Så ble det endelig tid til å lufte seg et par timer på fjorden igjen. Mye ruskevær har gjort forholdene ganske dårlige siste tiden, derfor har andre ting blitt prioritert. Denne dagen ble jeg likevel lokket utpå når en bekjent hadde russisk besøk. De ville gjerne teste litt sjøfiske og det fikk jeg tid til i en ellers travel tid. Når folk har kommet så langveis fra må vi jo vise Lillesand fra den beste siden, og det er ute på sjøen naturligvis.

Jeg rigget litt agnfiske-utstyr og satt bare utpå Tingsakerfjorden like ved der jeg har båten. Vanntemperaturen i overflaten var nå 8-9 grader, og siden det fortsatt er såpass varmt i vannet regnet jeg med at det var litt fisk på «ballast-grunnene» inne i fjorden. Ikke uventet var fisken på plass. For det meste var det hvitting, men bra innslag av noen penere torsk og lyr innimellom.

Vi fikk også tatt en lite vift utaskjærs og fikk noe fin hvitting og litt sei der. Russiske mager var dessverre ikke så resistente mot stampesjøen fra Skagerak, så når førstemann begynte å «mate krabbene»  var det bare å sette kursen inn i fjorden igjen. Det var ingen dårlig avgjørelse for der var som sagt fisk i fjorden også. Dermed fikk fylt kassen med fisk i alle størrelser.

Etter noen timer var vi alle fornøyd, og de fleste hadde fått sine første og største fisker. Sikkert litt hyggelig å ta med seg hjem til Russland. Jeg fikk også meldinger om fiskesuppe på Russisk vis samme kveld. En av ingrediensene var selvfølgelig Vodka, så jeg regner med at stemningen ble topp utover natten!

Asgeir

Bare kjapt innpå med en liten filmsnut for å minne om at det er nå ørreten gyter. Litt avhengig av vassdrag, og hvor du er i landet, regnes ofte november som hovedmåneden for reproduksjon av både sjø og brunørret (som er samme art).

På de siste nattfisketurene mine har jeg helt klart sett at det langt mindre sjøørret i sjøen nå enn resten av året. Det er jo også ganske naturlig når flesteparten av ørretene er oppe i nærliggende vassdrag. Husk imidlertid at mange av ørretene ganske snart finner vegen tilbake og ut i sjøen igjen. Spesielt i de små vassdragene er mange av fiskene bare oppe en kort periode før de vender tilbake til det salte element hvor mat tilgangen er lagt større enn i ferskvann.

Derfor er det allerede nå på sin plass å minne om at utgytt (tynn) fisk må settes tilbake igjen, selv om den er blank og er fanget i sjøen. Ofte vil du oppleve et fantastisk godt bitt i nærheten av brakkvannsområdene i desember. Det er ofte fisk som har brukt all sin energi og fettreserver på gytingen, og nå gir alt for å fete seg opp på raskest mulig tid. Derfor er de også et lett bytte for sportsfiskeren.

Setter du tilbake fisken du fanger i vintermånedene vil du gjøre deg selv og sjøørretbestanden en god tjeneste. De sjøørreten du fanger ukene etter at de er vendt tilbake til sjøen trenger nemlig litt tid på å komme tilbake til riktig kondisjon. En fisk som tas for tidlig er mager og tørr i kjøttet, og smaker ikke godt. Disse utgytte fiskene som enda ikke har fetet seg opp kalles ofte for vinterstøinger, eller bare støinger.

Innimellom vil du allikevel kunne oppleve å fange en såkalt gjeldfisk, det er en fisk som ikke har vært oppe å gytt denne sesongen.. Noen individer bruker nemlig hele tiden i sjøen i istedenfor å vende opp i vassdragene. De har brukt tiden godt, og spist seg enda finere og fetere. Disse gjeldfiskene/grønlændingende/overspringere er nok det vi kan kalde sjøørretfiskerens drømmefangst.

Klikker du her kan du lese mer om sjøørret som vinterstøinger, gjeldfisk og grønlændinger.

Asgeir (filmen laget av : http://www.youtube.com/auroraborealisas )

Nå er det tid for fluebinding. Fluebinding er en perfekt aktivitet som vil utvikler deg som fluefisker. I gjennom bindingen får du større forståelse for hva fisken egentlig spiser, og hvor mye små detaljer som skal til for å etterlikne disse små insekt eller fiskeimitasjonene. På den andre side har vi fluene som lages som rene attraktorer og hvor kontrasten til miljøet rundt fisken er mest avgjørende. En annen faktor som er uvurderlig når du binder fluene selv er at du har et større spekter å spille på når det kommer til selve fiskesituasjonen. Du har gjerne flere fluer å velge i mellom, og du har fluer i boksen som ingen andre har sett. Det kan være avgjørende, og ikke minst er det ekstra tilfredsstillende å lure fisken på ditt eget skaperverk.

foto: Barry O Clarke

Hvis du ikke har bundet fluer før lønner det seg å starte med et nybegynnerkurs, eller gå i lære hos en som har bundet fluer i lang tid. Etter hvert som du får dreis på de enkleste teknikkene er det bare opp til deg selv å utvikle bindingen videre. Det finnes ingen grenser på hvor langt fluebinding kan ta deg, eller hvor flink du kan bli. Fluebinding er virkelig et håndverk og det finnes alltid en ny flue å binde.

foto: Stein Evensen

foto: Barry O Clarke

Selv begynte jeg å binde fluer på 80-tallet og ble ganske oppslukt. Mitt store forbilde og læremester den gangen var Staffan Lindstrøm. Jeg var svært fasinert av hans imitasjonsteknikker og materialer. Det gav meg god innsikt i innsektlæren, og for meg var det å imitere innsektene best mulig det som også gav meg de beste opplevelsene med fluestang i hånda. Etter hvert som jeg drev min egen fiskeutstyrsavdeling på Ths. Løvold og senere Jakt & Friluft (begge i Arendal) hadde jeg mengder med fluebinderkurs for våre kunder. Jeg har lært hundrevis av mennesker å binde fluer, og på et stadie var jeg også med på konkurransen «Mustad Scandinavian Open» med flere topp 10 plasseringer. Dessverre har nok fluebindingen de senere årene blitt lagt litt på hyllen, men det kommer bare av at tiden ikke strekker til for øyeblikket.

foto: Stein Evensen

Ønsker du å starte med fluebinding, eller bare å få påfyll med gode ideer til mønster så tar du kontakt med din lokale fiskeutstyrsbutikk eller fiskeforening. Det finnes også en masse på nett. YouTube er en god venn for alle fluebindere. Det finnes også mengder med gode blogger. Jeg kan spesielt anbefale Barry O Clarke og Stein Evensen sine sider hvor det virkelig er mye godt stoff og bindebeskrivelser.

Barry O Clarke er født i England, men bor nå i Skien i Telemark hvor han har sitt studio. Han er regnet som en av Europas beste fluebindere. Han skriver i tillegg for et 20 talls fiskemagasiner, og er spesielt kjent for sine bidrag til fluebinder og fluefiskeporten, men dekker like gjerne havfiske og andre fiskeformer. Barry har over 60 førstesidefoto i fiskemagasin og bidratt til nærmere 30 bøker. Flere av bildene hans henger på National Portrait Gallery Collection i London. Altså en enestående fotograf. Han har også bidratt med mange flotte foto til sjøfiskehåndboka mi. Han driver blogg/nettsiden «thefeatherbender.com».

Du kan følge Barry O Clarkes fluebinding på facebook hvis du klikker her.

Klikker du  her finner du Barry O Clarke sin blogg.

Og her kan du klikke for å fine Barrys populære YouTube kanal.

foto: Stein Evensen

Stein Evensen kommer fra Tromsø, men har vært bosatt i Mo i Rana siden 2007.  Stein har fisket med flue siden han var 12 og allerede som 16-åring var han en habil fluebinder. Hans egentlige pasjon har alltid vært finfiske etter ørret og imitasjonsfiske har alltid stått sentralt i hans tenking. I de senere år har han hatt mye fokus på sjøørret og laksefiske, noe som ikke er så rart når en tenker på hvilke del av landet han bor i. Han har hatt spesielt interesse for fluebinding og har vært svært aktiv på dette feltet, noe du raskt vil se når du ser hans fantastiske fluer. Han har også jobbet som utstyrtester for bladet Jakt & Fiske, og er Hardy Proteam medlem.

Klikker du her finner du Stein Evensen sin blogg.

Asgeir

Da var nok en satsing på den vanskelige hornulken unnagjort. Igjen satte jeg kursen mot Mjøsas dyp for å prøve å lure det som antagelig er den eneste ferskvannsfisken som enda ikke er tatt på stang i Norge. Denne helgen hadde jeg satt av to dager til å prøve utpå dypet. Denne gangen med Kapp som utgangspunkt. Tidligere har jeg hatt turer ut fra Gjøvik og Evjua. Begge de satsingene kan du lese om hvis du trykker på linkene under her:

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/08/07/en-blanke-tur-pa-mjosa/

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2017/11/06/den-vanskelige-hornulka/

Hornulken

Jeg gir meg altså ikke så lett, og blir egentlig bare enda mer motivert når ting er vanskelig. Denne fisken er virkelig en nøtt, og selv om det har vært ganske mange satsinger av svært dyktige fiskere de senere årene, har alle endt med samme resultat. Den lille ulken vil ikke ta de små agnene på dypet i Norges største innsjø.

Klar for satsing ut fra Kapp nord-vest i Mjøsa

Under denne to dagers satsingen tok jeg selvfølgelig lærdom fra de to foregående turene, og håpte at det skulle ta meg noen steg nærmere fast fisk. Tidligere har jeg fisket med de vanligste agnene som mark, maggot, makrell, reke osv…. denne gangen fikk jeg også testet lagesild og krøkle som er fanget i Mjøsa, som agn. Geir Sivertzen var behjelpelig med å skaffe det. Jeg testet også små strandreker og mysis, samt strandsnegl som vanligvis gir godt resultat på andre ulker og sære arter på tilsvarende fiske i saltvann.

et knippe med agn som ble testet denne helgen. Lagesild, krøkle, strandsnegl, reke kokt, strandreke og meitemark

Selve taklene er også fin-tunet for små ulker på dypt vann. Det vil si at jeg fisket med fire stenger og alle ble justert litt forskjellig slik at i alle fall noen agn skulle ligge perfekt for den lille fisken som skal være ganske tallrik i de dypeste partiene. Jeg fisket med to haspelstenger jeg kastet ut fra båten med agnede sabiki helkler og to mer tradisjonelle lette båtstenger som jeg fisket rett ned med glidetakkler. Alt ladet med tynn FireLine for å få best mulig følsomhet. Snørene ble plassert på og ved, og like over bunnen, slik at hornulkene skulle oppdage dem. Noen fisket passivt andre med litt bevegelse for å sjekke om det ene var bedre enn det andre.

Dypt og godt med riktig utstyr

Jeg brukte medbrakt båt med minn-kota i-pilot. På den måten kan jeg «ankre» opp hvor som helst på innsjøen bare med et trykk på fjernkontrollen. Jeg valgte igjen de dypeste områdene, men flyttet meg stadig små avstander med snørene ute slik at jeg fikk fisket over et bra område på disse to dagene. Det meste av fiske foregikk på 400 meter pluss, men jeg satt også av noen timer inne på under 300 meters dyp. Det er ingen tvil om at hornulka går mye grunnere enn dette, spesielt på vinterstid, men den lille forskningen som er gjort viser at bestanden er tettere jo dypere du kommer. Derfor er det også mest naturlig for meg å satse i de dypeste partiene selv på denne årstiden.

minn-kotaen er et uvurderlig godt hjelpemiddel på en slik satsing

med appen navionics får du ganske god oversikt over dybdeforholden også i Mjøsa

Uansett om satsingen ikke gav resultat denne gangen er jeg godt motivert til å prøve igjen senere. Jeg håper også at flere ander satser mer her oppe. Det hadde selvfølgelig vært stas å være den første til å lure denne krabaten, men jeg unner alle andre å knekke denne koden også. Håper noen klarer det en dag, da blir det spennende å høre hva som fungerte. Heldigvis er det fortsatt slik at de fleste synes det er positivt at ting blir delt i artsmiljøet, på den måten blir vi alle bedre….

kjente landemerker ved Mjøsa

For meg har altså 4 dager (ca 25 timer) gått med så langt totalt, og hornulken leder klart (4-0)og har gått av med seieren så langt. Det er ikke uvanlig at det tar tid å «lære» seg en ny art og i saltvann finnes det heldigvis en god del å ta av fortsatt, det er bare å følge med på fortsettelsen

Asgeir

Da var tiden kommet til å ta en runde med lagesildsatsing igjen. Jeg hadde en stående invitasjon fra noen av grunneierne i Grimevannet til å bli med på et tradisjonelt lagesildfiske, noe jeg gledet meg veldig til. Da telefonen ringte og Elisabeth Ording fortalte at tiden var inne og garnet skulle settes denne helgen, var jeg ikke vanskelig å be. Dere som følger bloggen har sikkert registrert flere satsinger i Grimevannet (Lillesand) de siste årene i jakten på en ny art, uten særlig suksess. Jeg har tidligere prøvd meg sommer som høst, samt noen spede forsøk på isen uten å se snurten av fisken. En nesten tilfeldig registrering av tette små vak under en sopptur høsten 2014 endte imidlertid i suksess med fluestangen. En langesild ble kroket og landet ved vannet, og Norgesrekorden ble plutselig 10 ganger større (251g). Klikker du her, kan du lese mer om rekordlagesida som tok fluen.

Anders og Jens Åne Grimenes klar for garnsett ved vakre Grimevannet

Wikipedia skriver følgende om denne lille ferskvannsilda som egentlig ikke er en sild, men en laksefisk:

Lagesild (Coregonus albula), også kalt vemme, er en fisk i laksefamilien. Med sin blanke kropp ligner den på sild og sik. Den kan i Norge bli ca. 25 cm lang og veier i underkant av 100 g. Navnet kommer av elva Lågen (Gudbrandsdalslågen), og var altså opprinnelig «Lågensild». Det mest kjente fiske etter lagesild i Norge foregår i Mjøsa og nedre del av Gudbrandsdalslågen om høsten. Lagesilda gyter i oktober. Den går da i store stimer fra Mjøsa opp i Lågen. Under dette fisket, som har foregått i hundrevis av år, bruker man not, garn, mælkrakk og håv. Fisket ble drevet i stort omfang fram til tidlig 1970-tall. Etter dette har det kommersielle fisket nesten blitt borte. Lagesild, på svensk «siklöja», er opphavet til den svenske delikatessen «löjrom», som altså er rogn fra lagesild.

lagesilda har skikkelig underbitt og lang underkjeve

Uansett var altså fluefangsten min nærmest et lykketreff og en engangsopplevelse for å regne. Jeg har flere ganger etterpå prøvd å knekke koden på hvordan enn skal lure disse helt spesielle stimfiskene på stang. Nå hadde jeg altså muligheten til å bli med grunneierne på en garnsetting på en plass det nesten garantert var mye fisk. Lagesilden samles nemlig i et begrenset område i vannet på denne årstiden, for å gyte. Derpå regnet jeg også med at muligheten til å treffe konsentrerte og større mengder lagesild med krok og stang også skulle være ekstra gode denne helgen.

Vi artsfiskere har i tillegg utviklet selve fisketeknikken på planktonspisere en god del de siste årene. Teknikken med små sabikihekler som gjerne er påsatt en «lokkefisk» som skal se ut som en ekte stimfisk, har hjulpet betraktelig etter arter som brisling, ansjos, tobis og lignende. Den lille gummifisken vi bruker nær loddet gjør at de andre stimfiskene vi ønsker å fange ikke blir skremt bort så lett. Dermed øker sjansene betraktelig for at de gyver på de små krokene. Alle disse faktorene gjorde nå at jeg virkelig trodde at lagesilda skulle bli en ganske lett match.

Tyrone Pablos ansjos takkel samt vanlige sabiki ble testet, noen kroker også agnet

Jeg hadde altså planen klar, men det hele begynte med å sette ut den ene lenken med til sammen 5 ferskvannsgarn på lørdag formiddag. I flott, stille og kjølig vintervær ble jeg med Anders Grimenes og sønnen Jens Åne Grimenes for å sette garnene uti fra land og ut mot dypet. Selve garnlenken var vel ca 120 meter og bestod av 5 vanlige ferskvannsgarn. Tampen ble bunnet i land og garnet satt på tvers rett ut og ende helt ut der vannet var på det dypeste ca 50 meter ned. Anders fortalte at lagesilden gjerne satt i garn nummer 2 og utover helt til det dypeste, så nå var det bare å vente i spenning til neste dag.

Anders Grimenes satte garnet ut på samme sted som tidligere generasjoner har gjort før ham

Jeg hadde altså nå nøyaktig fått vite hvor de satt garnene hver høst. En tradisjon som Anders forteller har foregått som bidrag til matauke helt siden om lag midten av 1800 tallet. På den tiden var nok lagesilda en viktig næringskilde for folk som levde i nærområdet her. Det sies at det til og med var en som hadde titulerte seg som profesjonell ferskvannsfisker i Østre Grimevann i gamle dager. Antagelig en av de få, eller kanskje den eneste ferskvannsyreksfiskeren i Aust-Agder. Det hører også med til historien at de fleste mente at det var sik som fantes i Grimevannene i Lillesand. Siken er en ganske alminnelig fisk i flere vassdrag og vann i nærheten, og ellers på Sørlandet. Dermed var det nok mest nærliggende å tro at denne fisken som levde her også var sik. Diskusjonen om hvilken fisk som de fanget i garnene ble ikke stille før de fikk det «svart på hvitt» av forskere som hadde fått tak i noen eksemplarer fra et prøvefiske for noen tiår siden. Lagesilda er en egen art, men svært lik sik. Du kan imidlertid se en viss forskjell på munnen, spesielt hvis du har en sik og en lagesild liggende ved siden av hverandre. Klikker du her, så kan du se en sammenligningen jeg gjorde av sik og lagesild.

Lagesildstammen i Grimevannene er altså helt unik og særegen på den måten at den er helt isolert og ikke satt ut. I tillegg er den langt større enn sine artsfrender i  Mjøsa/Lågen. Lagesilden, eller lågåsild som den kalles på Østandet finnes også på Jæren, men der er den utsatt, visstnok blant annet for at de fine glansfulle skjellene kunne lages perler og pynt av? Det er altså usikkert hvor opprinnelsen til lagesildstammen i Grimevannet stammer fra. En teori er at de har fulgt iskanten fra det «gamle» Nordsjølandet når breen trakk seg tilbake på slutten av istiden. Det høres ut som en ganske fornuftig teori siden lagesilden fortsatt finnes lengre syd i Europa og  iskappen som dekket hele Europa 9-10 000 år før Kristus avdekket store landområder der vi i dag har havets bunn i Nordsjøen. Som du ser av kartet under lå iskanten nettopp i områdene tvers over øst på Sørlandet i denne perioden. Dagens moderne DNA analyser vil antagelig lett kunne avdekke opprinnelsen. Er det noen som føler «kallet» så har vi fryst ned et par lagesild eksemplarer til det. Bare å ta kontakt.

