt og renset reke som agn. Makrell og skjell fungerer også, men reke er vanligvis enklest å håndtere når det er kald og mørkt, så jeg pleier å holde meg til det.

oppankringslodd, fluorocarbon og krok som agnes med rekebit

Denne dingsen lager lyd og begynner å blinke når den beveger seg, festes på tuppen av stangen. Du klarer deg imidlertid bra med enten lys eller bjelle

Bruk medium kraftig (vanlige sjøstenger8-11 fot), på den måten får du plassert ut agnet på litt forskjellige plasser. Forsøk deg på plasser som ligger fra 20cm til 2 meters dyp. Bruk gjerne bjeller eller sticklight på toppen slik at du kan følge med toppen av stengene selv når det  er mørkt. Så er det bare å vente på at det skal skje noe spennende. Husk også å ha med en balje du fyller med sjøvann slik at du får studert fangsten nøye, det er ikke alltid lett å se forskjell på dem over vann.

Det blir litt svinn, så bind opp en del takler på forhånd

Siden jeg tidligere har fanget både 5TTB og NTB så er det selvfølgelig STB som er øverst på ønskelisten min. Antagelig må jeg til Bergen eller videre oppover Vestlandet hvor de er mest vanlige. Jeg har allikevel et håp om å fange den på Sørlandet selv om den så vidt jeg vet aldri er fanget på disse kanter før. Mangel på fangst kan like godt være fordi få eller ingen har satset, som at den ikke finnes her. Derfor gjør jeg noen flere forsøk på steder jeg synes ser lovende ut for arten så får vi se hva det resulterer i til slutt. Så langt er to turer vært bom, men en NTB på nøyaktig 70 gram gav likevel en fin opplevelse i nattemørket. Dette er faktisk Norgesrekord for arten, og så vidt jeg vet bare den andre som er fanget av denne typen på Sørlandet. Tidligere (hvis min blir godkjent) rekordholder er Geir Andreassen (Bergen) som har lært meg mange triks i dette spesielle fisket. Hans fisk var på 67,7 gram, og det er vel egentlig ikke noe som enda vet hvor store disse nordlige tangbrosmene kan bli. Nå vet vi imidlertid at de finnes på Sørlandet, og i ganske store eksemplarer.

Denne nordlige tangbrosmen (NTB) dukket overraskende opp i går, legg merke til den store munnen

den veide 70 gram og var omlag 17cm lang

her ser du tydelig hudflikene og trådene på undervannsbildet

Her er litt info om de mest vanlige tangbrosmene, klippet fra det Store Norske Leksikon:

Tangbrosmer, slekter og arter i torskefamilien. De har lang kropp og to ryggfinner, den fremste er lav og kort, den bakre meget lang. Munnen er overbitt. Tangbrosmene har én skjeggtråd på underkjeven, to–fire på nesen. Artene har ofte navn etter antallet av skjeggtråder (haketråden medregnet). Seks arter forekommer i Norge:

1) Tretrådet tangbrosme, Gaidropsarus vulgaris, har tre skjeggtråder og blir opptil 60 cm. 20–22 stråler i bukfinnene. Den er utbredt på 10–150 m dyp i Middelhavet og i Atlanterhavet fra Gibraltar til Norge.

2) Strandtangbrosme, G. mediterraneus, har tre skjeggtråder og blir opptil 35 cm. 15–17 stråler i bukfinnene. Utbredt på grunt vann i Svartehavet, Middelhavet og fra Gibraltar nord til Vest-Norge.

3) Sølvtangbrosme, G. argentatus, har tre skjeggtråder og blir opptil 45 cm. Kroppen er rødgrå med oransje buk og kantene av rygg-, gatt- og brystfinner. Utbredt på dypt vann (150–2000 m) i det nordlige Atlanterhav.

4) Firetrådet tangbrosme, Enchelyopos cimbrius, har fire skjeggtråder og blir opptil 41 cm. Utbredt på 50–550 m dyp i det nordlige Atlanterhavet og i Østersjøen.

5) Femtrådet tangbrosme, Ciliata mustela, har fem skjeggtråder og blir opptil 25 cm. Utbredt på grunt vann fra Portugal til Nord-Norge.

6) Nordlig tangbrosme, C. septentrionalis, har fem skjeggtråder og blir bare 20 cm lang. Den skiller seg fra femtrådet tangbrosme ved en hudfrynse langs overleppen. Utbredt på 10–90 m dyp fra De britiske øyer til Island og Nord-Norge.

Her finner du et tidligere innlegg om NTB: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2016/03/29/ny-art-124-nordlig-tangbrosme/

Ps det kan være lurt å ta med en ekstra mindre stang, ofte dukker det opp kutlinger og ulker det kan være artig å ta en titt på

Asgeir

Da er det tid for å forberede isfiskesesongen i Asgeir og Tommys fiskeskole. I dag ser vi på de enkleste teknikkene for å fiske røye fra isen.

Røya går på varpene (gytegrunnene) tidlig på vinteren. Det betyr at fiskene samler seg på små grussatte grunner med en gang isen legger seg. Dermed gjelder det å komme seg ut så raskt isen tillater det.

Sørg for å ha utstyret klart og i orden. Ikke minst det som kommer til sikkerheten når isen er ny. En flytedrakt og ispigger er virkelig å anbefale så tidlig i sesongen.

Her følger vår lille røyefiske film:

Ellers går det i maggot, mark eller reke som agn. Jeg anbefaler også å investere i små pilkestenger med haspelsnelle. Disse er langt mer anvendelige enn tradisjonelle små stikker med fast spole. Denne høsten er det kommet flere ny modeller på markedet som du kan bestille hos din lokale utstyrsbutikk. Små haspelcomboene fungerer også fint for annet isfiske, og for eksempel til micro og vindusfiske. De koster fra 249,- til 699,- avhengig av kvalitet og materialer i stang og snellene.  Du kan enten bruke vanlig sene (monofilament) eller multifilament som gir bedre følsomhet. Når det kommer til det siste er det viktig å bruke «superliner» som ikke trekker vann. Nanofil er mitt klart førstevalg fordi den er helt rund og tett.

Skitt isfiske!

Asgeir (foto og film: Tommy Egra)

Bare kjapt innpå med en liten filmsnut for å minne om at det er nå ørreten gyter. Litt avhengig av vassdrag, og hvor du er i landet, regnes ofte november som hovedmåneden for reproduksjon av både sjø og brunørret (som er samme art).

På de siste nattfisketurene mine har jeg helt klart sett at det langt mindre sjøørret i sjøen nå enn resten av året. Det er jo også ganske naturlig når flesteparten av ørretene er oppe i nærliggende vassdrag. Husk imidlertid at mange av ørretene ganske snart finner vegen tilbake og ut i sjøen igjen. Spesielt i de små vassdragene er mange av fiskene bare oppe en kort periode før de vender tilbake til det salte element hvor mat tilgangen er lagt større enn i ferskvann.

Derfor er det allerede nå på sin plass å minne om at utgytt (tynn) fisk må settes tilbake igjen, selv om den er blank og er fanget i sjøen. Ofte vil du oppleve et fantastisk godt bitt i nærheten av brakkvannsområdene i desember. Det er ofte fisk som har brukt all sin energi og fettreserver på gytingen, og nå gir alt for å fete seg opp på raskest mulig tid. Derfor er de også et lett bytte for sportsfiskeren.

Setter du tilbake fisken du fanger i vintermånedene vil du gjøre deg selv og sjøørretbestanden en god tjeneste. De sjøørreten du fanger ukene etter at de er vendt tilbake til sjøen trenger nemlig litt tid på å komme tilbake til riktig kondisjon. En fisk som tas for tidlig er mager og tørr i kjøttet, og smaker ikke godt. Disse utgytte fiskene som enda ikke har fetet seg opp kalles ofte for vinterstøinger, eller bare støinger.

Innimellom vil du allikevel kunne oppleve å fange en såkalt gjeldfisk, det er en fisk som ikke har vært oppe å gytt denne sesongen.. Noen individer bruker nemlig hele tiden i sjøen i istedenfor å vende opp i vassdragene. De har brukt tiden godt, og spist seg enda finere og fetere. Disse gjeldfiskene/grønlændingende/overspringere er nok det vi kan kalde sjøørretfiskerens drømmefangst.

Klikker du her kan du lese mer om sjøørret som vinterstøinger, gjeldfisk og grønlændinger.

Asgeir (filmen laget av : http://www.youtube.com/auroraborealisas )

Nå er det tid for fluebinding. Fluebinding er en perfekt aktivitet som vil utvikler deg som fluefisker. I gjennom bindingen får du større forståelse for hva fisken egentlig spiser, og hvor mye små detaljer som skal til for å etterlikne disse små insekt eller fiskeimitasjonene. På den andre side har vi fluene som lages som rene attraktorer og hvor kontrasten til miljøet rundt fisken er mest avgjørende. En annen faktor som er uvurderlig når du binder fluene selv er at du har et større spekter å spille på når det kommer til selve fiskesituasjonen. Du har gjerne flere fluer å velge i mellom, og du har fluer i boksen som ingen andre har sett. Det kan være avgjørende, og ikke minst er det ekstra tilfredsstillende å lure fisken på ditt eget skaperverk.

foto: Barry O Clarke

Hvis du ikke har bundet fluer før lønner det seg å starte med et nybegynnerkurs, eller gå i lære hos en som har bundet fluer i lang tid. Etter hvert som du får dreis på de enkleste teknikkene er det bare opp til deg selv å utvikle bindingen videre. Det finnes ingen grenser på hvor langt fluebinding kan ta deg, eller hvor flink du kan bli. Fluebinding er virkelig et håndverk og det finnes alltid en ny flue å binde.

foto: Stein Evensen

foto: Barry O Clarke

Selv begynte jeg å binde fluer på 80-tallet og ble ganske oppslukt. Mitt store forbilde og læremester den gangen var Staffan Lindstrøm. Jeg var svært fasinert av hans imitasjonsteknikker og materialer. Det gav meg god innsikt i innsektlæren, og for meg var det å imitere innsektene best mulig det som også gav meg de beste opplevelsene med fluestang i hånda. Etter hvert som jeg drev min egen fiskeutstyrsavdeling på Ths. Løvold og senere Jakt & Friluft (begge i Arendal) hadde jeg mengder med fluebinderkurs for våre kunder. Jeg har lært hundrevis av mennesker å binde fluer, og på et stadie var jeg også med på konkurransen «Mustad Scandinavian Open» med flere topp 10 plasseringer. Dessverre har nok fluebindingen de senere årene blitt lagt litt på hyllen, men det kommer bare av at tiden ikke strekker til for øyeblikket.

foto: Stein Evensen

Ønsker du å starte med fluebinding, eller bare å få påfyll med gode ideer til mønster så tar du kontakt med din lokale fiskeutstyrsbutikk eller fiskeforening. Det finnes også en masse på nett. YouTube er en god venn for alle fluebindere. Det finnes også mengder med gode blogger. Jeg kan spesielt anbefale Barry O Clarke og Stein Evensen sine sider hvor det virkelig er mye godt stoff og bindebeskrivelser.

