Havabboren har igjen kommet inn til kysten vår i store mengder denne sommeren. Det er særdeles gledelig etter så mange magre år med lite innsig av denne arten. Hva som er grunnen til dette kan en bare spekulere i, men det er på det rene at havabboren har vært i overkant hardt beskattet. Spesielt rundt de britiske øyer ble det ropt varsko. Det er bare tre år siden (2013) vi leste om at havabborbestanden var den laveste der på over 20 år. Mye tyder på at den trenden er snudd og at bestanden er på veg oppover i UK, og at dermed vil også flere fisk av den typen finne vegen over Nordsjøen og inn i våre farvann. I tillegg har en forholdsvis varm sommer og riktige havstrømmer gjort sitt til at selv mindre individer tar turen over hit i jakten på mat. Sannsynligvis har det også mye å si at vi i år har ekstra mye brisling og tobis langs kysten her til lands. Til og med mengder med ansjos har tatt turen sydfra og funnet veien inn i de sydligste fjordene i Norge. Det er slett ikke usannsynlig at når så store stimer med millioner av byttefisk tar turen nordover, følges de tett av mengder med rovfisk som for eksempel havabbor.

Denne flotte havabboren på 4kg + ble tatt på flue på utsiden av Tromøya. Fisker Eric Bringsverd valgte å sette fisken levende tilbake

Jeg har selv vært ute å fanget flere havabbor de to siste ukene, og har bekjente som lett kan fange 5-10 havabborer på en kveld hvis forholdene er bra. Dette er svært gode nyheter for sportsfiske, og når toppsesongen er senhøstes som nå, er dette fisket et fantastisk tilskudd til alle som liker å svinge fiskestangen. Vi må imidlertid nå være oss ansvaret bevisst og ikke kakke (drepe) all fisk vi fanger. Spesielt må de mest aktive og dyktigste sportsfiskerne begrense sine uttak og sette tilbake en del av fangsten. Hvis bestanden av havabbor nå skal etablere seg, og fiskegleden skal vedvare, er det mange faktorer som må klaffe. Det viktigste vi som sportsfiskere kan gjøre er å ikke drepe all fisk vi fanger. Havabboren er en nydelig matfisk, og det å fange og spise sin egen fangst gir en ekstra flott opplevelse, og en tradisjon vi absolutt vil og bør fortsette med i Norge. Det å ta en matfisk eller to er bra. Det å fylle fryseren eller gi bort, istedenfor å sette den levende tilbake igjen, er nærmest idioti. Spesielt gjelder det når vi kommer til arter som havabbor og sjøørret som på forskjellig vis er under press.

Tommy Egra med en av sine mange havabborer

Kystwobbler/stick bait og store fluer fungerer best

Uansett, fiske har altså vært fantastisk i sommer og enda bedre nå i høst. Selv om de fleste fiskene er små mellom halv kilo og kilo blinker det til med noen storinger innimellom. Det er blitt rapportert om flere over 4 kg, og det hel virker altså lovende for bestanden. Havabboren har en bred matseddel, men er først og fremst en fiskespiser. Fluefiskeren har derfor ofte best suksess med store fluer som imiterer fisk. De fleste er enige om at jo større fluer du bruke, til bedre fanger de, spesielt når det kommer til å havabbor. For slukfiskeren har den ikke fullt så populære kystwobbleren eller stickbaiten fått en helt «ny vår» denne sesongen. Salget har nærmest eksplodert av denne kastewobbleren uten leppe, og fangstene har vært helt fantastiske. Kystwobblere (eller stick-bait som de også kalles) er nemlig det perfekte lokkemiddel for havabbor. De er store, lettkastede og går høyt i vannet. De likner altså havabborens favoritt byttedyr nesten på en prikk.  I tillegg kan du med variert innsveivning, og med en bevegelig stangtopp, få dem til å gå på alle finurlige måter. Kystwobblere er kort fortalt det perfekte lokkemidlet for havabbor. Når de i tillegg er mest kjent for å fange sjøørret, skulle dette lokkemiddelet absolutt være førstevalget i slukskrinet når du nå fisker langs kysten på denne tiden av året.

undertegnede med en havabbor i mer «normal» størrelse

Under kan du lese en beskrivelse jeg lagde om de to nye kystwobblerne til Abu Garcia i et blogginnlegg i våres. Nå er de altså allerede blitt førstevalget blant hundrevis av sportsfiskere i syd Norge, og i første rekke altså takket være den store havabbor invasjonen.

Abu Garcia har gjort et veldig spennende samarbeid med den kjente Danske designeren og sjøørretfiskeren Mogens Olesen. Han har laget to typer kyst-wobblere som nå selges under merkevaren Abu Garcia. De nye kyst wobblerne fra MO finnes eller kan bestilles i fag og sportsbutikkene rundt om i det ganske land nå.

De nye effektive kystwobblerne/stick-bait finnes i en rekker farger

Kyst-wobblere er som navnet tilsier en wobbler som er spesielt designet for kystfiske og da primært sjøørret og havabbor. Kyst-wobblerne er designet for å kunne kaste langt og fiskes grunt. De er gjerne førstevalget for erfarne sjøørretfiskere på steder med langgrunne områder. En kyst wobbler er uten den karakteristiske plast leppen som de vanlige dorge wobblerne gjerne har. Derfor har de også en roligere gange, som du selv justerer med innsveivingshastigheten og med bevegelse av stangtuppen.

Den store fordelen med kyst wobblere er at de gjør mer av seg i vannet, og ligner mer i størrelse og form på de byttefiskene sjøørreten spiser. Rovfisken oppdager altså disse wobblerne lettere fra alle vinkler en de tradisjonelle smale skjesluk som de fleste bruker. Siden de også ligner mer på sjøørretens naturlige føde enn metallsluker, fisker de vanligvis også bedre.

Jeg har fått testet disse nyvinningene en stund nå og liker spesielt at de kaster så godt og langt. De har en flott gange du lett påvirker med stanga. Jeg er allikevel aller mest imponert over de vanvittig flotte og mer eller mindre transparente fargene de har. Her er det ingen tvil om at det er en veldig erfaren sjøørretfisker som har brukt erfaringene sine på hele produktet, og ikke spart på noe. Det er kommet en særdeles lang rekke med flotte fangstrapporter den siste tiden i fra opphavslandet Danmark på disse to nye variantene. Det er kanskje på tide vi Nordmenn også for opp øynene for de effektive og langtkastene kyst-wobblerne. Altså garantert verdt et forsøk!

De nye kyst-wobblerne til Abu kommer i to typer:

Mo Coast kommer i 14 og 22g og i 10 spennende farger (pris 69,- og 79,-)

Mo Coast Tobis kommer i en 19 grams variant og i 10 farger (pris 89,-)

Du kan lese mer om disse og andre fiskeutstyrnyheter i årets Napp & Nytt hvis du klikker her! Under ser du en liten Dansk presentasjon av de nye kystwobblerne:

Asgeir (foto: Eric Bringsverd, Tommy Egra og Asgeir Alvestad)

De fleste har vel fått med seg at det ble fanget en over 3 meter lang (estimert 400kg+) blåfinnet tunfisk (makrellstørje) på stang utenfor Skagen i Danmark i forrige uke. Jeg har vært aktiv og delt mye av informasjonen på facebook, fordi dette er noe som engasjerer meg. Det å en gang kunne fange makrellstørje på stang utenfor Norges kyst må etter min mening være noe av det råeste du kan oppleve med fiskestang i Norge, og i hele verden for den saks skyld.

Bluefin tuna  (Thunnus thynnus) foto: Gilbert Van Ryckevorsel

Blåfinnet tunfisk (BFT) var i etterkrigstiden svært tallrik og hadde utbredelse helt opp langs Norskekysten. Etter hvert ble fisken mer og mer populær som mat, og etter hvert som fisken ble overbeskattet gikk prisene enda mer i været. I toppårene på 50 tallet var det rundt 400 fartøyer som fisket her til lands. Fiskerne ble etterhvert mer effektive og ringet inn alt med not.  Blant annet ble fly benyttet i jakten, og til slutt kollapset bestanden helt på 60/70 tallet. Fiske den gangen var lite regulert, og det hele gikk ut på å fange mest mulig BFT for fiskeflåten. Det meste av tunfisken gikk rett til Japan, og de siste årene har en sett at en enkelt fisk har blitt omsatt for flere million kroner!

makrellstørje fangst i «gamle dager»

kommersielt fiske ble mer og mer effektivt og sagde av grenen de selv satt på

Fisken ble altså rett og slett nesten radert av en effektiv fiskeflåte, mens sushi og sashimi trenden spredde seg over store deler av verden. Norge ligger i utkanten av utbredelsesområdet og er typisk et sted fisken drar når bestanden er så stor at den må utvide matsøkene sine til større områder. Etter kollapsen ble det flere ti år med svært lite eller ingen BFT å se her til lands. Antagelig ble den igjen værede lille bestanden fisket alt for hardt på lengre syd, slik at den aldri fikk sjanse til å ta seg inn igjen og vokse utenfor kjerneområdet (Middelhavet). I 2006 ble ICCAT (The International Commission for the Conservation of Atlantic Tuna) som består av 50 land pluss EU enige om endelig å høre på forskerne etter mye press. Dermed startet de med å innføre et strengere regime og kontroll med fiske. I 2010 ble reglene og fisket ytterligere skjerpet på den måten at det ble færre båter, og at de få båtene som var igjen måtte ha et godkjent sertifikat. I tillegg ble det kun lovlig å omsette fisken på spesielt godkjente mottak.

Nå har en båt konsesjon for BFT samtidig blir litt fisk tatt som bifangst under makrellfiske

BFT utbredelsesområde Kilde DTU Aqua (klikk på bildet for å få det større)

Innskrenking, kontroll og reduksjon gav nesten umiddelbart vekst i bestanden av BFT. Allerede i 2012 ble det observert noen stimer med denne digre fisken utenfor Norskekysten igjen. Norge har helt siden innskrenkningene i 2006/10 hatt muligheten til å ta sin lille skjerv av det som nå ble kalt «forskningskvoten» til ICCAT. Den ble imidlertid ikke utdelt til noen fartøy av fiskeridirektoratet før i 2014. De to første årene ble det ingen suksess for de to båtene som hadde lov å fange BFT i Norge. Det ble riktignok sett en del, og noen andre båter fikk noen eksemplarer som bifangst under makrellfiske. Dette året (2016) ble det imidlertid endelig suksess, og den eneste Norske båten med sertifikat på makrellstørje MS Hillersøv, klarte for noen uker siden å ringe inn 190 eksemplarer. De 190 fiskene utgjorde mesteparten av de 43 tonnene som den Norske kvoten var på, dette resulterte i at fisket nå ble stoppet. Den totale kvoten i Norge på BFT er altså nå svært liten,  og langt under en prosent av den totale kvoten satt av ICCAT. Kvoten er altså satt ut i fra at bestanden skal få vokse seg stor og sterk igjen. I den ideelle verden hadde nok en totalfredning vært på sin plass, men folk som har satt seg inn i dette mer enn meg mener at det nærmest hadde vært umulig. Et utpreget tyv og svart fiske hadde nesten ikke vært mulig å stoppe når higen etter fisken er så stor.  Altså er de fleste fornøyd med et lite og kontrollert fiske er bedre en et forbud, som gjør ulovlig fiske mer utbredt og lønnsomt. Samtidig er det faktisk slik at skal du holde øye med bestanden må det fiskes litt, og hvis det samtidig bidrar til at markedet får dekket sitt minimumsbehov av den mest eksklusive sushi fisken av alle, høres det ut som en god ide. Norge har forpliktelser overfor ICCAT knyttet til biologisk prøvetaking og rapportering. Dette må skje fra fartøy som er tildelt kvote. Genetisk prøvetaking skjer rutinemessig for å kartlegge hvor makrellstørja kommer fra (østlig versus vestlig makrellstørje).

BFT kan bli opp til 700kg tung

Sportsfiske

Så det store spørsmålet, hva med sportsfiske? BFT er noen av det optimale du kan fange på stang. Det er den største av alle tunfiskarter og kan komme opp i 700kg. Et slikt fiske vil derfor være av stor interesse både som opplevelse, utfordring, mat og verdi. Vi vet at en sportsfisket fisk ofte kan gi 20 ganger verdiskapningen til samfunnet pr kg enn en yrkesfanget fisk pr kg. BFT er ingen unntak, fiskeutstyret til et slikt fiske er rådyrt, båt, skipper, reise, overnattinger med mer, er bare noe av det som gir en sportsfisket fisk så høy verdi. Sportsfiske etter BFT var populært i våre trakter tidligere, spesielt i mellom Sverige og Danmark og til dels i Oslofjorden ble det drevet utbredt sportsfiske etter BFT i etterkrigstiden. I en oppbyggingsfase av bestanden bør et slikt sportsfiske selvfølgelig reguleres sterkt, spesielt i starten. I land vi kan sammenligne oss med (Canada) er et slikt fiske nå nesten utelukkende Catch & Release. Det vil si at nesten all fisken settes tilbake igjen og avkrokes i vannet. I løpet av sesongen får de godkjente og sertifiserte BFT sportsfiskebåtene kun lov til å lande en eneste fisk! Det er de tydeligvis fornøyd med. Verdien av å ta ut sportsfiskere og den ene fisken gir et godt leverbrød, i det minste for sesongen. Jeg ser det ikke som urimelig at sportsfiske kan ta 5-10 % av totalkvoten i Norge også, spesielt når vi ser på hvor viktig fritids og sportsfiske har blitt for kyst Norge. Jeg vil også se det som naturlig at fiske etter hvert vil bli frigitt til vanlige sportsfiskere fra egen båt, men da i første omgang som rent Catch & Release fiske. Den vanlige nordmanns rett til å bruke havet bør stå sterkt, så lenge det i første omgang er sports og fritidsfiske, og ikke utnyttes som inntekt og næring. ICCAT mener også at eventuelt sportsfiske skal inn under, og være en del av deres sertifiserte kvoter i hvert enkelt land.