Nordsjølandet ligger i dag under havet, legg merke til iskanten som nå ligger rett over Sørlandet

Uansett, søndagen kom raskt og vi skulle trekke garnlenken på ettermiddagen. Jeg hadde derfor planlagt å bruke formiddagen til et målrettet stangfiske i området der garnet står. Jeg fikk med meg kompis Christian Birkenes og satte ut min egen båt godt utstyrt med ekkolodd. Jeg regnet det som svært viktig å få lokalisert stimene slik at vi fikk senket sabikiheklene på eksakt riktig sted. Vi begynte å lodde rundt på dypet og i kanten opp mot grunnere vann nær der lenken med garn stod, men utvidet etterhvert søket til litt større området siden det ikke var noe tegn til lagesild eller stimfisker i området. For å gjøre en lang historie kort, fant vi ikke noen fisk som slo ut på loddet på rundt to timers intenst søk. Loddet var fintunet men det var omtrent ingenting å se i vannet under oss. Vi fikk riktignok inn noen få utslag av noen enkeltfisker, men ingen reaksjon når vi fisket nøyaktig på den dybden. Det er ikke noe feil med ekkoloddet og vi så lett små lodd, lokkefisken og sabikihekle som klare tegninger selv på 50 meters dyp på skjermen. En eventuell fiskestim eller mange fisk burde dermed gi gode utslag. Vi fisket også tilfeldig rundt nær og i området der garnlenken stod i alle vannlag og ved bunnen i fra 25 til 50 meters dyp uten resultat. Det virket faktisk som det var ganske tomt der nede. Litt skuffet måtte vi pakke ned fiskestengene og heller gjøre oss klar for et garntrekket sammen med grunneierne som nærmet seg. Men ville vi få fisk i garnet?

Total blanking

Alle stilte forventningsfulle til dagens høydepunkt, garntrekk

Vi stilte mann og kvinnesterke opp kl 1400 i to båter, og tok turen ut fra den idylliske gården ved vannet. Anders, Elisabeth og sønnen Jens Åne Grimenes har gjort dette i en årrekke. For Bente Holtskog, Jan Thorval Kjøstvedt, Christian Birkenes og undertegnede var det en ny opplevelse. Jeg fikk selv æren av å trekke garnlenken vi hadde satt ut dagen før. Vi begynte inne ved land og allerede i den første delen satte det fire ørreter. Midtveis ut i andre kom første lagesilda. Lettelsen var stor siden jeg nettopp hadde fortalt at vi nærmest ikke hadde sett fisk i området i det hele tatt tidligere på dagen. Så begynte det å renne på, lagesild etter lagesild satt i garnet, og på noen området stod de svært tett. Til sammen ble det 64 lagesild, 4 ørreter og 1 røye i garnet!

Spenningen var stor når garnet skulle trekkes

Å jaggu ble det fisk, i mengder

Hvordan dette er mulig uten at vi så fisk i området på loddet lurer jeg egentlig fortsatt på. Anders forteller at de aldri har hatt et bomsett på denne årstiden, og at de gjerne får mange flere lagesild i garnet også. De flest lagesilden lå mellom 120-280 gram og en del hadde moden rogn. I fjor fikk de imidlertid en ekstraordinær stor lagesild på 548gram!  Som du skjønner er lagesilden her i Grimevannet svært storvokste, spesielt hvis du sammenligner med Mjøs/Lågen stammen hvor de vanligvis er mellom 50-100g store. Dette gjør den bare enda mer attraktiv som sportsfisk og ikke minst som mat her sørpå.

Rekordstor lagesild tatt under fjordårets garntrekk

Etter et oppløftende garntrekk gikk vi i land for å rense garnene, ta ut fisken og sløye den. Fisken ble skikkelig rengjort og lagt i grovt salt en halvtime. Deretter ble Abu Røken klargjort og varmrøkingen begynte. I mellomtiden svingte Elisabeth opp med tilbehør som nybakt brød og eggerøre. Mens Jens Åne hold god kontroll på røykeovnen ble mange historier delt rundt bordet med varm gløgg i hånda. Virkelig interessant og lærerikt å høre gode historier fra området. Flott å oppleve og prate med folk som fortsatt er så sterkt knyttet til naturen på alle vis.

Litt jobb, men mest gøy med garnsett

Det ble en god fangst med over 60 lagesild

God rengjøring måtte til

Påfølgende time fulgte med et nydelig måltid med nyfanget og varmrøkt lagesild. Eggerøre, rømme og lagesild gikk ned på høykant i hyggelig selskap. Det er vanskelig å formidle smaken godt, men den minner kanskje aller mest om sik enn noe annet. Jeg vil si at den egnet seg enda bedre varmrøkt enn både ørret og røye som også ble servert denne kvelden. Lagesida var mer «saftig/fet» og smakfull. Altså perfekt på toppen av et stykke nybakt lyst brød.

Fisken ble grovsaltet en liten time før røking

ca 15 minutter i røykovnen gjorde susen

Dermed ble det raskt kveld og tid for å reise hjem og fordøye nok en fantastisk naturopplevelse, og ikke minst den flotte tradisjonen som holdes i hevd på Grimenes innenfor Lillesand. Takker Elisabeth og Anders for innbydelsen, og alle andre for det gode laget denne helgen. Samtidig ligger det fortsatt noen  ubesvarte spørsmål i luften, og en kode som må knekkes i fremtiden, angående sportsfiske på arten. Hvordan finner vi fisken slik at vi kan fiske målrettet og effektivt på dem? Det er fortsatt et lite mysterium at vi ikke finner dem på loddet mens garnene går fulle. Kan lagesilda være usynlig for ekkoloddet, eller vandrer de bare inn i området på natten? Gode forslag eller innspill mottas med takk.

Serverings klar varmrøkt lagesild

God stemning og nydelig selvfanget mat

Under finner du flere rapporter fra NIVAs prøvefiske i vannet:

http://www.grimenes.no/grimevann/fiskelag/niva99.pdf

http://www.grimenes.no/grimevann/fiskelag/NIVA04.pdf

Her finner du fiske/grunneierlagets sin informasjon om vann og vassdraget nedenfor:

http://www.grimenes.no/grimevann/fiskelag/

Asgeir (Innlegget er delt tidligere)

Da var nok en ny fisketype krysset av på listen!! Denne gangen var det en art jeg virkelig har jobbet lenge med å lure på stang. Strandtangbrosmen er ikke bare sjelden sørpå, den lever også godt gjemt i steinurer og moloer, og er mest aktive om natten. På grunn av dette og flere andre omstendigheter er den lettest å fange i den kalde årstiden. Det er altså flere faktorer som gjør at det har vært vanskelig å lure denne arten på stang.

Strandtangbrosme STB

Jeg har hatt ganske mange forsøk på Karmøy hvor noen eksemplarer er fanget, men denne gangen hadde jeg bestemt meg for å prøve meg lengre nord i håp om å finne en bestand som ikke er fisket på. Jeg blinket meg ut Bømlo og Stord og studerte flyfoto nøye samtidig som jeg tok kontakt med lokale sportsfiskere. Asmund Aasheim tipset om at det var et sted rundt Bømlo som burde testes, og dermed ble første satsingen for denne vinteren lagt dit siden jeg allerede var i området på jobb. Det er jo alltid mer spennende å sitte solo på en molo, enn å være singel i en hotellbar.

snørene plasseres ned i mellom steinene

krok i str 2/0 og lodd som anker

Jeg begynte fisket rundt kl 1700 når mørket la seg over sjøen. Som vanlig brukte jeg flere korte ugly stick stenger og agnet med hel kokt reke. Deretter lirket jeg de agnede krokene ned i sprekker mellom steinene. Plassen så lovende ut og det var bra med liv av annen fisk og trollkrabber som forsynte seg godt av agnet mitt. En dvergulke ble først fangst, men ellers var det rolig de første timene. Jeg sjekket snører og agnet på nytt mens jeg i mellomtiden så vm-sjakk på mobiltelefonen. Det var i det hele tatt en ganske så hyggelig kveld på moloen.

flere ulker var tilstede

Det skulle imidlertid bli enda svært mye hyggeligere når jeg endelig kjente at det var liv i enden av det ene snøret jeg dro opp i 20-21 00 tiden. Jeg så med en gang på størrelsen at dette var rette sorten. En pen og stor strandtangbrosme kunne frigjøres oppi boksen med saltvann. Art nummer 141 på stang i Norge var et faktum! Endelig kunne jeg krysse av denne vanskelige arten uten å ta den lange turen opp på Nord-Vestlandet. Altså en helt fantastisk og deilig følelse på en helt vanlig torsdagskveld….. Fisken veide 252 gram og ble satt levende tilbake der den kom fra.

Har ventet lenge på å få holde denne arten

Her kan du lese mer om teknikken jeg bruke på tangbrosmene:

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2016/11/14/litt-nattfiske-i-kaldt-vann-gav-potensiell-norgesrekord/

STB tåler ikke røff behandling så denne ble satt levende og raskt tilbake etter veiing

Asgeir (mobilfoto)

Hei, i dagens innlegg viser jeg noen bøker det kan være svært lurt å skaffe seg hvis du er fisker.  Spesielt vil de som fisker etter arter ha god bruk for noen av disse bøkene for å kunne fastslå hvilke fisk som fanges, og ikke minst få en oversikt over hvilke arter som finnes. Jeg selv mange ganger hatt bruk for å slå opp i bøker jeg har tilgjengelig. Senest de siste uker når flere nålfisker er lurt på kroken, måtte det flere runder til for å finne alle de viktige kjennetegnene som skiller disse ganske like artene.

I tillegg til bøker og oppslagsverk er det selvfølgelig særdeles smart å kontakte likesinnede som har lang erfaring med artsfiske. Det er nemlig lett å lese seg blind på detaljer med finner, farge og form på fiskene. Derfor vil ofte andre fiskere som har fordypet seg spesielt kunne gi god hjelp med identifiseringen. Det er jo også slik at artsfiske er i rivende utvikling, og det kan ha kommet nye momenter på banen siden boken ble skrevet. Spesielt gjelder dette utbredelse, og når det kommer til artens antatte maksimum størrelse.

Det som etter min mening kjennetegner en riktig god bok for artsfiskeren, er når det presiseres hvilke arter som den enkelte fiskeart kan forveksles med. Mange arter er nemlig ganske like, og mange fiskeslag varierer veldig i farge og form. Han og hunfiskene kan være svært forskjellige, og små individer ser ganske så annerledes ut en et voksent. Derfor må enn mange ganger gå ned i små detaljer hvor en teller skjell og finnestråler. Gattens plassering, hodeform og små flekker kan være andre sikre kjennetegn som kan være til god hjelp når en fisk skal arts identifiseres. Dermed vil det være en stor fordel hvis bøkene fokuserer på kjennetegnene og viser detaljert hvor finnes, både i form av bilde og tekst.

Aschehougs Store Fiskebok (Per Pethon)

Dette er så vidt jeg vet den beste Norske boken om fiskeartene våre. Boken er på hele 463 mellomstore sider og har de fleste fiskearter tegnet og dokumentert med utbredelse, biologi, og noe kjennetegn. Den store fiske boken kan være vanskelig å få tak i siden den er utsolgt i fra forlaget. Den har blitt utgitt hele 5 ganger, og denne jeg har sikret meg er 5.reviderte utgave fra 2005. Den er utgitt av H.Aschehoug & Co. Per Pethon som har skrevet teksten. Pethon har vært førstekonservator ved Zoologisk Museum ved Universitetet i Oslo. Fargeillustrasjonene er utført av Bente Olsen Nystrøm som er en av Skandinavias fremste illustratør når det kommer til fisk.

Boken er et meget bra oppslagsverk, men mangler en del på oppdateringer og kanskje litt på noen av artenes utbredelse. Den har også mye å gå på når det kommer til kjennetegn og sammenligning av arter som kan forveksles. Det er allikevel en bok du bør ha i hyllen.

Nationalnyckelen til Sveriges fauna: Strålfeniga fiskar

Denne store boken på over 500 store sider omhandler 216 arter fisk fra svensk fauna. Den er en del av det største bokprosjektet i Sverige noen sinne, en serie over mange bind som beskriver alle arter i deres fauna. Boken om strålfeniga fiskar er den viktigste fiskeboken i serien Nationalnyckelen (finnes en om bruskfisker også). Den omhandler mange og de fleste av fiskene vi finner i Norge, både i saltvann og i ferskvann. Boken er langt mer omfattende og går mer i dybden enn Aschehougs Store Fiskebok. Den store boken beskriver artene og forskjellene på dem i en dypere og mer omfattende måte i tekst, men også i form av tegninger. Boken er altså på svensk men fiskenavnene står også oppgitt på latin, det er derfor ganske lett å orientere seg. Her kan du bestille boken i fra Sverige: http://www.nationalnyckeln.se/

Dette er altså boken for de mest dedikerte artsfiskerne, selv om den er fra Sverige. Den er forbilledlig når det kommer til artsbestemmelse både når det kommer til tekst og bilder. Den setter virkelig fokus på hvordan du kan se forskjell på de ulike arter.

Fisker, Cappelen Damms naturhåndbøker (Bror Jonsson) samt utenlandske håndbøker

Det finnes også en rekker mindre håndbøker. Spesielt vil jeg nevne Fisker fra Cappelen Damm som er lett å ta med på tur. Denne lille boken omhandler 150 arter i Norge. Her er det mest fotografier av fisk i motsetning til de andre bøkene som stort sett har tegninger. Boken er fin og gir et godt inntrykk av hva du har fanget, men mangler også en god del når det kommer til utdypning om arten (som er naturlig når det kommer til en håndbok). Samtidig har den presisert noen faste holdepunkter på kjennetegn hos hver art, men lite på hva som skiller nesten like arter. Jeg vil si at denne håndboken er mer for vanlige sportsfiskere, enn for den mest dedikerte artsfiskeren.

I tillegg finnes det selvfølgelig mange utenlandske artsbøker. Jeg fikk bla en gave med to bøker fra en fiskevenn i Nederland. De er gitt ut av sportsfiskeforbundet der og går mer direkte ut på å lære fiskerne å skille arter som er ganske like. Her er det virkelig fokusert på hva som skiller artene i fra hverandre. Det finnes en bok for saltvann og en for ferskvann. Du kan antagelig få tak i bøkene hvis du kontakter forbundet her: http://www.sportvisserijnederland.nl/

I tillegg til overnevnte bøker vil det naturligvis være mye nyttig informasjon å få på internett .Det å søke på det Norske eller Latinske artsnavnet vil ofte gi mange resultater. Tidligere fantes også nettstedet fiskipedia som jeg personlig likte veldig godt. Dataproblemer gjorde at denne ble lagt ned. Jeg håper virkelig de ansvarlige vil ta opp denne siden igjen. Ut over dette vil jeg anbefale å legge ut et godt bilde av fangsten på facebooksiden «Norske Artsfiskere», der er det en lang rekke dyktige personer som kan hjelpe deg med identifiseringen. Du må imidlertid huske at en del av småartene helst må ha et bilde som er tatt av fisken levende og under vann. Det gjør du best med at du oppbevarer fisken i en liten klar beholder av plast eller glass. Ta bilde fra en rett side og bruk mye lys. Ta et høyoppløselig bilde med kamera, eller aller helst med Macro linse slik at du får med små detaljer på finner og skjell.

Som konklusjon kan jeg vel si at det kan være en fordel å ha flere av disse bøkene tilgjengelig slik at du kan sammenstille informasjonen. Hvis du gjør det samtidig med at du konfronterer en eller flere av de mest aktive artsifskerne i Norge vil du nok komme langt. I noen få tilfeller kan det allikevel vær nødvendig å ta ytterligere prøver. Da er det viktig at du har gode bilder, og fryser ned fisken slik at forskere kan ta prøver og undersøke fisken nøyere.

Asgeir

I Mars 2019 reiser vi igjen en liten gruppe (6-10 personer) «fiske-kompiser» til den Cubanske øyen Cayo Largo som ligger på den Karibiske siden av dette utrolige landet. Dette har etter hvert blitt en årlig tradisjon, og gitt oss opplevelser vi nesten ikke trodde var innen rekkevidde med fluestang.

I over 20 år har vi nå besøkt denne lille og helt unike destinasjonen som ble startet av den Italienske Formel 1 kjøreren Fabrizio Barbazza. Cayo Largo er nærmest en liten atoll ute i det varme karibiske havet og ligger i et av de best bevarte naturreservatene i verden. Det finnes ikke yrkesfiske der ute, og korallrevene er nærmest intakte og gir derfor et yrende liv både under og over vann.

Cayo Largo regnes også som den beste og fineste fiskeplassen på Cuba, selv om det etter hvert er åpnet mange destinasjoner rundt omkring de senere år. En av grunnene er at du bor bra på med kort veg til fiskeplassene. Du slipper derfor å bo om bord i husbåt eller på mindre gode hoteller med lang og dårlig kjøreveg til det daglige fisket. Cayo Largos hvite flats, de mange kanalene, og de fantastiske strendene regnes som noe av det mest naturskjønne områdene den tropiske verden kan tilby. Sågar er strendene Sirina og Paraiso på Cayo Largo begge rangert blant verdens absolutt flotteste i hele verden.

Uansett det er det fantastiske fiske som lokker oss ut der år etter år. Det hele dreier seg altså om fluefiske etter verdens sterkeste fisker. Vi fisker nesten utelukkende på fisk vi ser, og det hele foregår fra små skiff-båter med en guide og to fiskere. Innimellom går vi i land og kaster fra de kritthvite flatsene som stikker ut i havet. Hoved target artene er bonefish-permit-tarpon og snook som kan gi deg en grand slam, eller en super grand slam hvis du er så dyktig/heldig å fange tre eller alle fire på en dag. Det har vi gjort ganske mange ganger etter hvert. Som avveksling kan du i tillegg fiske etter de mange haiartene du finner der, eller barracuda, snappere, jacks i flere varianter. Det finnes altså en mengde arter, og det gjør plassen helt unik i forhold til andre steder hvor du ofte bruker hele dager og uke på en eller to fiskearter. I tillegg kommer de utrolige naturopplevelsene som faktisk ikke kan beskrives godt nok med ord! Vi fisker blant annet ofte i selskap med flamingoer, pelikaner, fregattfugler, skilpadder, krokodiller, iguaner, apekatter, skater, delfiner med mer, for å nevne noe du kan se i løpet av de seks lange fiskedagene.

Vi bruker gjerne flueutstyr tilpasset tropisk fiske i #7, 10 og 12 for å være klar for alle utfordringene vi møter av fisk rundt øya. Du trenger nødvendigvis ikke kjøpe alt siden vi har noe utstyr for lån innad i gruppen. Siden vi oftest fisker to og to, kan du også eventuelt dele samme med for eksempel en kompis hvis dere fisker i samme båt. Alt info du trenger får du i god tid før avreise slik at du skal være godt forberedt. Guidene vi fisker med er av verdensklasse og kjenner områdene godt. De er samtidig gode sportsfiskere som legger båten i forhold til dine fiskeferdigheter. Du må altså ikke være en god fluekaster for å lykkes godt her nede. All fisk settes levende tilbake.

Selve reisen går fra Norge via Amsterdam til Havanna. Det er å anbefale å ta noen ekstra dager i Havanna før eller etter innenriks flyet (30min flight) går til øya Cayo Largo. I Havanna bor vi gjerne i såkalte casas (enebolig) istedenfor på de store turisthotellene men det er selvfølgelig opp til deg. Vi kan organisere det hele.  Vi kan i alle fall anbefale deg og oppleve hovedstaden når du først har tatt turen dit. Regner med at jeg ikke trenger å skryte av bylivet i Havanna, atmosfæren må bare oppleves en gang, eller mer i livet!