Barry O Clarke er født i England, men bor nå i Skien i Telemark hvor han har sitt studio. Han er regnet som en av Europas beste fluebindere. Han skriver i tillegg for et 20 talls fiskemagasiner, og er spesielt kjent for sine bidrag til fluebinder og fluefiskeporten, men dekker like gjerne havfiske og andre fiskeformer. Barry har over 60 førstesidefoto i fiskemagasin og bidratt til nærmere 30 bøker. Flere av bildene hans henger på National Portrait Gallery Collection i London. Altså en enestående fotograf. Han har også bidratt med mange flotte foto til sjøfiskehåndboka mi. Han driver blogg/nettsiden «thefeatherbender.com».

Du kan følge Barry O Clarkes fluebinding på facebook hvis du klikker her.

Klikker du  her finner du Barry O Clarke sin blogg.

Og her kan du klikke for å fine Barrys populære YouTube kanal.

foto: Stein Evensen

Stein Evensen kommer fra Tromsø, men har vært bosatt i Mo i Rana siden 2007.  Stein har fisket med flue siden han var 12 og allerede som 16-åring var han en habil fluebinder. Hans egentlige pasjon har alltid vært finfiske etter ørret og imitasjonsfiske har alltid stått sentralt i hans tenking. I de senere år har han hatt mye fokus på sjøørret og laksefiske, noe som ikke er så rart når en tenker på hvilke del av landet han bor i. Han har hatt spesielt interesse for fluebinding og har vært svært aktiv på dette feltet, noe du raskt vil se når du ser hans fantastiske fluer. Han har også jobbet som utstyrtester for bladet Jakt & Fiske, og er Hardy Proteam medlem.

Klikker du her finner du Stein Evensen sin blogg.

Asgeir

Hei matte bare inn på med denne videoen av en kar som bare skal ødelegge en Ugly Stik stang. Jeg har tidligere skrevet litt om disse helt ekstraordinært sterke stengene, så her kommer nok et innlegg for deg som elsker vanvittig styrke og kvalitet på fiskestengene. Under ser du utvalget som føres i Norge. Det er bare å ta kontakt med sin lokale utstysforhandler å bestille opp den stangen som passer ditt fiske. Stengene koster fra 349,- til 999,- og finnes i haspelmodeller, isfiske og båt/havfiskemodeller. I tillegg finnes det en lang rekke trolling/dorgestenger. Sjekk ut filmen her:

Haspelmodeller fra Ugly Stik

Ugly Stik 6 fot 1-7g

Ugly Stik 6 fot 3-20g

Ugly Stik 6,6 fot 3-21g

Ugly Stik 7 fot 3-21g

Ugly Stik 7fot 1-7g

Ugly Stik 9 fot 3-21g

Ugly Stik 9 fot 15-60g

Ugly Stik 10 fot 20-89g

Alle Ugly Stik stengene har uknuselige ringer

Båtstenger fra Ugly Stik:

Ugly Stik båt 6,6 fot 12-20lbs lett havfiske agnfiske

Ugly Stik båt 6,6 fot 20-30lbs midium til lett agn og pilkefiske

Ugly Stik båt 6 fot 30-50lbs midium til krafitg agn og pilkefiske

Ugly Stik GX2 er den nyeste modellen

Isfiskestenger fra Ugly Stik

Ugly Stik is 4,6 fot 12-20lbs sjø/gjedde

Ugly Stik 3 fot 2-15g  røye/ørret/ artsfiske

Ugly Stik finnes også i små isfiskestenger

Litt mer reklame for Ugly Stik. Filmer som har blitt svært populære, og du kan sikkert skjønne hvorfor:

Asgeir

Deler denne på nytt i dag, mange som spør om dette før vinterens fisketurer!

I Asgeirs fiskeskole som jeg kjører på nettstedet Hooked.no har jeg denne gangen lyst til å ta deg med på tropisk fluefiske. Jeg vet at det er litt på siden av det de aller fleste driver med i Norge, men det er flere og flere som bruker den kalde perioden av året til å reise å fiske i varmere strøk. Med 20 års erfaring fra dette fiske håper jeg at noen av tipsene kan komme godt med for deg som skal eller planlegger en drømmetur, eller kanskje inspirerer deg til å se utover landegrensene når det kommer til fiske. Jeg tenkte først og fremst å ta for meg teknikkene og utstyret du trenger til de vanligste og mest populære artene. I tillegg komme jeg med noen tips om hvor du kan reise hvis du har lyst til å prøve deg på disse unikt spreke fiskene.

tropisk fiske er rett å slett som å fiske i en drømmeverden

Det som er viktig å presisere er at fiske i varmere strøk er ganske likt fluefiske i Norge, spesielt på det punktet at det er en fordel å ha noe erfaring med fluefiske. Du må imidlertid ikke være superflink for å få god uttelling. På de beste plassene er det bra med fisk og gode guider som tilpasser situasjonen i forhold til din kapasitet. Det er også på det rene at uansett hvor god du er på hjemmebane er det også en læringskurve på tropisk fiske. Grunnen er at en rekke ting gjøres annenledes enn hjemme. Siden de fleste også har innarbeidet en lang rekke vaner og uvaner som nærmest sitter i ryggraden, tar det litt tid å lære seg de nye teknikkene. Den ekstremt visuelle delen hvor du ser stor fisk på nært hold, får også de fleste fluefiskere til å få skjelve i knærne de første dagene, med det resultatet at den vante og innarbeidede kasteteknikken forsvinne som dugg for solen. Det er imidlertid den store spenningen og det utpregete visuelle fiske som gjør at fiske i Sydhavet er ekstra utfordrerne og gøy, selv for dyktige fluefiskere.

du velger om du vader eller fisker i fra båt, begge ting er fantastisk

For meg er det helt klart det visuelle fisket, og det faktumet at du nesten utelukkende fisker på fisk du har sett en stund, som gjør dette så ekstremt morsomt. Det er altså nesten like mye jakt som fiske, og prosessen med å lete opp fisken er i seg selv en flott og lærerik opplevelse du deler med den lokale guiden og andre fiskere ombord. Når du i tillegg ser på omgivelsene som ofte er noen av de flotteste områdene på klodens overflate, er dette fiske noe alle burde få oppleve en eller flere ganger i livet. Det å bedrive sin favoritt hobby i omgivelser med palmer, små øyer, atoller, sandstrender, rev og krystallklart varmt vann gir det hele en ekstra form for nytelse. Dyrelivet er ofte påtagende stort og spennende både over og under vann. Ofte treffer du på delfiner, flamingoer, pelikaner, skilpadder, iguaner, pelikaner, krokodiller med mer. På toppen av dette er det selvfølgelig selve hugget og fighten med noen av verdens sprekeste fisker som huskes lengst når du er kommet hjem. Det er faktisk slik at de fleste av disse tropiske artene er mange ganger sterkere enn de sprekeste du finner i Norge. Å fighte disse formel 1 fiskene er ofte verdt flybilletten i seg selv spør du meg.

selv lunchen mellom fiskeøktene er som i paradis

Her får du litt informasjon om de viktigste og de mest populære artene å fange på fluestang;

Bonefish

Bonefish

Bonefishen er en av de mest populære og mest ettertraktede fisker du kan jage på flatsene (grunne sandbanker) i tropene. Den er vanligvis mellom 1 og 4 kilo stor og regnes som spøkelsesfisken fordi du ofte bare ser skyggene av den på de grunne områdene. Den er perfekt kamuflert og beveger seg forsiktig like over bunnen på jakt etter mat. Den jakter mest på reker, krabber, snegler og annen småfisk som den ofte graver frem med den karakteristiske støvsugende munnen. Når den først har funnet mat vil den ofte avsløre seg med at den grumser opp ett området, eller at ryggfinnen og halefinnen bryter overflaten (tailer) slik at du kan se den blinke på ganske lang avstand. Generelt er det best forhold når det er mer en 24 grader i vannet og sol fra klar blå himmel, og rolige vindforhold. Er det overskyet og mye vind kan selv store stimer med bonefish gå under radaren for både guider og fiskere. Fiske etter bonefish foregår enten vadene eller i fra en liten båt.

du kan vade eller fiske i fra båt

Når tidevannet er nede (lavvann) samles ofte bonefishen seg i større grupper ute på litt dypere vann eller i kanalene mellom flatsene. Her spiser de også, og du ser gjerne store hvite områder de har grumset opp i jakten på mat. Disse områdene med opp grumset vann kalles gjerne «milky water» fordi skyen av grums ofte nesten er melkehvit. Finner du et slikt område er det ofte enkelt å fange mange fisk hvis du bare blindkaster med en ganske tung flue inn i det melkehvite området. Dette er den letteste måten å fange bonefish på, men egentlig ikke på langt så morsomt som å jakte dem på grunt vann inne på flatsen. Bonfishen søker nemlig inn på svært grunt vann for å jakte når tidevannet stiger. Flatsen og områdene inne i mangrovene er nærmest tørre når tidevannet er nede, derfor benytter bonfishen seg av tidevannet og trekker inn i disse områdene som nærmest fråtser over av mat. Bonefishen kommer gjerne inn i mindre stimer eller enkeltvis for å jakte, men noen ganger kommer de også i store stimer (school) som kan telle hundretalls fisk. De er ofte sky og det krever at du holder hodet kaldt og kaster ganske presis spesielt når de er på veg inn eller ut av flatsen. Finner de ut at noe er galt er de nesten umulige å få lurt, og de forsvinner i et voldsomt tempo.