Norske sportsfiskere kjemper BFT i Canada (foto: Thor Olav Moen)

Jeg mener altså at det må jobbes kraftig for at sportsfiske etter BFT blir en realitet ganske snart. Så lenge det for det meste dreier seg om Catch & Release, og et lite uttak som er innenfor den sertifiserte «forsknings» kvoten, blir dette en vinn vinn situasjon. Med en økende bestand er jeg redd for at flere gjør som de to danske sportsfiskerne gjorde, fiske og fange tunfisk selv om det er forbudt. Det føles nemlig ganske urimelig at arten kan fanges i not men ikke på stang. Husk at det ikke er sportsfiske, men notfiske som en gang nesten utraderte arten og at altså sportsfiske gir mer verdiskapning og flere arbeidsplasser en kommersielt fiske. Sportsfiske vil helle ikke være noe trussel mot bestanden, og den kan i tillegg lett reguleres med at fisken godt tåler utbredt Catch & Release.

Her undertegnede med en YFT (gulfinned tunfisk) fisket utenfor USA (Mexico Gulfen)

Jeg har selv ikke fisket BFT  (men en rekke andre tunfiskarter andre steder i verden), og jeg oppfordrer til å ikke sportsfiske etter denne arten nå. Det er i dag ulovlig å fiske målrettet med stang og snelle, og det må vi respektere denne sesongen. Så får vi håpe at riktige instanser tar sportsfiskerne på alvor, og legger til rette for dette i tiden som kommer hvis bestanden fortsetter å vokse. I tillegg er det viktig å vite at BFT følger maten nordover til oss. Makrell, horngjel, hestemakrell, sild, brisling og tobis er arter den følger og beiter på. Blir disse viktige artene som igjen er avhengig av mindre arter overbeskattet, vil det igjen ødelegge grunnlaget for at BFT skal komme tilbake til våre farvann. Igjen er det altså samspillet i naturen og flere faktorer som må klaffe for at denne fantastiske fiskearten skal klare å komme tilbake i nærheten av gamle høyder i våre trakter.

Jeg har også lyst til å tilføye at vi i Norge fortsatt har mange Catch & Release (fang og slipp) motstandere også blant de som fisker med stang og snelle. Disse personene som på «død og liv» mener at vi kun skal høste/drepe det vi fanger undergrave etter min mening hele vår hobby og fritidsaktivitet. Noe denne BFT debatten er et godt eksempel på. I hele resten av den siviliserte verden har sportsfiske med Catch & Release blitt en anerkjent og god metode. På den måten kan nemlig alle ta del i gleden fisket gir oss på hav og hei, uten å beskatte bestanden mer enn den tåler.

Til slutt kan jeg for ordens skyld tillegge at jeg har sterke indisier, og har selv snakket med sportsfiskere som påstår at de har fanget BFT på stang i Norge de to siste årene. Jeg har ikke sett konkrete bevis for dette, og fiskerne er naturlig nok redde for at slik dokumentasjon kommer ut. Uansett viser dette at det er flere som har stor interesse for BFT, og er villig til å ta seg til rette uavhengig av lovverket. Igjen vil jeg si at åpning for et begrenset og regulert sportsfiske antageligvis vil stoppe slik uønsket aktivitet, siden flere da har interesse av å ivareta et lovlig fiske som innbefatter flere enn noen få ringnotfartøyer.

Jeg anbefaler deg også å ta en titt på følgende linker:

WWF innfo om Blåfinnet Tunfisk

Forskrift om forsøksfiske etter makrellstørje

Fiskeridirektoratets melding om fisket 2016.

ICCAT The International Commission for the Conservation of Atlantic Tuna

Tunfisk på 400kg fanget utenfor Skagen

Fiske & Fri om den danske sportsfiskefangsten

Catch & Release

BTs artikkel om 190 størjer.

Glad forsker.

Kystbloggen – bilder og tekst fra Hillersøys fangst

Kortfattet oversikt over dagens status.

NJFF sitt høringssvar.

Tunfisk-nå ikke bare på boks

Tunfisk kolosser fanget av Nordmenn i Canada

Asgeir (noen bilder er hentet i fra relaterte linker i innlegget)

Kjapt innpå! Hadde en liten kveldsfisketur mandag bare for å se om det var noe liv etter mørkets frembrudd. Kjekt når det mørkner i 20.30 tiden, da blir det liksom mulig å ta seg en kveldsøkt på noen få timer, og allikevel legge seg til normal tid. Vannet holdt 17 grader og det er nok i varmeste laget for det store innsiget. Vannet var klart og det var lite vind, så forhåpningene om å treffe på noe interessant var i høyeste grad tilstede. Det var som vanlig mye småfisk å se, flyndrer, ål, diverse småfisk og en del sjøørret. Jeg var mest spent for å se om det var noen innsig av pigg eller slettvar. Det var lite av den sorten, men etter tre timer fant jeg en mindre piggvar som tok brislingen ganske kjapt. Den ble satt tilbake igjen etter et heller skralt bilde med mobilen.

Jeg fikk en ide om å slepe en flue (dorge) etter meg, mens jeg avsøkte bukter etter flatfisk. Derfor tok jeg fluestangen med flytesnøre og la ut snøret ca 10-15 meter bak. På enden hadde jeg en sort fiskeimitasjon med lit flash i. Denne taktikken måtte jeg gi opp inne i fjorden siden det var mye gress som lå og fløyt. I en bukt lengre ute var det renere, så her fikk fluen svinge uavbrutt og rolig etter båten i 10-15 minutters tid. Plutselig smalt det til i stangen, heldigvis hadde jeg festet den godt i en stangholder eller så hadde den nok havnet i vannet. En større sjøørret hadde tydeligvis tatt fluen og raste rundt før jeg fikk summet meg ned og begynt å kjøre på den. Det var en sprek rakkar som tok ut snøre flere ganger. Til slutt fikk jeg fisken i hoven og fangsten var berget.

Jeg hadde egentlig tenkt å ta med en matfisk hjem, men denne var kommet så langt i gyteprosessen at jeg valgte å la den gå. Det var en flott brun hannsjøørret med krok og det hele. Selv om den ble fanget i sjøen var den nesten gyteklar. Jeg synes det er langt viktigere at en slik fisk får mulighet til å bringe bestanden videre, enn at jeg skulle ha en middels matfisk. Mye av fettet og fargen, og dermed smak og opplevelsen forsvinner når de produserer melke/rogn og gjør seg klar for gyting. Det ble uansett en fin luftetur, og det er fine tider vi nå går i møte!

Asgeir

Skal du ut å fiske havabbor til helgen, eller senere i høst? Det Norske Havabborprosjektet setter stor pris på om du som fisker sender inn skjellprøver og fangstdata på havabbor fanget i Norge. Disse dataene gir dem viktig kunnskap om havabborens vekst og tilstand i norske farvann. Ta skjellene fra området ved tuppen av brystfinnen. Skyv dem av med en spiss gjenstand, for eksempel en pinset eller en kniv. Tre-fem skjell er nok. Ha deretter skjellene i en konvolutt eller i papir.

Dette kan du trygt gjøre uavhengig om du tar fisken til mat, eller setter den tilbake igjen. Pass bare på og være skånsom og forsiktig med fisken. Husk også å måle lengden. Har du ikke målebånd for hånden så kan du hold havabboren borti stangen slik at du får merket deg der hvor lang den er feks i fra enden av stanga og oppover.  Så kan du måle dette opp nøyere når du kommer hjem.

klikk på plansjen for å få den større og mer lesbar

Utenom skjellprøvene trenger forskerne også å vite fangstdato, fangststed (koordinater), og altså totallengde i centimeter og fiskens kjønn dersom dette er tydelig. Informasjonen sendes til Thrond Haugen, NMBU-INA, PB 5003, 1432 Ås. Haugen kan også kontaktes på epost: thrond.haugen@nmbu.no. (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet).

Dersom du oppgir din egen epost-adresse vil du få svar på hvor gammel fisken din er og hvordan den har vokst gjennom livet, sier Haugen.

Asgeir

Da fikk jeg tatt en ny tur med lys i mørket for å se etter de store flate. Denne gangen ble det en riktig så fin fangst, og en helt grei erstatning i stedet for å se på to damer som slår løs på hverandre i en boksering på en lørdagskveld. Tydelig at det er noe på gang nå.

Denne dagen begynte jeg med å fange agn. Vanligvis har jeg både brisling og ansjos i fryseren, men når jeg ganske sent på dagen så at det var meldt blankt hav, og dermed nattfiskevær, måtte jeg selv prøve å fange et passende agn når fryseren var tom. Jeg tok derfor med meg det miste sabiki hekle og vippet den ut fra bryggene der jeg har båten. Vanligvis er det mye brisling og annen småfisk der, og det var det denne ettermiddagen også. Det tok ikke mer enn 15 minutter og dra opp 10 små taggmakreller som måtte til pers for at jeg skulle ha agn til kvelden. Taggmakrellene var nok 12-15 cm lange, men jeg visste godt at denne størrelsen lett går ned på høykant, selv hos en liten slett eller piggvar. Selve arten taggmakrell hadde jeg dog ikke testet før, men de ser jo skikkelig innbyderne ut, så det fikk duge som agn for kommende natt.

Kvelden kom, og jeg reiste ut i skumringen ca kl 20 00. Med mengder av hummerteiner er det kjekt å kjøre ut mens det enda er lyst og heller fiske seg hjem over når det er blitt helt mørkt. Ikke noe stas med propellen full av teinetau. Med godt lys så unngår enn vanligvis det selv i stupmørke hvis en bare avpasser farten på båten og ser nøye etter. En halvtime senere var jeg på plass, og som vanlig var det mye flyndrer å se, samt en del sjøørreter, ål og annen småfisk. Etter en times søk lå det en slettvar på to meters dyp. Dermed var det tid for å teste hva taggmakrellene duger til. Slettvaren så ikke så stor ut der den lå, og jeg ble faktisk litt i tvil om at den ville gå løs på den. Etter fem minutter smalt den imidlertid til og inhalerte agnfisken, sekunder senere lå den i hoven. Høstens første slettvar var i boks. Et par bilder ble knipset, og fisken ble satt tilbake og svømte ned på eksakt samme plass som den ble lurt.

Jeg fisket videre noen timer til men så ikke særlig mye interessant. Jeg vippet dog opp en liten rødspetter på en gulp siden jeg synes prikkene så ekstra fargerike ut der den lå og koste seg på bunnen. Antagelsen var rett, denne rødspetten hadde særdeles flotte og rød/oransje flekker, verdt til å ta bilder av i alle fall. Ut over det var det en del rødspetter å se, men jeg nøyde meg med denne ene som jeg kjapt satte tilbake igjen etter fotografering. Etter å ha søkt av en god del bukter var jeg i egentlig i ferd med å avslutte for natten. Jeg måtte bare bortom en av de nærmeste god buktene mine før jeg var helt ferdig. Der lå det en liten piggvar helt grunt, men den var såpass liten at jeg ikke brydde meg om å fiske på den. Dessuten lignet den så pass på den jeg fikk sist gang på samme plassen. Dermed regnet jeg faktisk med at jeg allerede hadde hilst på den for høsten.

Siden det var helt stille og klart vann denne natten, fikk jeg tatt et søk litt lengre ut og dypere enn vanlig på denne plassen, og nettopp der fikk jeg øye på et «kumlokk». Jeg ble skikkelig gira, og fikk litt fiskeskjelven. Jeg tenkte at hvis dette er en slettvar er det garantert ny Norsk rekord, det var en skikkelig flott og stor fisk. Jeg ser vanligvis lett forskjell på piggvar og slettvar, men denne lå dypt og inne i blant litt spredt gress så jeg fikk ikke sett hele formen skikkelig. Jeg hadde heldigvis med meg en markør som jeg kastet ut ved siden av fisken slik at jeg fikk merket av hvor den lå. Her var det rundt 4-5 meter dypt, og det er dermed lett å miste fisken av syne i mørket når du skal styre med motor og fiskestang samtidig. Nå var den merket, så nå var det bare å konsentrere seg om å fire ned en taggmakrell i stor spenning.

De første 5 minuttene skjedde det ingen ting. Jeg vippet, dirret og beveget taggmakrellen foran fisken uten reaksjon. Til slutt kom en liten sypike og hugg tak i taggmakrellen slik at den datt av kroken og landet rett foran den store varen. Jeg måtte dermed opp og agne på nytt. I sidesynet kunne jeg plutselig se at den store flate varen sugde inn fisken som datt av. Oj, her var det bare å få agnet på en ny taggmakrell med skjelvende fingre og fortsette å fiske. Det føltes som evigheter, men plutselig åpnet det seg et stort gap og taggmakrellen forsvant rett inn. Yes, jeg dro til, og kjente tyngden av den store fisken. Den var skikkelig tung og var nesten ikke til å løfte i fra bunnen. Jeg famlet etter hoven mens jeg kjente at den ristet og slo på veg opp. Etter et par utras lå den endelig sikret inne hvor den fylte ut hele hoven. Jeg så i samme øyeblikk at det var en piggvar og ikke en slettvar. En slik størrelse på slettvar hadde vært en unik drømmefisk, men skitt au! Uansett en flott piggvar, og en skinnsyk artig opplevelse alene ute i mørket. Fisken tok jeg med hjem, og den blir servert på sølvfat når vi får gjester i høstferien.