Ps! Vi er ikke et reiseselskap men organiserer dette mer som en fast «venne-tur» Vi tar ingen fortjeneste men alle sparer ganske mye fordi vi booker en hel gruppe, og slipper et fordyrende mellomledd. Vi kjøper fiske og opphold direkte fra selskapet som driver den eneste lodgen på Cayo Largo. Det betyr at alle må ha reiseforsikringene i orden og ellers reiser på eget ansvar slik du normalt gjør på slike turer.

Send oss en mail hvis du er interessert så får du alle detaljene om årets tur: tedpettersen@hotmail.com

Sjekk også ut fb siden her.

Ønsker du å lære mer om tropisk fiske sjekk ut Asgeirs fiskeskole her.

Følger du linken her ser du mange innlegg fra fiske på Cuba.

Asgeir

Ville bare minne dere på at det ligger mange filmer på en egen side på bloggen. Det kan være kjekt å slumre igjennom på en mørk vinterdag. Nå har jeg også lagt inn de siste «utstyrspratene» og «Asgeirs og Tommys fiskeskoler». Sistnevnte er prosjekt vi gjorde for NJFF.

Du finner alle fiskefilmene under «fliken» Fiskefilmer til høyre over her på forsiden.

Asgeir

Hei,

I disse dager synker sjøtemperaturen drastisk. Kalde frostnetter og en svak sol gjør at temperaturen i havet raskt nærmer seg de 4-7 gradene på grunna. Dette er perfekt temperatur for torsken, det gjør at den endelige trekker helt inn på grunt vann for og jakte på reker, krabber, og småfisk. Ja, veldig ofte går den så grunt at du kan se ryggen eller halen over vann, når den stikker snuten ned i bunnen for å finne mat.

en typisk vinter torskeplass, grunt og leopardbunn

torsken har ekstra fin kvalitet på denne årstiden

I tillegg til at mye av torsken nå befinner seg på 0-5 meters vann, er det nå også begynt å bli skikkelig klart vann i sjøen, du kan derfor «spotte» torskene med polaroid briller selv om de ikke bryter vannflaten. De at du ser torsken med det blotte øye før du fisker på den gjør dette tidlig vinterfiske spesielt morsomt. Jeg bruker å vandre langs grunne bukter og viker på denne tiden med briller på og fiskestang i hånda, på «jakt» etter synlig fisk. Er det sol og vindstille er det helt perfekte forhold, i alle fall før det fryser til helt for vinteren. Det kan ofte være et problem at frosten legger is på de beste plassene først, så nå gjelder det og være på «hugget» før dette skjer!

polaroid briller er et must for å «spotte» fisken

Litt bålkos hører med i den kalde årstiden, da kan hele familien være med på fisktur

Har du fortsatt tilgang til båt, eller kan bevege deg langs land på grunne plasser lengst ytterst mot havet vil du kunne holde på med dette spennende torskefiske lengre utover vinteren. Ved små holmer og skvulpeskjær yttaskjærs trekker torsken på samme måte også der, helt opp mot fjæresteinene på jakt etter mat nå. Når vi kommer ut i de aller kaldeste månedene (januar og februar) blir vannet så kald (under 4 grader) så grunt (0-5 meter) at torsken oftest trekker dypere igjen for og finne trivselstemperaturen sin igjen. I denne perioden vil torsken ofte befinne seg på 30-60 meter dyp, gjerne i fordypninger eller renner.

torsken trekker grunt når vannet når 4-7 grader

det er ganske lett og komme i kontakt med torsken nå

Når det kommer til selve fiske er det utrolig viktig å tenke på forutsetningene du har for at dette skal fungere best mulig. Torsken står altså på grunt vann (0-5m) og gjerne helt opp under land. Torsken er også en forholdsvis treg fisk og bruker mest øye, lukt, og sidelinje til å registrere byttedyr. Selv om den står grunt og nærme land er den ikke særlig lett skremt, men ha uansett rolige bevegelser og «smyg» deg innpå fisken for at den ikke skal oppdage deg. Husk også at ser du, eller fanger du en fisk, så er det ganske sikkert flere rett i nærheten. Torsken pleier nemlig og gå sammen i små grupper av 2-6 fisk på denne årstiden.

ofte vil du treffe på is i buktene

beveg deg da slik at du kan fiske langs iskanten

Siden torsken står så grunt og tett på er det viktig å bruke et lokkemiddel som ikke synker raskt til bunnen. En såkalt skjesluk med en påsatt jigghale er en svært god løsning. Det lette «bladet» på skjesluken gjør at den kan sveives rolig inn og gir en «flagrende» og lokkende bevegelse. Setter du på en jigghale med enda mer farge og bevegelse gir dette enda mer fisk. Må du kaste langt for på et langgrunt område, eller for og nå et skvulpeskjær, kan du godt bruke den klassiske sildesluken som er mer kompakt, og som derfor synker raskere. En påsatt jig hale på en slik sildesluk vil hjelpe betraktelig på dette fiske, den vil da synke seinere og få mer lokkende bevegelse.

jighalene har spesielt god effekt

Jeg setter alltid på en større enkeltkrok istedenfor treblekrok når jeg fisker slik. Dette for at jeg lettere skal kunne få løs en krok som setter seg fast. En enkeltkrok «river» seg nemlig mye enklere løs fra vegetasjon. Dessuten fungerer den bedre med jig halen på. Den enkle kroken sitter alltid bra i fiskekjeften, den enkle kroken er også lettere og få løs hvis du skal sette fisken tilbake.

sterke enkeltkroker med rett og stort øye er det som fungerer på slukene

bytt ut treblekrokene med enkeltkrok

En klassisk jig eller gummi shad fisker også bra på denne årstiden. Du må bare passe på og bruke et mye lettere jighode en du vanligvis pleier å bruke, slik at den ikke synker for raskt. Den største fordelen med en vanlig jig med klassisk jighode (blyhode støpt på kroken) er at kroken vender oppover. Det gjør at den ikke så lett setter seg fast, du kan derfor fiske den «dunkende» på bunnen på vei inn. Lyden fra dunkingen gjør at fisken letter oppdager lokkemiddelet ditt.

shad gummifisk fungerer bra, spesielt de med lite vekt på denne årstiden

klassiske curly tail med og uten lukt er favoritten enten på blyhode eller på enkeltkroken etter sluken

Noe du også skal ta deg tid til og prøve, og som jeg har hatt god suksess med det siste året er større spinnere, sivsluker, og noen nye og spennende Sebile løsninger (ondusspon/magicswimmer). Alle disse lokkemidlene gir usedvanlig mye lyd og bevegelser selv med rolig fart, altså perfekte løsninger for større fisk som trenger litt tid på grunt og kaldt vann.

store spinnere fungerer også på sjøen etter torsk

sluker med sivavvisere fungerer også på sjøen

magic swimmer og ondusspoon er bare to av flere supre lokemiddler som fungerer godt med lav fart fra Sebile

Når det kommer til selve fisketeknikken er det viktig og kaste noen meter forbi der du ser, eller der du tror torsken kan være. Sveiv deretter så rolig du kan like over og gjerne på bunnen. Dunk lokkemiddelet på bunnen med gjentatte spinnstopp. Ser du fisken følge så la den få tid til og ta, ofte vil du faktisk se at den «slurper» den opp i fra bunnen. Bruker du jighaler med lukt og smak vil du øke sjansene for fangst betraktelig. Berkley Gulp eller Powerbait fungerer best. Det finnes også flasker med spray som gjør at du kan få lukt på alle lokkemidler du bruker. Det er selvfølgelig også mulig og fiske med vanlig naturlig agn (makrell, reke eller blåskjell) men min erfaring er at det ikke er fult så bra som et lokkemiddel i bevegelse når du fisker etter torsk som går så grunt. Du fisker rett og slett ikke effektivt nok.

Berkley Gulp i alle varianter fungerer godt på torsk

det er heller ikke feil å bruke fluestang når torsken går grunt (foto: Barry O Clarke)

Det heder også at torsken kan gå i sildestimer hvis de er områder hvor det er mye sild som trekker grunt nå. Da vil en wobbler som kastes fra land også være perfekt, den imiterer jo en liten sildefisk perfekt. Er du fluefisker er det nå også en perfekt tid til og sette pers med fluestang. Større fluer som trekkes rolig inn er «døds» effektive på torsken nå. Det er altså ingen grunn til å pakke ned fluestangen selv om de aller fleste sjøørretene nå er oppe og gyter i ferskvann. Saltvannsfluefiske kan gjøres hele året. Det hadde vel vært på tide at Norgesrekorden min på torsk med flue på 15kg hadde blitt slått nå synes jeg.

av og til vil du finne sildespisende torsk på grunt vann

wobblere eller shad vil da være førstevalget på torsken hvis den spiser sild

Når jeg nå fisker torsk fra land bruker jeg vanligvis en 9 fots stang med slukvekt rundt 10-40gram, og en haspelsnelle rundt størrelse 40 med 0,20mm FireLine eller Nanofil. En meter med 0.40 mm fluorocarbon gjør at det hele blir helt usynlig og mer slitasjesterkt den siste biten mot lokkemiddelet som du har i enden. Dette er den perfekte løsningen synes jeg.

et midium kraftig utstyr holder lenge, og litt utvalg i boksen

Kled deg godt og kom deg ut til kysten nå! Da er det bare å finne frem gryta, så blir det nytrekt torsk til middag, den saken skulle være sikker?

Martin med en grunt gående vintertorsk

Asgeir

Om det snør, blåser eller bare er kaldt, så er det kanskje ikke nødvendig å la fiskestangen bli liggende på hyllen bare for det. Jeg har faktisk hatt noen av mine fineste sjøørretopplevelser med dryssende hvit ramme. Sjøørreten som har gytt er nemlig allerede nå flere plasser på veg ut i sjøen igjen. Den samler seg da på spesielle områder. Samtidig er de sultne og er ikke særlig kresne i kosten heller. Derfor handler det altså mest om å komme seg ut og opp av sofaen, finne rette plassen, og ikke minst finne noen lokkemidler fisken lett ser. Innimellom lokker også den ultimate sjøørreten. Det er «overspringerne» «grønnlenderne» eller «gjeldfisken» som alle er betegnelsene for den samme fete blanke fisken som ikke har brukt energien på gyting. Den er nå i sin vakreste og fineste form!

Hvor

Det som er sikkert er at sjøtemperaturen er ganske lav nå midtvinterens. Her nede på Sørlandet er den nå rundt 4-6 grader i sjøen og kanskje enda kaldere helt inne i fjordene. Det betyr at sjøørreten ganske sikkert prøver å finne de varmeste områdene. Det er også mange sjøørreter som oppholder seg i brakkvannsområdet på denne tiden, derfor er områder rundt utløp av vassdrag alltid ekstra gode fiskeplasser på denne årstiden. Pass imidlertid på og hold deg minst 100 meter fra utløpet av vassdragene, og sett all fisk tilbake. Får du en smellfeit og blank fisk er det selvfølgelig vel unt å ta med en matfisk hjem, men sett tilbake mesteparten slik at du har mye fisk å fiske på utover våren også.

Et annet godt tips på denne årstiden er å tenke spesielt på vindretningen. Det er nemlig slik at hvis du får fralandsvind vil det kalde overflatevannet blåse bort og litt varmere vann fra dypet kommer opp nær land. Altså er fralandsvind veldig gunstig på denne årstiden. Dermed gjelder det å finne plasser i le av vinden og det er jo helt ok med tanke på det kalde været. Bruk et termometer aktivt og mål temperaturen i vannet der du fisker. Bruk gjerne litt tid og mål flere plasser for å finne den plassen med en grad eller to ekstra og konsentrer fiskingen i nettopp det området. Det vil garanter gi et bedre resultat enn om du kaster bort tid på de kaldeste plassene som fisken ikke oppholder seg, eller ikke er særlig aktiv akkurat nå.

Hvordan

Sjøørreten vil ikke bruke unødvendig mye energi på denne årstiden. Derfor er det lurt å fiske lokkemidlet inn ganske rolig slik at fisken synes det er verdt å prøve seg for et angrep. Samtidig er det fortsatt viktig å imitere gangen på det som er i enden av snøret. Altså skal en rekeimitasjon fiskes inn slik at den ser ut som en svømmende reke, og en fiskeimitasjon som en svømmende fisk. Husk også å ta mange spinnstopp slik at lokkemidlet stopper helt opp og faller nedover i vannet flere ganger under hver inndragning. Spinnstopp er viktig hele året, men kanskje enda viktigere nå når vannet er så kaldt.

Hva

Sjøørreten er nå nærmest altetende, men kan i korte perioder også være selektiv hvis et bytttedyr opptrer i store mengder. Sjøørreten har faktisk ikke råd til å være kresen på denne årstiden. Fisk, reker, strandmark, tanglopper og små krepsdyr går ned på høykant. Hva fisken spiser der du er kommer helt an på hva det finnes mest av, og hva som er lettest tilgjengelig for fisken. Noen plasser vil den jage etter småfisk, mens andre plasser beiter den bare tanglopper eller reker. Derfor kan det være en fordel å sjekke gapet, eventuell magesekken for å finne svaret på hva fisken beiter på i det aktuelle området, hvis du ikke har peiling.

FARGEVALG

Uansett hva fisken egentlig spiser er et av de beste tipsene på denne årstiden å fiske med noe som er lett synlig for sjøørreten. Den er altså ikke kresen eller veldig selektiv nå, det betyr i prinsippet at det som er mest synlig også ofte er det som fisken lettest finner og tar. Jeg har ekstra god erfaring med fargene hvit, rosa, oransje og grønn på denne årstiden. Alle disse fargene er lett synlige og gir en svært god kontrast under vann, litt avhengig av hvilken vinkel fisken ser dem i fra.

Da er det altså bare å finne frem og ta på det varmeste tøye i skapet og kle seg opp for en midvinters sjøørret tur. Uansett om du får fisk eller ikke vil du nå få en flott naturopplevelse, og se kysten på en tid av året som er riktig så vakker. Det blir garantert en tur du kommer til å huske lenge. Det er jo også mulig å ta med litt ved til et bål, og varm kaffe eller kakao som gjør fisketuren litt ekstra hyggelig.

God tur ut!

Til sist en liten filmsnutt med vinterfiske fra AnglerPilot:

Asgeir

Det har blitt skrevet flere artikler, og det er også gjort en god del forskning på hva fisken egentlig ser under vann, og det er jo særdeles interessant for oss som liker å svinge stangen. Dessverre er det fortsatt mange feiloppfatninger blant folk flest om hva fisken ser og får med seg med øynene under vann. Det vanligste mytene er at fisken er fargeblind, eller at den bare oppfatter farger i de aller øverste vannlagene.

Hva ser egentlig ørreten?

Jeg er hverken forsker eller har spesial utdannelse på øyer og syn, men jeg har fisket lenge og har en klar oppfatning om hva som er viktig for oss sportsfiskere for å kunne fange fiskens oppmerksomhet. Jeg skal ikke lage en lang uttredelse om fiske-øyets oppbygging, uv lys eller farger, men heller dele litt generelle synspunkter som jeg synes er viktig å tenke på for en som fisker. Det hele er altså basert på erfaringer og ikke på nøyaktig forskning.

Husk at det meste i naturen er ganske logisk, bare du oppdager sammenhengen. Bare det faktum at selv fisk som bare lever dypt har øyne, sier noe om at de faktisk trenger dem der nede også! Naturen er nemlig spesialist til å tilpasse og utvikle seg slik at funksjoner som fungerer dårlig forsvinner mens andre forsterkes. Noen dypvannsfisk har for eksempel ofte ganske store øyne i forhold til hode, nettopp for at de skulle kunne fungere under svært dårlige lysforhold. Jeg mener altså at mange av de ulike fiskeartene har et tilpasset syn i forhold til hvor de lever, og hva de jakter på.

Sjøørreten jakter med øynene både dag og natt

Under får du punktvis mine betraktninger om hva jeg mener er viktig å tenke på når vi ser litt på de forskjellige tingene fisken bruker øynene til, i spedd litt sunn fornuft og erfaringer.

Ulike arter bruker øyet i jakten på mat i forskjellig grad

Det første jeg synes du bør tenke på som sportsfisker er at noen typer fisk bruker øyet mer aktivt enn andre arter i jakten på mat. Uten å karakterisere dette for mye kan du ofte se dette på fisken og på hvordan selve øyet ser ut. Ta for eksempel en lyr, den har stort øye og bruker naturligvis denne sansen ekstra aktivt i jakten på mat. En skate eller en karpefisk har i motsetning små øyne (i forhold til kroppen) og bruker antageligvis derfor andre sanser i større grad en øye. De fleste fisker bruke alle sansene og kombinasjoner av disse i jakten på mat. Poenget mitt er at du bør fokusere ekstra mye på å stimulere de sansene som er viktigst for fiskene. For noen fisker er det altså ekstra viktig å stimulere øyet. Det kan du for eksempel gjøre med å bruke spesielle farger, form, bevegelse, størrelse eller fart.

Lyren har utpregede store øyne og bruker dem aktivt i jakten på mat

Fisken ser farger i dårligere lys enn oss

Mange fiskere tenker kanskje at fisken ser det samme som oss, og tror kanskje at hvis det ser bra ut for oss liker også fisken det. Mennesket og fiskens øye er svært forskjellig, det bør det ikke herske noen tvil om. Fiskens øye er i motsetning til oss tilpasset for å se under vann og i tillegg i langt mørkere omgivelser. Derfor blir det også direkte feil å påstå at de forskjellige fargene forsvinner i takt med det vi mennesker oppfatter som lys nede i vannet, eller at fisken ikke ser noe på 100 meters dyp. At også fisken oppfatter og ser fargene annerledes enn oss er også på det rene, men egentlig mindre relevant så lenge vi finner ut hva som fungerer best i de ulike situasjonene. Erfaringene mine tilsier at fargene blir mindre viktige jo dypere du kommer, men de kan likevel ha en effekt. Det kan altså være naturlig å fokusere på andre sanser enn fiskens syn når du fisker skikkelig dypt.

Husk at veldig mange arter faktisk jakter mest og er mest aktive i mørket, derfor er de helt avhengige av å se godt under dårlige lysforhold

Kontrast like viktig som farge

Like viktig som farge er kontrast. Med kontrast mener jeg hvordan lokkemidlet skiller seg ut i fra bakgrunnen i forhold til den vinkelen fisken ser byttet/lokkemiddelet  i fra. En mørk ting skiller seg ut i fra en lys bakgrunn og omvendt. Det aller viktig å tenke på da er at du må det hele i fra fiskens vinkel, og ikke i fra din egen. Det er alltid lysere bakgrunn hvis du ser nedenifra og oppover i vannet, og motsatt, mørkere nedover i vannet. Det vil si at en mørk ting gir god synlighet  (silhuett) hvis fisken ser den rett nede i fra, og lyse ting er lett å se for fisken hvis de ser den rett oven i fra. Nå er det ikke slik at fisken alltid tar det som er mest synlig, men hadde det vært slik så hadde jeg alltid brukt hvit og lyse farger på og nær bunnen, og sort eller mørke farger nær overflaten. Mørkt oppe og lyst nede kan i alle fall være en greit og generelt utgangspunkt for deg som skal velge et lokkemiddel.