Det praktiseres nesten alltid «fang og slipp»

Er bonefishen på farten (crusing) er det viktig å legge fluen en meter eller to foran fisken, men står den stille og tailer (graver etter mat) bør du nesten treffe den rett foran nesen. Siden vannet ofte bare kan være 10 – 60 cm dypt begynner du å strippe inn fluen umiddelbart i et rykkvis mønster slik at den imiterer et lite byttedyr (reke-krabbe-småfisk). To korte stipp og et langt (ca 10 og 30cm) er en god metode som vanligvis fungerer. Bonefishen er sjelden kresen i kosten når den først er i gang med å spise, og hvis du ikke har avslørt deg og den ser fluen først, er det ganske sikkert at du får den til å bite. Siden bonefishen ofte kommer etter fluen og du stripper mot båten (som kanskje driver mot fisken) vil du ofte ikke kjenne noe hardt hugg. Derfor er det viktig å bare fortsette strippingen helt til du kjenner god motstand. Når du kjenner motstand må du sette kroken skikkelig siden den er knallhard inne i munnhulen. Det gjøres ved at stangtoppen fremdeles holdes mot fisken og du gjør et ekstra langt stripp med armen du holder snøret i. Den vanligste feilen er at du løfter stangen av refleks slik du ofte gjør på fluefiske i Norge, det resulterer nesten garantert at kroken løsner i første utras.

tailende bonefish

Når fisken er skikkelig kroket å begynner å rase ut, kan du løfte stangen å passe nøye på at løslinen ikke vaser seg på veg ut. Prøv å kontroller løslinen med hånden som ikke holder stangen og få fisken direkte inn på snellen å la den gå til den begynner å ro seg. Bonefishen regnes som en av de sterkeste fiskene i verden kilo for kilo, og selv små fisk kan ta ut noen voldsomt med snøre spesielt på grunt vann. Dette er selvfølgelig artig, men det er samtidig viktig å prøve å lande fisken så raskt som mulig, slik at den ikke blir totalt utslitt og ekstra utsatt for angrep av haier og barracudaer etter utslipp. En trofefisk (drømmegrense) på bonefish regnes som 10lbs + (ca 4,5kg) og er selvfølgelig en drømmefisk med en vanvittig fight.

skal du fiske etter alt, trenger du en #7 en #10 og en #12 stang med kvalitet

Utrustningen som vanligvis brukes på bonefish er en 9 fots stang i klasse 7 men du kan både gå ned eller opp en klasse, hvis du ønsker det. En saltvannsbestandig fluesnelle med stor og høys spole og god brems er å anbefale. Det er også viktig at du bruker et flytende WF snøre som er tilpasset tropisk fiske. De er ofte litt stivere i utgangspunktet og har en utforming som er tilpasset fiskeformen med tyngre fluer i varme omgivelser. Det er viktig og ha minimum 250 meter backing. Min favoritt utrustning er som følger: Hardy Zephrus SW 9 `#7, med en Hardy Ultralight CADD 6000 snelle og et SA Bonfish WF F #7 snøre. Som backing bruker jeg Fire Line 0,25mm for å få maksimal glatthet og slitasjestyrke. En ferdig tapert fluorocarbon fortom med 16lbs spiss er vanligvis greit. Den kan gjerne forlenges med en bit fluorcarbon i tykkelser fra 12-16 lbs avhengig av forholdene. PS! Hvis du ikke vil investere i helt nytt utstyr kan du godt bruke samme utstyr som du fisker sjøørret med her hjemme, men sørg for å skaff deg et nytt tropisk snøre og at det er nok backing på snellen. Når det kommer til fluer bruker jeg alltid perfection eller rappala knuten slik at de får fri gange i en liten løkke. Imitasjoner av reker, småfisk og krabber fungerer vanligvis godt i størrelse 4 og 6. Som tommelfinger regel kan en si at en bruker fluer som har samme farge som bunnen, altså lyse fluer på sand og noe mørkere hvis det er mye vegetasjon. Husk å ha forskjellige tyngder på fluene slik at du kan fiske effektivt på alt fra 10 cm til 2 meters dyp.

En reke/liten fiske imitasjon fungerer suverent på bonen

De mest kjente plassene for fiske etter bonefish ligger i området rundt Mellom-Amerika men det finnes også noen steder i det indiske hav. Googler du følgende steder vil du finne en rekke destinasjoner: Key West USA, Belize, Cuba, Bahamas, Mexico , Christmas Irland, Venezuela og Seychellene. Husk også at det er lav og høysesong for de fleste fiskearter også for bonefishen. Vanligvis er det den varme årstiden som er best, og det avhenger jo litt av hvilken destinasjon du velger.

Tarpon

Tarpon

Tarponen regnes som tropenes akrobat siden den alltid gjør mange og høye hopp ut av vannet. Den digre blanke fisken kan bli over 100 kilo stor og du kan sikkert tenke deg hvor rått det er når en slik mega fisk tar fluen og eksploderer i noen kjempe hopp like foran deg. Tarponen er en utpreget fiskespiser selv om den også kan ta små svømmende dyr, amfibier og fugler. Den jakter og får med seg det meste som skjer over den med de store øynene sine. Når den ser bytte setter den fart under i fra og åpner den digre oppover vendte munnen slik at byttet blir sugd inn i gapet. I tillegg til at du ofte vil se at tarponen bryter overflaten når den tar byttefisk vil den ofte vise seg i overflaten for å ta til seg oksygen. Den har nemlig mulighet til det hvis vannet er stillestående og oksygenfattig. Rullende tarpon er et helt vanlig syn hvis det finnes mange av dem i et område. Det er derfor like viktig å speide etter blanke fiskefinner og bølger, som det er å speide etter de store mørke ryggene som er ganske lette og observere hvis lysforholdene er gode.

tarponen er kjent for sine mange og luftige hopp

De mindre tarponene (babytarpon) blir født og oppholder seg inne i og rundt mangrovene hvor de svømmer rundt i små grupper på jakt etter mat. De større individene oppsøker gjerne friere vannmasser og kanaler hvor de jakter på byttefisk som for eksempel sardiner. Dypere kanaler er også kjente områder hvor tarponen patruljerer. Det hender imidlertid ganske ofte også at disse store fiskene tar seg inn på grunne flats på høyvann. Når disse store «togene» med tarpon kommer inn på så grunt vann kan en ikke komme særlig nærmere det råeste fluefiske som er å oppdrive på kloden. Ofte kommer 5-10 fisker inn i en stor plog, og det skal virkelig et sterkt hjerte til for å ikke bryte sammen når det er din tur til å kaste fluen.

tarponen kan bli over 100kg stor

Fiske etter tarpon skjer nesten alltid i fra båt siden de ofte er å finne på litt dypere vann eller i området hvor det er myk bunn. Uansett om du kaster blindt i kanalene eller kaster på tarpon du ser, så bør du legge fluen litt foran og litt forbi fisken siden den nesten alltid er i bevegelse. Begynn kjapt og strippe fluen mot deg i lange bestemte drag. Stripper du fluen i forkant av fisken vil den garantert se den, og ofte vil en eller flere fisker skjære ut og åpne kjeften i en eksplosjon. Da er det utrolig viktig å holde hode kaldt å fortsette å strippe til du kjenner god motstand. La fisken få et par sekunder for å snu seg før du drar til et par ganger med hånden du har snøret i mens du fortsatt har  stangtuppen pekende mot fisken. Tarponen vil ganske sikkert umiddelbart skyte opp i luften og du bør derfor sette kroken med et par kraftige drag med stangen til høyre eller venstre etter det første hoppet. Tarponen er nemlig så hard i kjeften at et lufthopp ofte løsner kroken. På grunn av størrelsen og kraften vil de ofte gjøre lange utras, men heldigvis vil hoppene gjør at de bruker mye energi og de er derfor sjelden så utholdende som mange av de andre fiskene der nede. De er imidlertid seige og du må påregne lang tid for å presse fisken inn de siste meterne. Ofte vil de sirkle i 8 tall rundt deg, pass derfor på å alltid legge press motsatt vei slik at den må bruke krefter for å holde seg på rett kjøl. Når den viser siden er den klar for landing, men husk at de kan gjøre kraftige hopp helt til siste slutt. Ikke sjelden havner de også oppi båten for egen maskin.

tropisk fiske setter mye høyere krav til snellene en hjemlig fiske, du trenger god brems og høyere kapasitet

Du bør altså ha litt kraftigere utstyr når du skal håndtere tarponen, også inne i mangrovene etter babyer må du mange ganger holde igjen fisken slik at den ikke forsvinner under eller opp i trærne. Det vil imidlertid ofte være greit med en klasse 10 utrustning der. Skal du gå etter de større individene er en klasse 12 utrustning absolutt å anbefale. Vanligvis er fisken mellom 10 og 40 kg og da må du ha kvalitetsutstyr for å få temmet dem. Mitt favoritt utstyr er en Hardy Sephrus 9 fot klasse 12 med en Hardy Ultralite 1000 SDS eller en Hardy Fortuns 3X snelle fylt med minst 500 meter 0,32 Fire Line som backing. Det er alltid lurt å ha med to snører på tarpon fiske. Du bruker gjerne intermediet når fisken går grunt eller høyt i vannet, mens du bør ha et fast sink når du må ned dypt i kanalene. Både SA og flere andre produsenter har spesialsnører for tarpon som er å anbefale. Som fortom bruker jeg en hel 0,70 mm sene med en sjokk spiss på ca 50 cm av 1 mm fluorocarbon. Denne tykke sjokk spissen må til for å tåle den store påkjenningen den får i fiskens munn når den tar, hopper og kjøres. Som fluer brukes større fiskeimitasjoner med mye bevegelse i størrelsen 1-3/0 med en ekstra sterk krok. Fluen bindes på med en løkke av perfection loop.

store fargerike fluer med stor bevegelser fungerer bra på tarponen

De mest kjente stedene for Tarpon fiske er i Mellom-Amerika men det finnes destinasjoner i Afrika også. Google du deg frem på følgende plasser finner du mange gode fiske destinasjoner for denne fantastiske fisken: Florida og Key West USA, Cuba, Belize, Mexico, Nicaragua, Guinea Bissau, og Sierra Leone.