Asgeir

1. oktober startet hummerfiske og for kystbefolkningen her sørpå er det minst en like stor merkedag som elgjakten i de indre bygder. Mange har gledet seg i lang tid, og møysommelig samlet og konservert agn i lengre tid. Lørdag var det klar for utsetting av teinener, og siden søndagen fortsatt holdes hellig her på Syd og Østlandet (det er lov å trekke på søndag i Rogaland og nordover) så måtte vi vente helt til mandag for spent å se om det var noe fangst.

Jeg er selv ikke noe ivrig hummer fisker, men kompis Jens er en dreven kar på det feltet. Jeg benyttet meg derfor av hans invitasjon til å bli med på den første og den aller mest spennende dagen for alle hummerfiskere langs kysten. Barna og jeg stilte opp om morgenen i det fine været. Det vil si at det blåste litt for friskt på utsiden, så vi fikk nøye oss med å trekke fire av de han hadde satt innaskjærs, og håpe at det var noe å se i dem.

Jens fikk også innviet den nye teinehaleren han har montert på båten. Det er en ganske genial løsning som letter hummerfisket betraktelig. Senere vil også en slik teinehaler gjøre det mulig å sette krepseteiner eller store fisketeiner på riktig dypt vann, og dra dem opp igjen uten noe problem. Jeg kan til og med hale opp ankertauet hvis jeg dregger og fisker på skikkelig dypt vann. Det hender faktisk at jeg velger å fiske på 200-400 meters dype her ute, da vil den elektriske kraftblokken være grei å ha når enn skal ha inn så mye tau. Kraftblokken er montert direkte på båtens batteri slik at motoren lader og holder i gang det hele. Hele stasen kan lett tas av festet, og lagres andre steder når den ikke er i bruk. Ønsker du mer informasjon om en slik teinehaler/kraftblokk så kan du bare klikke her! Spanderer også en liten filmsnutt på denne E150 modellen fra Olsen Fangst og Kraftblokk i Kopervik.

Så tilbake til selve hummerfiske. Allerede i første teinen, like i innseilingen til Lillesand, hadde en hummer funnet vegen inn i teinen etter den saltede makrellen. Dette var en flott rognhummer som er fredet og derfor måtte settes tilbake igjen.

I de neste tre teinene var det henholdsvis 1-0-2 hummere som vi kunne ta. Snakk om stor uttelling på så få teiner! Nå skal det legges til at Jens tidligere var profesjonell (yrkesfisker) og vet hvor han skal sette teinene. Han sier også at de første trekkene vanlig er best, derfor er det ikke forventet slik uttelling utover i sesongen. De siste 6 teinene får vi se etter når vinden roer seg, og da vil også fiskestangen være med.

Klikker du her finner du de nye strenge reglene for hummerfiske!

Klikker du her kommer du rett til Flødevigens live sending fra en hummerteine! 

Vi høres!

Asgeir

Bare innpå med en langtidstest/tilbakemelding i dag. Vanligvis skriver jeg litt om nyheter, men i dag vil jeg komme med en ekstra varm anbefaling til deg som fisker på havet eller i fra båt generelt. Jeg har nemlig nå i to år fisket hardt med flere modeller av Fathom Leverdrag 2 speed snellen som kom på markedet fra Penn for om lag 2 år siden. Snellen har mildt sagt vært rå bra og jeg har bare positive ting å si om snellen selv etter såpass hard bruk som noen av sneller mine må gjennomgå. Jeg har fisket i fra Finnmark til Lindesnes med den, og til og med i Malaysia har snellen fått kjørt seg mot verdens raskeste fisker.

Penn Fathom Lever Drag 2-Speed

Det som er enda mer hyggelig er at alle de store hav og båtfiskeforhandlerne (fiskeutstyrsbutikker) har samme historie og samme erfaringene å fortelle til meg. Disse snellene står til alle forventninger og er den klart beste to-speed snellen i markedet i dette prissegmentet. De fleste mener at denne Penn 2-gir utgaven, som fins i mange størrelser,  er mist like god som 2-girs sneller som selges for nær det dobbelte i pris. Dessuten er denne Penn snellen svært lett og antagelig den letteste i markedet. Dermed slipper du å dra og holde på ekstra og unødvendig vekt når du fisker. Flere av de beste og mest populære havfiskerne i Norge har også lagt sin elsk på denne snellen, dermed har den raskt blitt førstevalget for de som har fått prøvd den.

Snellen høster mange lovord bla fra Bjørn Florø-Larsen

Det hører altså med til historien at Penn Fathom Leverdrag 2 speed er av de rimeligste to girs snellene på markedet. Det gir dermed flere fiskere muligheter til å ta steget opp til sneller med to gir. Snellen ligge med en veiledende pris på mellom 3-4 000 kr avhengig av størrelse. Du kan nok ganske sikkert få et ekstra godt tilbud hos din lokale forhandler også hvis du spør. Ellers finnes den faktisk også på et komplett sett fra Penn. Der er den rigget på en stang som heter Regiment XT (min favoritt havstang) og 600m Berkley FireLine. Dette settet ligger ca på 4.500,- og det betyr at du i prinsippet får FireLine og halve stangen på kjøpet.

Komplett havsett med 2-speed snellen finnes i 3 varianter

Fordelene med slike to-speed snelle kommer først og fremst frem når storfisken biter.  Snellen har fra før av en kraftig sveiv og en høy utveksling som gjør at det under normalt fiske føles lett å sveive. Dessuten gir den ekstra god fart med en utveksling mellom 5 og 6 på «høygiret». Når storfisken biter vil ofte slike moderne sneller med så høy utveksling/fart, ha for dårlig eller for lite kraft når storfisken biter. Dermed må du begynne å pumpe opp fisken. Det å pumpe mye gjør det vanskelig å holde jevnt press. Dermed er resultatet at du mister mer fisk fordi krokfestet har en større tendens til å glippe med variert press. Med en to-speed snelle er det bare å gire ned når storfisken biter, dermed får du mengder med ekstra kraft ved den lavere utvekslingen. På den måten får du altså mer kraft og jevne presse på fisken, uten å måtte pumpe med stangen opp og ned når du sveiver den inn.

Utvalget for Fathom Lever Drag 2-speed er som følger:

MODELL                KAPAS.           VEKT      UTVEKSLING     LAGER   BRUKSOMRÅDE

15LD 2-SPEED    325/0,35        429G     6:1/2.8:1              5           Lett havfiske, dorging

25NLD 2-SPEED 300/0,46        551G     5.5:1/2.75:1        5          Lett til medium havfiske

30LD 2-SPEED    405/0,46        563G     5.5:1/2.75:1        5           Allround havfiske

40LD 2-SPEED    375/0,54        701G     5.1:1/2.5:1           5          Allround til kraftig havfiske

60LD 2-SPEED    432/0,61         773G     5.1:1/2.5:1           5           Kraftig havfiske

Her er litt mer filmstoff om snellene:

Følger du linken under kommer du til Penn fishings YouTube kanal, mye interessant stoff der:

https://www.youtube.com/user/PENNfishing

Asgeir

Bare kjapt innpå i dag for å fortelle at vi nå har startet en gruppe på facebook som heter Tunfisk Norge.

«Tunfisk Norge er en gruppe for dem som setter pris på tunfisken i Norge og i resten av verden. Her kan du dele dine bilder og erfaringer med de forskjellige tunfiskartene. Vi ønsker blant annet å være pådrivere for at også sportsfiskere kan ta del i den lille men lovlige kvoten for makrellstørje (BFT) tillagt Norge».

Så hvis du er interessert i den sorten kan det være greit å bli med der. Jeg har med meg Morten Ruud og Erik Grimsøen som administratorer, dermed skal det være et oppegående team på den siden. Som vi skriver i «headingen» ønsker vi fokus og profilering av sportsfiske etter tunfisk. Flere har mange flotte opplevelser å dele fra andre kontinenter, og den økende tilstedeværelsen av makrellstørje i Norge har gitt ny, og økende interesse også fra sportsfiskere her til lands.

Kanskje kan vi snart fiske etter denne arten med stang også i Norge, hvis vi klarer å overbevise de lovgivende myndigheter om at dette kan gjøres på en forsvarlig og bærekraftig måte. Dermed kan altså en slik facebook gruppe i alle fall i noen grad være med på og vise hva vi står for, og ikke minst være en side som kan formidle hva som skjer rundt forbi om tunfisk generelt.

Gruppen finner du her: https://www.facebook.com/groups/260262911036089/?fref=ts

Asgeir (bilder Morten Ruud, Asgeir)

Du er herved invitert på sjøørretseminar 4 og 5 november på Strand Hotell, Fevik!

Bakgrunn

De siste årene har sjøørreten i Skagerrak fått økt oppmerksomhet i Norge. Årsaken er at sjøørretbestandene på Vestlandet, i Midt-Norge og deler av Nord Norge er under sterkt press fra blant annet lakselus. Overvåkningen av sjøørretbestandene i Skagerrak i elv og sjø viser derimot at sjøørreten her klarer seg bra. Skagerrakkysten fremstår derfor i 2016 som et kjerneområde for sjøørret i Norge. Næringsgrunnlaget i sjø er godt og det er ikke problemer med lakselus. Imidlertid kan mange av kystvassdrag på Skagerrakkysten, selv om de er i brukbar forfatning, ytterligere forbedres både mht. vannmiljø og gytesubstrat for å øke produksjonen av sjøørret. Dette vil både vannmiljøene og sportsfiskerne ha glede av.

I Sverige og i Danmark har man i mer enn 30 år arbeidet med å forbedre vannkvaliteten i kystvassdragene, fjernet vandringshinder og ”bygget” kystvassdragene slik at sjøørreten kan trives. Dette arbeidet har vært en stor suksess. I dag er bestanden av sjøørret svært god i begge land og sportsfiskemulighetene etter sjøørret i Danmark og Sverige er godt kjent i sportsfiskekretser over hele Europa, samtidig som inntektene fra dette fritidsfisket er store.  Særlig kjent er ”Havørredeldorado-Fyn”.

Marine nasjonalparker

På norsk side av Skagerrak er det etablert eller i ferd med å bli etablert ikke mindre enn fire marine nasjonalparker. Det er Ytre Hvaler nasjonalpark (2009), Færder nasjonalpark (2012), Jomfruland nasjonalpark (2017) og Raet nasjonalpark (2017). Siden sjøørretbestandene på Skagerakkysten er så vidt gode, ønsker vi å se på mulighetene for utvikle et bærekraftig sportsfiske etter sjøørret i nasjonalparkene.

Målsetting

Gjennom de 30 årene som dette utviklingsarbeidet har foregått både Sverige og Danmark har man etablert unik kunnskap om mange sider ved forvaltning av sjøørret.  Til seminaret kommer nøkkelpersoner som har stått bak denne utviklingen, og seminaret blir en arena for erfaringsutveksling mellom de tre nordiske landene om forvaltning av sjøørret i Skagerrak.

Målsettingen er også å få økt oppmerksomhet om denne spennende arten, knytte kontakt mellom fagmiljøene innen de nordiske land, samt å diskutere muligheter for felles forskningsprosjekter og utvikling.

Følgende tema vil bli belyst på seminaret:

• Bestandssituasjon for sjøørret i Skagerrakregionen: Sverige, Danmark og Norge.
• Kystvassdrag; erfaringer med restaurering av vannmiljø/fiskepleie, gytesubstrat, oppvekstforhold og overvåkning.
• Sportsfiske: ”Lesson learnt” – eksempler fra Sverige og Danmark.
• Ny kunnskap fra forskningen: populasjonsgenetikk & fiskepleie, vandringer og oppholdsplasser sjø, næringsvalg.
• Verdiskapning.
• Samarbeidsmuligheter mellom nordiske land.

Tommy Egra holder foredrag

Påmelding

Du melder deg på sjøørretseminaret ved å fylle ut skjemaet nederst på denne siden og sende det til oss. Fristen for påmelding er tirsdag 18. oktober, klokken 16.00. Gå direkte til påmeldingsskjema .

Asgeir (foto: Tommy Egra og Asgeir)

Hei,

Bare kjapt innpå med en liten film fra fiskefilm.no. Sjøørreten er like aktuell nå om høsten visst du bare satser litt. Sjøørreten er igjen å finne nær de indre sonene, men det henger fortsatt igjen en del igjen i de ytre. Derfor kan det være lurt å bevege seg ekstra mye rundt og teste på slike høstdagen.

En typisk høstsjøørret som skal settes til bake igjen selv om den er fanget i sjøen

Siden de fleste av ørretene er gått, eller snart skal gå på bekkene eller elvene, er det viktig å la disse i fred. Hold deg minst 100 meter i fra utløpende og kos deg heller med oversprinnere (de som ikke skal gyte). Sjansen for brun fisk er allikevel ekstra stor nå, så husk å sette slik fisk uskadd tilbake. De er ikke god matfisk, og er veldig viktige for at du i fremtiden skal ha noe å fiske på. Kos deg med filmen under:

Skitt høstfiske!

Asgeir

En skal jo egentlig ikke «blåse» så mange nyheter for neste sesong på denne siden av årsskifte. Vi må likevel gjøre et unntak med den nye satsingen med glassfiberstenger fra Engelske Hardy. Grunnen er at det har vært en voldsom stor interesse for dette produktet, og mange har vært svært ivrige etter å få se, og ikke minst få prøve denne helt nye og spesielle stangserien.