Her ser du en wobbler med sort buk mot overflaten øverst, og en med hvit rygg ovenfra og nedover i det nederste bilde

Kamuflasje og reklameplakat

Så må enn også huske at de ulike fiskeartene opptrer ulikt, og kan ha ulik oppførsel i forhold til mattilgang. Det jeg mener er at noen arter i større grad er selektive og derfor også oftere velger lokkemidler som ligner på det den vanligvis spiser. De fleste byttedyr til fisken er i større eller mindre grad kamuflert i forhold til omgivelsene, og når fisken spiser mye av disse vil den også ofte velge lokkemidler som likner i form og farge. Et godt eksempel kan være ørreten som i perioder kan være vanskelig å lure på annet enn imitasjoner. I tider på året med mindre mat eller når fisken påvirkes av faktorer som for eksempel lav/høye temperaturer eller revir/gyting kan faktisk det lokkemidlet som er lettest synlig og lettest tilgjengelig være det som fisker best. Det gjelder altså å bytte taktikk mellom naturfarger og skarpe farger avhengig av situasjonen.

noen ganger virker naturfargene og andre ganger de med reklameplakat farge

Fart, form, bevegelse og andre sanser

Husk også at øye oppfatter så mye mer enn farger og kontraster. Det registrerer alt som skjer innenfor synsfeltet. Det betyr altså at farten, formen og bevegelsmønsteret på lokkemidlet betyr noe for hva fisken oppfatter som mat den kan fange. Her kommer en rekker faktorer inn som er avgjørende, og igjen er mange av de overnevnte ytre forholdene som bestemmer hva som fungerer. Sikten i vannet, og hvor langt fisken kan se under der rådene forholdene er viktig å tenke på når du presenterer lokkemidlene. Husk også at fisken bruker synet i samarbeid med sidelinje, hørsel, lukt og smakssanser. Dermed er det som regel positivt å stimulere så mange sanser som mulig i tillegg til øyet.

Flyndra har nok et syn som er godt tilpasset å finne mat på korte avstander, mens feks kveitas øyne jakter over et større område

Konklusjon

Konklusjonen er at det egentlig ikke finnes noe fasitsvar på hva som fungerer best. Hva fisken velger varierer mye ut fra situasjonen og hvordan forholdene og forutsetningene er. Hadde det vært en farge, form, størrelse, bevegelse eller annet som var enestående god hadde vi mennesker funnet ut dette for lenge siden. Da kunne fiskeutstyrsbutikkene tatt ned utvalget drastisk, men slik er det faktisk ikke. Du kan nok finne din favoritt sluk eller flue, men det vil nok likevel lønne seg og variere mye for å få fisk godt under alle forhold. Igjen er det erfaringene som teller mest. Dermed gjelder det å teste mye og lenge, og ikke bare bytte lokkemiddel når du ikke får fisk!

Det er nok få som lurer på at denne krabaten med «katteøyne» ser god i mørket, men den har også svært velutviklede sensorer under nesen

Her har du noen linker til noen dypgående materie om samme emne;

http://www.earthlife.net/fish/sight.html

http://www.ginkandgasoline.com/trout-fishing/what-does-the-trout-see/

http://www.sciencedirect.com/topics/veterinary-science-and-veterinary-medicine/vision-in-fishes

Asgeir

For mange er juletorsken like viktig som ribbe og pinnekjøtt til jul, og for enda flere er juletorsken et perfekt og sunt bidrag til et måltid innimellom alle dagene med fet og kraftig kjøttkost. Her kommer noen gode tips for deg som har lyst til å fange denne flotte fisken selv, med stang og snelle. På den måten får du i tillegg til god mat, også litt mosjon og mulighet til å oppleve kysten nå mens den er på sitt vakreste.

en normalt stor juletorsk

På Sørlandet har juletorsken lange tradisjoner, og den har sikkert bidratt til at det har blitt god mat på bordet til jul selv under tøffere tider, flere generasjoner tilbake. Etter hvert har andre tradisjoner og annen mat tatt mer og mer over, mange bruker imidlertid torsken som et supplement på selve julaften eller i dagene før eller etter. I år gjør den milde starten på vinteren sitt til at juletorsken er ekstra enkel å få tak i. Det er ingen snø langs svabergene og det er ingen is på fjorden. Det gjør at du praktisk talt kan fange torsk over alt med fiskestanga.

En av hovedgrunnene til at torsken anses som god julemat nå er at den er ekstra fin på denne tiden av året. Torsken har nå i desember enda to – tre måneder frem til gyting. Det betyr at det meste av fiskens næringsinntak går direkte til å feite seg opp slik at den blir av ypperste kvalitet. Den har brukt hele sommer og høsten til å vokse seg stor og er altså i topp form nå.

det er mye fisk å få på denne årstiden

Torsken trives godt i det kalde desember vannet, og trekker helt grunt akkurat nå på leting etter mer mat. Det gjør at den er lett å finne, og lett og fange. Dessuten gjør det kalde vannet og luften på denne årstiden sitt til at fisken holder seg ekstra godt etter fangst. Torsken er kort fortalt på sitt aller beste nå, og en god kandidat istedenfor eller i tillegg til annen julemat.

Det er flere måter å fange torsk på med stang å snelle som er effektive på denne årstiden. Du kan godt pilke og agnfiske den i fra båt. Du kan dorge den i fra båt, eller kastefiske med sluk eller agn i fra land. Du kan altså fange den på flere forskjellige måter både fra båt og land. Det faktum at torsken nå trekker inn fra dypet og inn på grunt vann, gjør altså at den er lett tilgjengelig over alt der du lett kan komme til på denne årstiden. Du finner den like gjerne inne i fjordene, og i buktene, som ute på grunnene utaskjærs. Du trenger altså ikke til havs, du kan like godt fiske bynært på brygger og på badestrender i nærheten av der du bor.

nå er torsken av ekstra fin kvalitet

Siden torsken nå har trukket helt grunt, gjerne på mellom 0-20 meter er det viktig å tilpasse fiske etter dette, og det er nok her de fleste gjør feil fordi de prøver seg på samme fiskemetoder som de gjør når torsken står dypere resten av året. Her kommer derfor mine beste juletorsk tips for å lykkes med desember fiske:

Båtfiske etter torsk i Desember:

Finn plasser som er mellom 10-20 meter dypt og hvor det er ganske flat bunn. Prøv å finne en renne mellom topper, eller inne i en bukt. Dette er områder som nærmest blir som en trakt eller «motorveg» for fisken. Torsken følger bunnen på jakt etter mat og slike innsmalninger samler mange fisk på samme område. Ønsker du å pilke lønner det seg å bruke en så lett pilk som mulig, gjerne rundt 40-200 gram. Bruk gjerne et par opphengere i form av gummimark, jigg eller blekksprut. La den ene står nær pilken (30cm) og neste en meter over der igjen. Test ut en fargerik gul/rød pilk og en sølv og se hva torsken foretrekker. Beiter den på sild og annen fisk vil den helst ha den blanke, spiser den mer krabbe og bunndyr tar den gjerne den fargerike varianten. Som opphenger kan du variere mer på fargene, for å se hva som fungerer best den aktuelle dagen du er ute å fisker.

gode pilker for juletorsken

gode opphengere

Et godt tips for pilkefiske er å drive rolig og dunke pilken i bunnen innimellom. På den måten vekker du fiskens oppmerksomhet mer fordi den lager lyd og virvler opp ting fra bunnen. Bruk rolige og små rykkvise pilkerykk, og varier teknikken noe hvis du ikke får fisk. Du kan også agne pilken og opphengeren med for eksempel reke eller biter av sild.

torske spiser nesten alt, fet fisk, reker og skjell fungerer ekstra godt

Rent agnfiske er minst like effektivt som pilkefiske. Jeg bruker gjerne en såkalt bom slik at jeg kan få en agnet krok på bunnen, og to kroker som opphenger over den. Hvis ikke du har en bom kan du bare ha et lodd eller pilk uten krok nederst, og ha krokene på linen over. Jeg bruker noen gummiblekkspruter, slangebiter eller perler med farge foran kroken for at fisken lettere skal se agnet. Som agn bruker jeg strimler av makrell, sild, kokt eller rå reker. Du kan også bruke innmaten i blåskjell eller forskjellige varianter av Berkley Gulp, som er et kunstig fremstilt agn som er svært effektivt. Gulp får du kjøpt i fiskeutstyrsforretninger sammen med krokene og bommen.

et båttakkel for agnfiske kan du lage selv, eller kjøpe ferdig

det er ganske lett å fylle stampen nå med rett teknikk og utstyr

Når du fisker med agn er det også best å drive rolig eller ligge helt stille. Torsken har en svært god luktesans og vil finne agnet i løpet av noen minutter hvis den er i nærheten. Uansett om båten driver eller ikke, er det en gang i mellom lurt å løfte på bommen/loddet for å lage litt lyd og vibrasjoner i vannet, det gjør at fisken lettere får øye på godbitene du presenterer.

kunstagnet Berkley Gulp fungerer meget godt det også

En annen effektiv fiskemetode på denne årstiden er å dorge i fra båt, eller kylpe som vi kaller det på Sørlandsk. Det er å kjøre rolig over grunne partier med lokkemidler etter båten. På den måten får du fisket over store områder. De vanligste lokkemidlene er å bruke wobbler, eller gummimark. Du kan også bruke store spinnere, sluker eller jig. Det er altså mye forskjellig som duger siden torsken nesten er altetende. Det gjelder imidlertid å dorge i en rolig fart slik at det du har i enden av snøret går like over bunnen. Du tenger bare ha snøre ute 15-30 meter bak båten og 1-3 knops fart er nok siden torsken egentlig er en ganske treig svømmer. Test ut litt forskjellige farger, men vanligvis er det enten fargerikt (rød-gul-grønn) eller blankt som fisker best også her. Du kan gjerne ha flere opphengere her også. Når du dorger kan det være lurt å bytte ut treblekrokene med en eller flere enkeltkroker, de er nemlig mye lettere å rive løs hvis de setter seg fast i bunnen.

wobblere fanger juletorsken

wobblere etterligner annen fisk som torsken jakter etter

ofte får du flere enn en om gangen

Fiske i fra land etter torsk i Desember:

Når du skal fiske i fra land med vanlig slukstang er det lurt å finne plasser hvor det er 1-10 meters dyp. Gode fiskeplasser er bukter og odder med flat men variert bunn (leopardbunn). Det kan like godt være plasser ytterst mot havgapet som langt inne i fjorden. Torsken patruljerer disse områdene helt nede ved bunnen. Det er derfor viktig slik at du dekker over mest mulig område med kastene dine. Er det stille og klart kan det være lurt å stille seg på en høyde og titte utover med polaroidsolbriller. Da vil du ofte se om det er torsk der, finner du en kan du være ganske sikker på at det er flere i området.

selv om dagene er korte biter torsken godt

Hovedutfordringen er å fiske rolig og grunt nok uten at du setter deg i bunnen. Det er derfor viktig at du ikke bruker et for kompakt eller tungt lokkemiddel som synker raskt. En sluk, wobbler, jigg eller kombinasjon av dette er best. Det er ofte en fordel at det har en stor overflate og at det er fargerikt og at du kan sveive det lokkende like over bunnen. Stopp gjerne innimellom slik at det du har i enden av snøret faller til bunnen, det lokker ekstra godt.

en jigg har kroken opp og kan kastes i fra båt eller land uten at den setter seg så lett fast i bunnen

Jeg bruker oftest en skjesluk og setter på en enkelkrok med jigg hale på enden. Enkeltkroken er lettere å løsne hvis du setter bunnfast. Jiggen på kroken gjør at den synker saktere, får mer farger, og mer lokkende gange. Det finnes også varianter av jigger med lukt og smak, de er ekstra fristene for fisken.

sluker som fanger juletorsken

Du kan også fiske med agn etter juletorsken i fra land. Finner du deg en god plass (som fortalt over) så tar du et lodd eller en tung sluk (uten krok) i enden av snøret. Som opphenger bruker du et par kroker du agner med biter av makrell-sild, kokt eller rå reke. Du kan også bruke innmaten i blåskjell eller Berkley Gulp. Kast ut med en stang eller to, og stram opp snøret og følg med på stangtuppen. Etter 10 minutter tar du inn noen meter eller gjør et kast slik at du ofte flytter agnet rundt i området. Varierer du med flere kroker i flere størrelser når du agnfisker i fra land risikerer du også å får mye annen fisk som for eksempel steinbit, hvitting, lyr og rødspetter!

et enkelt agntakkel kan du lage selv, ellere kjøpe ferdig

Da er det bare å benytte de korte dagene på best mulig måte, nemlig ute i naturen ved kysten. Har du ikke fiskeutstyret du trenger så ta turen innom din lokale fiskeutstyrsforhandler, der får du gode råd og riktig utstyr til dette fiske. Det trenger heller ikke å bli særlig dyrt, i alle fall ikke hvis du sammenligner med hva du må kjøpe torsken for hos fiskehandleren. Det skal ikke mange fisketurer til for å tjene inn et godt fiskeutstyr, og gleden ved å fange selvfanget fisk kan ikke kjøpes for penger. Det må oppleves!

denne torsken hadde nylig spist en sild, men var sugen på mer

Oppskrift på juletorsk.

Juletorsken kan lages på mange vis, men ofte er den enkle metoden best. For at kvaliteten skal bli best mulig er det viktig at fisken bløgges og renses så raskt som mulig. Det er også lurt å la torsken ligge en dag å «modnes» i kjøleskapet før den brukes. På den måten blir den ren, hvit og fast i fisken.

Kok opp vann med salt, pepper og laurbærblad. Legg fisken forsiktig i og la den trekke til den så vidt slipper beina. Ca 10-12 minutter. Server fisken helt nykokt med sandefjordsmør, kokte poteter og gulrøtter.

Sandefjordsmør lager du enkelt på følgende måte: Kutt smøret 200g i terninger og temperer det. Ha fløten ½ dl i en kjele og kok opp, pisk i en og en terning med smør til sausen blir tykk og fin. Smak til med sitronsaft salt og pepper. Sausen må ikke koke, da vil den skille seg. Ved servering røren du inn den finhakkede persillen.

det kan ta på å fange stortorsken, men da er det ekstra god å komme hjem til et godt måltid

I filmene som følger får du noen generelle råd om fiske etter torsk i fra båt og land:

Skitt julefiske!

Asgeir Alvestad (foto: Barry O Clarke, Aurora Borealis film og Asgeir)

Det er i disse dagene og utover vinteren at vi skiller «klinten i fra hveten» når det kommer til hvem som er de mest dedikerte sportsfiskere. Vinteren har mange gode fiskedager, men det krever litt mer for å komme seg ut og opp av sofaen nå, enn i den varme årstiden. Været, naturen og fisket kan allikevel gi ekstremt flotte opplevelser hvis du bare har vett til å kle deg godt, og bruke det rette utstyret.

Gutta i fiskefilm.no får det til, sjøørretfiske på sitt beste spør du meg. Og som sagt, kanskje aller viktigst fordi de gir oss andre som ofte kan slite med motivasjon i mørketiden litt ekstra påfyll med god film og ekte følelser. Dette er kanskje akkurat nok til at vi selv tar på oss vinterdrakten og går ut i fjæra, for å slenger noen kast etter havets sjøørretsølv.

Ta deg tid til å se filmen under:

Asgeir (foto og film: fiskefilm.no)

Når amerikanske Berkley kommer med en ny superline gjelder det å følge med. Berkley har nemlig gjennom de siste 20 årene satt standarden i markedet med sin FireLine. Nå kommer siste nyhet ut, nemlig Berkley X9. Denne gangen flettes verdens sterkeste fibre med den nyeste teknologien. Det vil si 8 ganger rundt en kjerne. Dette for å få maksimum mengde fibre pr millimeter. Resultatet er en ekstremt sterk line, antagelig den sterkeste fiskelinen som noen gang er produsert. Den helt spesielle flettingen gjør også at linen blir helt rund, tynn og superglatt. For deg som fisker betyr dette at kastene blir ekstremt lange, lydløse og følsomheten øker nok et lite knepp.

Linen er altså noe helt for seg selv og blir nok å finne på mange haspel og multiplikatorsneller kommende sesong. Den ekstreme styrken gjør nok også at havfiskeren vil legge sin elsk på denne linen. Aldri har du kunnet gå så mye ned i tykkelse og samtidig opprettholde styrken. Dette gjør at du får mindre avdrift og bedre kontakt, selv på meget dypt vann.

Vil du teste den nye linen?

Jeg har skaffet meg 10 stk spoler med 300m 0,14mm X9 som deles ut til noen heldige vinnere som deler dette innlegget på facebook. Linen skulle blant annet være perfekt til kommende sesong sjøørretfiske. Trekningen av heldige vinnere blir gjort denne uken, slik at linen sendes ut før jul.

Berkley X9 superlinen kommer i 3 farger (mosegrønn-flamegreen og crystallhvit) spoler på 150m (veil 299,-) 300m (veil 599,-) eller 2000 meter og i dimensjonene:

0,06mm               6,4kg

0,08mm               7,6kg

0,10mm               9,0kg

0,12mm               12,1kg

0,14mm               14,2kg

0,17mm               17,0kg

0,20mm               20,6kg

0,25mm               27,0kg

0,30mm               31,5kg

0,35mm               36,3kg

0,40mm               45,6kg

0,43mm               59,7kg

Asgeir

Amerikanske Hodgman lanserer i disse dager en helt ny fiskebekledning perfekt for norske og nordiske forhold.

Det er ikke ofte enn finner skikkelig fisketøy utenom det som er spesialdesignet til fluefiskeren i norske butikker. Vadebukser og vadejakker dominerer markedet nesten helt, og det fungerer jo fint til det bruket. Er du en mer allroud fisker som liker å fiske fra land langs kysten, isfisker eller kombinerer fiske fra båt og land vil neppe vadebekledning være det mest praktiske. Derfor kommer vi nå altså med en jakke/bukse modell av høy kvalitet. Samtidig kommer det termo inner-tøy som du kan feste på innsiden slik at du kan bruke samme bekledningen også i den kaldeste årstiden.

Jeg har selv testet plaggene et halvt års tid nå og må si jeg er veldig imponert. Selve ytter-jakke og buksen fungerer veldig bra i all slags vær. Det er praktisk, godt å gå med, og har gode løsninger på alle områder. De seneste ukene har jeg også prøvd inner/termotøyet på noen kalde dager, både på vinterfiske på svaberget og på et par båtturer. Innertøyet festes og tas av etter behov, og er virkelig godt og varmt. Endelig har jeg funnet noe jeg kan bruke hele året, uansett vær.

Her kommer litt info om de forskjellige delene som kan kjøpes separat. Plaggene kan også bestilles av din lokale fiskeutstyrs-butikk og kommer da i løpet av får dager hvis de ikke har det inne enda. Størrelsene er ganske riktige for «norsk standart» men kanskje ørlite store. Skal du ha med inner-foret vil jo det også ta litt plass så da vil jeg anbefale å kjøpe den størrelsen du vanligvis bruker i jakke og bukse.