Permit

Permit

Permiten regnes for å være den vanskeligste og den særeste fisken å fange på flatsen. Den er mer kresen, mer sky og sterkere enn de andre fiskene som finnes der, og det sier vel alt. Derfor står også permiten øverst på ønskelisten til de mange fiskerne som bedriver dette fiske. Permiten er en fisk som spiser krepsdyr, reker og krabber som den finner på rev som ligger fra 2-10 meters dyp. Ute på revene er de ganske lett å komme i kontakt med hvis du fisker med agn og tradisjonelt utstyr. Det er først når disse fiskene kommer inn på grunt vann (flatsene) at de er mest aktuelle å fange på fluestang, problemet at de der inne er langt mer sky og overvåkne der enn på dypere vann. På flatsene trives de best på områder med vann fra 1-2 meter, men trekker gjerne helt opp på de grunneste partiene når tidevannet er oppe. De er imidlertid veldig vare i hele dette området, og stikker av med den minste bevegelse. Ofte rekker du ikke en gang å løfte fluestangen for å gjøre et kast før de er borte. Det er vanligst å jakte permit i fra liten båt med guide, men den er absolutt innenfor rekkevidde vadene også, spesielt når det er høyvann og de trekker helt inn på de grunneste områdene på jakt etter mat.

Permiten er den mest ettertraktede av dem alle

Det hender imidlertid at permiten er så pass opptatt av å fange mat at du kan komme langt nok inn på dem til å kaste med fluestang. Eller at en enkel permit eller to følger en stingray (skatetype) som gjør at oppmerksomheten dens er på byttedyr stingrayen jager frem, og ikke så mye på omgivelsene rundt. Det er da fluefiskeren har sin livs sjanse på å fange drømmefisken. Da er det ekstremt viktig at første kast sitter som det skal, du får sjeldnere flere forsøk på samme fisk. Kastet skal gjerne være en meter forbi og en meter foran permiten. Du lar så fluen synke et sekund eller to for så å ta den inn i et gjentakende mønster av to små og et lengt stripp. Er kastet perfekt og fisken fortsatt er der vil den ganske ofte følge etter for å ta en titt på fluen, for så kanskje bare sige bort igjen. Det virker nesten som om den nesten alltid gjennomskuer fluen som falsk mat. En sjelden gang vil du komme bort i permit som er skikkelig på hugget, og tar fluen uten å nøle. Siden mange bare følger fluen tett og ikke tar, kan det være vanskelig å kjenne om den har tatt fluen eller ikke. En permit som har tatt fluen vil ofte vinkle seg med hode ned og halen opp når den smaker. Skjer det er det usedvanlig viktig å fortsette strippingen til du kjenner motstand, for så og sette kroken i et langt strip med hånden du holder fluesnøre i. Hvis du er så heldig å får en til å ta, vil du garantert få et utras du aldri vil glemme. Den ekstremt raske halen i kombinasjon med den brede og høyreist kroppen gir den ufattelig fart og kraft. De er viktig å holde hode kaldt å følge fisken slik at snøret alltid er stramt. Plutselig er fisken på full fart mot deg, og da gjelder det å sveive inn i en enorm fart for å holde følge. Etter flere lange utras vil du vanligvis også måtte bruke lang tid på å få en stor fisk til å vise side, slik at den blir klar for landing.

hør på din lokale guide når det kommer til fluer, ofte får du kjøpt de viktigste på stedet

Til permit fiske er det mest vanlig å bruke en klasse 9 eller 10 stang på 9 fot. En saltvannsbestandig snelle med rikelig med backing, og et WF flytende tropisk snøre med en ferdig tapert fortom av fluorcarbon. Den forlenges gjerne med en spiss av 18-20lbs fluorocarbon. Fluene som imiterer krabbe eller reke festes med en løkkeknute av typen perfectionloop eller rappala knute. Mitt favoritt utstyr er som følger: Hardy Zephrus SW 9 # 10 stang, Hardy Ultralite SDS 8000 snelle med et SA Flytende tropisk snøre og minimum 400 meter 0,32 Fire Line som backing. Som fluer brukes mest krabbe og reke imitasjoner i størrelsene 1-4, som er godt fortynget.

denne spesielle krabbe/reke imitasjonen er blitt min favoritt på permitten

Gode fiskeområder for permit kan være Cuba, Belize, Mexico, Venezuela, Honduras, Bahamas, Florida. Igjen er det bare å søke opp etter destinasjoner som tilbyr dette fiske.

Snook

Snook

Snook er den siste av grandslam fiskene som det jaktes heftig på av sportsfiskere med fluestang i grunt områdene i varmere strøk. Snooken skiller seg litt fra de andre fiskene fordi den vanligvis holder seg tett ved vegetasjon i svært grunne områder som kan være vanskelige å nå. Den trives også i og langs kanaler eller ved utløp av elver, derfor er det mest hensiktsmessig å fiske snook i fra liten båt. Snooken regnes nesten som en litt mystisk fisk som kan gjemme seg i store perioder, men kommer ut for å jakter når tidevannet er oppe. Snooken er en utpreget fiskespiser men kan ta de fleste byttedyr fra reker til frosk. Den patruljerer ofte ut og inn under mangrovene alene eller i små grupper på 2-4 fisker, men den kan like ofte stå i bakhold og eksplodere ut for å ta et byttet eller fluen din.

Snooken kan bli ganske mye større enn det her og er en sterk fisk

Snooken er altså en utpreget rovfisk som kan vær vanskelig å finne. Når du først finner den er den ganske lett å se, og komme innenfor kasteavstand på. I tillegg til at den ofte er meget vanskelig å få til å ta fluen, må du også ofte kaste med stor presisjon inn under mangrovene. Det virker som den har utpregede huggperioder og viser bare tilbakeholden interesse når den ikke er i slag. Den snur seg ofte etter fluen men avviser den som regel de fleste gangene. Det faktum at snooken ofte oppholder seg i områder hvor du kun får noen få meters fiske før fluen er full av vegetasjon, gjør det også ekstra vanskelige å få til å bite. Teknikken er ganske enkel å prøve å finne så mange snook som mulig, og fiske så effektivt og nærme mangrovene du kan klare uten at du setter deg fast. Dette fiske krever ofte mye av kasteren som gang etter gang må treffe hullene mellom mangrovene, eller legge fluen centimetere fra de ytterste grenene. Vanligvis bruker vi en klasse 10 stang og flytende line, ladet med store men lette fluer som holder seg høyt i det grunne vannet over vegetasjonen. Når først snooken bestemmer seg for å ta eksploderer den i høy fart for å ta fluen. Da bruker en tradisjonell tropisk krokning med et ekstra langt og hardt stripp, der etter er det viktig å styre unna eller holde fisken i sjakk slik at den ikke setter seg fast i mangroverøttene eller annen vegetasjon på veg inn til båten.

det er viktig å ha med rikelig med fortomer og fortomsmateriale

Du anvender i prinsippet det samme utstyret som du bruker på permiten. Den eneste forskjellen er fluene og at du tenger en sjokkfortom av ca 0,60mm fluorcarbon slik at den har noe å bite i. Vi har vanligvis brukt en forkortet laksefortom med 0,60 spiss. Siden du fisker så tett på vegetasjonen og det faktum at snooken ikke er særlig sky så holder det lenge med en fortom på to meter. Den korte fortommen gjør også sitt til at det er lettere å treffe nøyaktig på korte kast med stor flue.

en helt enkel saktesynkene fiske/reke imitasjon fungerer perfekt på snooken

Populære steder å fiske snook er store deler av Mellom-Amerika. Florida USA, Cuba, Belize, Costa Rica, Panama er bare noen av en rekke destinasjoner du kan Google deg frem til for å fiske snook. Snooken er imidlertid aller mest ettertraktet for Grand Slam jegeren, fordi den inngår som en av 4 fisker i den ettertraktede inshore grand slam klubben til IGFA.

Diverse arter

Lemon Shark

Nå har jeg gått igjennom de 4 mest ettertraktede artene og samtidig de 4 artene som inngår i IGFA sin Inshore Super Grand Slam Club. Får du tre av disse på en dag har du klart en «Grand Slam» klarer du alle 4 får du en «Super Grand Slam». Den eksklusive «Super Grand Slam» klubben teller bare rundt 80 fiskere, selv om tusenvis jakter disse artene daglig. Kun 4 Nordmenn har klart det. Cato Vivelid Nilssen, Martin K Ellingsen, Asgeir Alvestad og Ted M Pettersen. Sistnevnte har greid dette hele 5 ganger!