Tilbakekomsten av fluestenger i glassfiber har hatt et voldsomt oppsving de siste årene. Det er i første rekke de nostalgiske ørretfiskerne som vil ha tilbake godfølelsen fra tidligere tider i sitt fluefiske. For disse fiskerne er selve godfølelsen og selve opplevelsen viktigst. Jaget med super rask carbon for lengst mulig kast, eller ultra kule large-arbor sneller med vanvittige bremser er ikke tema. Her gjelder det å fokusere på fiske, og det som skjer like over eller under overflaten når brunørreten endelig lar seg lure til å ta fluen. Eller like gjerne stemningen og følelsen du har med fiske og utstyret ved bredden, mellom hvert vak.

Den klassiske, og nå gjerne den unge nostalgiske ørretfiskeren, vil nemlig tilbake til røttene for fluefiske. De har for lengst skjønt at dette fiske egentlig handler om presentasjon, og det å få mest mulig ut av de få minuttene i løpet av sesongen hvor du virkelig har fisken fast i fluen. Selv en helt normalt stor eller liten ørret bøyer nemlig disse stengene helt ned i korken. De har lagt sin elsk på den helt  spesiell følelse det er å kjøre fisk på stenger lagd av glassfiber. Dessuten kan du presentere fluen for fisken på en måte som bare er en «gentleman» verdig.

Nå er det slik også, at glassfiber har hatt noen begrensninger når det kommer til kast og følsomhet. Det handler om at glassfiber faktisk veier en del, og ikke er så spenstig og følsom som de nye materialene som vanligvis blir brukt i dag. Dette har Hardy derfor gjort noe med nå!

Hardy har derfor her brukt sin patenterte Sintrix Nanoteknologi til å binde glassfiberen. For de som enda ikke har satt seg inn i dette, betyr det kort sagt at denne teknologien tillater at du kan bruke mindre masse (grafitt eller glassfiber) men øke styrken betraktelig. Dermed kan du redusere massen og bygge stengene lettere men også sterkere. På kjøpet blir de også spenstige og langt mer følsomme enn de med mer masse å flytte på. For stenger som er bygd av et «gammeldags materiale» som glassfiber merker du en ekstra stor forskjell. Stangen blir rett og slett mer behagelig å fiske med på alle vis. En slik ny glassfiberstang med Sintrix kan nesten sammenlignes med en veteranbil med moderne drivstoff og høyere effekt i motoren, men hvor alt det opprinnelige fortsatt er intakt. Du beholder med andre ord godfølelsen, utseende og egenskapene, mens begrensningene er borte. Her ser du en liten filmsnutt hvor stangen blir presentert:

Hardy Sirrus Glass Sintrix kommer i følgende modeller og prisene ligger mellom 3499-3999,-:

Hardy Sirrus Glass Sintrix               6`           #2          3pc

Hardy Sirrus Glass Sintrix               7`           #3          3pc

Hardy Sirrus Glass Sintrix               7,6         #4          3pc

Hardy Sirrus Glass Sintrix               8#          #5          3pc

Hardy Marquis snellene tilbake

Det er vel kanskje unødvendig å si, men her må det aller helst en klassisk snelle til. Dermed er det kanskje også plass til den «nye» håndlagde Marquis snellen fra Hardy på en slik stang. Hardy lager nå denne klassiske modellen i England på sin egen fabrikk i Alnwick.

Hver eneste del av snellen er frest ut og montert slik som i gamle dager. Det er altså en liten juvel av et Engelsk håndverk som passer en slik glassfiberstang utmerket. Marquis LWT snellene relanseres altså i disse dager, og kommer i 5 enhånds og 3 to hånds størrelser. Prisene på slike sneller vil ligge på omtrent 2999-3999.-

Det forventes at både snellen og stengene kan leveres i løpet av få uker, og i alle fall før jul…. hva mer kan en fluefisker ønske seg?

Asgeir

Dette innlegget er skrevet av Morten Ruud, han er mest sannsynlig en av de Nordmennene med mest erfaring og kompetanse på storviltfiske. Han er nå på en 5 års (minst) «jorden rundt» fisketurne med seilbåten Offshore Hunter, men er levende engasjert for at fiske etter den største av tunfiskartene «blåfinnet tunfisk» (makrellstørjen) skal bli en realitet også i hjemlandet. Morten har sammen med Erik Grimsøen og meg startet facebook gruppen Tunfisk Norge for å få fokus på sportsfiske etter tunfisk.

Skal vi få til et fornuftig og moderne sportsfiske etter BFT (makrellstørje) her til lands må vi høre på dem som kan dette best, og høste erfaringer fra de som lykkes med dette ute i verden. Det å spre og tilegne seg kunnskap om emne, er etter vår mening den eneste veg å gå for å forvalte en så verdifull og hardt beskattet fiskeart på en god måte. Under får du Morten Ruud sine innspill på hvordan vi kan legge til rette for et sportsfiske etter blåfinnet tunfisk i Norge og Norden:

(BFT=Blue Fin Tuna= Blå Finnet Tunfisk= Makrellstørje= Størje)

Morten Ruud ombord på Offshore Hunter

Av Morten Ruud:

Bestanden med blåfinnet tunfisk, eller makrellstørje som er navnet i Norge, har eksplodert de siste årene i hele østlige Atlanteren og Middelhavet. Dette som en følge av mer enn halvering av kvoter samt krig mot tjuvfiske. Jeg har selv erfaring med størje fra Kroatia, Hellas og Irland i Europa, samt PEI – Canada. Første gang i Kroatia var i 1999, den gangen var 1 -2 fisk i uka normen, i dag kan du regne med det samme pr. dag! Irland hadde en veldig bra start på 2000 – tallet, men ca 2005 forsvant den helt. I 2013 kom de første tilbake, 2014 var veldig bra mens 2015 var all time high, beste båt hadde over 60 fisk gjennom sesongen, det meste c&r (muligens alt) !!! 2016 ligger også an til å bli en super sesong.

Det skilles mellom en øst og vest – atlantisk stamme av blåfinnet tunfisk. Selv om det er en viss blanding mellom disse, er det i hovedsak to avskilte stammer. Den vest – atlantiske blir i snitt større, verdensrekorden er også derfra med 679 kg fra Nova Scotia i Canada. Den Europeiske rekorden ble satt i Irland på 2000 – tallet med 439 kg. De siste årene har det også blitt observert mer og mer tunfisk også i Norge på store deler av kysten.

De fleste havfiskere blir blanke i øynene med tanke på et fiske her hjemme etter tunfisk. Makrellstørja er uten sammenligning den tøffeste utfordreren det er mulig å ta på sportsfiskeutstyr, world wide! Hvorfor skal vi ikke som sportsfiskere få ta del i den økende bestanden, og derved en reel mulighet for å fange størja i hjemlige farvann? Det er et krevende og tungt fiske som krever kunnskap og utstyr ut over det vanlige, så antall båter/ fiskere som jakter størje vil nok uansett bli begrenset.

Norge har de siste 3 årene (?) vært tildelt en liten forskningskvote fra ICCAT, i 2016 på ca 37 tonn? Denne kvoten har gått til en eller to yrkesfiskebåter. Etter min mening burde det her også vært åpnet for en liten kvote for sportsfiskere, samt mulighet for c&r etter gitte regler. Dette er praksis de fleste andre steder, både i Europa og USA/ Canada.

Kroatia hadde for 2 -3 år siden en sportsfiskekvote på 5 tonn, etter dette kun c&r. De siste årene kun c&r. Det fiskes også i Italia, Spania (Kanariøyene), Portugal (Madeira, Azorene)Frankrike, Gibraltar, Irland samt USA og Canada. Det er litt forskjell på praksisen hvordan fisket er regulert, men alle har åpning for sportsfiske etter blåfinnet tunfisk. Er det noen god grunn til at vi ikke skal ha det i Norge og Norden?

Tilbake i historien var det et eventyrlig fiske også i Skandinavia. Det er historier fra 20-30 – tallet om enorme menger størje, ”en kunne gå tørrskodd til Danmark”. Øresund var fra 40 – tallet en av de mest kjente plassene i verden for å kjempe med størja. Det var store forekomster, samt grunt vann slik at det var mulig å få opp fisken med datidens utstyr. Selv i dag med moderne utstyr hender det stor størje tømmer sneller for 1000m line hvis det er store dyp der det fiskes! Topp – sesongen i Øresund var i 1956, den siste ble tatt i 1964! Det sier litt om hvilke rovfiske størja var utsatt for. På det verste var bestanden nede på ca 10% a det opprinnelige, og i fare for utrydning for bare få år siden. Når kvoten endelig ble kuttet kraftig, samt det ble satt inn tiltak mot tjuvfiske, steg bestanden raskt igjen. I dag er det tydelige tegn over hele Europa på at størja utvilsomt er på vei tilbake, og allerede tåler et begrenset fiske. Dette ønsker vi som sportsfiskere selvfølgelig å være med på!

Interesse for sportsfiske har økt kolossalt siden den gang størjene var vanlige å se i våre trakter, dessuten gir det en langt større verdiskapning kg for kg enn yrkesfanget størje

Det er ikke norske myndigheter som setter dagens kvoter, men ICCAT (international commete for atlantic tuna). Det er gitt strenge regler/ betingelser fra ICCAT, men regner det som uproblematisk for norske myndigheter å få til en liten del av kvoten til sportsfiske, samt c&r. Dette praktiseres i resten av Europa, så burde ikke være noe problem i Norge heller. Vi må være innstilt på til dels strenge krav til utførsel som f.eks. min krav til type utstyr/ liner, tidsbegrensninger på fighting tid, samt avlivning, håndtering og evt levering av fangst med påfølgende rapportering.

Forskning fra Canada tyder på at størja ved riktig håndtering greier gjenutsetting svært bra. Det ble tidligere lagt til grunn en dødelighet på 11%, men nyere forskning har vist dødelighet på kun omkring 3,5%, og det brukes i dag ca 4 % i kvoteberegninger.

FORSLAG (INNSPILL) TIL REGULERINGER OG UTFØRELSE

• ”storviltprøve” En kort innføring og opplæring i regler og krav, egnet utstyr, teknikker for gjenutsetting/ oppliving, fiskemetoder/ teknikker. Kurs over en kveld med instruktør, eller nettbasert, med prøve og sertifikat. Dette vil sikre at utøvere har nødvendig kunnskap om fisk og fiske, samt sikre at det i ettertid ikke kan hevdes å ikke kjenne til regelverket.
• Minimumskrav til bruddstyrke på liner 100 lb, 45kg, (evt. 80 lb.)
• Kun bruk av non-offset sirkelkroker ved agnfiske
• Maks fighting tid på 1,5 – 2 timer? Canada har krav om 1 time, men dette er for lite og blir ofte overskredet uten at det ser ut til å ha noen innvirkning på overlevelsen.
• Registrering av all fangst til et egnet organ, spesielt fisk som evt avlives, med tanke på makskvote. Ellers kanskje til havforskningsinstituttet i forskningsøyemed?
• Kvote på 3-5 tonn for sportsfiske, inkl. Charter båter.
• 1 fisk kan avlives pr. båt/ sesong inntil totalkvoten er fylt opp. KUN til privat bruk, ikke salgbar. Muligens salg for registrert charter eller yrkesfiskere med lisens for charter? Egne krav til mottak.
• C&r (fang og slipp) maks 2 fisk pr. båt/ dag (praktiseres med hell i Canada)
• Årlig fiskelissens kr. 500 – 1000,- til dekning av offentlig register/ adm.kostnader
• Strenge sanksjoner ved tjuvfiske eller overtredelse av reglene. Type kr. 50.000,- + inndragning av utstyr. Hvis reglene over blir gjeldene er det ingen grunn til ikke å fiske lovlig.
• Mulig krav til merking av all størje med tanke på forskning.
• By – catch av størje blir ikke et problem, utstyret som brukes til normalt Norsk havfiske er ikke kraftig nok til å få opp størja. Hvis dette allikevel unntaksvis skulle skjer, kan det bare rapporteres til samme offentlige instans.

HVORFOR SPORTSFISKE ETTER STØRJE?

• En av verdens mest ettertraktede sportsfisker som vi i Norge selvfølgelig ønsker å delta i jakten på.
• Kan gi betydelige inntekter i lokalsamfunn langs kysten i form av reise, overnatting, båter og utstyr. I Canada kan hver av de ca 300 – 350 yrkesfiskebåtene avlive en fisk pr. sesong, men kan slipp tilbake 2 pr. dag/ båt. Den ene fisken de kan ta, gir en inntekt på ca. 50.000,- nkr. for en ”normalfisk” på ca. 300 kg. Dette er ikke noe å leve av, men de har inntekter på ca. 10.000,- nkr pr. dag for båt med maks 4 mann, det er dette det blir penger av. Bare på Prince Edward Island er det ca. 20 båter som tilbyr charter, disse tar ofte sin kvote på 2 fisk pr. dag, så det er et attraktivt fiske med fiskere fra hele verden. Sportsfiske kan gi langt høyere inntekter pr. kg. fisk sammenlignet med yrkesfiske, dette på fisk som i tillegg slippes tilbake og kan fanges på nytt!
• Kan gi viktig bidrag til forskning med merking både med normale tags og satellitt tags. Dette er mye enklere ved sportsfiske enn ved yrkesfiske, da fisken som regel er i mye bedre fysisk form da den settes tilbake.
• Svært bra kvalitet på fisken som evt. avlives. Som eksempel kan nevnes at alt yrkesfiske i Canada (og USA?) utføres med kraftig sportsfiskeutstyr, og regnes for å gi den beste fiskekvaliteten i verden.