Hodgman H5 Storm Shell Jacket

En perfekt jakke for deg som liker å være ute uansett vær. Jakken har en lang rekke funksjoner og alle detaljer og glidelåser er vanntette. Med en vannsøyle på 20 000 skal den holde regn og vann ute samtidig som den skal «puste» såpass mye at den ikke blir klam. Hette og hals kan strammes og tettes slik at du kan stå på når vinden uler som verst. Du kan også åpne opp lommer slik at du får varmet hendene helt inn mot kroppen. I tillegg kan du altså feste det tilpassede termo tøyet under. Veil pris jakke 2999,-

Hodgman H5 Storm Shell Bukse

Som jakka har buksa også en vannsøyle på 20 000. Det betyr 100% vanntett og pustende. Buksene er ekstra forsterket på knær og sete. Dette er en høy selebukse som gjør at den sitter godt og holder vannet ute uansett vær og vind. Buksen har glidelås langs hele siden som gjør at du kan lufte og ta den av uten å røre fottøyet. Den flotte buksen har selvfølgelig også feste med glidelås i topp, og knapper i bunn for termo innertøy. Veil pris bukse 2999,-

Hodgman Core INS, jakke og bukse

Noe av det mest geniale er at du altså får et isolerende innertøy til både bukse og jakke. Dette festes på en enkel og sikker måte slik at det sitter godt på alle punkter. Innertøyet er like lett å ta bort som å sette på og kan godt gjøres ute på fiskeplassen. Selve termo stoffet er av typen thinsulate som er svært isolerende uten å bygge mye tykkelse. Dermed blir det behagelig å ha på. Du kan bruke både core ins jakke og bukse for seg selv uten ytterplaggene. Veil pris jakke 1299,- bukse 1299,-

Asgeir

I Asgeirs fiskeskoles har jeg i dag lyst til å ta deg med på tropisk fluefiske. Jeg vet at det er litt på siden av det de aller fleste driver med i Norge, men det er flere og flere som bruker den kalde perioden av året til å reise å fiske i varmere strøk. Med 20 års erfaring fra dette fiske håper jeg at noen av tipsene kan komme godt med for deg som skal eller planlegger en drømmetur, eller kanskje inspirerer deg til å se utover landegrensene når det kommer til fiske. Jeg tenkte først og fremst å ta for meg teknikkene og utstyret du trenger til de vanligste og mest populære artene. I tillegg komme jeg med noen tips om hvor du kan reise hvis du har lyst til å prøve deg på disse unikt spreke fiskene.

Det som er viktig å presisere er at fiske i varmere strøk er ganske likt fluefiske i Norge, spesielt på det punktet at det er en fordel å ha noe erfaring med fluefiske. Du må imidlertid ikke være superflink for å få god uttelling. På de beste plassene er det bra med fisk og gode guider som tilpasser situasjonen i forhold til din kapasitet. Det er også på det rene at uansett hvor god du er på hjemmebane er det også en læringskurve på tropisk fiske. Grunnen er at en rekke ting gjøres annenledes enn hjemme. Siden de fleste også har innarbeidet en lang rekke vaner og uvaner som nærmest sitter i ryggraden, tar det litt tid å lære seg de nye teknikkene. Den ekstremt visuelle delen hvor du ser stor fisk på nært hold, får også de fleste fluefiskere til å få skjelve i knærne de første dagene, med det resultatet at den vante og innarbeidede kasteteknikken forsvinne som dugg for solen. Det er imidlertid den store spenningen og det utpregete visuelle fiske som gjør at fiske i Sydhavet er ekstra utfordrerne og gøy, selv for dyktige fluefiskere.

For meg er det helt klart det visuelle fisket, og det faktumet at du nesten utelukkende fisker på fisk du har sett en stund, som gjør dette så ekstremt morsomt. Det er altså nesten like mye jakt som fiske, og prosessen med å lete opp fisken er i seg selv en flott og lærerik opplevelse du deler med den lokale guiden og andre fiskere ombord. Når du i tillegg ser på omgivelsene som ofte er noen av de flotteste områdene på klodens overflate, er dette fiske noe alle burde få oppleve en eller flere ganger i livet. Det å bedrive sin favoritt hobby i omgivelser med palmer, små øyer, atoller, sandstrender, rev og krystallklart varmt vann gir det hele en ekstra form for nytelse. Dyrelivet er ofte påtagende stort og spennende både over og under vann. Ofte treffer du på delfiner, flamingoer, pelikaner, skilpadder, iguaner, pelikaner, krokodiller med mer. På toppen av dette er det selvfølgelig selve hugget og fighten med noen av verdens sprekeste fisker som huskes lengst når du er kommet hjem. Det er faktisk slik at de fleste av disse tropiske artene er mange ganger sterkere enn de sprekeste du finner i Norge. Å fighte disse formel 1 fiskene er ofte verdt flybilletten i seg selv spør du meg.

Her får du litt informasjon om de viktigste og de mest populære artene å fange på fluestang;

Bonefish

Bonefishen er en av de mest populære og mest ettertraktede fisker du kan jage på flatsene (grunne sandbanker) i tropene. Den er vanligvis mellom 1 og 4 kilo stor og regnes som spøkelsesfisken fordi du ofte bare ser skyggene av den på de grunne områdene. Den er perfekt kamuflert og beveger seg forsiktig like over bunnen på jakt etter mat. Den jakter mest på reker, krabber, snegler og annen småfisk som den ofte graver frem med den karakteristiske støvsugende munnen. Når den først har funnet mat vil den ofte avsløre seg med at den grumser opp ett området, eller at ryggfinnen og halefinnen bryter overflaten (tailer) slik at du kan se den blinke på ganske lang avstand. Generelt er det best forhold når det er mer en 24 grader i vannet og sol fra klar blå himmel, og rolige vindforhold. Er det overskyet og mye vind kan selv store stimer med bonefish gå under radaren for både guider og fiskere. Fiske etter bonefish foregår enten vadene eller i fra en liten båt.

Når tidevannet er nede (lavvann) samles ofte bonefishen seg i større grupper ute på litt dypere vann eller i kanalene mellom flatsene. Her spiser de også, og du ser gjerne store hvite områder de har grumset opp i jakten på mat. Disse områdene med opp grumset vann kalles gjerne «milky water» fordi skyen av grums ofte nesten er melkehvit. Finner du et slikt område er det ofte enkelt å fange mange fisk hvis du bare blindkaster med en ganske tung flue inn i det melkehvite området. Dette er den letteste måten å fange bonefish på, men egentlig ikke på langt så morsomt som å jakte dem på grunt vann inne på flatsen. Bonfishen søker nemlig inn på svært grunt vann for å jakte når tidevannet stiger. Flatsen og områdene inne i mangrovene er nærmest tørre når tidevannet er nede, derfor benytter bonfishen seg av tidevannet og trekker inn i disse områdene som nærmest fråtser over av mat. Bonefishen kommer gjerne inn i mindre stimer eller enkeltvis for å jakte, men noen ganger kommer de også i store stimer (school) som kan telle hundretalls fisk. De er ofte sky og det krever at du holder hodet kaldt og kaster ganske presis spesielt når de er på veg inn eller ut av flatsen. Finner de ut at noe er galt er de nesten umulige å få lurt, og de forsvinner i et voldsomt tempo.

Er bonefishen på farten (crusing) er det viktig å legge fluen en meter eller to foran fisken, men står den stille og tailer (graver etter mat) bør du nesten treffe den rett foran nesen. Siden vannet ofte bare kan være 10 – 60 cm dypt begynner du å strippe inn fluen umiddelbart i et rykkvis mønster slik at den imiterer et lite byttedyr (reke-krabbe-småfisk). To korte stipp og et langt (ca 10 og 30cm) er en god metode som vanligvis fungerer. Bonefishen er sjelden kresen i kosten når den først er i gang med å spise, og hvis du ikke har avslørt deg og den ser fluen først, er det ganske sikkert at du får den til å bite. Siden bonefishen ofte kommer etter fluen og du stripper mot båten (som kanskje driver mot fisken) vil du ofte ikke kjenne noe hardt hugg. Derfor er det viktig å bare fortsette strippingen helt til du kjenner god motstand. Når du kjenner motstand må du sette kroken skikkelig siden den er knallhard inne i munnhulen. Det gjøres ved at stangtoppen fremdeles holdes mot fisken og du gjør et ekstra langt stripp med armen du holder snøret i. Den vanligste feilen er at du løfter stangen av refleks slik du ofte gjør på fluefiske i Norge, det resulterer nesten garantert at kroken løsner i første utras.

Når fisken er skikkelig kroket å begynner å rase ut, kan du løfte stangen å passe nøye på at løslinen ikke vaser seg på veg ut. Prøv å kontroller løslinen med hånden som ikke holder stangen og få fisken direkte inn på snellen å la den gå til den begynner å ro seg. Bonefishen regnes som en av de sterkeste fiskene i verden kilo for kilo, og selv små fisk kan ta ut noen voldsomt med snøre spesielt på grunt vann. Dette er selvfølgelig artig, men det er samtidig viktig å prøve å lande fisken så raskt som mulig, slik at den ikke blir totalt utslitt og ekstra utsatt for angrep av haier og barracudaer etter utslipp. En trofefisk (drømmegrense) på bonefish regnes som 10lbs + (ca 4,5kg) og er selvfølgelig en drømmefisk med en vanvittig fight.

Utrustningen som vanligvis brukes på bonefish er en 9 fots stang i klasse 7 men du kan både gå ned eller opp en klasse, hvis du ønsker det. En saltvannsbestandig fluesnelle med stor og høys spole og god brems er å anbefale. Det er også viktig at du bruker et flytende WF snøre som er tilpasset tropisk fiske. De er ofte litt stivere i utgangspunktet og har en utforming som er tilpasset fiskeformen med tyngre fluer i varme omgivelser. Det er viktig og ha minimum 250 meter backing. Min favoritt utrustning er som følger: Hardy Zephrus SW 9 `#7, med en Hardy Ultralight CADD 6000 snelle og et SA Bonfish WF F #7 snøre. Som backing bruker jeg Fire Line 0,25mm for å få maksimal glatthet og slitasjestyrke. En ferdig tapert fluorocarbon fortom med 16lbs spiss er vanligvis greit. Den kan gjerne forlenges med en bit fluorcarbon i tykkelser fra 12-16 lbs avhengig av forholdene. PS! Hvis du ikke vil investere i helt nytt utstyr kan du godt bruke samme utstyr som du fisker sjøørret med her hjemme, men sørg for å skaff deg et nytt tropisk snøre og at det er nok backing på snellen. Når det kommer til fluer bruker jeg alltid perfection eller rappala knuten slik at de får fri gange i en liten løkke. Imitasjoner av reker, småfisk og krabber fungerer vanligvis godt i størrelse 4 og 6. Som tommelfinger regel kan en si at en bruker fluer som har samme farge som bunnen, altså lyse fluer på sand og noe mørkere hvis det er mye vegetasjon. Husk å ha forskjellige tyngder på fluene slik at du kan fiske effektivt på alt fra 10 cm til 2 meters dyp.

De mest kjente plassene for fiske etter bonefish ligger i området rundt Mellom-Amerika men det finnes også noen steder i det indiske hav. Googler du følgende steder vil du finne en rekke destinasjoner: Key West USA, Belize, Cuba, Bahamas, Mexico , Christmas Irland, Venezuela og Seychellene. Husk også at det er lav og høysesong for de fleste fiskearter også for bonefishen. Vanligvis er det den varme årstiden som er best, og det avhenger jo litt av hvilken destinasjon du velger.

Tarpon

Tarponen regnes som tropenes akrobat siden den alltid gjør mange og høye hopp ut av vannet. Den digre blanke fisken kan bli over 100 kilo stor og du kan sikkert tenke deg hvor rått det er når en slik mega fisk tar fluen og eksploderer i noen kjempe hopp like foran deg. Tarponen er en utpreget fiskespiser selv om den også kan ta små svømmende dyr, amfibier og fugler. Den jakter og får med seg det meste som skjer over den med de store øynene sine. Når den ser bytte setter den fart under i fra og åpner den digre oppover vendte munnen slik at byttet blir sugd inn i gapet. I tillegg til at du ofte vil se at tarponen bryter overflaten når den tar byttefisk vil den ofte vise seg i overflaten for å ta til seg oksygen. Den har nemlig mulighet til det hvis vannet er stillestående og oksygenfattig. Rullende tarpon er et helt vanlig syn hvis det finnes mange av dem i et område. Det er derfor like viktig å speide etter blanke fiskefinner og bølger, som det er å speide etter de store mørke ryggene som er ganske lette og observere hvis lysforholdene er gode.

De mindre tarponene (babytarpon) blir født og oppholder seg inne i og rundt mangrovene hvor de svømmer rundt i små grupper på jakt etter mat. De større individene oppsøker gjerne friere vannmasser og kanaler hvor de jakter på byttefisk som for eksempel sardiner. Dypere kanaler er også kjente områder hvor tarponen patruljerer. Det hender imidlertid ganske ofte også at disse store fiskene tar seg inn på grunne flats på høyvann. Når disse store «togene» med tarpon kommer inn på så grunt vann kan en ikke komme særlig nærmere det råeste fluefiske som er å oppdrive på kloden. Ofte kommer 5-10 fisker inn i en stor plog, og det skal virkelig et sterkt hjerte til for å ikke bryte sammen når det er din tur til å kaste fluen.

Fiske etter tarpon skjer nesten alltid i fra båt siden de ofte er å finne på litt dypere vann eller i området hvor det er myk bunn. Uansett om du kaster blindt i kanalene eller kaster på tarpon du ser, så bør du legge fluen litt foran og litt forbi fisken siden den nesten alltid er i bevegelse. Begynn kjapt og strippe fluen mot deg i lange bestemte drag. Stripper du fluen i forkant av fisken vil den garantert se den, og ofte vil en eller flere fisker skjære ut og åpne kjeften i en eksplosjon. Da er det utrolig viktig å holde hode kaldt å fortsette å strippe til du kjenner god motstand. La fisken få et par sekunder for å snu seg før du drar til et par ganger med hånden du har snøret i mens du fortsatt har  stangtuppen pekende mot fisken. Tarponen vil ganske sikkert umiddelbart skyte opp i luften og du bør derfor sette kroken med et par kraftige drag med stangen til høyre eller venstre etter det første hoppet. Tarponen er nemlig så hard i kjeften at et lufthopp ofte løsner kroken. På grunn av størrelsen og kraften vil de ofte gjøre lange utras, men heldigvis vil hoppene gjør at de bruker mye energi og de er derfor sjelden så utholdende som mange av de andre fiskene der nede. De er imidlertid seige og du må påregne lang tid for å presse fisken inn de siste meterne. Ofte vil de sirkle i 8 tall rundt deg, pass derfor på å alltid legge press motsatt vei slik at den må bruke krefter for å holde seg på rett kjøl. Når den viser siden er den klar for landing, men husk at de kan gjøre kraftige hopp helt til siste slutt. Ikke sjelden havner de også oppi båten for egen maskin.

Du bør altså ha litt kraftigere utstyr når du skal håndtere tarponen, også inne i mangrovene etter babyer må du mange ganger holde igjen fisken slik at den ikke forsvinner under eller opp i trærne. Det vil imidlertid ofte være greit med en klasse 10 utrusning der. Skal du gå etter de større individene er en klasse 12 utrusning absolutt å anbefale. Vanligvis er fisken mellom 10 og 40 kg og da må du ha kvalitetsutstyr for å få temmet dem. Mitt favoritt utstyr er en Hardy Sephrus 9 fot klasse 12 med en Hardy Ultralite 1000 SDS eller en Hardy Fortuns 3X snelle fylt med minst 500 meter 0,32 Fire Line som backing. Det er alltid lurt å ha med to snører på tarpon fiske. Du bruker gjerne intermediet når fisken går grunt eller høyt i vannet, mens du bør ha et fast sink når du må ned dypt i kanalene. Både SA og flere andre produsenter har spesialsnører for tarpon som er å anbefale. Som fortom bruker jeg en hel 0,70 mm sene med en sjokk spiss på ca 50 cm av 1 mm fluorocarbon. Denne tykke sjokk spissen må til for å tåle den store påkjenningen den får i fiskens munn når den tar, hopper og kjøres. Som fluer brukes større fiskeimitasjoner med mye bevegelse i størrelsen 1-3/0 med en ekstra sterk krok. Fluen bindes på med en løkke av perfection loop.

De mest kjente stedene for Tarpon fiske er i Mellom-Amerika men det finnes destinasjoner i Afrika også. Google du deg frem på følgende plasser finner du mange gode fiske destinasjoner for denne fantastiske fisken: Florida og Key West USA, Cuba, Belize, Mexico, Nicaragua, Guinea Bissau, og Sierra Leone.

Permit

Permiten regnes for å være den vanskeligste og den særeste fisken å fange på flatsen. Den er mer kresen, mer sky og sterkere enn de andre fiskene som finnes der, og det sier vel alt. Derfor står også permiten øverst på ønskelisten til de mange fiskerne som bedriver dette fiske. Permiten er en fisk som spiser krepsdyr, reker og krabber som den finner på rev som ligger fra 2-10 meters dyp. Ute på revene er de ganske lett å komme i kontakt med hvis du fisker med agn og tradisjonelt utstyr. Det er først når disse fiskene kommer inn på grunt vann (flatsene) at de er mest aktuelle å fange på fluestang, problemet at de der inne er langt mer sky og overvåkne der enn på dypere vann. På flatsene trives de best på områder med vann fra 1-2 meter, men trekker gjerne helt opp på de grunneste partiene når tidevannet er oppe. De er imidlertid veldig vare i hele dette området, og stikker av med den minste bevegelse. Ofte rekker du ikke en gang å løfte fluestangen for å gjøre et kast før de er borte. Det er vanligst å jakte permit i fra liten båt med guide, men den er absolutt innenfor rekkevidde vadene også, spesielt når det er høyvann og de trekker helt inn på de grunneste områdene på jakt etter mat.

Det hender imidlertid at permiten er så pass opptatt av å fange mat at du kan komme langt nok inn på dem til å kaste med fluestang. Eller at en enkel permit eller to følger en stingray (skatetype) som gjør at oppmerksomheten dens er på byttedyr stingrayen jager frem, og ikke så mye på omgivelsene rundt. Det er da fluefiskeren har sin livs sjanse på å fange drømmefisken. Da er det ekstremt viktig at første kast sitter som det skal, du får sjeldnere flere forsøk på samme fisk. Kastet skal gjerne være en meter forbi og en meter foran permiten. Du lar så fluen synke et sekund eller to for så å ta den inn i et gjentagende mønster av to små og et lengt stripp. Er kastet perfekt og fisken fortsatt er der vil den ganske ofte følge etter for å ta en titt på fluen, for så kanskje bare sige bort igjen. Det virker nesten som om den nesten alltid gjennomskuer fluen som falsk mat. En sjelden gang vil du komme bort i permit som er skikkelig på hugget, og tar fluen uten å nøle. Siden mange bare følger fluen tett og ikke tar, kan det være vanskelig å kjenne om den har tatt fluen eller ikke. En permit som har tatt fluen vil ofte vinkle seg med hode ned og halen opp når den smaker. Skjer det er det usedvanlig viktig å fortsette strippingen til du kjenner motstand, for så og sette kroken i et langt strip med hånden du holder fluesnøre i. Hvis du er så heldig å får en til å ta, vil du garantert få et utras du aldri vil glemme. Den ekstremt raske halen i kombinasjon med den brede og høyreist kroppen gir den ufattelig fart og kraft. De er viktig å holde hode kaldt å følge fisken slik at snøret alltid er stramt. Plutselig er fisken på full fart mot deg, og da gjelder det å sveive inn i en enorm fart for å holde følge. Etter flere lange utras vil du vanligvis også måtte bruke lang tid på å få en stor fisk til å vise side, slik at den blir klar for landing.

Til permit fiske er det mest vanlig å bruke en klasse 9 eller 10 stang på 9 fot. En saltvannsbestandig snelle med rikelig med backing, og et WF flytende tropisk snøre med en ferdig tapert fortom av fluorcarbon. Den forlenges gjerne med en spiss av 18-20lbs fluorocarbon. Fluene som imiterer krabbe eller reke festes med en løkkeknute av typen perfectionloop eller rappala knute. Mitt favoritt utstyr er som følger: Hardy Zephrus SW 9 # 10 stang, Hardy Ultralite SDS 8000 snelle med et SA Flytende tropisk snøre og minimum 400 meter 0,32 Fire Line som backing. Som fluer brukes mest krabbe og reke imitasjoner i størrelsene 1-4, som er godt fortynget.