Barracuda

Utover disse Grand Slam artene finnes det en rekker andre spennende arter å jakte på i samme områdene. Arter som ofte kommer litt i skyggen av de 4 Formel 1 fiskene. Jeg kan allikevel garantere at arter som barracuda, hai, snapper og forskjellige typer jack ikke står særlig tilbake når det kommer til utfordringer og fight på en fluestang. Jeg har faktisk brukt mer og mer tid å jakte disse andre arten de siste årene og hatt stor glede av det. Jeg kommer tilbake til det ved en senere anledning.

Jack

Til slutt vil jeg ønske deg en god tur! Husk å ta med rikelig med solkrem, polaroidbriller, caps og lette gode klær som beskytter mot solen og tørker raskt. Husk å drikke god og vær forsiktig med alkohol og andre nattlige aktiviteter som påvirker dagene på sjøen. Det kan nemlig være ganske krevende å fiske en hel dag fra morgen til kveld i sterkt sollys og varme omgivelser. Bruker du reiseselskaper er det viktig å undersøke med fiskere som har reist med dem tidligere. Ellers er det vanligvis fult mulig å organisere reisen selv, men det krever mer kunnskap om fiske, sesong og utstyret du trenger på det aktuelle stedet.

ikke glem solkrem, caps og polariserte solbriller

og litt av alt det andre mer eller mindre viktige fluefisketilbehøret

Til slutt en liten filmsnut fra min siste tur:

Asgeir (foto og film med god hjelp av gode fiskevenner)

Bare kjapt innpå i dag. Fikk tatt meg en ettermiddag ut i båt og fant store mengder med stimfisk inne i en fjord like ved Lillesand sentrum. Jeg kjørte derfor ned et hekle med tyttebærkroker og en liten 150g Abu Sillen pilk i enden.

Det var mengder med makrell som jaget i vannet. Innimellom var det også pen sild og større lyr som jaktet. I løpet av en times jobbing vasset jeg i fisk og måtte bare avslutte. Nå er fryseren full av makrell og sild for vinteren. Et topp agn!

Jeg sjekket mageinnholdet i et par lyr som tok pilken på enden av heklet og det viste seg at det var brisling de hadde spist. Det er nok tilgangen av brisling som gjør at de hadde samlet seg nettopp her denne ettermiddagen.

Om noen uker blir det et mer målrettet satsing etter julesilda som på denne tiden pleier å samle seg i noen utvalgte fjorder her borte. Her kan du lese litt fra en slik tur for noen år siden:

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/12/20/enda-en-liten-forjulstur-med-sild-i-sikte%E2%80%A6/

Her var det nok å ta av, men enn må jo begrense seg

Silda lå stor sett på mellom 200-300g

Makrellen opp til ca 700g

Agnfisk pakkes i mindre porsjons poser for senere bruk

Asgeir (mobilbilder)

Da var tiden kommet til å ta en runde med lagesildsatsing igjen. Jeg hadde en stående invitasjon fra noen av grunneierne i Grimevannet til å bli med på et tradisjonelt lagesildfiske, noe jeg gledet meg veldig til. Da telefonen ringte og Elisabeth Ording fortalte at tiden var inne og garnet skulle settes denne helgen, var jeg ikke vanskelig å be. Dere som følger bloggen har sikkert registrert flere satsinger i Grimevannet (Lillesand) de siste årene i jakten på en ny art, uten særlig suksess. Jeg har tidligere prøvd meg sommer som høst, samt noen spede forsøk på isen uten å se snurten av fisken. En nesten tilfeldig registrering av tette små vak under en sopptur høsten 2014 endte imidlertid i suksess med fluestangen. En langesild ble kroket og landet ved vannet, og Norgesrekorden ble plutselig 10 ganger større (251g). Klikker du her, kan du lese mer om rekordlagesida som tok fluen.

Anders og Jens Åne Grimenes klar for garnsett ved vakre Grimevannet

Wikipedia skriver følgende om denne lille ferskvannsilda som egentlig ikke er en sild, men en laksefisk:

Lagesild (Coregonus albula), også kalt vemme, er en fisk i laksefamilien. Med sin blanke kropp ligner den på sild og sik. Den kan i Norge bli ca. 25 cm lang og veier i underkant av 100 g. Navnet kommer av elva Lågen (Gudbrandsdalslågen), og var altså opprinnelig «Lågensild». Det mest kjente fiske etter lagesild i Norge foregår i Mjøsa og nedre del av Gudbrandsdalslågen om høsten. Lagesilda gyter i oktober. Den går da i store stimer fra Mjøsa opp i Lågen. Under dette fisket, som har foregått i hundrevis av år, bruker man not, garn, mælkrakk og håv. Fisket ble drevet i stort omfang fram til tidlig 1970-tall. Etter dette har det kommersielle fisket nesten blitt borte. Lagesild, på svensk «siklöja», er opphavet til den svenske delikatessen «löjrom», som altså er rogn fra lagesild.

lagesilda har skikkelig underbitt og lang underkjeve

Uansett var altså fluefangsten min nærmest et lykketreff og en engangsopplevelse for å regne. Jeg har flere ganger etterpå prøvd å knekke koden på hvordan enn skal lure disse helt spesielle stimfiskene på stang. Nå hadde jeg altså muligheten til å bli med grunneierne på en garnsetting på en plass det nesten garantert var mye fisk. Lagesilden samles nemlig i et begrenset område i vannet på denne årstiden, for å gyte. Derpå regnet jeg også med at muligheten til å treffe konsentrerte og større mengder lagesild med krok og stang også skulle være ekstra gode denne helgen.

Vi artsfiskere har i tillegg utviklet selve fisketeknikken på planktonspisere en god del de siste årene. Teknikken med små sabikihekler som gjerne er påsatt en «lokkefisk» som skal se ut som en ekte stimfisk, har hjulpet betraktelig etter arter som brisling, ansjos, tobis og lignende. Den lille gummifisken vi bruker nær loddet gjør at de andre stimfiskene vi ønsker å fange ikke blir skremt bort så lett. Dermed øker sjansene betraktelig for at de gyver på de små krokene. Alle disse faktorene gjorde nå at jeg virkelig trodde at lagesilda skulle bli en ganske lett match.

Tyrone Pablos ansjos takkel samt vanlige sabiki ble testet, noen kroker også agnet

Jeg hadde altså planen klar, men det hele begynte med å sette ut den ene lenken med til sammen 5 ferskvannsgarn på lørdag formiddag. I flott, stille og kjølig vintervær ble jeg med Anders Grimenes og sønnen Jens Åne Grimenes for å sette garnene uti fra land og ut mot dypet. Selve garnlenken var vel ca 120 meter og bestod av 5 vanlige ferskvannsgarn. Tampen ble bunnet i land og garnet satt på tvers rett ut og ende helt ut der vannet var på det dypeste ca 50 meter ned. Anders fortalte at lagesilden gjerne satt i garn nummer 2 og utover helt til det dypeste, så nå var det bare å vente i spenning til neste dag.

Anders Grimenes satte garnet ut på samme sted som tidligere generasjoner har gjort før ham

Jeg hadde altså nå nøyaktig fått vite hvor de satt garnene hver høst. En tradisjon som Anders forteller har foregått som bidrag til matauke helt siden om lag midten av 1800 tallet. På den tiden var nok lagesilda en viktig næringskilde for folk som levde i nærområdet her. Det sies at det til og med var en som hadde titulerte seg som profesjonell ferskvannsfisker i Østre Grimevann i gamle dager. Antagelig en av de få, eller kanskje den eneste ferskvannsyreksfiskeren i Aust-Agder. Det hører også med til historien at de fleste mente at det var sik som fantes i Grimevannene i Lillesand. Siken er en ganske alminnelig fisk i flere vassdrag og vann i nærheten, og ellers på Sørlandet. Dermed var det nok mest nærliggende å tro at denne fisken som levde her også var sik. Diskusjonen om hvilken fisk som de fanget i garnene ble ikke stille før de fikk det «svart på hvitt» av forskere som hadde fått tak i noen eksemplarer fra et prøvefiske for noen tiår siden. Lagesilda er en egen art, men svært lik sik. Du kan imidlertid se en viss forskjell på munnen, spesielt hvis du har en sik og en lagesild liggende ved siden av hverandre. Klikker du her, så kan du se en sammenligningen jeg gjorde av sik og lagesild.

Lagesildstammen i Grimevannene er altså helt unik og særegen på den måten at den er helt isolert og ikke satt ut. I tillegg er den langt større enn sine artsfrender i  Mjøsa/Lågen. Lagesilden, eller lågåsild som den kalles på Østandet finnes også på Jæren, men der er den utsatt, visstnok blant annet for at de fine glansfulle skjellene kunne lages perler og pynt av? Det er altså usikkert hvor opprinnelsen til lagesildstammen i Grimevannet stammer fra. En teori er at de har fulgt iskanten fra det «gamle» Nordsjølandet når breen trakk seg tilbake på slutten av istiden. Det høres ut som en ganske fornuftig teori siden lagesilden fortsatt finnes lengre syd i Europa og  iskappen som dekket hele Europa 9-10 000 år før Kristus avdekket store landområder der vi i dag har havets bunn i Nordsjøen. Som du ser av kartet under lå iskanten nettopp i områdene tvers over øst på Sørlandet i denne perioden. Dagens moderne DNA analyser vil antagelig lett kunne avdekke opprinnelsen. Er det noen som føler «kallet» så har vi fryst ned et par lagesild eksemplarer til det. Bare å ta kontakt.