HVORFOR IKKE STØRJEFISKE I NORGE?

• Motstand mot c&r (fang og slipp). Omfattende c&r fiske kan gi reaksjoner i enkelte miljøer, det skal ikke ”lekes” med liv. Hvis dette skal vektlegges må ALT sportsfiske i Norge forbys! Det er ingen i Norge i dag som ”trenger” det de høster i form av fiske, eller jakt for den saks skyld. Det betyr at vi allerede ”leker” med liv hvis en velger å se det på den måten! Hvis vi hevder at 95% av norske jegere og fiskere ville fortsatt sin aktivitet selv om de ikke kunne beholde fangsten så tror jeg ikke vi tar mye feil. Ser vi på sportsfiske i store deler av verden, så er det vi Nordmenn som er helt på sidelinjen, da c&r er normen og svært utbredt.

MIN BAKGRUNN  OG ERFARING

MORTEN RUUD:

• Jeg har alltid vært glødende opptatt av havfiske, spesielt etter store sterke varmtvannsarter.
• Fikk min første ”big-game” som 16 åring med ei håkjerring på 169kg fra min 9 fots jolle. Senere mye normalt norsk havfiske.
• Første møte med virkelig ”storvilt” i Kroatia 1999. Reiste ned med egne 17 foter på henger sammen med Ola Uggen og Cato Bekkevold. Det endte med den første Blåfinnet tunfisken fanget fra en nordisk båt i moderne tid, med en vekt på 73 kg.
• I 2000 var jeg i Irland med egen båt, det ble ingen størje, men det var fisk i området og vi lærte mye av de lokale om metoder, plasser og forskjell i oppførsel på fisken sammenlignet med Kroatia.
• I 2001 var jeg tilbake i Kroatia, det endte med at vi fikk ei størje på 95 kg.
• 2003 var jeg første gang på Ascension Island for fiske etter marlin og tunfisk. Det har gjennom årene blitt 13-14 turer dit, hvor jeg også har økonomisk interesse i en charterbåt. ”Rekordene” der er big eye tuna på 90kg, marlin på 400 kg, kamtannhai (sixgill shark) på ca 600 kg, yellowfin tuna på 50 kg.
• Har flere turer til Kapp Verde for fiske etter blue marlin, siste sesong med egen båt og ca 50 marlin fanget.
• Har de senere årene vært tilbake i Kroatia 3-4 turer med egen båt. Dette har gitt god innsikt i hvor mye bedre fisket har blitt siden starten. En kan regne med ca ei størje pr. dag, men det er liten fisk opptil ca 100 kg, med snitt på 30-40 kg.
• Mexico på jakt etter tunfisk.
• Har vært i Canada 2 turer og fått 4-5 størjer selv på opptil 350 kg, samt sett 8-10 fisk bli fanget og sluppet tilbake av andre. Disse er i snitt større enn de vi kan forvente hjemme, og en formidabel kamp uansett utstyr.
• Er for tiden på ”fisketur” jorden rundt med min egen seilkatamaran, spesielt ombygget for storvilt fiske, som den eneste i verden. Vi startet fra Hellas sommeren 2015, og seilte via Gibraltar, Madeira, Kanariøyene til Kapp Verde. Underveis fisket vi en del størje opptil ca 50 kg, samt fikk 8 marlin opptil 300 kg. April – Juli 2016 fisket vi marlinsesongen på Kapp Verde. Vi fikk 50 stk og så ca 100 til. Juli seilte vi videre til Principe/ Sao Tome utenfor kysten av Afrika. Et fantastisk sted, men marlin sesongen kom aldri i år, så ble dårlig med fisk. I skrivende stund, September, befinner vi oss halvveis ut i Atlanteren på vei til mitt ”andre” hjem, Ascension Island for nye eventyr med tunfisk og marlin.

Med bakgrunn i det overstående mener jeg å ha bra innsikt i storviltfiske generelt og hva som kreves for å drive denne type fiske også i Norge. Jeg stiller gjerne som ressursperson i forbindelse med utvikling av størjefisket i Norge,  i den grad jeg har mulighet.

Morten Ruud

SY Offshore Hunter

Midt i Atlanteren, Oktober 2016

Med rett til å gjengi – ASGEIR ALVESTAD

(Foto: Morten Ruud, Hannes Ribbner, Thor Olav Moen, Wikipedia)

Deler denne igjen, siden det nå er tid for å se over utstyret nok en gang

Hei, i denne spalten som jeg kaller 1000 fisketips vil jeg komme med mine beste tips, triks og erfaringer fra ulike fiske relaterte situasjoner. Som du skjønner vil det bli litt om mye, istedenfor mye om litt. Håper noen av tipsene gir deg svar, bekreftelser og ikke minst bedre resultater når du svinger fiskestangen. Husk imidlertid at det er egne erfaringer som teller mest, og at det ikke er noen regel uten unntak, også når det kommer til sportsfiske.

Vedlikehold og oppbevaring av fiskeutstyr

Dette fisketipset handler om et område som det sikkert er flere enn meg som har forbedringspotensial. Det handler nemlig om å ta en høstskjekk og en generell runde med vedlikehold av fiskeutstyr en gang i blant. For de som fisker hele året trenger enn ikke å legge dette til høsten, men de fleste av oss har vel en liten roligere periode nå utover, og da er det jo en fin anledning til å ta en ekstra runde å se over utstyret.

Det første som er viktig er å påpeke at alt utstyr som brukes utendørs bør vedlikeholdes og holdes rent for at det skal oppnå den levetiden som er forventet av produktet. Selv om de fleste produktene som selges av kjente merkevarer er av materialer som skal tåle lang utendørsbruk må de holdes rene og smøres jevnlig, omtrent som sykkelen eller bilen din. Det er også viktig å bruke riktig rengjøring og riktig smøring for at det skal fungere som det skal.

Fiskestenger:

Fiskestengene er vel kanskje et av områdene som det slurves mest med, fordi de vanligvis holder seg bra uansett om man passe på dem eller ikke. Det vil allikevel påvirke levetiden betraktelig hvis du rengjør dem og lagrer dem riktig. Et greit tips er å ta dem med i dusjen etter endt fisketur, eller i alle fall en gang i blant. Kjør dem under i samme temperatur som du dusjer i og rengjør dem lett med en myk klut eller en myk svamp (ikke den grove padsiden som gjerne riper opp og matter lakken). Er der my skitt på håndtak, snellefeste og selve klingen, kan du ta litt Zalo i vannet for at det lettere skal løse opp fett og skitt som har festet seg godt og hengt lenge.

La så stangen stå å tørke i romtemperatur. Ta gjerne å smøre gjengene på snellefeste med ørlite tynn olje (symaskin/snelleolje).  Det kan også være lurt å smøre på litt stearin eller grafitolin på hann delen (som går inn i den andre delen) i skjøten der stangen deles. Dette gjør at prosessen med å sette sammen og ta fra hverandre stangdelen går lettere senere. Ellers er det best å oppbevare stengene delt og i stangtrekk, gjerne liggende i en hylle eller lignende. Det finnes også stangholdere for vegg slik at du kan lagre dem der også med snellen på hvis du ønsker det. Unngå for all del å sette dem til lagring uten å ta dem fra hverandre opp mot en vegg eller lignende, da vil etter en stund risikere at materialet i selve klingen forme seg og lage en bue på stangen. Toppen er da selvfølgelig mest utsatt. Se også over stangringer, lakk og kork og pass på at det ikke er mus, eller møll der du lagrer stengene.

Fiskesneller:

Fiskesneller krever ordentlig vedlikehold, ellers vil levetiden forkortes betraktelig. Selv de dyreste materialene vil korrodere hvis det samler seg salt og skitt over lengre tid. Tørk av med en fuktig klut slik at du får bort alt utvendig smuss. Skulle du ha vært uheldig og fått dyppet hele snellen under i saltvann, eller at det på annen måte har kommet inn saltvann, bør du åpne snellen å få skylt ut alt saltet. Vær forsiktig og ikke åpne mer enn nødvendig og pass på at små fjærer og detaljer ikke forsvinner.

La så snellen tørke godt, og så må snellen smøres godt opp igjen. Som en god tommelfingerregel så smører du med fett innvendig og tynn olje på alle utvendige bevegelige delene på snellen. Vanligvis ville jeg ha smørt snellen innvendig en gang i året, men oftere utvendig. Snellene har en tendens til å tørke ut eller forbruke olje og fett. Hvis de for eksempel ligger og svetter i en varm bil om sommeren kan du risikere at fettet smelter og renner bort. Pass også på at du ikke får fett eller olje bort på bremseskivene, det vil gjøre bremsekraften ujevn eller dårlig. Det kan derfor være lurt å ta en ekstra titt på bremseskiven og tørke dem slik at de er rene og uten olje, fett eller skitt.

Gode haspel, multiplikator og fluesneller kan også levers inn for overhaling og service til butikken som oftest da sender den videre til leverandøren. Det kan lønne seg hvis snellen er kostbare og at du virkelig vil beholde dem fremfor å kjøpe nye modeller. Selve servicen med rensing og smøring koster noen hundrelapper. Må det i tillegg skiftes noen utslitte deler kommer dette i tillegg. På toppen kommer frakt begge veger, så avhengig av modell og hva som må gjøres blir totalregningen raskt rundt 300-700 kroner, og da kan enn i noen tilfeller heller kanskje kjøpe en ny snelle.

Liner:

Vanlig monofilament (sene) bør byttes hvert år, mens multifilament godt kan ligge på spolen under lagring bare den ikke blir utsatt for oljer eller løsemidler av noe slag. Et tips kan være å snu linene til våren når sesongen starter, slik at den som lå innerst på spolen nå blir liggende ytterst. På den måten vil den omtrent være som ny. Flueliner bør renses i mildt og lunket zalo-vann. Deretter tørkes i romtemperatur, og så smøres opp med rense- og glidemiddel. Istedenfor å oppbevare det på fluesnellen bør det heller henges opp i store løkker slik at det ikke skapes minne, krøll og avtrykk fra den lille spolen på snellen.

Lokkemidler:

Sluk, pilk, wobblere, fluer osv bør også tas ut av boksene og skylles. Eventuelt vaskes i lunket zalo vann hvis de er skikkelig skitne. Er det gammel rust eller lignende bør det pusses vekk eller fjernes med rust fjerner slik at det ikke sprer seg eller skaper misfarging. Skift ut dårlige splittringer og kroker, de kan likegodt kastes med en gang. Sett på nye kroker før bruk. De fleste produsenter velger og ikke bruke de beste krokene på lokkemidlene fordi det gjør dem dyre, derfor kan det være smart å oppdatere til de beste på dine favoritter uansett om de er rustne eller ikke. Lokkemidler kan godt oppbevares i slukskrin men ha de gjerne litt på gløtt slik at det ikke blir innestengt i tilfelle det oppstår fugt.

Husk til slutt at reklamasjoner av fiskeutstyr i hovedsak følger kjøpsloven, det vil si to år og eventuelt forventet levetid utover det med riktig bruk og riktig vedlikehold av utstyret. Reklamasjoner gjelder også i hovedsak fabrikasjonsfeil, og ikke feil som oppstår etter lang tids bruk. Slike feil oppstår nemlig i hovedsak av uhell, feil bruk, dårlig vedlikehold og oppbevaring. Dermed har du alt å tjene på og ta en gjennomgang av fiskeutstyret ditt nå!

Asgeir

Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter til å oppleve og å bruke naturen rundt oss. Og dette har vi full rett til, så lenge vi tar hensyn til grunneier, hverandre, planter og dyr. Her finner du en oversikt av hva har lov til og ikke når du er på tur.

To begreper som ofte omtales i allemannsretten, og som er viktige å forstå, er innmark og utmark. Enkelt forklart er innmark områder som gårdsplasser, hustomter, dyrket mark og liknende areal hvor allmenn ferdsel vil være til bry for eier av grunnen.

Utmark kan forklares som alt som ikke er innmark. I praksis vil det si skog, fjell, myr og kystområder, som utgjør mesteparten av landet. Hvorvidt et område er innmark eller utmark, gir seg ikke alltid selv. I mange tilfeller krever det en skjønnsmessig vurdering.

Les mer om innmark og utmark her:http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Hvor-gjelder-allemannsretten/

Sjekk først ut denne videoen:

Lover og regler for fiske. Dette må du vite:

Fritidsfiske i sjøen har lang tradisjon som en allemannsrett. Her står Norge i en særstilling sammenliknet med de fleste land i Europa. – I Norge er det fritt og gratis å fiske med stang og håndsnøre i sjøen. Det er en rettighet vi har hatt i mange år, men du skal ikke lenger enn til Danmark før du må betale fiskeavgift for å fiske i sjøen med stang.

Reglene for å fiske i innland er noe strengere.

– For innlandsfiske er det slik at fiskeretten tilhører grunneieren. Da må du ha et fiskekort for det området du skal fiske i eller tillatelse fra grunneier. Fiskekort er veldig tilgjengelig og ikke vanskelig å skaffe seg.

Et viktig unntak fra regelen, er at fra 1.januar til 20 august, har alle barn og unge under 16 år, rett til å fiske fritt, selv der det ikke selges fiskekort. På statsgrunn og i mange fjellstyreområder er det fritt fiske for ungdom helt opp til 18 år. Dette gjelder imidlertid ikke lakseførende vassdrag, men disse er som oftest godt merket.