Gode fiskeområder for permit kan være Cuba, Belize, Mexico, Venezuela, Honduras, Bahamas, Florida. Igjen er det bare å søke opp etter destinasjoner som tilbyr dette fiske.

Snook

Snook er den siste av grandslam fiskene som det jaktes heftig på av sportsfiskere med fluestang i grunt områdene i varmere strøk. Snooken skiller seg litt fra de andre fiskene fordi den vanligvis holder seg tett ved vegetasjon i svært grunne områder som kan være vanskelige å nå. Den trives også i og langs kanaler eller ved utløp av elver, derfor er det mest hensiktsmessig å fiske snook i fra liten båt. Snooken regnes nesten som en litt mystisk fisk som kan gjemme seg i store perioder, men kommer ut for å jakter når tidevannet er oppe. Snooken er en utpreget fiskespiser men kan ta de fleste byttedyr fra reker til frosk. Den patruljerer ofte ut og inn under mangrovene alene eller i små grupper på 2-4 fisker, men den kan like ofte stå i bakhold og eksplodere ut for å ta et byttet eller fluen din.

Snooken er altså en utpreget rovfisk som kan vær vanskelig å finne. Når du først finner den er den ganske lett å se, og komme innenfor kasteavstand på. I tillegg til at den ofte er meget vanskelig å få til å ta fluen, må du også ofte kaste med stor presisjon inn under mangrovene. Det virker som den har utpregede huggperioder og viser bare tilbakeholden interesse når den ikke er i slag. Den snur seg ofte etter fluen men avviser den som regel de fleste gangene. Det faktum at snooken ofte oppholder seg i områder hvor du kun får noen få meters fiske før fluen er full av vegetasjon, gjør det også ekstra vanskelige å få til å bite. Teknikken er ganske enkel å prøve å finne så mange snook som mulig, og fiske så effektivt og nærme mangrovene du kan klare uten at du setter deg fast. Dette fiske krever ofte mye av kasteren som gang etter gang må treffe hullene mellom mangrovene, eller legge fluen centimetere fra de ytterste grenene. Vanligvis bruker vi en klasse 10 stang og flytende line, ladet med store men lette fluer som holder seg høyt i det grunne vannet over vegetasjonen. Når først snooken bestemmer seg for å ta eksploderer den i høy fart for å ta fluen. Da bruker en tradisjonell tropisk krokning med et ekstra langt og hardt stripp, der etter er det viktig å styre unna eller holde fisken i sjakk slik at den ikke setter seg fast i mangroverøttene eller annen vegetasjon på veg inn til båten.

Du anvender i prinsippet det samme utstyret som du bruker på permiten. Den eneste forskjellen er fluene og at du tenger en sjokkfortom av ca 0,60mm fluorcarbon slik at den har noe å bite i. Vi har vanligvis brukt en forkortet laksefortom med 0,60 spiss. Siden du fisker så tett på vegetasjonen og det faktum at snooken ikke er særlig sky så holder det lenge med en fortom på to meter. Den korte fortommen gjør også sitt til at det er lettere å treffe nøyaktig på korte kast med stor flue.

Populære steder å fiske snook er store deler av Mellom-Amerika. Florida USA, Cuba, Belize, Costa Rica, Panama er bare noen av en rekke destinasjoner du kan Google deg frem til for å fiske snook. Snooken er imidlertid aller mest ettertraktet for Grand Slam jegeren, fordi den inngår som en av 4 fisker i den ettertraktede inshore grand slam klubben til IGFA.

Diverse arter

Nå har jeg gått igjennom de 4 mest ettertraktede artene og samtidig de 4 artene som inngår i IGFA sin Inshore Super Grand Slam Club. Får du tre av disse på en dag har du klart en «Grand Slam» klarer du alle 4 får du en «Super Grand Slam». Den eksklusive «Super Grand Slam» klubben teller bare rundt 80 fiskere, selv om tusenvis jakter disse artene daglig. Kun noen få nordmenn har klart det.

Utover disse Grand Slam artene finnes det en rekker andre spennende arter å jakte på i samme områdene. Arter som ofte kommer litt i skyggen av de 4 Formel 1 fiskene. Jeg kan allikevel garantere at arter som barracuda, hai, snapper og forskjellige typer jack ikke står særlig tilbake når det kommer til utfordringer og fight på en fluestang. Jeg har faktisk brukt mer og mer tid å jakte disse andre arten de siste årene og hatt stor glede av det. Jeg kommer tilbake til det ved en senere anledning, eller så er du velkommen til å søke opp informasjon om disse på bloggen min her: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/

Til slutt vil jeg ønske deg en god tur! Husk å ta med rikelig med solkrem, polaroidbriller, caps og lette gode klær som beskytter mot solen og tørker raskt. Husk å drikke god og vær forsiktig med alkohol og andre nattlige aktiviteter som påvirker dagene på sjøen. Det kan nemlig være ganske krevende å fiske en hel dag fra morgen til kveld i sterkt sollys og varme omgivelser. Bruker du reiseselskaper er det viktig å undersøke med fiskere som har reist med dem tidligere. Ellers er det vanligvis fult mulig å organisere reisen selv, men det krever mer kunnskap om fiske, sesong og utstyret du trenger på det aktuelle stedet. Til slutt en liten filmsnutt fra en av mine turer til Karibia og Cuba:

Asgeir

Da er vi kommet til brosmefiske. Denne torskefisken er nært knyttet til bunnen og trives best på dypt vann. Brosmen er både mer stedbundet, og holder seg tettere til bunnen, en for eksempel langen som ofte fiskes på nesten samme vis.  For noen er brosmen nesten en pest og en plage når de små individene av arten tar agnet eller pilken på stort dyp, og du må sveive opp for å ta den av. Andre ganger vil store brosmer være gode bonusfiske og en skikkelig utfordringer for målrettede sportsfiskere. Dessuten er det en av de beste matfiskene vi har i havet. Her er litt fakta om fisken:

Utbredelse

Brosme (Brosme brosme) finnes på begge sider av Atlanterhavet. Den er sjelden sørover fra Kattegat. Brosmen finnes overalt langs norskekysten, men er mest tallrik fra Hordaland og nordover.

Kjennetegn

Brosmen minner om lange, men er kortere og mer lubben. Den har bare en sammenhengende ryggfinne (i motsetning til langens to). Fisken har svakt overbitt og flere rekker med skarpe tenner i munnen. Finnene er mørke med hvite kanter ytterst.

Biologi

Brosmen lever enslig eller i små flokker ved fjell- og steinbunn på 50–1000 meters dyp, det vanligste er på 200–500 meter. Den er en utpreget bunnfisk og gyter i april–august.

Føde

Føden består mest av reker, sjøkreps og krabber, men også børstemark, muslinger og mindre bunnfisk.

Størrelse

Brosmen kan bli 1,2 meter og 20 kg.

• Norsk rekord (fra Villmarksliv): 17,260 kg,

Bjørn Florø-Larsen, Trondheimsfjorden 1.7.2105.

De beste fiskeplassene

Brosmen kan altså betegnes som en bunn-nær dypvannsfisk. De mindre eksemplarene kan du godt treffe fra 40 til 80 meters dyp, men de større eksemplarene trives enda dypere og helt ned til 1000 meter. For sportsfiskere er likevel området fra 100 til 300 meter det vanligste dypet å fiske på. De største eksemplarene tatt på stang i Norge ligger mellom 14 og 18 kg. Brosmen lever langs hele norskekysten og er svært tallrik i flere områder.

På bunnen av dype skrenter

Brosmen trives best på hardt fjell og steinbunn, spesielt i bunnen av skrenter kan det samle seg mange brosmer som jakter på krabbe, sjøkreps, reker og småfisk. Vi regner den som ganske stasjonær, selv om den naturlig nok vil vandre litt for å skaffe seg nok næring. Men i all hovedsak vil den holde seg på bunnen. Her kan du lese mer om hvordan du finner de beste fiskeplassene på havet: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2017/02/11/finn-fiskeplassene-sjo/

Selve fiske

Ettersom brosmen oppholder seg nær bunnen, er det svært viktig å presentere agnet her. Bruk en vanlig metallbom eller glidebom. La en eller to kroker med agn ligge helt nede på bunnen slik at brosmen får tid til å lete det opp, og la den få smake agnet før tilslaget gis. Gjentatte løft og dunk i bunnen med lodd og agn kan lokke brosmer bort til takkelet ditt. Skjer det ikke noe i løpet av en halvtime, er det på tide å flytte seg til et nytt sted. Det er best at båten ligger stille (i-pilot eller dregg) eller at båten har sakte drift over området du skal fiske av. Her kan du lese litt om hvordan en i-pilot el-motor fungerer: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2018/08/27/1000-fisketips-8-gps-styrt-el-motor/

Godt agn

Fet fisk som sild og makrell fungerer utmerket. Ellers kan sei og akkar også fiske bra og henge enda bedre på kroken når brosmen er borte og napper. Selv om brosmen har et bra syn, vil det være naturlig å tro at lukt, smak, vibrasjoner og lyd er det beste å benytte seg av når du fisker brosme. Skift derfor ofte agn og dunk lodd eller pilk i bunnen slik at fisken oppfatter de gode luktene og bevegelsene fra utstyret ditt. Her kan du lese litt mer om hvordan du fisker med agn på dypt vann: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2012/08/14/brosme-og-langefiske-fra-statoils-heidrun-plattform/

Agnet pilk

En vanlig pilk uten agn kan fungere hvis den dunkes i bunnen, men det er ingen tvil om at hvis du også agner treblekroken så blir pilken enda bedre. Men husk uansett å presentere pilken helt nede ved bunnen. En aggressiv brosme gyver løs på det meste uavhengig av krokstørrelse og pilkvekt hvis den er skikkelig sulten. I andre situasjoner må du la brosmen få litt tid med agnet før du gir tilslag.

Attraktor

En attraktor av en hvit, selvlysende slange eller blekksprut har vist seg å være svært effektivt. Den utgjør en sterk kontrast til den mørke bunnen slik at brosmen lettere finner agnet. Du kan også gjerne bruke et spinnerblad eller en selvlysende blekksprut for å gi ekstra oppmerksomhet til agnet ditt.

Krokstørrelse

Krokstørrelsen avhenger av hvor stort agn du bruker, og hvilken størrelse på fisken du satser på å få. Brosme har middels stor kjeft, som flere andre torskefisker, men tåler en stor krok fordi den til vanlig er ganske aggressiv til å ta agnet. Andre ganger kan det være på sin plass å gå ned noe på krokstørrelse avhengig av hvor store brosmene er på den plassen du fisker. Begynn gjerne med en krok rundt 6/0 og på et agn som er rundt en halv halvside av en makrell file og gå derfra. Her kan du leser mer om takkel og krok for dypvannsfiske: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/06/22/ekstra-kraftig-dypvannstakkel/

Små, men skarpe tenner

Når brosmen har kommet i båten, kan det være vanskelig å få ut krokene av kjeften. Den lukker ofte kjeften igjen og ruller rundt på dekket. Den sleipe og kraftige fisken kan være vanskelig å få has på, så derfor er det lurt å ha med en krokløsner – enten en lang nebbtang eller en liten metallstav med bøy på enden som du kan hekte rundt krokene som sitter inne i fiskemunnen, slik at de kan dras ut. Ofte sitter agnet ganske dypt, og en finger blir lett blodig hvis du blir fristet til å stikke dem inn i munnen etter kroken.

Utstyr

Du kan godt bruke samme utstyret til brosme som for eksempel lange. Brosmen er ikke en svært kjempende fisk så har du først fått den på så er den grei og få opp til overflaten. Siden du fisker dypt og ofte trenger store lodd kan det allikevel være på sin plass med en stang med kraftig rygg, og men med litt mykere topp. En snelle med bra kraft (ikke for høy utveksling) og som rommer 500 m + FireLine i tykkelse 0,32-39mm fungerer best til dette fiske.

Til slutt vil jeg som vanlig anbefale deg å spise brosmene du får på stang. Først og fremst fordi de ikke kan settes tilbake igjen hvis de fanges dypt, men også fordi de er en av de absolutt beste matfiskene vi har. Brosmen lever nemlig mye av bunndyr som krabber og sjøkreps, og det hvite faste kjøttet bærer preg av dette, og er etter min mening minst like god som for eksempel steinbit i smak og konsistens. Det krever imidlertid en skarp kniv for å komme igjennom det seige skinnet, men resultatet er mer en verdt den jobben. Brosme stykkene (skinnfrie) er utmerket å steike i panne eller ovn sammen med godt tilbehør. Brosmen kan også gjøres om til herlig og barnevennlig fish and chips! Her kan du lese om hvordan du lager brosme på grillen: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2018/06/01/brosme-og-dypvannsfisk-pa-grillen/

Skitt brosmefiske!!

Asgeir

Torsken er vel nærmest det vi kan kalle vår nasjonalfisk i alle fall når det kommer til saltvann. Ikke bare fordi den er så tallrik, men også fordi den kan fiskes langs kysten og på havet i alle våre landsdeler hele året. Torsken er ofte lett å få til å bite, men teknikkene må noen ganger tilpasses årstid og hvor du fisker for at du skal lykkes med dette fisket også. Siden denne arten nesten er altetende og finnes på nesten alle dyp, setter det ikke altfor store krav til utstyr og teknikk, men noen gode tips er alltid nyttig å ha med i fiskevesken før du tar turen ut etter denne gode og populære matfisken.

Litt fakta:

Utbredelse

Torsk (Gadus morhua) finnes langs hele kysten av Norge og ute i havet. Den er utbredt i hele den nordlige delen av Atlanterhavet, og den regnes som en av de viktigste fiskeartene i vestlig fiskeri. En del bestander trekker langt til havs på næringsvandring (for eksempelskreien).

Kjennetegn

Kysttorsken kan variere i farge etter hvor den oppholder seg. Noen er mørkebrune, mensandre er klart rødlige, disse kalles gjerne taretorsk. Havgående torsk er ofte runde og har en lysebrun farge og nesten hvit buk.

Biologi

Torsken har sine gyte-, oppvekst- og beite områder i fjorder og kystnære strøk. Den gyter i januar–mars. Alder ved kjønnsmodning er3–6 år. Den kan bli hele 20 år gammel, men sjelden over 15 år. Førstegangsgytende torsk kan gi 400 000egg, de eldste hele 15 millioner egg.

Føde

Torsk er altetende, men plankton, krabbe, reke og små (og større) fisk er typisk føde.

Varianter

I norsk farvann skiller man ofte mellom storhavgående torsk, som gjerne kalles skrei, og den mer sted faste varianten av fjord- og kysttorsksom finnes langs hele norskekysten.

Størrelse og rekord

Maksimal størrelse regnes å være 140 cm og45 kg, selv om det er rapportert yrkes fanget torsk på helt opp mot 50 kg fra eldre tider, og en og annen gang fra yrkesfiske.

• Norsk rekord (fra Villmarksliv):41,72kg, Morten M. Hvam, Sørøya, 08.03.2012

Flue: 15,00kg Asgeir Alvestad, Lillesand, Sørøya 18.07.1995

Det første som er viktig å tenke på når du skal fiske torsk er hvordan torsken selv finner mat. Torsken er nemlig en ganske rolig jeger og bruker like mye sidelinje, lukt,  hørsel, og smakssansene, som øynene i jakten på mat. Det kan derfor være lurt å prøve å stimulere flest mulig av disse sansene for å få torsken på kroken. Selv om torsken oftest svømmer rolig rund og snuser opp noe spisende langs bunnen, så hender det også ofte at den jakter på annen fisk midt i vannlagene. Da er den plutselig en ganske aktiv jeger som benytter mer synet og sidelinje for og finne byttefiskene. Altså er torsken en fisk med gode allround jakt egenskaper som er flink til å tilpasse seg forholdene, det er nok derfor den finnes nesten over alt langs kysten vår, og at du kan bruke så mange forskjellige fiskemetoder på å fange den.

Som en hovedregel kan vi si at torsken er der hvor den finner mat (utenom gyteperioden), og at den er svært tilpasningsdyktig når det gjelder dette. Generelt kan vi også si at du finner mest torsk der hvor det er mest liv. Blant vegetasjon, koraller og grunner er det mye torsken kan meske seg med. Er det stimer med byttefisk, vil den gjerne gå pelagisk og oppsøke disse høyere i vannlagene. Her kan du lese mer om hvordan du finner de beste fiskeplassene på sjøen: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2017/02/11/finn-fiskeplassene-sjo/

• Sommer – utaskjærs

Torskefiske sommerstid bør skje ute på sjøen på banker utaskjærs. Her jakter torsken på sjøkreps og krabber langs bunnen og byttefisk, som for eksempel sild og sei. Grunner, kanter, og dyprenner med mye annet liv (mat) er typiske plasser du bør prøve på den varme årstiden.

• Vinter – innaskjærs

Vinterstid kan du få både kysttorsk og havgående torsk innaskjærs og gjerne helt inne ved land hvor den i første rekke leter etter bunndyr, småfisk og reker. Regelen har naturligvis unntak. Enkelte kysttorsk befinner seg innaskjærs og inne i fjordene, gjerne nær land hele året. Men dersom du ønsker en viss størrelse på torsken

du fisker, er hovedregelen lur å følge. Ved juletider, for eksempel i Rogaland og på Sørlandet, kan torsken gå ganske langt inn mot land. Dette gjelder også vinterstid i gyteperioden (januar–mars). Vår og høst kan vi finne torsken også i mellomområdene. Det er da ikke uvanlig å kunne få fine torsker som hyggelig bifangst om vi dorger etter sjøørret eller bunnfisker etter flyndre. Da kommer ofte det Havforskningsinstituttet kaller banktorsk, innaskjærs og inn i fjordene og jakter langs mudderbunn etter børstemark og annen fjæremark som svermer på denne årstiden.

Torsken er som de fleste andre fiskeartene altså påvirket av tre hoved forhold, og forflytter seg i forhold til næring, temperatur, og gyting. Det vil si at du må lete opp torsken på litt forskjellige steder i forhold til årstid. Siden torsken er så allsidig i matveien, kan det derfor også være nyttig og være en allsidig fisker, eller i alle fall bruke litt forskjellige teknikker når du jakter etter den. Allikevel er det nok pilkefiske fra båt som er den mest utbredte metoden hvis vi ser landet under ett, derfor har jeg brukt mest plass på den fiskemetoden. Her skal se på de mest vanlige fiskemetodene etter torsken:

PILKEFISKE FRA BÅT

Den mest populære måten å fiske torsk på er altså tradisjonelt pilkefiske fra båt. En vanlig pilk nederst og opphengere av for eksempel gummimark har vært brukt i jakten på torsk helt siden båtfiskestangen ble oppfunnet, og med håndsnøre før det. Hovedgrunnen til at båtfiske med pilke er så utbredt er nok at du da lett kan finne plassene hvor torsken står uansett dybde. Torsken eller de typiske fiskeplassene for torsk er lett å finne ut i fra et sjøkart, eller ekkolodd.