Nordsjølandet ligger i dag under havet, legg merke til iskanten som nå ligger rett over Sørlandet

Uansett, søndagen kom raskt og vi skulle trekke garnlenken på ettermiddagen. Jeg hadde derfor planlagt å bruke formiddagen til et målrettet stangfiske i området der garnet står. Jeg fikk med meg kompis Christian Birkenes og satte ut min egen båt godt utstyrt med ekkolodd. Jeg regnet det som svært viktig å få lokalisert stimene slik at vi fikk senket sabikiheklene på eksakt riktig sted. Vi begynte å lodde rundt på dypet og i kanten opp mot grunnere vann nær der lenken med garn stod, men utvidet etterhvert søket til litt større området siden det ikke var noe tegn til lagesild eller stimfisker i området. For å gjøre en lang historie kort, fant vi ikke noen fisk som slo ut på loddet på rundt to timers intenst søk. Loddet var fintunet men det var omtrent ingenting å se i vannet under oss. Vi fikk riktignok inn noen få utslag av noen enkeltfisker, men ingen reaksjon når vi fisket nøyaktig på den dybden. Det er ikke noe feil med ekkoloddet og vi så lett små lodd, lokkefisken og sabikihekle som klare tegninger selv på 50 meters dyp på skjermen. En eventuell fiskestim eller mange fisk burde dermed gi gode utslag. Vi fisket også tilfeldig rundt nær og i området der garnlenken stod i alle vannlag og ved bunnen i fra 25 til 50 meters dyp uten resultat. Det virket faktisk som det var ganske tomt der nede. Litt skuffet måtte vi pakke ned fiskestengene og heller gjøre oss klar for et garntrekket sammen med grunneierne som nærmet seg. Men ville vi få fisk i garnet?

Total blanking

Alle stilte forventningsfulle til dagens høydepunkt, garntrekk

Vi stilte mann og kvinnesterke opp kl 1400 i to båter, og tok turen ut fra den idylliske gården ved vannet. Anders, Elisabeth og sønnen Jens Åne Grimenes har gjort dette i en årrekke. For Bente Holtskog, Jan Thorval Kjøstvedt, Christian Birkenes og undertegnede var det en ny opplevelse. Jeg fikk selv æren av å trekke garnlenken vi hadde satt ut dagen før. Vi begynte inne ved land og allerede i den første delen satte det fire ørreter. Midtveis ut i andre kom første lagesilda. Lettelsen var stor siden jeg nettopp hadde fortalt at vi nærmest ikke hadde sett fisk i området i det hele tatt tidligere på dagen. Så begynte det å renne på, lagesild etter lagesild satt i garnet, og på noen området stod de svært tett. Til sammen ble det 64 lagesild, 4 ørreter og 1 røye i garnet!

Spenningen var stor når garnet skulle trekkes

Å jaggu ble det fisk, i mengder

Hvordan dette er mulig uten at vi så fisk i området på loddet lurer jeg egentlig fortsatt på. Anders forteller at de aldri har hatt et bomsett på denne årstiden, og at de gjerne får mange flere lagesild i garnet også. De flest lagesilden lå mellom 120-280 gram og en del hadde moden rogn. I fjor fikk de imidlertid en ekstraordinær stor lagesild på 548gram!  Som du skjønner er lagesilden her i Grimevannet svært storvokste, spesielt hvis du sammenligner med Mjøs/Lågen stammen hvor de vanligvis er mellom 50-100g store. Dette gjør den bare enda mer attraktiv som sportsfisk og ikke minst som mat her sørpå.

Rekordstor lagesild tatt under fjordårets garntrekk

Etter et oppløftende garntrekk gikk vi i land for å rense garnene, ta ut fisken og sløye den. Fisken ble skikkelig rengjort og lagt i grovt salt en halvtime. Deretter ble Abu Røken klargjort og varmrøkingen begynte. I mellomtiden svingte Elisabeth opp med tilbehør som nybakt brød og eggerøre. Mens Jens Åne hold god kontroll på røykeovnen ble mange historier delt rundt bordet med varm gløgg i hånda. Virkelig interessant og lærerikt å høre gode historier fra området. Flott å oppleve og prate med folk som fortsatt er så sterkt knyttet til naturen på alle vis.

Litt jobb, men mest gøy med garnsett

Det ble en god fangst med over 60 lagesild

God rengjøring måtte til

Påfølgende time fulgte med et nydelig måltid med nyfanget og varmrøkt lagesild. Eggerøre, rømme og lagesild gikk ned på høykant i hyggelig selskap. Det er vanskelig å formidle smaken godt, men den minner kanskje aller mest om sik enn noe annet. Jeg vil si at den egnet seg enda bedre varmrøkt enn både ørret og røye som også ble servert denne kvelden. Lagesida var mer «saftig/fet» og smakfull. Altså perfekt på toppen av et stykke nybakt lyst brød.

Fisken ble grovsaltet en liten time før røking

ca 15 minutter i røykovnen gjorde susen

Dermed ble det raskt kveld og tid for å reise hjem og fordøye nok en fantastisk naturopplevelse, og ikke minst den flotte tradisjonen som holdes i hevd på Grimenes innenfor Lillesand. Takker Elisabeth og Anders for innbydelsen, og alle andre for det gode laget denne helgen. Samtidig ligger det fortsatt noen  ubesvarte spørsmål i luften, og en kode som må knekkes i fremtiden, angående sportsfiske på arten. Hvordan finner vi fisken slik at vi kan fiske målrettet og effektivt på dem? Det er fortsatt et lite mysterium at vi ikke finner dem på loddet mens garnene går fulle. Kan lagesilda være usynlig for ekkoloddet, eller vandrer de bare inn i området på natten? Gode forslag eller innspill mottas med takk.

Serverings klar varmrøkt lagesild

God stemning og nydelig selvfanget mat

Under finner du flere rapporter fra NIVAs prøvefiske i vannet:

http://www.grimenes.no/grimevann/fiskelag/niva99.pdf

http://www.grimenes.no/grimevann/fiskelag/NIVA04.pdf

Her finner du fiske/grunneierlagets sin informasjon om vann og vassdraget nedenfor:

http://www.grimenes.no/grimevann/fiskelag/

Asgeir

Det er i disse dagene og utover vinteren at vi skiller «klinten i fra hveten» når det kommer til hvem som er de mest dedikerte sportsfiskere. Vinteren har mange gode fiskedager, men det krever litt mer for å komme seg ut og opp av sofaen nå, enn i den varme årstiden. Været, naturen og fisket kan allikevel gi ekstremt flotte opplevelser hvis du bare har vett til å kle deg godt, og bruke det rette utstyret.

Gutta i fiskefilm.no får det til, sjøørretfiske på sitt beste spør du meg. Og som sagt, kanskje aller viktigst fordi de gir oss andre som ofte kan slite med motivasjon i mørketiden litt ekstra påfyll med god film og ekte følelser. Dette er kanskje akkurat nok til at vi selv tar på oss vinterdrakten og går ut i fjæra, for å slenger noen kast etter havets sjøørretsølv.

Ta deg til å se filmen under:

Asgeir (foto og film: fiskefilm.no)

Da er det tiden inne for å planlegge vinterens isfiske, og melde deg på vinterens høydepunkt på saltvannsiden.

Gjengen i Nidaros kystmeitelag arrangerer nemlig nok en gang NM i sjøisfiske. Denne gangen er imidlertid begivenheten flyttet til Tingvold hotell i Steinkjer og Hjellbotn som har vist seg mer stabilt når det kommer til isforholdene en Løgninfjorden som har vært utgangspunktet de siste årene.

Utlevering av startkort skjer på hotellet i forkant av konkurransen. Innveiing og levering av startkort skjer på Alhushøra/Hjellosen, som også er stedet fellesstarten går fra klokken 09.00 lørdag morgen.

Det konkurreres i klassene Åpen (alle), Junior (til og med året en fyller 18) og Lag (tomanns, uavhengig av klasse). Juniorer deltar også automatisk i åpen klasse. Det blir som vanlig en rekke flotte premier, men det viktigste er selvsagt «heder og ære» samt glassplakettene til de tre beste i hver klasse. Det blir også pokaler til den med flest arter (Artskongen), størst fisk (Storfiskern) og størst skate (Gullskata). Litt premier av det artige slaget blir det også plass til.

Selve konkurransen går ut fra fastsatte poengsummer per art, i tillegg til prosentpoeng regnet mot grunnvekt på et utvalg typiske matfisk. Nytt av året er at all innveid fisk skal være bløgget. Det betyr i praksis at det bare er matfisker som skal veies inn. Resten av fisken skal settes tilbake. Mer om de forskjellige artene og poengsystemet kan du lese om på arrangøren sin Facebook-side.

I utgangspunktet har arrangørene satt påmeldingsfrist til rundt en uke før arrangementet, men det settes strek dersom taket på 100 fiskere nås før den tid. Øvrige regler, praktisk informasjon om hotellbooking og statistikk fra tidligere arrangementer finner du her. Israpporter og eventuelle endringer av konkurransearena blir annonsert via arrangøren sin Facebook-side.

Følger du linken her får du alle detaljer om konkurransen:

https://nkml.no/sjois17/

Still opp da vel!

Asgeir

Hei, her kommer noen helt spesielt gode julegavetips for sports og fritidsfiskeren. Nær halvparten av Norges befolkning ønsker seg fiskeutstyr til jul, men det er ikke alltid like lett å finne ut hva som er en fin gave. Ofte er det også slik at de som kjøper gave til andre, heller ikke vet sikkert hva som er en bra julegave til den som driver med fiske.

Derfor har jeg i dette og to innlegg til, blinket ut noen spesielt gode presanger. I tillegg har jeg laget en tilbudspris som gjør at det blir et ekstra godt kjøp. Når det kommer til selve tilbudet i innlegget her kan det variere noe i fra butikk til butikk, men spør du spesielt etter produktet og viser til bloggen min skal vi i alle fall sørge for at din lokale fiskeutstyrsbutikk skal ha mulighet til å skaffe varen til den oppgitte prisen i løpet av noen få dager, så lenge beholdningen rekker. Husk bare å være ute i litt god tid.

Ta kontakt med din lokale forhandler og kjøp noe som virkelig ønskes til jul!