Det finnes ingen nasjonale bestemmelser på minstemål eller fredningstid for innlandsfiske, dette er det opp til hver enkelt grunneier å bestemme. – Derfor må du sjekke eventuelt hvilke regler som gjelder for minstemål der du skal fiske.  I sjøen kan verken laks eller sjøørret fiskes med garn av fritidsfiskere med mindre du har konsesjon. Fisker du etter torsk, skal du være obs på at fisken må være minst 45 cm, hvis ikke plikter du å løfte den pent fra kroken og slippe den ut i sjøen igjen. For laks og sjøørret er det minstemål på 35 cm i syd Norge og 30 cm i de tre nordligste fylkene.

– Bortsett fra disse reglene gjelder det å oppføre seg ved sjøen som man oppfører seg ellers i naturen, som friluftsfolk. Det betyr at man rydder opp og tar med seg søpla hjem. Fisker du i innlandet, innebærer denne søpla også fiskeslo. Renser du fisken på land, er det nemlig viktig at du ikke kaster restene ut i vannet. Fiskeslo kan inneholde parasitter og sykdom som ikke bør føres videre.

Under følger litt info om andre aktiviteter og allemannsretten

* Bading

Heldigvis kan du stort sett hoppe i havet hvor som helst, uten å måtte tenke på juss. Men reglene for bading og opphold på stranda er strengere enn reglene for ferdsel i samme område. Bading skal skje i rimelig avstand fra bebodde hus og hytter. Det finnes forresten ikke noe forbud mot nakenbading, men friluftslovens hensynsregel sier at man ikke skal være til ulempe for andre. Derfor er det kanskje greit å ta på seg badetøy.

* Blomster

Høstingsretten som den heter, er en del av allemannsretten. Den gir deg rett til å plukke ville blomster, planter, bær og vill sopp, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet, som lovteksten lyder. Det kan i praksis bety at du alltid lar det stå igjen noen blomster der du har plukket, slik at planten kommer igjen på stedet neste sesong.

Det finnes for øvrig noen unntak fra høstingsretten. Enkelte arter er fredet og mange områder har egne restriksjoner.

Les mer om høsting her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/A-hoste-fra-naturen/

* Brygger

Allemannsretten gir deg ikke rett til å brette ut badehåndkle på en privat brygge. Skal du fortøye båten din, sole deg eller fiske fra noens private brygge, må du ha tillatelse fra eieren.

Les mer om brygger her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/Med-bat-/

* Bål

Du har generelt ikke lov til å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15. april til 15. september. Gjøres det ikke på forsvarlig måte, er selv engangsgrilling i parken ulovlig. Å tenne bål i strandkanten er derimot innafor, så lenge du ikke skader underlaget og forårsaker brannfare. Strengere lokale regler kan også forekomme.

Les mer om bål her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/Balbrenning/

*Båndtvang

I perioden 1.april til 20.august er det generell båndtvang, og hunden må gå i bånd. Noen steder er det utvidet båndtvang så sett deg inn i lokale bestemmelser. Er det ikke båndtvang kan den gå løs, men eier må likevel ha kontroll over hunden.

Les mer om båndtvang her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/Hunder-/

* Padling, roing og seiling

Allemannsretten sier at du kan padle fritt på sjøen, innsjøer og i elver. For kortere tid, inntil 24 timer, kan du dra båten opp på strandstrekning i utmark, men du må avtale med grunneieren, dersom du ønsker å ha båten fortøyd over tid.

Les mer om ferdsel på vann her:http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/Med-bat-/

* Telting

Du har lov til å slå opp telt i utmark, uten grunneierens samtykke, så lenge du ikke forstyrrer beboernes fred. Teltet må plasseres minst 150 meter fra bebodde hus og hytter og kan maksimalt stå oppe i to døgn, med mindre du får grunneierens samtykke til å telte der lenger.

Slår du opp telt på høyfjellet eller i et område fjernt fra bebyggelse, gjelder ikke tidsbegrensingen på to dager. Hva defineres som fjernt fra bebyggelse, undrer du kanskje? Vel, har du ikke mobildekning kan du trygt anta at du befinner deg langt nok unna folk.

Les mer om telting i naturen her:http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/Opphold-og-telting/

* Høsting av bær og sopp

Akkurat som du har rett til å plukke ville blomster, slår allemannsretten fast at du også kan plukke ville bær og sopp, som har liten eller ingen økonomisk verdi for grunneier. Ville nøtter skal plukkes og spises på stedet. Bor du i Nordland, Troms eller Finnmark, er det noen steder lagt ned forbud mot sanking av multer. Sett deg derfor alltid inn i lokale bestemmelser.

Allemannsretten gir deg likevel alltid rett til å plukke multer som spises på stedet. Og de kjente favorittene som blåbær, markjordbær, tyttebær og bringebær kan du uten unntak forsyne deg raust av, på lovlig vis, over hele landet.

Les mer om høsting her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/A-hoste-fra-naturen/

* Jakt og fiske

All fiske i sjøen som foregår fra land, defineres som fritidsfiske og kan fritt utøves. Det samme gjelder fiske som foregår fra fritidsbåt. Når du fisker kan du fritt bruke håndredskaper som fiskestang eller snøre. Fisker du med teiner eller ruser, kan du maks benytte 20 teiner samtidig (Hummer 10 teiner). Skal du fiske etter torsk med garn, kan garnet maks ha en samlet lengde på 165 meter.  For mange arter, som torsk, gjelder regler om minstemål. I perioder av året er det også fiskeforbud på visse arter.

Les mer om kystfiske her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/Kystfiske/

Jakt og fiske i ferskvann og vassdrag inngår ikke i allemannsretten. Som hovedregel er det kun grunneieren som har rett til det og det er derfor han som må gi deg tillatelse. For barn og ungdom under 16 år gjelder derimot egne regler. De kan fiske fritt i ferskvann unntatt i vassdrag eller deler av vassdrag hvor det er laks, sjøørret eller sjørøye.

Les mer om fiskemulighetene for barn her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Friluftsliv-i-skolen/Lover-og-regler/Fritidsfiske/

NB: For at du skal kunne jakte må du bestå en jegerprøve, samt skaffe deg jaktkort.

* Ridning

Tar du Blakken med på tur, er det viktig at dere holder dere til veier og stier i skogen. På fjellet, over tregrensa, har du også lov til å ri utenfor stiene. Som rytter må du likevel vise hensyn når du rir i det fri og passe på at hestens ferdsel ikke gjør skade på naturen eller miljøet. Noen kommuner, som eksempelvis Oslo og Bergen, har strengere regler for ridning.

Les mer om ridning her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/Pa-sykkel-og-til-hest/

* Skigåing

Friluftsloven slår fast at du kan ferdes til fots hele året, så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. “Til fots” inkluderer også skigåing. Befinner du deg på innmark, for eksempel dyrket mark og den er frossen eller snølagt, kan du ferdes der på ski, men ikke i tidsrommet mellom 30 april til 14 oktober.

Les mer om skigåing her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/-Til-fots-og-pa-ski/

*Sykling

I utgangspunktet kan du fritt sykle så mye du vil, både på stier og veier i utmark. Befinner du deg på to hjul over tregrensa, kan du også sykle utenfor stier og veier. Lokalt kan det være strengere regler for eksempel i nasjonalparker og naturreservater.

Sykling i det fri omfattes av hensynsregelen som sier at du skal opptre hensynsfullt og varsomt. Det kan i praksis bety at man for eksempel senker farten når man møter gående, og at det enkelte steder kan være greit å hoppe av sykkelen i områder hvor man kan skade grunnen.

Les mer om sykling her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/Pa-sykkel-og-til-hest/

*Vandring

Enhver kan ferdes fritt til fots i utmark hele året, så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Befinner du deg på innmark, gjelder de samme reglene som ved skigåing. Selv om marka frossen eller snølagt, kan du ikke ferdes der i tidsrommet mellom 30. april til 14. oktober.

Les mer om vandring her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Aktiviteter-og-allemannsretten/-Til-fots-og-pa-ski/

Les mer om allemannsretten her: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/

Tekst og informasjon er hentet med tillatelse fra:

(Kilder: Miljødirektoratet og Marianne Reusch, allemannsretten.no)

Sjekk ut nettside og fb sider her:

http://www.norskfriluftsliv.no/

https://www.facebook.com/norskfriluftsliv/?fref=ts

Asgeir (foto: Asgeir Alvestad)

Hei

Tenkte å ta for meg storviltfiske med fluestang denne gangen, og dele mine erfaringer til dem som ønsker å ta fluefiske et steg videre. Her til lands snakker vi da først og fremst om fluefiske i fra båt etter arter som kveite, sei og torsk. De tre nevnte artene er alle gode eksempler på storvokste fisk som greit kommer innenfor rekkevidde med fluestang, litt avhengig av årstid og sted. Dette er klart et fiske som naturlig nok er aller best i de tre nordligste fylkene våre. Her finner du nemlig de fleste og de største eksemplarene av disse tre mest aktuelle artene. Så hvorfor ikke ta med fluestangen på din neste ferie eller havfisketur nordpå?

Jeg dro for første gang mitt kraftigste flueutstyr i # 14 opp på Sørøya i 1995 og landet blant annet torsk på 11, 12 og 15kg. Sistnevnte er fortsatt Norgesrekord og største fisk registrert tatt på fluestang i saltvann i Norge. Dette er nå over 20 år siden og jeg har dessverre ikke fått prioritert særlig mye havfiske med fluestang her til lands etter det. Jeg registrerer allikevel at det er blitt tatt en god del flotte sei på flue, og at flere har prøvd seg etter kveite den siste tiden. Dermed er jeg ganske sikker på at tiden er inne for økt aktivitet ute på havet med fluestang her til lands også. Nøkkelen er nok at flere Nordmenn drar utenlands og får oppleve et rått fluefiske i fra båt der. Dermed har de også investert i ganske kostbart og kraftig enhånds flueutstyr som like godt kan brukes på hjemmebane.

Det å dra med seg erfaring og bruk av kraftig flueutstyr fra utlandet er selvfølgelig en fordel, men ikke på noen måte avgjørende for å lykkes i Norge. Jeg har brukt mitt #12 flueutstyr nå i 20 år på Cuba i jakten på tarpon, hai og store barracudaer. Samt at jeg har jaktet sailfish og tuna på samme utstyr i Kenya og Malaysia. I tropiske farvann går det mest i flyte og intermediet liner, men vi bruker like gjerne synkeliner når vi må dypt ned i kanaler eller ute på rev. Fluefiske med kraftige fluestenger er veldig populært mange steder i verden, og da nettopp etter tarpon, hai og sailfish. Marlin, giant trevally og tunfisk er andre eksempler på storvilt som er populære targetarter i varmere strøk. Her ser du undertegnede med sailfish på flue:

På slikt kraftig fluefiske ette store fisker bruker vi samme utstyret her til lands som i varmere strøk. Det vil si at vi bruker en enhånds fluestang rundt 9 fot i #12. Grunnen til at det brukes enhåndsstenger er at du får satt mer press på fisken med en kort stang, og at det i hovedsak bare brukes over hode kast. Det finnes enhånds fluestenger i #14/16 også, men det er etter min mening lite hensiktsmessig siden du bare får lagt minimalt med ekstra press ved å gå opp til topps i snøreklasse. Dessuten blir kastingen enda mer vanskelig med en enda stivere stang. På de største fiskene må uansett snellen ta største trøkket. Enhånds stenger i #12 er altså å anbefale i Norge, og alle større fluemerker har dette i sortimentet , dermed skal det være en enkel sak å skaffe for butikkene.

På en slik utrusning er altså snellen særs viktig. Det kommer mye av at selv om stengene er kraftige til å være fluesenger, er de ganske lette og veike sammenlignet med tradisjonelle havfiskestenger. Dermed legger store fisk raskt maksimalt press på stangen. Følgene av det blir at snellens brems og fiskeren må jobbe ekstra hardt med å fighte fisken. En snelle med kraftig brems og god kapasitet er altså å anbefale. Det vil si at store laksesneller vanligvis duger godt. Alle de store og mest kjente snelleprodusentene vil allikevel ha egne saltvannssneller med ekstra kraftige bremser tilpasset dette fiske.

Når det kommer til snører gjelder det også her å matche det til stangen med riktig vekt (snøreklasse) slik at du får kastet fornuftige lengder. De fleste spesialsnørene for dette kraftig fiske er med korte klumper, såkalte hele WF snører som takler store fluer. De finnes i alt fra flytende og ned til hurtigsynkende varianter. Jeg vil anbefale deg å bruke hele liner istedenfor klumper og tynne skyteliner til dette fisket. Her gjelder det nemlig å få ut snøret kjapt og feilfritt, og på en måte som gjør at selv gigantiske fluer «slå over» og lander riktig i vannet. Det er sjelden nødvendig å kaste veldig langt når du fisker med flue i fra båt.  Spesielt hvis du må dypt ned i vannlagene, er det mer smart og hensiktsmessig å bruke tidevannsstrømmen aktivt som hjelp. Du kaster altså ut det du klarer, og mater deretter ut nok line til det dypet du ønsker å starte fiske på, før du så fisker fluen inn til båten.