Selve pilken som er i enden av snøret skal etterligne en byttefisk som torsken ofte jakter på. Det er viktig at den er såpass tung at du hele tiden holder kontakt med bunnen eller den dybden du ønsker å fiske på. En for lett pilk fisker ofte ikke så bra siden det tar lang tid og komme ned til rette dybden,  i tillegg til at den også tar for mye drift og kommer raskt ut av det beste fiskeområdet når båten driver. En for tung pilk har dårligere gange og du bruker unødvendig mye krefter på og holde den i sving. Generelt kan en si at vekten på pilken er viktig, men også fasongen og «gangen» den gir i vannet betyr en god del. En kan godt si at det finnes tre hoved typer. Det er den rette typen, og bananformen, og så kan en si at det er en mellomting mellom de to.

Den rette pilken som ofte er flatslått eller nærmest et rør med krok er den raskeste pilken til og komme ned til rette dyp, men også den pilken som holder seg lettest (har minst avdrift) og er dermed mest effektiv hvis torsken er skikkelig på hugget, eller at du må komme raskt ned til fisken før båten har drevet bort. Denne typen pilk har nesten ikke noe utslag, det vil si at den flytter seg nesten loddrett opp og ned i vannet når du pilker.

Den rake motsetningen til den rette pilken er de med bananform. Den mest kjente er uten tvil svenskepilken som har tre kanter og skjener til alle sider når den slippes ned. Den har store lokkende utslag og fisker svært bra når den først er kommet ned på riktig dyp. På grunn av sine store utslag har denne typen pilk  også dessverre en tendens til og rykke (skade) eller feil kroke fisk. Det er selvfølgelig ikke bra, derfor bør du pilke den ganske rolig eller bytte ut til en mindre treblekrok slik at du unngår og skade fisk unødvendig.

Det finnes også flere typer pilk som er i mellom disse to typene pilk, for eksempel de populære Abu Lucas eller Stingsilda. Disse er ganske raske og har bra lokkende utslag og har etter hvert blitt noen av de mest populære allround pilkene vi har. Disse pilkene har blitt en favoritt blant de beste fiskerne (bla konkurranse fiskerne) fordi de er flinke til å sette bevegelse på pilken etter forholdene, og ønsker at fisken skal krokes på en skikkelig måte.

Det spiller altså en ganske stor rolle at du varierer bevegelsene på stangen på riktig måte for at pilken skal fiske godt. Du kan nemlig påvirke pilkens gange med pilkebevegelsene du bruker. For å få mer lokkende bevegelse kan det være lurt å gjøre et stopp eller to i den oppover rettede pilkebevegelsen. Et annet tips for å få stor fisk er å holde pilken nesten i ro, eller ha rolige gyngende bevegelser. Jeg har ofte sett at de største fiskene trenger litt mer tid enn de små fiskene for å ta pilken. Er du ute etter de største torskene så bruk rolige bevegelser, er du ute etter mange bruk hurtige og mye bevegelse. Du kan også agne pilken og holde den nesten stille og lokke ekstra fisk til og hugge med lukt og smak.

Pilkens farge har av og til betydning, men siden torsken oftest jakter etter annen fisk når den går høyt i vannet er ofte sølv eller innslag av blankt bra på en pilk. Noen ganger vil imidlertid sterke fluoriserende farger, eller kontrastfarger i hvit og sort være lettest og se for torsken. Husk at sildefargen hvit/sølv/sort er en kamuflasjefarge når hvit er nederst og sort øverst, det kan derfor være lurt og bruke farger som er lettere for torsken å se. Andre ganger er fisken så «tunet inn» på en spesielt byttedyr/fisk at den velger kun og spise noe som ligner på det. Det er altså ingen regel uten unntak, så det er alltid lurt å teste litt forskjellige farger den dagen du er ute og fisker. Generelt vil jeg si at til grunnere du pilker til mer farger skal du bruke.

Vanligvis bruker det gummimark som opphenger over pilken. Blekkspruter, fluer, og andre gummidyr fungerer også utmerket, men er vanligvis ikke så holdbare som gummimarken. Av og til kan mange opphengere være negativt, for eksempel når fisken er i gytingen. Da kan ofte en enkel pilk som går raskere ned  være best (opphengerne bremser farten). Et tips for og få enda mer liv og lyd i pilken er og feste en gummimark direkte i splittringen som over pilken. Er torsken spredt i vannlaget som under gyting, og når den generelt jakter pelagisk på annen fisk kan det være lurt og ha langt mellom opphengerne slik at du fisker over et stort området. Bruk gjerne 2-3 meter mellom hver. Når torsken står tett til bunnen bør du ha opphengerne tett nede ved pilken for og øke sjansene der nede hvor fisken er. Jeg bruker vanligvis lyse gummimark nede og mørke oppe dette gir best kontrast til bakgrunnen i forhold til fisken, og derfor lettere og oppdage for torsken.

Det blir mer og mer populært å fiske etter enkle store individer, enn store mengder med torsk. Da kan en stor gummi shad være beste løsningen. Den svømmer i vannet og imiterer derfor en byttefisk som torsken er ute etter. Bruk rolige bevegelser og fisk av vannlagene du mener stortorsken befinner seg, fargen og den svømmende halen er mer en nok til og lure de store individene. En stor naturlig agnfisk, vil fungere på samme måte. Bruk hel oppdrettsørret, sei, sild eller makrell og fisk de rolig i vannlagene der torsken befinner seg. Ingen stortorsk vil la en slik godbit gå fra seg. Her kan du lese enda mer om pilkefiske: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2018/03/09/pilking/

Til Pilkefiske og stort agn bruker jeg gjerne en stang med litt toppaksjon, dette for at den er litt mer følsom og fordi at den demper fiskens bevegelser på vei opp slik at du mister færre fisk når du bruker multiliner. En Penn Regiment XT 15-40lbs er perfekt, men noen ganger må jeg opp i 20-60lbs versjonen fordi den tåler større pilker og agn. En snelle med ikke alt for høy utveksling, eller en med 2-gir slik at du kan få mer kraft når storfisken biter (Penn Fathom Lever Drag 2-Speed). Det hele lades med 0,32 Fire Line, og skulle dekker det meste av torskefiske i Norge. Her kan du lære litt mer om båtstenger: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/10/31/valg-av-batstang/

AGNFISKE I FRA BÅT

Vanligvis bruker enn altså pilk og opphengere når det er større mengder bitevillig torsk. Noen ganger vil imidlertid agn fiske enda bedre. Spesielt i Sør-Norge vil ofte agnfiske utkonkurrere pilken i alle fall når torsken står mer spredt. Dette kommer nok av at agn også setter mer lukt og smak ut i vannet som igjen gjør at torsken lettere finner krokene. Torsken har som tidligere nevnt et utmerket lukt og smakssans den bruker i jakten på mat.

Et tradisjonelt agntakkel med bom fungerer bra. Bruker du det får du plassert agnet nede på bunnen og like over der hvor de fleste torskene befinner seg når de ikke jakter pelagisk. Jeg bruker ofte attraktorer med sterke farger over kroken slik at torsken også lettere ser agnet. Som agn kan nesten alt mulig brukes men favoritter er ofte større biter av blåskjell, krabbe, reker og strimler av fet fisk som makrell og sild.

Husk at torsken trenger litt tid for og snuse seg frem til agnet. Det vil allikevel alltid være lurt å bytte agne av og til slik at du hele tiden har et godt luktspor der nede. Rolig drift opp og ned grunner, eller i små fordypninger er de aller beste plassene når du agnfisker i fra båt. Siden det ofte er litt ugrei bunn der du fisker torsk kan det være lurt å feste selve loddet i en litt tynnere snøre, slik at det ryker hvis du setter deg fast i bunnen. På den måten redder du takkel og fisk.

Til agnfiske etter torsk og velger jeg oftest en stang rundt 7-8 fot og et utpreget toppaksjon, slik at jeg har en følsom topp og en god nappindikator der. En Abu Suveran stang i 12-20 eller 30lbs er min favoritt, men du kan godt klare deg med rimeligere modeller bare de er litt myke i toppen. En mindre havfiskesnelle i Ambassadeur 7000 størrelsen med 0,25-0,32 Fire Line er mer en godt nok, og gir den kontakten med agnet du trenger. Her kan du lese mer om de forskjellige typer agn du kan bruke: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/04/19/agn/

DORGEFISKE I FRA BÅT

Dorging eller trolling, er blitt mer og mer populært de siste årene, selv om denne typen fiske har lange tradisjoner mange plasser også etter torsken. Tidligere bruket de  blant annet store spinnere og gummimark med kobbersnøre som vekt når de «kylpet» (dorget) torsken på for eksempel Sørlandet.

Nå bruker vi litt mer moderne utstyr i form av stang og snelle når vi dorger, metoden er omtrent den samme. I enden av snøret bruker vi helst gummi jigg eller wobblere. Begge lokkemidlene fisker godt og har mye lokkende gange selv i lav fart noen som er en forutsetning for at du skal få fisken til å bite når du dorger. Fordelen med wobblere i forhold til jigg er at de flyter opp når du stopper båten og ikke setter seg så lett fast hvis du har flere stenger ute. Dessuten kan du lett fiske av forskjellige dybder med og velge wobblere med forskjellig leppe. Wobblere (og jigg)  mellom 9-20 cm fungerer best, og helst i farger med innslag av grønt, gult, hvitt, oransje, og sølv.

Dorg langs molbakken der hvor det går fra grunt til dypere vann 2-6 meter. Eller over topper og rundt skjær og odder utaskjærs. Husk å holde ganske rolig fart 2-3 knop er perfekt. Får du bare sjøørret, sei , og lyr kan det være et tegn på at du fisker for høyt i vannet eller at du kjører for fort.

En vanlig dorgestang rundt 8 fot og 15-40lbs (feks Ugly Stik) fungerer best til dorging. Jeg bruker en ambassadeur 6500  snelle med 0,20 Fire Line. Dette utstyret er perfekt til det meste av dorging langs kysten vår og er bygd for og kunne vare i en mannsalder. Her kan du lese litt mer om dorging på sjøen: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/06/02/tid-for-dorging/

AGNFISKE I FRA LAND

Selv om torsken ofte befinner seg  i områder med mye vegetasjon og at du derfor lett setter deg fast, kan du godt fiske torsken med agn fra land. Et vanlig paternoster takkel med lodd i bunnen og et par opphengere som agnes med blåskjell, reke, gulp, eller fet fisk fungerer fint. La agnet ligge en stund slik at torsken får teften av det og får tid til å lukte seg frem til agnet før du begynner og flytte på det. Det kan være lurt å bruke såkalte surfcasting lodd med spiler som «løser ut» slik at du ikke setter deg så lett fast i bunnen.

Det finnes også en rekke andre spesial rigger for surfcasting og vanlig kasting med agn fra land. Dette gjør det mulig og fiske med kroker på og over bunnen, og de gjør også at du lettere kan kaste lagt selv med stort agn. En elastisk surretråd er imidlertid viktig og ha med slik at du får festet agnet skikkelig til kroken før du kaster det ut i sjøen. Her kan du lese mer om de forskjellige takkeltypene du kan bruke i fra land: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2016/02/18/takkel-til-fiske-i-fra-land/

Er det langt ut til dypt vann vil jeg anbefale deg å investere i surfcasting utstyr. Det vil si stenger på mellom 12-15 fot med slukvekt (lodd) opp til 200g. Til det må du ha store sneller, det er nok lettest og begynne med en haspelsnelle i størrelse rundt 6000 (Penn) og legge på 0,20 mm Fire Line. Har du dypere forhold nærme land kan du bruke det samme utstyret som du slukfisker etter torsk med fra land (se under).

SLUKFISKE I FRA LAND

Slukfiske fra land etter torsken er praktisert så lenge det har funnets fiskestenger. Siden torsken nesten er over alt er den ganske lett og fange fra land også, men noen tips er lure å følge. Det lønner vanligvis og fiske rolig langs bunnen, og derfor er du særdeles utsatt for å miste utstyr. Vi pleide alltid å si at den som turde å risikere mest utstyr fikk også mest torsk, og det stemte nok ganske bra. Vi fant etter hvert ut at jiggen (som har en oppover vendt krok) var det som oftest fungerte best. Den kunne du sveive rolig på og over bunnen uten at den så lett satte seg fast. Det å la lokkemiddelet dunke i bunnen med jevne mellomrom skaper lyder som gjør at du stimulerer enda en sans hos torsken.

Det kan også være lurt å bytte ut treblekroken med en enkeltkrok. Sett også gjerne sette på en lokkende og fargerik jigghale. En enkeltkrok er nemlig letter og løsne fra bunnen og den kroker minst like bra, på den måten mister du mindre sluk og får mer torsk.

Litt avhengig av hvor du er i landet vil en tradisjonell haspelstang på rundt 9-11 fot i slukvekten 14-55 gram fungere fint. En snelle som rommer et par hundre meter med 0,20 Fire Line er perfekt (størrelse 4000-6000 Abu). Ellers er det fult mulig og bruke lettere (såkalt sjøørret utstyr) når torsken går rundt og lette lokkemidler er å anbefale. Her er en lærerik film om hvordan du fisker i fra land:

FLUEFISKE

Når torsken trekker grunt er også torsken innen rekkevidde for fluefiskeren, og er en vanlig bifangst på for eksempel sjøørretfiske. Spesielt på kvelden og natt trekker torsken grunt for og jakte, og en flue som imiterer fisk eller reke er også en godbit for torsken. Ønske du å gå mer drastisk til verks kan du bruke større fluer som imiterer fisk eller krabbe og fiske med synkesnøre slik at fluen går nærme bunnen.

Det er selvfølgelig også mulig og fiske med hurtigsynkende snøre på dypt vann når torsken jager annen fisk oppe i vannlagene, eller over grunner utaskjærs. Du vil snart merke at den større havgående torsken er en lagt større og utfordrende kamp på fluestangen en de mindre som vanligvis holder seg nær strandsonen.

En # 7-8 stang i 9-10 fot er perfekt til saltvannsfluefiske fra land. Bruk gjerne en fluesnelle med kassetter slik at du kan ha flere typer snører (flyt-interm-synk) tilgjengelig. For dem som vil gjøre noe mer ekstremt er det fult mulig og gå ut på fiskefeltene med fluestang og hurtigsynkende (grains) snører og store fluer. En enhånds klasse 12 beregnet for tropisk fiske vil da være en fordel for å kunne kaste de store fluene, og for og pumpe opp de store fiskene. Her er litt om fluefiske på dypt vann: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/10/20/gammel-fluerekord-lever-enda-%E2%80%A6/

MINSTEMÅL OG MAT

Til slutt vil jeg bare minne om minstemålet for torsk er 40 cm sør for 62 grader nord, mens minstemålet er 44 cm nord for denne grensen, som går omtrent ved Nordfjord. Jeg vil imidlertid anbefale deg å slipp ut all småtorsken og spare de litt større til mat. Spesielt er torsk mellom 3-18 kilo utmerket matfisk hele året. Sørg bare for at du bløgger fisken raskt og at den ligger kjølig til den skal brukes. La den gjerne ligge et døgn i kjøleskapet etter fangst da vil den bli enda fastere i kjøttet. Husk også å bruke lever, rogn og hodet, det er alle førsteklasses råvarer du ikke bør kaste.

Her kan du se en film om torskefiske:

Her ser du en film om valg av båtfiskeutstyr:

Skitt torskefiske!

Asgeir

Kveita er fisken de fleste sportsfiskere drømmer om å fange på havet. Ikke bare kan den bli veldig stor, den er også en sterk fighter som bruker sin store overflate til å kjempe imot med store utras ned mot bunnen. De senere årene har sportsfiskere i Norge blitt flinkere og flinkere til å målrettet fisket etter den store flate jegeren og fiskepresset er blitt stadig sterkere. Heldigvis har flere fått forståelse for at de største fiskene bør settes tilbake levende for at bestanden skal bestå. Heldigvis er det også slik at de mindre kveitene også er de best matfiskene. Det er fanget kveiter på stang i Norge på over 200 kg. I dag skal vi altså inn i kveitas verden på Asgeirs fiskeskole, og først noen fakta om kveite:

Fakta om kveite

Varianter og utbredelse

Det finnes to ulike kveitetyper i norsk farvann: atlanterhavskveite (Hippoglossus hippoglossus) og blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides). Det er liten forskjell på utseendet til disse to artene, men atlanterhavskveita blir betydelig større enn

blåkveita. Blåkveita har en mørkere (lett blålig) farge på oversiden. Atlanterhavskveita regnes som svært utsatt. Begge kveitetypene finnes langs hele norskekysten, men er vanligst lengst nord – fra Trøndelag og opp til kysten av Finnmark.

Kjennetegn

Kveita er en langstrakt flyndrefisk. Atlanterhavskveite skiller seg fra blåkveite ved at sidelinjen går i en høy, slak bue over brystfinnen. Blindsiden er hvit. Kveita har et nokså langt og smalt hode.

Biologi

Kveita er den største av alle flyndrefiskene. Som ung lever den på relativt grunt vann, mens store kveiter vanligvis holder til på 300–2000 m dyp. Gytingen foregår fra desember til mai på 300–700 meters dyp i dype groper på havbanken langs kysten eller i fjorden. Kveita er en art som er svært følsom for beskatning. Den er stedbunden og har en langsom vekst og sen kjønnsmodning, ved ca. 10 år. Fisket etter kveite er forbudt i gytetiden fra 20. desember til 31. mars.

Føde

Kveita er en rovfisk som spiser annen fisk, krepsdyr og annet den kommer over langs bunnen eller også i vannlagene.

Størrelse

Kveita kan bli over 3 meter lang og opp mot 300 kg.

Norsk rekord (fra Villmarksliv):

• Blåkveite Vekt/lengde: 10.8 kg, 94 cm Fisker: Marcus Åhlund Tromsøflaket, 2. august 2011
• Atlanterhavskveite: 233,5, Marco Liebenow, Laksefjord, 04.07.2013

Utstyrsvalg til kveitefiske

Når du skal fiske kveite, er det viktig å ha utstyr som er dimensjonert for dette fisket. Det er spesielt viktig at snøret og fortommen er feilfri, og at knutene sitter som de skal. Altfor mange kveiter har sluppet unna fordi det er slurvet på dette området, eller at man fisker etter annen og lettere fisk slik at utstyr og snøre blir for spinkelt.

Snelle

En snelle som rommer nok snøre og har en god og jevn brems, er viktig. Stanga kan du variere etter tyngden på loddet eller pilken du bruker. Det er oftest snøret og snella som får den største påkjenningen når kveita hogger og skal fightes opp til båten. Med de moderne og tynne multifilamentsnørene, og det fakta at de fleste kvitene fiskes på grunt vann trenger enn ikke ha de største modellene av sneller. Flere og flere velger lettere utstyr, men det krever som sagt at fiskeren kan håndtere utstyret. Mitt førstevalg er PennFathom Level Drag 2-speed i størrelsen 30 ellr 40. På den har jeg Fire Line 0,32 eller 0,39mm.

Stang

Du må velge stang etter hvor dypt du fisker, og tyngden på agnet, men det må samtidig være en stang med kraftig rygg slik at du kan legge skikkelig trykk på fisken på vei opp. Noen sverger til korte stenger mens andre gjerne vil ha litt lengde, her er det kun smak og behag som avgjør. Jeg velger gjerne en med litt lengde slik at jeg har mer muligheter til å sette bevegelse i lokkemiddelet. Mitt førstevalg er Penn Regimente halibut 30lbs som nettopp er utviklet for dette fisket. Den er 8`lang.

Dypt vann

På dypt vann med tunge lodd vil det være riktig å bruke en kortere standup-stang rundt 6 fot i klassen opp mot 50 pund

(500 gram slukvekt) og en ditto kraftig snelle med lav utveksling. Altså et utstyr du kan kombinere til annet dypvannsfiske som for eksempel lange, brosme og håkjerring.