1294088 Sigma flueboks medium størrelse Juletilbud: 149,-

1258753 Abu Garcia kombinasjon for sjøørret og allround fiske. «best i test» TV2 Hjelper deg. Juletilbud: 1199,-

1096847 Abu teleskopisk klepp 50-80cm. Juletilbud 149,-

1196008 Abu filekniv Juletilbud 99,-

1318400 Berkley stangholdere horisontal for vegg Juletilbud 99,-

Abu storrygsekk for junior Juletilbud 299,-

1152869 Berkley fiskebag medium med 4 slukbokser Juletilbud 249,-

1056583 Abu slukboks liten ferskvann Juletilbud 39,-

Berkley lue sort Juletilbud 149,-

1316648 Abu rocket racer isbor ferskvann 110 mm Juletilbud 799,-

Ps! 4 av dere som deler innleggene om Julegavetips på FB blir med i trekningen om en rull med 600 meter Fire Line (som også er et godt julegavetips). Verdi ca. 1000,-

Asgeir

Søndagen ble brukt på bøljane blå, og heldigvis har vi fortsatt fine isfrie forhold her på Sørlandet. Det har egentlig vært en fantastisk desember så langt. Etter en svært vindfull høst har det endelig blitt perfekte fiskeforhold. Når det i tillegg til det fine været også er usedvanlig mye fisk på grunnene akkurat nå, lurer jeg litt på hvorfor nesten alle har tatt opp båtene sine. Det er jo nå fisket og fisken er på sitt fineste!

I helgen tok vi oss en tur på utsiden og jeg må si jeg sjelden har sett slike mengder fisk. På alle toppene stod det store voldsomt med sei. Seien var i fin matfisk størrelse og markeringene på loddet var tette nærmest over alt. Når det er slik forhold må enn bare begrense seg. Det er jo måte på hvor mye seibiff med løk enn kan spise.

I tillegg til sei var det også en god del hyse og mye torsk. Seien stod på toppene fra 50-20 meters dyp, mens det meste av hysa og torsken stod rundt 40 meters i kantene og i rennene mellom toppene. I tillegg er det fortsatt også en god del lyr, den liker seg best der det er litt bratte fjellvegger og skarpe topper.

Denne dagen var vi egentlig bare ute etter å teste litt utstyr og skaffe oss litt mat, og utover det bare ha en fin tur på sjøen. Dermed gjorde vi det enkelt med å kjøre et ferdig hekle med selvlysende hvite blekksprut over en pilk på 150-350g (Lucas og Sillen). Vi agnet noen av opphengerne med kokt reke siden det er spesielt godt på hyse/kolje, men gjør også at annen fisk også blir ekstra bitevillig.

Et tips til pilking om vinteren er å ha litt rolige bevegelser. Stor torsk sluker uansett pilken og du slipper problemet med å «kjekse» småfisk. Agner du i tillegg pilken med litt makrell eller reke får du garantert mer fisk så lenge du har rolige bevegelser på stanga. Pass på at du hele tiden har bunnkontakt og slå gjerne pilken forsiktig i bunnen innimellom. Litt dunking lokker nemlig mer fisk til der hvor du har krokene.

Ønsker du å gå enda mer målrettet etter stor fisk (og unngå stimfiskene) kan det være lurt å kutte ut opphengerne og bytte ut pilken med en stor gummi shad. En slik gummishad finnes i store størrelser og vekter opp til 500g + og skal da etterligne en byttefisk. Denne fisker du rolig opp og ned i vannlagene over bunnen, samt at det er lurt å dunker den også i bunnen. De større fiskene vil ikke nøle med å sluke denne shaden, og det er virkelig en godt ting å fiske med hele året.

Det ble altså full stamp ganske raskt, og dermed en del jobb med sløying og filetering. Dagene derpå blir det trekt torsk, og stekt sei. Denne fisken er også perfekt til å lage fiskekaker på. Kombinasjonen av flere arter som torsk og sei er perfekt. Blander du i tillegg inn kolje og lyr så får du de aller beste fiskekakene du kan tenke deg!

Håper også du får tatt deg en tur utaskjærs i båt nå. Opplevelsene er fantastisk, og fisken er av topp kvalitet!

Asgeir

Hei, her kommer noen helt spesielt gode julegavetips for sports og fritidsfiskeren. Nær halvparten av Norges befolkning ønsker seg fiskeutstyr til jul, men det er ikke alltid like lett å finne ut hva som er en fin gave. Ofte er det også slik at de som kjøper gave til andre, heller ikke vet sikkert hva som er en bra julegave til den som driver med fiske.

Derfor har jeg i dette og to innlegg til, blinket ut noen spesielt gode presanger. I tillegg har jeg laget en tilbudspris som gjør at det blir et ekstra godt kjøp. Når det kommer til selve tilbudet i innlegget her kan det variere noe i fra butikk til butikk, men spør du spesielt etter produktet og viser til bloggen min skal vi i alle fall sørge for at din lokale fiskeutstyrsbutikk skal ha mulighet til å skaffe varen til den oppgitte prisen i løpet av noen få dager, så lenge beholdningen rekker. Husk bare å være ute i litt god tid.

Ta kontakt med din lokale forhandler og kjøp noe som virkelig ønskes til jul!

1395729 Greys komplett fluefiskesett for sjøørret og laksefiske i #7 Juletilbud 1999,-

1258755 Båtfiskesett komplett med telleverk Juletilbud 1199,-

1152217 Knuteløs sammenleggbar teleskophov med magnetholdere stor Juletilbud 299,-

1196007 Abu sløyekniv Juletilbud 99,-

1203514 Abu røkeovn stor med røykspon Juletilbud 599,-

1318294 Berkley stangholder til båt Juletilbud 149,-

1315279 Retro fiskeveske Juletilbud 199,-

1257157 Berkley camo fiskebag Juletilbud 199,-

1337876 Berkley slukskrin midium Juletilbud 69,-

1152189 Abu flytedress hel Juletilbud 1199,-

1290608 Ugly Stik isfiskecombo Juletilbud 299,-

Ps! 4 av dere som deler innleggene om Julegavetips på FB blir med i trekningen om en rull med 600 meter Fire Line (som også er et godt julegavetips). Verdi ca. 1000,-

Asgeir

Hei, høsten har vært tung med mye dårlig vær som ikke har tillatt særlig mye nattfiske. Dårlig høstvær er ikke unormalt på disse kanter, og når det for meg også er den mest travle tid på jobb, blir det begrenset med tid til å farte rundt  innaskjærs i mørket. De siste dagene i November og første uken i Desember har imidlertid vært svært så fine. Fjorden har lagt seg blank og stille hver ettermiddag, og jeg har benyttet mange netter den siste tiden på jakt etter noe spennende å fiske på. Det at vannet er blitt kaldt gjør at enn alltid kan håpe det kommer noe nytt og spennende innenfor rekkevidde. Uansett blir en i alle fall ikke plaget av endeløse mengder med leppefisk og krabbe slik som i den varme årstiden.

For et par netter siden trodde jeg faktisk at en ny art var på plass, men den gang ei. Jeg klarte endelig å lure en bitteliten nålfisk med kort snute og var ganske sikker på at dette måtte være en liten kantnål eller liten havnål. Etter et døgns intens identifiseringsjobb med særdeles god hjelp av artsfiskevenner Geir Andreassen (Bergen) og John Olav Florø-Larsen (Stavanger) måtte jeg dessverre bare konkludere med at det var en miniutgave av en stor havnål. En art jeg har fra før. Ofte er ungfisk ganske ulike de voksne, og det var gattens plassering i forhold til ryggfinnen som til slutt var tungen på vektskålen i forhold til om dette var en liten eller stor havnål (som er to forskjellige arter). Liten kantnål er til syvende og sist litt lettere å skille i fra havnålene, men det hele krever gode oppslagsverk, og en del erfaring med nålefisker.

Lillesand by night og med perfekte kikkfiske forhold

Uansett her kommer historien, den kan sikkert være interessant for andre micronerder:

Da fikk jeg faktisk kroket en fisk jeg ikke trodde var mulig å fange på stang før inntil ganske nylig. Men artsifiske utvikler seg, og etter å ha pratet med en annen som har klart kunststykket å fange en liten kantnål på krok bestemte jeg meg for å gi de aller minste nålfiskene flere forsøk. Små nålfisker er egentlig ikke særlig sjeldne, og er antageligvis ganske vanlige her i Lillesand der vi har mye ålegress. Ålegress har vi altså i mengder, problemet er imidlertid å få øye på de små nålfiskene siden de er ganske godt kamuflert og oftest står loddrett i blant tusenvis av ålegress-strå i samme farge.

Tidligere har jeg observert små nålfisker flere plasser, men det har da somregel vært i båt. Det å håndtere så mikroskopisk smått utstyr fra båt er nærmest håpløst, og det har derfor kun blitt med noen spede forsøk. Jeg har klart å fange flere store kantnåler og en tangsnelle i fra båt, men har altså etter hvert funnet ut at disse minste nålefiskene må fanges i fra vindu eller brygge. Derfor har jeg den siste tiden tatt meg flere turer brygge langs, samt med vadere og vannkikkebrett til områder hvor det er ekstra mye vegetasjon og ålegress, for å titte etter spesielt etter arter jeg mangler på listen.

Jeg fikk først gang denne uken se en liten nålfisk (altså en fisk med kort snute) i et ålegressteppe i en bukt i Tingsaker (Lillesand) når jeg gikk med vannkikkebrett. Jeg hadde klart alt av utsyr og agn, men etter et par minutter med iherdige forsøk forsvant den bare blant gresset helt uinteressert. Natt til i går fikk jeg imidlertid en ny og uventet mulighet. Jeg hadde vært ute på nattfiske med båt og tok etter det som vanlig noen runder på de nærmeste bryggene for å titte etter liv. Og, jo så sannelig der stod en ny liten nålefisk i blant noen ålegress. Jeg tenkte selvfølgelig at nå ville jeg få alle tiders sjanse. Håpet ble ikke mindre når jeg så den jaktet aktivt rundt det nærmeste gresstråene.