Som backing velges det vanligvis superliner som er sterke og tynnere en tradisjonell fluebacking. På den måten får du mer en nok line å kjøre fisk på selv om fisken tar ut langt eller dypt. I tillegg vil glatte og tynne superliner skjære sjøen og dermed få mindre avdrift enn vanlige spunnen backing. Jeg bruker vanligvis Berkley FireLine i 0,39 eller 0,50. Først og fremst fordi den originale Fire Linen er overlegen alle de andre superlinene når det kommer til utvendig slitasje. Det er nemlig en ganske stor risiko for at linen kommer nær kjøl og propell i siste fase ved landing i båt. Det er ikke uvanlig å legge på 600-800 meter backing for å fylle opp hele spolen på en så stor saltvannsfluesnelle.

Som fortom er min erfaring at her gjelder det å gjøre det enkelt.  En kort fortom på om lag 2 meter laget av feks  0,60-0,70 fluorcarbon er greit. I noen tilfeller vil en sjokk spis på en 30-40 cm med 0,90-1mm fluorcarbon være på sin plass. Selv store fisk med små tenner vil legge et stort press og særdeles stor slitasje på den delen som går inn i munnen på fisken. Derfor er det spesielt viktig å ha fluorcarbon som gir ekstra slitasjestyrke den siste delen mot flua.

Som fluer gjelder det egentlig å finne varianter som ligner på det fisken spiser og samtidig gjør mye ut av seg (letter å se for fisken) i vannet. Nesten utelukkende handler det om å imitere fisk. Store streamere med mye hår og fjær er førstevalget. Ofte er det slik at til større jo bedre. Problemet er at blir fluene for store, blir de vanskeligere å kaste med fluestang. Pass også på at krokene er kraftige og av god kvalitet. Gjeddefluer duger vanligvis ikke, de tåler antagelig ikke saltvann og krokene er vanligvis ikke kraftige nok. Fluene bør heller ikke bindes på de tyngste og kraftigste big game krokene, fordi de igjen kan være så tunge at de blir vanskelige å kaste med fluestang. Av og til vil det være på sin plass å bruke flytende fluer, såkalt poppere. Viser fisken seg i overflaten er dette det aller artigste fiske. Generelt vil jeg anbefale deg å kjøpe fluer som er beregnet for Tarpon eller hai, eller såkalte bluwater fluer som er laget for sailfish, tuna eller marlin. Det finnes godt av disse på nett og noen Norske forhandlere har kanskje noe i butikkene også. Aller morsomst er det kanskje og bide dem selv med egnet krok og materialer.

Under får du noen spesifikke tips for de tre mest aktuelle artene du kan fiske med flue i fra båt i Norge;

Fluefiske etter stortorsk:

Torsken kan du nærmest fiske hele året i Nord Norge. Spesielt vil jeg si at stortorsken er lettest å ta på flue når den kommer helt inn i fjordene for å gyte i mars og april. Da samles den høyt og midt i vannlaget, som ofte tilsier mellom 20-50 meter under overflaten. Om sommeren går også stortorsken høyt i vannet når det er mye sild, makrell og seistimer oppe i vannlagene. Finner du byttefisk oppe i vannet vil det ganske sikkert være stor torsk som jakter under. På torskefiske bør du bruke en hurtigsynkende flueline, og halvstore og gjerne litt ekstra foryngede fluevarianter som kommer raskt ned der det skjer. Et tips kan være å bruke tandemfluer (fluer med to kroker etter hverandre) siden du ofte får på småsei, som igjen torsken sluker. På den måten vil du lettere kroke fisken som tar fisken som tok flua di. Dette har hendt meg mange ganger, og det er faktisk nesten ikke til å unngå når det er så store mengder med fisk samlet i havet. Uansett gjelder det altså å finne torsken/byttefisk på ekkoloddet og kaste ut mot strømmen. Deretter gjelder det å mate ut line, ofte ned til 10-40 meters dyp før du fisker inn fluen i lange drag. Det skulle absolutt være overkommelig å knuse rekorden min på 15 kg blank hvis det satses på dette spennende torskefiske. Jeg vil også tilføye at for de som tror at stortorsk er en bedagelig og dårlig fighter, må du tro om igjen. Denne stortorsken er en rask og aktiv jeger som spiser annen fisk oppe i vannlagene. Når den tar fluen vil du garantert få lange utras og en skikkelig fight med fluestangen.

Fluefiske etter storsei:

Seien er en skikkelig artig og en sterk fighter du kan fange på fluestang. I tillegg vil denne raske jegeren ofte vise seg helt oppe i vannlagene slik at vi kan bruke en flytende line med popper i enden. Seien presser ofte opp byttefisk som makrell eller sild slik at de koker i overflaten. Dermed gjelder det å speide etter fugl eller krusninger og kaste inn i gryten av liv. Da vil flytende fluer som poppere være ekstra artig å fiske med siden du da ser når seien angriper og tar fluen. Det gjelder kort fortalt å sette stor fart og rykke fluene inn slik at de lager så mye plask og liv som mulig på overflaten. Det å se en stor sei ta fluen, og sekunder etter rase ut, er nok noe av det kuleste du kan gjøre med fluestang i Norske farvann. Jeg ville nok uansett ha sikret meg med en snelle med hurtigsynkende line, spesielt siden du ofte må ned i vannet for å finne seien på normaldager. Da finner du ofte storseien over og på siden av grunner og topper ute i havet. Husk at saltvann har mer oppdrift en ferskvann, og at det ofte er mye tidevannsstrøm når seien er mest aktiv. Dermed kan du nesten ikke finne flueliner som synker raskt nok. Norgesrekorden er for øyeblikket på drøye 14 kg noe som må sies å være en fantastisk fight på flue, men som absolutt er mulig å slå med målrettet satsing i Nord eller på Nord Vestlandet.  Særlig er det sensommeren og høsten som er tiden for storseifiske, på den årstiden kommer den tettere inn mot Norskekysten enn resten av året. Sjekk ut seifilmen her:

Kveitefiske med flue:

Jeg vil nok si at kveite vil være den optimale fisken å fange på flue i Norge. Så vidt jeg vet har ingen lykkes særlig godt med dette enda, og Norgesrekorden er på stakkarslige 8 kg. Jeg har fanget en undermålskveite på flue og hadde planer om å satse på Sørøya i fjor høst. Dårlig vær med kuling satte imidlertid en stopper for den satsingen. Jeg håper imidlertid å ta opp kampen ved en annen anledning senere. Siden du i sommersesongen ofte finner kveitene svært grunt (0-50m) så er de absolutt innen for rekkevidde for fluefiskeren. Jeg er ganske sikker på at det kun handler om å være dedikert og tålmodig samt å være på riktig sted når værforholdene er rolige. Fluefiske vil dog neppe være så effektivt som det å fiske med agnfisk eller shad, men treffer du en sulten kveite vil den ikke nøle med å gå opp i vannlagene og sluke en stor flue som beveger seg når den ligner en byttefisk.

Vi vet at kveita er mest aktiv midt mellom tidevannskiftene når strømmen er på det sterkeste. Det gjør fluefiske litt ekstra utfordrende siden du da ofte vil få problemer med å få fluen dypt nok ned. Vanligvis lures kveitene med tradisjonelt utstyr når du sleper agn like over bunnen, eller fisker agn/shad vertikalt oppover i massene. Skal du få dette til på fluestang krever det mye kasting og inn trekk med en hurtigsynkende line. Det gjelder altså å finne sand og grusbanker i små sund eller mellom grunner hvor kveitene oftest trives i sommerhalvåret. Et sted med dyp på 10-40 meter er perfekt. Jeg ville ha kastet mot strømmen i fra drivende båt, og prøvd å få fluen helt ned til bunnen, for deretter trekke den ganske rolig i lange drag, men med markante spinnstopp innimellom, opp mot båten.

Kveitene får med seg alt som skjer i vannet over seg, og skulle den komme opp og hugge er det viktig å ikke sette tilslag direkte. Da vil du nemlig ofte dra fluen rett ut av munnen igjen. På kveitefiske er det viktig å vente til fisken har smakt, snur rundt ,og setter ned mot bunnen igjen. Du skal altså først sette tilslag når du kjenner skikkelig tyngde av fisken. Det vil garantert være til stor hjelp å i forkant ha smurt fluen inn med lukt og smak fra en agnfisk (sei-makrell-sild), eller sprayet den med Berkley Gulp. Kveita vil nemlig ofte spytte ut og avsløre at det ikke er mat i «smakeprossesen» før den snur ned. Derfor vil nok fluefiskeren som tilsetter litt smak og lukt vær den som lykkes best med å få kroket kveita. Jeg vil i den forbindelse påpeke at hvis du tilsetter kunstig eller naturlig lukt på fluen vil fisken ikke kunne meldes inn som Norgesrekord i Villmarkslivs sine lister. Her blir det altså en avveging du må gjøre i forhold til om du ønsker å gå etter en nasjonal fluerekord, eller i første rekke klare å fange en på flueutstyr. Jeg er helt sikker på at du med målrettet satsing vil klare begge deler.

Det å fighte en kveite med fluestang vil vanligvis ikke by på noe problem, men igjen sette krav til fisker og utstyr. Du må bruke mye kraft, og så må du la kveita får rast ut når den bestemmer seg for det. En kveite som pumpes opp vil garantert ta hele turen ned til bunnen igjen flere ganger under en slik kamp. Derfor kan det være en stor fordel å være to i båten slik at en person kan holde båten i riktig posisjon, og gjerne følge fisken slik at du ikke risikerer at snøret setter seg fast noen sted. Selvfølgelig vil en av de største eksemplarene av kveite gi kamp uten sidestykke i Norske farvann, spesielt med fluestang i hånda. I potten ligger også «heder og ære» i form av at hvis du lykkes vil du raskt kunne bli den Nordmannen som har fanget Norges største fisk på flue….

Forslag til godt flueutstyr for kraftig båtfiske i Norge og utlandet:

Stang: Greys GR 70 Salt 9 # 12     kr 4.499,-

Snelle: Hardy Ultralite ASR 9000 med 3 spoler  kr 3499,-

Det aller beste flueutstyret for dette fiske i markedet:

Stang: Hardy Zephruz Saltw 9 # 12             kr 7999,-

Snelle: Hardy Fortuna 12000 XDS               kr 8999,-

Tilbehør snøre og backing:

Backing 600 m 0,39-50 mm Berkley Fireline           kr 1099,-

SA Fluesnøre #12 (finnes i flyt og forskjellige synkegrader)              kr 799,-

Fluer på nett: for eksempel http://www.saltwaterflies.com/theflies.html

Her ser du hva Hardy Sintrix bygde stengene og Hardy Fortuna snellene duger til:

Asgeir

Hei, da er tatoveringsprosjektet endelig ferdig. Etter nær 37 timer under nålene er ryggen dekket av et motiv med fjorårets fluefiskefangster. Jeg la etter nøye planlegging to turer til Finlands hovedstad Helsinki hvor prosjektet ble til virkelighet. Den dyktige tatovøren Jari Kajaste er selv sportsfisker, og det var veldig viktig for meg. Det handler om å forstå, skjønne og ikke minst kunne formidle hvordan fisk, fluer, og utstyr skal være, for at det hele skal se bra ut tenker jeg. Jeg er strålende fornøyd med resultatet.

Foto: Tommy Egra

Om tatovøren:

Tatovøren Jari Kajaste (Kajaste Art) er fra Finland og er en av verdens beste tatovører. Han er 38 år gammel og altså selv sportsfisker, og liker aller best å fiske med flue. Jari elsket å tegne og male når han var liten, og kjøpte sin første tatoveringsmaskin allerede i starten på 90-tallet. Det hele begynte med å eksperimentere på venner og bekjente, men det ble raskt mer enn bare en hobby. Flere og flere ville at Jari skulle tatovere dem. I starten gjorde han alle typer tatoveringer. Etter hvert ble det allikevel klart at hans realistiske verk skilte seg ut i mengden, og ble mer og mer populære hos en stadig større tilhengerskare. For meg ble også de omfattende og realistiske motivene det som gav meg mest utfordringer, og dermed det som var artigste å holde på med forteller Jari til meg.

Jari Kajaste

Jari ble raskt profesjonell tatovør på heltid og jobbet 12 år på Duck`s tattoo i Helsinki før han bestemte seg for å åpne eget studio i Tallin i 2011. Jeg trengte frie tøyler og satse mer sier han. Kundemassen hadde blitt bra og jeg kunne ansette flere tatovører som driver med samme stil i mitt eget firma. I 2013 åpnet han et parallelt studio i Helsinki og pendlet frem og tilbake. Etter en stund ble studioet «Kajaste Art» i Finland så populært at han ikke lengre hadde tid til oppdrag i Tallin. Dermed var det kroken på døren der, og all satsing i Finland. I dag har han totalt 8 tatovører ansatt, de fleste høyt respekterte tatovører med realistiske motiv som spesialfelt.

Jari svinger også fluestangen når han får tid

Jari forteller videre at det å lage så mye realistiske motiver er en helt egen tatoveringsform som krever mye spesiell teknikk. Noen tror at vi kopierer bilder eller motiver på huden, men slik er det ikke, det er en myte. Her går det meste på frihånd, og Jari er blant annet kjent for dybden han klarer å lage i motivene. Det hele handler om kombinasjon av blekk, fargetoner, nåler, maskiner og ferdigheter. I den forbindelse kan jeg legge til at Jari gjorde min tatovering totalt på frihånd, ut fra bilder av fangsten samt at jeg hadde med stang, snelle og fluer i studio for at det hele skulle bli mest mulig autentisk.

Hans favoritt motiver er natur, fugler og fisk men han lager alt, og er blant annet kjent for å portrettere kjente døde mafialedere som The Enforcer, Big Jim, og Monney Sam. Jeg har lest mye og er fasinert av krim og eldre historier rundt dette sier Jari. Jari Kajaste har vunnet en rekke utmerkelser og priser for sine tatoveringer, og håper han kan lage flere sportsfiskemotiver i tiden som kommer.