Grunt vann

Fisker du derimot på forholdsvis grunt vann med shad eller agnfisk, bør du ha en lettere og lengre stang som gjør bevegelsene av lokkemidlene lettere, for eksempel en 7–8 fot stang rundt 30–40 pund (300–400 gram slukvekt). En slik litt lengre stang, med en snelle med litt høyere utveksling, gjør at du kan fiske aktivt og raskt gjennom de aktuelle vannlagene.

Kveite er utbredt på begge sider av Nord- Atlanteren, og i Norge finnes den langs hele norskekysten, men er vanligst å få på stang utenfor de tre nordligste fylkene. Kveita holder oftest til på større dyp fra 300 til 2000 meter, men vår, sommer og høst trekker også de store fiskene inn på grunt vann antagelig på næringsvandring.

Gyting

Kveitene blir som regel ikke kjønnsmodne før de er 10 år eller mer. Ved norskekysten foregår gytingen på 300–700 meters dyp enten i dype groper på havbankene eller inne i fjordene. Gytingen foregår fra desember til mai avhengig av hvor de er i landet. Viktige gyteområder i tillegg til norskekysten er blant annet på platået som strekker seg fra Grønland, via Island, Færøyene og til Skottland. Kveita er en glimrende svømmer og kan krysse de store dypene i Norskehavet.

Ekstra glupsk etter gytingen

Kveita tar ofte til seg mindre næring under gytingen og er derfor ekstra glupsk i månedene etter fordi den må fete seg opp

etter den strevsomme gyteperioden. Vår- og sommermånedene er derfor den tiden da sportsfiskerne lettest kan komme i kontakt med kveita på noe grunnere vann.

Føde

Kveita er en god svømmer til å være en flat fisk. I tillegg kan den være lynkjapp idet den angriper byttet, som for det meste er

annen fisk. Den store munnen skytes nærest opp og danner et dragsug slik at byttet forsvinner inn i kjeften. Den spiser mange fiskearter som uer, brosme, torsk, sei og sild. Den kan også ta blekksprut, sjøkreps og andre bunndyr.

Historikk og sportsfisk

Kveita, eller hellefisken (betyr i utgangspunktet «hellig fisk»), har til alle tider vært en ettertraktet fisk. Det viser gamle helleristninger og arkeologiske funn.

Kjent fra steinalderen

Helleristninger fra Rogaland, Trøndelag og Nordland og funn av kveitebein fra steinalderbosettinger langs kysten, viser at kveite var en kjent fisk i steinalderen. Den var da sannsynligvis svært tallrik og gikk helt opp i vannflaten om sommeren. Det er nok her steinalderfolket har klart å fange den, antagelig med harpun eller med kroker laget av tre eller bein.

Utviklingen av kveitefiske

På 1600- og 1700-tallet utvikler det seg et eget kveitefiske. Til å begynne med var det harpunredskaper som gjaldt i kveitefisket. Vi hører om bruk av snøre (juksa) både fra Nord-Norge og Mørekysten i mer moderne tid. Fra 1930-årene ble det tydelig at kveita (som torsken) hadde vært overfisket, og at kveitebestanden nærmest hadde kollapset. I krigsårene fikk kveita være i fred, og dermed tok bestanden seg litt opp igjen. I dag er kveitebestanden stadig truet, og kveitefisket skjer med strenge kvoter og reguleringer.

Sportsfiske – et forholdsvis nytt fenomen

Selve sportsfisket med stenger og havfiskeutstyr, gjerne i regi av profesjonelle fiskeguider lokalt, langs kysten av Trøndelag og nordover i Nord-Norge er ganske nytt. Dette fisket begynte i 1980- og 1990-årene og er i dag et av de mest attraktive turmålene for fisketurister fra både utlandet og Norge.

Spesiell betydning

På grunn av en framtredende plass i helleristningene og tilnavnet hellefisk forstår vi at kveita har en spesiell betydning helt fra urgammel tid. Fremdeles er det slik at de riktig store eksemplarene som blir fanget, får en selvskreven plass i spaltene i alle lokalaviser og regionaviser. Ja, til og med riksaviser skriver om de store monsterkveitene. Det ligger nokså langt framme i enhver fritidsfiskers bevissthet at dersom en kveite skulle bite på, er det selve lykketreffet.

Trusler mot kveita

I 1950 fisket norske fiskere 6000 tonn kveite, i 1970 2000 tonn, og i dag er det ned mot 1000 tonn. Men for sportsfiskere som fisker på riktige plasser, kan fisket fremdeles oppleves som et lite eventyr. Det er også overfisket som har vært kveitas største trussel. Miljøorganisasjonen Greenpeace har gått så langt at de ønsker å frede all kveite. Et kanskje bedre alternativ er oppdrett av kveite. Flere av forsøkene på dette har lyktes. Dersom det profesjonelle fiskeriet etter kveite kan reduseres som følge av oppdrett, betyr det bedre kveitebestander og til sjuende og sist bedre forhold for sportsfiske etter kveite. Forutsetningen for dette er selvfølgelig at kveiteoppdrettene har lært noe av lakseoppdrettenes store feil og mangler når det kommer til sykdommer, forurensing og rømninger og det spørs vel?

De beste fiskeplassene

Kveita holder oftest til på større dyp fra 300 til 2000 meter. Men i lange perioder av året trekker også de store fiskene inn på grunt vann antagelig for å finne mat. Den foretrekker ganske kaldt vann, men kan vandre over store områder og beveger seg svært mye opp og ned i de forskjellige vannlagene. Kveita er til tider mye mer pelagisk enn før antatt. Vinterstid er kveita oftest på dypt vann og vanskelig å lokalisere for en sportsfisker, men vår, sommer og høst er det imidlertid fullt mulig å få kveite helt inn på 10–30 meters dyp nær land. Fordypninger og dyprenner som danner en trakt, er områder hvor kveita trives. I strømsatte sund og fjorder jakter kveita på stimer med sild, sei eller annen fisk. Her kan den oppholde seg i lengre tid, og ofte er det flere eksemplarer av arten her. Også i nærheten av topper og grunner lenger ute til havs finner du kveita. Her samles det ofte mengder med sild og sei og annen fisk som kveita jakter på. Har du for eksempel to grunner som ligger tett, vil kveita vekselvis gjerne være i strømmen mellom dem og nær toppene for å jakte. Ofte er den aktiv i perioder hvor strømmen er sterk eller går i en spesiell retning, og deretter hviler den. Kveita trives på flere typer bunn, men vekselvis lys sand og mørkere partier med grus og stein er der vi oftest finner kveite. Den gråbrune oversiden er perfekt kamuflert til denne typen bunn, og den er derfor ikke lett å få øye på av vandrende byttefisk som svømmer over den. Hvis disse områdene er i nærheten av et større dyp hvor kveita kan vandre ned, og topper hvor det befinner seg byttefisk som sei og sild, er dette perfekt. Kveita kan nok gi utslag som enkeltfisk på gode ekkolodd, men en GPS med godt sjøkart er nok absolutt den beste måten å lokalisere potensielt gode kveitefiskeplasser på.

Slik fisker du kveite

Å kjøre kveite med stang og snelle er selvsagt uovertruffent. Kveita er i tillegg til å være stor også en god fighter. Når vi

også legger til at det er førsteklasses mat og en fisk som er proppfull av historie og betydning, er det åpenbart at kveita er en av fiskene i havet som er den ultimate sportsfisken for sjøfiskere.

Hard kamp

Du vil som regel kjenne et dypt drag i stanga når kveita biter. Hvis den ligger helt nede på bunnen, kan de større eksemplarene være vanskelig å få løftet opp, og nesten alle vil kjempe flere ganger med lengre utras

for å prøve å komme ned igjen. Når fisken endelig er nesten helt oppe ved båten, kan du nesten garantere et nytt utras idet den bryter vannflaten. Ofte er det i denne situasjonen mange mister kveita. Fiskeren har kanskje begynt å miste tålmodigheten og strammet til bremsen for mye eller prøver å kleppe før fisken har gitt seg helt.

Fordel med båt

Det er en fordel å ha båt dersom du vil fiske kveite. Svært få kveiter kan fiskes fra land. Som regel kan det være lurt å ha med en kjentmann. Du trenger imidlertid ikke nødvendigvis å gå langt til havs. Som nevnt går kveitene ganske langt inn mot land og ligger på grunner. Slik sett kan du få kveite på alle dybder.

Fisk med agn

Kveita er en skikkelig rovfisk, som ligger stille på bunnen og sikter seg inn på fisk som svømmer over, for lynraskt å skyte opp og angripe. Derfor fungerer agnfisk og mest mulig virkelighetstro fiskeimitasjoner godt på kveita. Du kan agne med store fileter av makrell, sild og akkar presentert bak en bom. Du kan sågar (om du er ute etter store kveiter) agne med hel fisk av nær sagt alle slag. Sei, makrell, sild er mye brukt, men laks, sjøørret og regnbueørret har et flott blink og mye lukt som gjør at de fanger minst like bra. Uer er en fisk kveita ofte beiter på i havet, og er også en agnfisk kveita vil sette pris på. Vær oppmerksom på at størrelsen på agnfisken har en del å si, spesielt hvordan du får tredd den på agntakkelet. Husk uansett å bruke en assistkrok bak mot halen slik at du får kroket kveita hvis den sluker agnfisken din bakfra, slik den veldig ofte gjør. Generelt vil agnfisken være vanskeligere å håndtere jo større den er, mest på grunn av avdriften den gir. Regelen er: Stort agn gir stor fisk.

Pilk til kveitefiske

Siden kveita er en jaktende fisk, vil en pilk være et godt redskap til å fange kveiter. Pilk er jo egentlig en fiskeimitasjon, og en kveite i jakthumør vil neppe la den slippe unna. Større pilk med sølv og blink kan være å foretrekke, men kveita vil nok ikke si nei til andre farger heller. Problemet med pilkefiske etter kveite er at det er så mye annen fisk som hogger på pilken og da vil komme kveita i forkjøpet. Dette gjør at du ikke kan fiske målrettet og effektivt etter fisken. I et område med mange forskjellige arter vil pilken være et godt allroundredskap for å fange det meste men altså ikke kveite spesielt.

Shad og gummifisk

Myke gummiimitasjoner av fisk fungerer ekstra godt på kveite. En såkalt shad er en gummikropp montert på et blyhode med krok. De finnes fra bitte små til opp mot 40 cm og er godt egnet for kveitefiske, siden de store individene nesten utelukkende er fiskespisere.  Shaden har flere fordeler framfor pilk. Den ligger vannrett i vannet og vil derfor se mer ut som en vanlig fisk som svømmer. Den har en krok som står opp, og derfor vil den ikke så lett sette seg fast i bunnen. I tillegg vil shaden på grunn av formen og den myke halen ha en mye bedre bevegelse og ser mye mer livaktig ut enn for eksempel en metallpilk. Kveita vil helt sikkert oppfatte denne myke kroppen som noe mer livaktig også. Det er svært positivt da kveita ofte smaker en stund før den sluker. Du finner shaden i en rekke farger og utforminger, men uansett bør du huske en assistkrok bak mot halen og tre på en gulpmark på kroken for luktens og smakens skyld.

Fiske på grunt vann

En effektiv metode å fiske på i grunne områder er å bruke store gummishad eller større naturlig agnfisk som du monterer slik at de går naturlig i vannet. Fisk fra drivende båt, for da fisker du effektivt over større områder når strømmen fører båten over kveitas jaktområder. Slipp shaden eller agnfisken helt ned til bunnen og sveiv den deretter rykkvis opp et stykke i vannlaget, før du igjen slipper den ned til bunnen. Dette gjentar du hele tiden, men teknikken bør varieres alt etter hastighet, bevegelse og hvor høyt i vannlaget du fisker. Du kan også bruke haspelutstyr og kaste shaden slik at du sveiver den inn over de beste områdene. Dette er spesielt effektivt når kveite jakter helt grunt.

På dypt vann

På dypere vann fra 100 til 500 meter er det å anbefale et mer stasjonært fiske når vannet er roligere, eller fra oppankret båt. Store fileter av agn fra makrell, sild og akkar fungerer godt og presenteres gjerne bak en bom. Du kan også med hell på dypt vann bevege agnet litt opp i vannlaget, men for det meste konsentrere deg om bunnen

Bløtkake eller knekkebrød

Her følger en historie som viser at det kan være lurt å eksperimentere litt når det gjelder agn og fiskemetode ved kveitefiske. Her følger en selvopplevd kveitefiske nordpå:

En tur til Røst med team Mustad ga 15 kveiter på tre fiskedager. Vi begynte rolig med innaskjærs fiske mellom øyene fra småbåter – fire fiskere fordelt på to 20 fots åpne båter. Vi fant områder med ca. 20 meters dyp hvor det var vekselvis sand og mørke flekker med gress og tang innimellom. Driften var god på grunn av den sterke tidevannsstrømmen. Vi fisket på noen hundre meter i sundene mellom de karakteristiske øyene som ser ut som hatter som stikker opp av havet. Shad med gulp er bra Vi kjørte store shad på rundt 300 gram i forskjellige farger. Jeg hadde gardert meg med gulpmark som jeg tredde på kroken til shaden for å få luktaspektet i tillegg til den lokkende gangen fra fiskeimitasjonen. Den første dagen var vi bortpå flere fisk, og det var tydelig at gulpmarken var forskjellen på fisk i båten eller bare napp. Shaden ble rolig sveivet opp og stoppet ca. hver femte meter opp til båten. Kveita tar gjerne på første eller andre stopp litt oppe i vannet. Det ser ut som den følger opp fra bunnen og jakter med øynene. Når kveita tar shaden og suger den inn, smaker kveita i mange sekunder … da kjenner du en kraftigdirring i stanga, og da må du være tålmodig og ikke dra shaden ut av munnen. Vent til fisken snur og du kjenner et skikkelig drag i stanga, da settes kroken. Det var et helt klar forskjell på shad med gulp og uten. De tre første kveitene på 5–12 kg var mine, og gulpen var nok en av de viktigste faktorene. Det viste seg helt tydelig at når kveita smaker (opp til 30–40 sekunder), spytter den ut ting uten smak, og skuffelsen var stor for fiskerne som ikke hadde gulp med seg. Neste dag var det gulp i alle fiskeboksene, det kan jeg love deg.

Blink bedre enn agn

Neste dag valgte vi noen grunne områder ute i havet på utsiden av Røst. Toppen var bare rundt 10 meter, men områdene rundt var helt ned i flere hundre meter. Mellom toppene var det flere slake renner på 30–50 meters dyp. Her var det vekselvis stein- og sandbunn, og tidevannsstrømmen var til tider veldig sterk mellom strømskiftene – altså et helt typisk sted for kveite som kan vandre mellom byttefisken som er rundt toppene, og større dyp hvor den kan stikke seg vekk. Vi kjørte shad og sei som vi fisket på toppen av grunnen, som agn på slepet etter bom. Vi kjørte samme taktikk med å sveive rolig opp med innlagte stopp. Under strømskifte var det ikke særlig mye som skjedde, tre–fire torsk og noen brosmer var det som beit. Men når strømmen satte inn for fullt et par timer etter flo, ble det liv, og den første kveita satt på shad, 18 kg blank. Flere var bortpå sei, men det var ingen tvil om at shad med mye glitter og perlemor var det som fanget kveitas oppmerksomhet mest. Dagens fangst ble 4 kveiter mellom 8 og 18 kg, og shaden var vinneren. Det var fisk bortpå seien også, men det virket som det som blinket mest, fikk størst oppmerksomhet. En annen ting som også var gjennomgående, var at nesten alle kveitene hang på assistkroken (en treble som henger nær halen på shaden/agnfisken). Det virket absolutt som om kveita tok byttet bakfra og dermed fikk den ekstra kroken inn først.

Blinkende regnbueørret gjorde susen

Det var da vi gikk gjennom status for de to første dagene, at jeg fikk ideen om at jeg skulle ta turen innom den lokale Spar-butikken og kjøpe en frossen regnbueørret. Den er stor og med sølv-rosa blink og lukter masse god, fet fisk. Kveita må elske det! I tillegg må stort agn gi stor fisk, tenkte jeg. Resonnementet er som følger: Hvis en kveite får presentert sei og shad som etterligner småfisk, er dette å regne som knekkebrød (hverdagsmat) for den. Senker jeg derimot ned en bløtkake (regnbueørreten), kan den ikke se nei. Fiskekompisene i teamet himlet litt med øynene da jeg kjøpte ørreten som veide 1,7 kg, men vi er vant med å eksperimentere, og alle gledet seg til å se dette i praksis. Ute på havet ble regnbueørreten tredd på et tilpasset blyhode for agnfisk, og en assistkrok ble i tillegg satt bak mot halen på den store agnfisken. Jeg må si jeg var noe usikker, men fikk kjempetro da jeg fikk se den store agnfisken som nærmest lyste opp havet på vei ned mot bunnen. Det tok ikke mer enn en halvtimes tid da det dro tungt like over bunnen. Jeg kunne snart kjenne de karakteristiske torskedunkene, og en fisk på 17 kg fant veien til båten og ble satt ut igjen. Da strømmen tok til, skjedde det plutselig flere ting. To stenger i nabobåten og Torunns stang i min båt ble bøyd, kveita var i farten. Jeg bestemte meg raskt for å sveive opp for å hjelpe å lande Torunns fisk, men kom bare halvveis opp før snøret bråstoppet og ristingen begynte. Jeg slapp opp med en gang og pustet dypt. Etter 30 lange sekunder dro jeg til, fast fisk og på det agnet tenkte jeg! Fire kveiter på samtidig, ikke til å tro! En kveite gikk, og en kom om bord i den andre båten, og Torunn måtte uten hjelp dra om bord sin på 15 kg! Jeg hadde begynt å få min på gli og regnet med å få se den om få sekunder. Jeg kjente at dette var en skikkelig fisk. Da jeg så vidt fikk se silhuetten av fisken, raste den til og forsvant rett ned til bunns og ble stående der. Jeg klarte ikke å rikke den av flekken på 15 minutter og tenkte at den 8 fots og 30 pund stanga var i veikeste laget, men så begynte ting å skje. For å gjøre en lang historie kort hadde jeg fisken opp til båten tre ganger med påfølgende utras helt ned til bunnen, og jeg holdt på over en time før fisken begynte å vise hvitsiden. Fisken ble sikkert landet av Torunn og Geir, som var kommet til fra den andre båten. Det viste seg at kveita (som veide 45 kg) hadde bitt bakfra og fått assistkroken inn i gapet, men på vei ned i første utras hadde en av treblene hektet seg i ryggen på den. Dermed skjønte jeg at jeg nærmest hadde heist et levende spisebord på midten opp gjennom havet, ikke rart det var tung jobb, jeg var helt utslitt … Senere tok jeg også en 20 kg kveite på den samme regnbueørreten. Totalt landet vi 15 kveiter og hadde noen fantastiske dager.

Selv om vi sterkt anbefaler å sette tilbake kveitene (minstemål 80cm og maksmål 200cm) så er det altså fullt lovlig å ta med seg en matfisk eller to. Kveita er luksusmat på alle vis. Rå som sashimi eller stekt i langpanne. Her ser du en klassisk oppskrift på kveite i fløtesaus:

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2018/09/04/kveite-i-flotesaus-pa-nesten-tradisjonelt-vis/

Asgeir (foto: Barry O Clarke og Asgeir)