En tilpasset tanago duger visst på det meste

Jeg fanget tre-fire mysis (mini reker) i en fei og tredde den ene på den minste tanago kroken som jeg tidligere hadde rettet ut nettopp for å tilpasse dem til disse små nålefiskene. Jeg firte den ned men fant snart ut at selv den miste av mysisene jeg hadde fanget var alt for stor. Dermed ble den delt i flere biter og kun en bit tredd på kroken. Her snakker vi altså i micro størrelser, så når jeg snakker bit er det nærmest et fragment på en millimeter eller to. Bare det å få tredd på dette slik at det henger er en kunst i seg selv, og blir nærmest en hårreisende og desperat kamp når du vet at det er en spennende fisk det skal forsøkes på. Uansett, etter en stund satt endelig riktig mengde agn, og den lille nålfisken var fortsatt på plass og aktiv.

en liten tynn lang ting

Jeg lirket agnet rett over hodet på fisken som stod loddrett helt nede ved bunn nå. Den var først ingen reaksjon og den ble stående helt stille som om den var frosset. Da jeg så hevet snøret helt rolig snappet den plutselig til og sugde i seg agnet. Jeg ventet i tre-fire lange sekunder og løftet opp. Til stor gleden ble fisken med helt opp på bryggen. Den hadde faktisk klart å få den lange utrettede tanago kroken ganske langt inn i munnen, men her er var det trangt om plassen og den hadde stoppet der hvor bøyen og knuten satt. Det kunne nesten virke som om den rette kroken og vinkelen med knuten var det som skulle til for at den skulle sitte selv om kroken var i lengste og kanskje i største laget. Siden jeg måtte ta fisken hjem for å ta gode bilder med makrolinse valgte jeg uansett å klippe snøre istedenfor å risikere å ødelegge munnen til fisken.

slik ser den ut under vann

Jeg så raskt at den hadde mye kortere trompet/munn enn de andre nål og tangsnellene jeg har fått tidligere. Jeg var derfor ganske sikker på at en ny art var i boks. Selv om jeg mest hadde lyst til å kjøre rett hjem å slå opp i Per Pethons «store fiskebok» fikk jeg imidlertid roet meg nok til å også lure opp et par små ulker, tangkutling og en tangstikling. Det gjelde å smi når været er fint og natten enda er ung tenkte jeg, samt at fisken hadde det greit i boksen med vann selv med en krok i munnen.

fortsatt en del diverse arter å få i det 6 grader kalde vannet

Det var allikevel ikke så lenge før iveren etter identifiseringen tok overhånd så fisket ble avsluttet. Hjemme fikk jeg tatt de obligatoriske undervannsbildene med en macrolinse og fant raskt ut at det antageligvis stod mellom liten kantnål eller liten havnål. Sistnevnte er aldri fanget på stang i Norge. Det finnes lite dokumentasjon på disse artene, men alle kjennetegn jeg kunne finne ut av stemte overens med liten kantnål eller liten havnål. Men til mer jeg søkte og leste til mer usikker ble jeg. Kjennetegn farge form og lignende gikk litt på kryss og tvers, og det var umulig å dokumentere på det grunnlaget jeg fikk fra nett og Aschehougs store fiskebok. Jeg kontaktet derfor et par av de andre mest dedikerte artsfiskerne (John Olav og Geir) med de opplysningene og bildene jeg har, og det ble etter en stund konkludert med ganske sikker liten havnål.

Micro krok til micro fisk

Her går det på lengde på snute, antall ringer (ca 60-65 vanskelig å telle i død tilstand) finnestråler (41) form, lengde, finner og farge. Men det var et men, og det var gattens plassering i forhold til ryggfinnen. Den lille havnålen har gatten plassert rett ned og under første del av ryggfinnen, mens den store havnålen har gatten plassert under bakre del av samme ryggfinne. Etter å ha kikker på bilder og den nå avdøde fisken som lå i kjøleskapet var det ikke tvil om at den jeg hadde fått hadde gatten under bakre del. Altså var det et lite eksemplar av stor havnål jeg hadde fått.

her ser enn forskjellen på liten og stor havnål fra et av oppslagsverkene til JOFL

Her kan du sikkert så vidt se gatten under fisken

Konklusjonen var selvfølgelig litt skuffende men antageligvis helt korrekt. Det slo meg faktisk ikke at dette kunne være stor havnål siden den var så veldig annenledes enn den jeg hadde fått tidligere. Men slik er det jo gjerne i fiskeverden, det er ofte stor forskjell på gamle og unge, samt hann og hunfisker. Jeg har nå i tilfelle frosset ned fisken hvis det skulle komme opp ytterligere informasjon og viten om disse fisketypene.

En liten men ikke den minste fisken jeg har fått

Ps den (lille) store havnålen veide 0,74g og var 16 cm lang….. altså et skikkelig beist! Jeg er nok nå aller mest fornøyd med å i hele tatt få en så liten nålfisk til å ta et agn med krok, men nå er kanskje de havnålene litt mer hissige enn de andre artene har jeg skjønt, uansett gjelder det å treffe en som er aktivt på jakt. I tillegg kommer problemene med å lete etter nåla i høystakken, nålfiske er i alle fall en artsutfordring utover det vanlige, men desto artigere da? Ja, det siste gjelder vel en helt spesiell og en liten gruppe mennesker med en sær variant av sykdommen fiskefeber …..

Asgeir

Samtidig som nålfiskeutfordringene min gikk sin gang (som du kan lese om i dette innlegget her) ble det naturligvis også litt annen fangst da jeg tidligere på kvelden tok meg en båttur i området utenfor Lillesand og bortover mot Homborsund. Det er alltid litt spennende å reise ut å kikke hva som skjer under vannflaten når den kalde årstiden har kommet i gang.

Homborsund fyr en desembernatt

Sjøtemperaturen på grunt vann nå er om lag 6 grader og det betyr at det er langt færre fisk å se nå enn i den varme årstiden. Mange av de små plagsomme leppefisk og kutlinger har trukket litt dypere, og samtidig komme inn andre arter som trives best når vannet er kaldt. Eksempler på dette kan være panserulke, gapeflyndre, lomre og rognkjeks. Sistnevnte fant jeg et par eksemplarer av sist tur. Rognkjeksen er lett synlig med sin klumpete kropp, og rognkjekshannen som gjerne kalles rognkall er i tillegg veldig fargerik og pen. Mens hannen lyser opp og er oransjerød, er hunfiskene mer dempet i fargene grå og grønn.

Rognkjeksen har en diger sugekopp og står gjerne plassert på en stein eller hvor det er mye vegetasjon. De kan være sære, men begge disse jeg kom over denne kvelden gikk lett på en krok i størrelse 4, agnet med en bit av en kokt reke. Etter en nærmere titt og fotografering ble begge fiskene satt tilbake igjen der jeg fanget dem. Rognkjeksen er visst ikke noe særlig til matfisk, men er kjent for sin veldig gode rogn. Her kan du se hva wikipedia skriver om rognkjeksen:

Rognkjeks (Cyclopterus lumpus) er en fiskeart. Det er egentlig bare hunnen som kalles rognkjeks, mens hannen kalles rognkall. Den er vanlig langs hele norskekysten.

Den er lett å kjenne fra andre fisker i norske farvann på den runde kroppen med tykk hud og sju rekker med beinknuter på sidene og buken. Den fremste ryggfinnen er skjult av en kam med beinknuter. Mellom brystfinneneer det en stor sugeskive som er dannet av bukfinnene. Sugeskiva brukes til å feste seg til steiner eller annet underlag.

Rognkallen har større hode og brystfinner enn hunnen, og har en rødaktig buk i gytetiden. Hunnene blir opptil 63 cm og 5,5 kg, mens rognkallene blir opptil 55 cm.

Forholdsvis lite er kjent om rognkjeksens livsførsel. Om våren kommer de inn til kysten for å gyte på grunt vann. Hver rognkjeks gyter en klump som er omtrent en sjuendedel av kroppsvekten. Klumpen er klebrig og fester seg til steiner eller fjell. Flere hunner gyter på samme sted og bygger opp klumpen, som kan bestå av opptil 300 000 egg. Hannen vokter eggklumpen til eggene klekkes etter ca. 60 dager. Yngelen svømmer rundt i tareskogene og suger seg ofte fast til tang. De første to åra holder ungfiskene til i strandsonen, før de vandrer ut på dypt vann. Voksne fisker lever pelagisk på 50–150 m dyp, og eter pelagiske krepsdyr og maneter.

Bare noen få gram mellom disse to fiskene

Arten er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I øst finnes den fra Spania til Barentshavet inkludert Østersjøen og farvannene rundt De britiske øyer, Færøyene, Island og Grønland. I vest finnes rognkjeks fra Hudsonbukta sørover til New Jersey, sjeldnere sør til Chesapeake Bay. På 2000-tallet er det gjort funn av rognkjeks i områder lenger sør der den før var ukjent, utenfor Algarvekysten^[1] og i Adriaterhavet.^[2]

Rognkjeks har et løst kjøtt, men spises i Danmark, Nord-Tyskland og Island. I Norge brukes selve fisken kun til revefor og agn, men det drives fiske for å skaffe rogn til kaviarproduksjon. I 2010 deltok 295 norske fartøyer i dette fisket, og det ble levert 376 tonn rå rogn til en verdi av 15,4 millioner kr. Farget og saltet rogn selges i Danmark som «limfjordkaviar», et billigere alternativ til kaviar fra stør.

På dansk heter rognkjeks stenbid, men den må ikke forveksles med den norske steinbit, som er en helt annen fisk.

Det er blitt gjort vellykkede forsøk med å bruke rognkjeks til å fjerne lakselus i oppdrettsanlegg.^[3][4]

Asgeir