Dag 3 godt i gang

Om tatoveringen:

Jari forlanger som regel en konsultasjonstime før han tar oppdraget slik at oppdragsgiver og tatovør får en god forståelse av hva kunden egentlig vil få frem i sin tatovering. Jari er like mye en kunstner som en tatovør, derfor tar han oftest oppdrag der han selv kan bruke sin kreative sans for å utvikle motivet. I mitt tilfellet var jeg ganske klar på hva jeg ville ha med i motivet, men Jari kom med en rekke innspill og løsninger til hvordan det skulle settes sammen, og hvordan det ferdige resultatet skulle bli. Jeg så faktisk aldri noe skisse underveis. Det hele var overlatt til Jaris kunstneriske evner. Utover planleggingsmøte i forkant ble det satt av to gange to dager til selve tatoveringen. Kroppen klarer ikke noe særlig mer en to lange dager med tatovering. Dermed ble det lagt inn et par måneders pause slik at første del var leget før det ble satt i gang med to nye dager denne høsten. Jeg hadde altså totalt 4 dager (ca 9 timer pr dag) i stolen. Jeg kan godt skrive under på at det var en påkjenning, men smerten sitter ofte i psyken, så det må en bare jobbe med underveis. Uansett ble smerten raskt glemt når motivet endelig var ferdig.

Om fangsten:

Selve motivet er hentet fra mine minnerike fluefangster fra fjorårssesongen (2015). Etter nesten 20 år med fisketurer til den Cubanske øya Cayo Largo i Karibien klarte jeg å fange den ultimate fisken der ute. En gedigen permit tok flua og ble landet. Permiten regnes som den vanskeligste av alle fisker å fange på fluestang. Denne spesielle fisken jeg fikk denne dagen regnes i tillegg som en av de største tatt på flue på Cuba noen sinne. Fisken ble satt levende tilbake igjen etter fotografering.

drømmefisken permit

Foto: Tommy Egra

Samme dag og omtrent på samme sted (Cuba) landet jeg også en lemonshark (sitronhai) på over 2 meters lengde på fluestang. En lang og brutal kamp endte med at vi fikk målt den og satt den tilbake igjen. Haifiske i tropene er et fiske som utføres med skrekkblandet fryd. Disse haiene spiser noen av verdens raskeste fisker til frokost, og er enormt sterke. Lemonshark er rett og slett noe av det ultimate du kan lande med fluestang, og selvfølgelig et helt spesielt fiskeminne for meg.

Hai på 2m +

Foto: Tommy Egra

Senere samme år (2015) tok jeg turen til Malaysia. Der fikk jeg kroket og landet det som regnes som verdens raskeste fisk sailfishen. Sailfish kan komme opp i over 100 km/t og det er vel unødvendig å si at den er helt rå opplevelse å kjøre på fluestang. Denne fisken med spyd tar den flytende fluen i en kaskade av vann bak båten, for så og rase ut flere hundre meter i løpet av sekunder. De gjør samtidig en mengde høye hopp opp i luften. Sailfishen ble også satt levende tilbake igjen etter at den ble fotografert sammen med en særdeles lykkelig fisker.

Verdens raskeste fisk sailfish

Foto: Tommy Egra

Alle fisken ble tatt på Hardy Fortuna snelle, og Hardy Zephrus Saltwater stang som vist i tatoveringen. Fluene i motivet er identiske med dem som fiskene falt for.

Hardy stang og snelle

Foto: Tommy Egra

Her er litt levende bilder fra de 3 fangstene:

Fra tidligere har jeg tatoveringer fra min «super grand slam» og min rekordhai (1100kg) håkjerring som er verdens nest største fisk tatt på stang noen sinne. I følge fiskefruen er det mer enn nok blekk på kroppen nå!

Her har dere linker til KajasteArt nettsider og facebook side:

https://www.facebook.com/KajasteArt/

http://www.kajasteart.com/inenglish/

Foto: Tommy Egra

Asgeir

Bare innpå i dag for å dele noen flere ting Jari Kajaste har gjort tidligere, sikker litt artig å se for dem som liker tatoveringer ut over det vanlige.

Tatovøren Jari Kajaste (Kajaste Art) er fra Finland og er en av verdens beste tatovører. Han er 38 år gammel og altså selv sportsfisker, og liker aller best å fiske med flue. Jari elsket å tegne og male når han var liten, og kjøpte sin første tatoveringsmaskin allerede i starten på 90-tallet. Det hele begynte med å eksperimentere på venner og bekjente, men det ble raskt mer enn bare en hobby. Flere og flere ville at Jari skulle tatovere dem. I starten gjorde han alle typer tatoveringer. Etter hvert ble det allikevel klart at hans realistiske verk skilte seg ut i mengden, og ble mer og mer populære hos en stadig større tilhengerskare. For meg ble også de omfattende og realistiske motivene det som gav meg mest utfordringer, og dermed det som var artigste å holde på med forteller Jari til meg.

Jari ble raskt profesjonell tatovør på heltid og jobbet 12 år på Duck`s tattoo i Helsinki før han bestemte seg for å åpne eget studio i Tallin i 2011. Jeg trengte frie tøyler og satse mer sier han. Kundemassen hadde blitt bra og jeg kunne ansette flere tatovører som driver med samme stil i mitt eget firma. I 2013 åpnet han et parallelt studio i Helsinki og pendlet frem og tilbake. Etter en stund ble studioet «Kajaste Art» i Finland så populært at han ikke lengre hadde tid til oppdrag i Tallin. Dermed var det kroken på døren der, og all satsing i Finland. I dag har han totalt 8 tatovører ansatt, de fleste høyt respekterte tatovører med realistiske motiv som spesialfelt.

Jari forteller videre at det å lage så mye realistiske motiver er en helt egen tatoveringsform som krever mye spesiell teknikk. Noen tror at vi kopierer bilder eller motiver på huden, men slik er det ikke, det er en myte. Her går det meste på frihånd, og Jari er blant annet kjent for dybden han klarer å lage i motivene. Det hele handler om kombinasjon av blekk, fargetoner, nåler, maskiner og ferdigheter. I den forbindelse kan jeg legge til at Jari gjorde min tatovering totalt på frihånd, ut fra bilder av fangsten samt at jeg hadde med stang, snelle og fluer i studio for at det hele skulle bli mest mulig autentisk.

Hans favoritt motiver er natur, fugler og fisk men han lager alt, og er blant annet kjent for å portrettere kjente døde mafialedere som The Enforcer, Big Jim, og Monney Sam. Jeg har lest mye og er fasinert av krim og eldre historier rundt dette sier Jari. Jari Kajaste har vunnet en rekke utmerkelser og priser for sine tatoveringer, og håper han kan lage flere sportsfiskemotiver i tiden som kommer.

Her ser du noen av tingene han har lagd de siste årene:

Her finner du Kajaste Art på fb:

https://www.facebook.com/jarikajaste?fref=ts

Her er deres egne nettsider:

http://www.kajasteart.com/

Asgeir (Foto: Kajaste Art)

Stangfisket kveite som ikke har store krokskader eller sterke blødninger, overlever fang-og-slipp, viser en ny studie fra Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet. Selv om vi som aktive sportsfiskere hele tiden har hatt sterk tro på at det går bra med kvitene vi slipper ut, er det gode nyheter at forskningen viser de samme resultatene.

Dermed mener jeg det er på tide å også sette et maksmål på kveite. Det vil si at de store kveitene skal settes tilbake. På den måten kan vi sportsfiskere bidra til at de viktigste individene får leve og bidra til at bestanden holder seg sterk i områder hvor det er stort fiskepress.

Teksten under er klippet fra Havforskningsinstituttet og UiT sine innlegg om saken:

Slike kveiter bør altså få lov til å leve videre hvis de er normalt kroket (Foto Barry O Clarke)

Marie Hauge
Publisert: 31.10.2016

Kveite er svært populær hos norske fritidsfiskere og fisketurister – arten er gøy å få på kroken og velsmakende. De siste årene har nye reguleringer, miljøbevissthet og matpreferanser ført til økt fang-og-slipp-praksis (etter engelsk catch-and-release) for kveite.

Merket kveitene med to sendere

De som slipper ut igjen fisken gjør det som oftest i den tro at den klarer seg bra, men de færreste har forutsetning for å vite hvordan det faktisk går med kveiten etter at den er forsvunnet i dypet. Nå har Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet undersøkt akkurat dét.

– Vi har fulgt elleve større kveiter mellom 123 og 192 cm som ble fisket med stang og snøre. De ble merket med en akustisk sender og en pop-up sender som løsner etter en gitt periode. Senderne registrerer kveitens vertikalbevegelser, altså om den beveger seg oppover og nedover i dypet. Klare dybdeendringer betyr – enkelt forklart – at kveiten er i live, forteller forsker Keno Ferter fra Havforskningsinstituttet. Han er hovedforfatter av artikkelen som nylig ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Fisheries Research. Nofima, NINA og University of Tasmania har også bidratt til studien.

God overlevelse hos kveitene

Ingen av kveitene døde i løpet av de første 72 timene, som blir ansett som den kritiske fasen etter fang-og-slipp. Etter den tid var det data tilgjengelig for ti av kveitene.

– Åtte av disse kveitene viste heller ingen tegn til langtidsdødelighet. For to av kveitene har vi ingen registrerte bevegelser fra den akustiske senderen etter henholdsvis 38 og 44 dager, og heller ingen data fra pop-up senderne. Vi vet ikke om det skyldes at de akustiske senderne løsnet og lå i ro på bunnen eller om kveitene døde, forteller Keno Ferter, og opplyser at de observerte merketap for flere av kveitene etter noen uker.

Kan ha ikke-dødelige effekter

Keno Ferter understreker at ingen av de elleve kveitene hadde særlige skader fra fiskekroken eller sterke blødninger.

– Store krokskader hadde sannsynligvis ført til høyere dødelighet. I denne studien har vi heller ikke undersøkt mindre individer, som kan reagere annerledes på fang-og-slipp, sier han, og peker på at fang-og slipp også må sees i sammenheng med dyrevelferd.

– I den diskusjonen er overlevelse i seg selv ikke et tilstrekkelig mål på dyrevelferd, Det bør også forskes på stress og annen ikke-dødelig påvirkning fra fang-og-slipp. På Havforskningsinstituttet har vi begynt å studere stressreaksjoner hos kveite i forbindelse med fang-og-slipp, forteller Keno Ferter.

Informasjon om bedre overlevelse

I enkelte fjorder kan kraftig fiskepress føre til overbeskatning av kveitebestanden. Det er spesielt uheldig når det går utover de store kveitene, som er viktige for bestanden på grunn av høy eggproduksjon og gode gener, sier Keno Ferter. Han peker på noen forvaltningstiltak som – i følge studien – kan fungere.
– Innføring av maksmål – den maksimale lengden fisken kan ha før den må settes tilbake – kan skåne de store individene og redusere fiskepresset. God informasjon til fiskerne om hva slags utstyr de skal bruke for å unngå store krokskader og hvordan de skal behandle kveiten best mulig, er også effektivt for å sikre høy overlevelse etter fang-og-slipp.

Referanse: Keno Ferter, Audun H. Rikardsen, Tor H. Evensen, Martin-A. Svenning and Sean R. Tracey (2016) Survival of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) following catch-and-release angling. Fisheries Research.

Her finner du Havforskningsinstituttet sine sider på nett:

http://www.imr.no/nb-no

Havforskningsinstituttet og UiT

Hei tenkte bare å dele siste filmen fra fiskefilm.no (David Hansen og Stian Clemensen). I filmen får du se David som frister lykken etter sjøørret senhøstes. Mange har lagt fluestangen på hyllen for sesongen, men som du vil se av filmen er det fult mulig å ha fine turer etter «overspringere» selv om høstmørket har lagt seg over landet. Finn frem en kopp te eller kaffe, og kos deg med drøye 20 minutters sjøørretkos her:

Håper filmen gav deg god stemningen, og ikke minst lysten til å ta turen ut etter sjøørret selv om det er korte dager. Uansett om været ikke er helt på topp er det alltid sjanse til fine fangster. Bare det å komme seg ut til kysten og havet er medisin for kropp og sjel på denne tiden av året. Her følger noen bilder tatt under innspillingen:

Klikker du her finner du youtubekanalen til fiskefilm.no.

Og her klikker du til nettsiden deres.

Asgeir (bilder og film: fiskefilm.no)

Da er det allerede tid for et helt spesielt julegavetips til den fiskeren som har alt, eller som ønsker et samleobjekt helt ut over det vanlige.

Abu Garcia lanserer nemlig i disse dager årets svært begrensede gavesett. Det er en håndlaget (i Sverige) Ambassadeur 4601 Svartzonker Edition 2016. Det er en forsterket og nummerert snelle i et svært lite opplag.

Sammen med snellen kommer også en helt spesiell jerkbait i tre. Den er håndlaget av Svartzonker «himself» Claes Claesson, og selvfølgelig signert.

Alt kommer i en lekker gaveeske formet som en bok (eller bibel).

Både snelle og jerkbait er kun produsert i 125 eksemplarer totalt i verden. Bare 20stk av disse går til Norge.

Hele stasen koster veil 3.999,-  og er leveringsklar via din lokale fiskeutstyrsbutikk i midten av denne måneden (november). Du må altså umiddelbart ta kontakt med din forhandler for å sikre deg en slik, hvis du skal ha.

Asgeir