En av de mange utfordringene på FB for tiden er å dele sine 10 beste fiskefangster/opplevelser. Det gjør jeg selvfølgelig selv om mange har sett bildene før. Siden ikke alle følger med i den kanalen får du de samme topp 10 opplevelsene mine her på bloggen også;

Guiden William like glad som meg, en skikkelig fjær i hatten for han også en slik fangst

3/10 Fiske Foto Utfordring FB (Fishing Photo Challenge). Jeg har som mange andre blitt utfordret til å legge ut mine topp 10 fisker, blant annet av Geir Sivertzen, Kim Rasmussen og Dag Røberg. Nummer 3. og siste plass på «pallen» blir den store permiten jeg fikk på Cuba i fjor. Permit regnes som å være den vanskeligste og det tøffeste av alle flatsfiskene du kan få på fluestang i Tropiske strøk. Jeg har selv bare landet 4-5 stykker, men den siste jeg fikk under fjorårets fiske var i en særklasse når det kommer til størrelse og fight. Jeg husker det som om det var i går; Vi fikk øye på en permit som tydelig beitet i det klare azure grønne vannet ca 100 meter borte, helt øst på øyen Cayo Largo. Om bord var med fisker Martin K Ellingsen og øyas mest erfarne guide William. Sistnevnte fikk staket båten innenfor kasteavstand, og jeg fikk lagt et perfekt kast uten at fisken la merke til oss. Sekunder sendere tok den fart og tok fluen. Jeg kjente tyngden i snøret og håret nærmest reiste seg i nakken. Etter det husker jeg bare at det var høye skrik og at fiskens første utras antagelig måtte være rundt 300 meter. William måtte faktisk stake etter fisken for at jeg skulle få inn line det første kvartere. William så med en gang at dette var en helt spesielt stor fisk, og når den endelig kom i båten 40 minutter senere var han minst like glad som meg. Dette er den største permiten fanget på Cayo Largo sa han stolt, og antagelig en av de største som er tatt på Cuba med fluestang noen sinne. I tillegg var dette siste ettermiddag på siste fiskedag. Jeg avsluttet kun med en liten tarpon for å kunne krysse av en «grand slam» for båten. Denne permiten holdere jeg på å tatovere på ryggen nå, og håper den blir ferdig i september. Her kan du lese mer om denne helt spesielle fangsten: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/03/25/permit-drom-tilbake-fra-cuba/

Her er en liten film fra denne helt spesielle uken:

Asgeir

Hei, hadde besøk i fra Nederland av artsjeger Pieter Beelen denne uken. Det vil si at han hadde en Norgesferie sammen med fruen og hadde fått satt av litt tid til fisking. Han tok kontakt med meg for en stund siden etter å ha sett noen av fangstene mine på fb og lurte på om jeg hadde lyst til å guide litt. Det hadde jeg selvfølgelig, vi artsfiskere hjelper gjerne hverandre hvis vi har mulighet.

I tillegg til at Pieter er en aktiv artsjeger jobber han også for Royal Dutch Angling Association (Den Nederlanske Sporsfiske Organisasjon) og har ansvaret for nettstedet http://www.specieshunters.com/ som er et sted hvor artsjegere fra hele verden kan registrere fangstene sine. Du kan altså godt si at han som meg, har sportsfiske både som jobb og hobby.

Pieter har fanget 401 arter på stang, og håpte å få med seg et par til ved å legge ferien kjapt innom Lillesand. Spesielt var det slettvar, bergkutling og øyepål som var target. For å gjøre en lang historie kort fikk jeg raskt guidet ham til en bergkutling. Slettvaren hadde vi to gode sjanser på under en liten nattøkt. Dessverre stakk den store slettvaren vi så etter få minutter, og en liten nektet totalt å åpne munnen. Øyepålen så vi ikke snurten av. Den har jeg har gode plasser for, men det er på en helt annen årstid.

Bergkutling i boks

en liten øyepål satsing med små kroker

ikke øyepål på stedet nå men mengder av annen fisk, her lyr og steinbit

her en gapeflyndre

vi fisket til det ble mørkt og slo på lyktene for litt kikkfiske

feil var, skulle gjerne hatt den slette og

Da ble det i alle fall en ny art til på Pieter (402) og han var mer enn godt nok fornøyd med det, selv om jeg var litt skuffet over at slettvaren ikke lot seg lure. Pieter har dessuten de  fleste andre «norske» artene etter å ha vært på Norgesbesøk en rekke ganger tidligere. August er jo ikke tiden for å jakte de sære kaldtvannsartene heller så vi måtte bare se oss fornøyd med det. Uansett hadde vi en flott fiskedag sammen, og knyttet et god vennskap som kan være artig å ta med videre i artsjakten.

Asgeir

En av de mange utfordringene på FB for tiden er å dele sine 10 beste fiskefangster/opplevelser. Det gjør jeg selvfølgelig selv om mange har sett bildene før. Siden ikke alle følger med i den kanalen får du de samme topp 10 opplevelsene mine her på bloggen også;

4/10 Fiske Foto Utfordring FB (Fishing Photo Challenge). Jeg har som mange andre blitt utfordret til å legge ut mine topp 10 fisker, blant annet av Geir Sivertzen, Kim Rasmussen og Dag Røberg. Helt oppe på 4. plass er min første fisk. Det er selvfølgelig ikke på grunn av størrelse eller art, men på grunn av opplevelsen og det faktum at den antagelig er hovedgrunnen til at jeg ble smittet og fikk en fiskefeberen som har vedvart. Det igjen har etter hvert resultert i at det både har blitt jobb, hobby og livstil helt frem til nå. Jeg var akkurat blitt 5 år og var som vanlig på ferie hos mine besteforeldre på øya Bokn i Rogaland. Jeg husker fremdeles denne fangsten veldig godt. Jeg stod å fisket på steinmoloen (borjene) ved en bro i Straumen, mens faren min ryddet i hagen like ved. Jeg fisket antagelig med litt store kroker på alle små stintene som fantes der, men endelig kom det en liten berggylt som var stor nok til å bite over kroken og strandsneglen som jeg brukte som agn. Jeg fikk sikkert litt fiskeskjelven og ble så hoppende glad at faren min heldigvis skjønte «alvoret» og fikk knipset et par bilder den gang i 1973. For meg et uforglemmelig minne! Denne fisken har jeg enda ikke tatovert noe sted, he he. Her kan du lese mer om den gang da: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2016/04/19/min-forste-fisk/

Asgeir

En av de mange utfordringene på FB for tiden er å dele sine 10 beste fiskefangster/opplevelser. Det gjør jeg selvfølgelig selv om mange har sett bildene før. Siden ikke alle følger med i den kanalen får du de samme topp 10 opplevelsene mine her på bloggen også;

5/10 Fiske Foto Utfordring FB (Fishing Photo Challenge). Jeg har som mange andre blitt utfordret til å legge ut mine topp 10 fisker, blant annet av Geir Sivertzen, Kim Rasmussen og Dag Røberg. Dermed er det klart for 5. plassen hvor jeg velger å plassere verdens raskeste fisk Sailfish. Når den i tillegg er tatt på fluestang er dette en såpass rå opplevelse at den setter store spor i fiskesjelen min. Det var i fjor høst at vi tok turen til Malaysia som antagelig er verdens beste destinasjon for denne fantastiske fiskearten som kan komme opp i hele 110km/t. Det meste fiske der nede foregår med live bait og poppere, men jeg hadde lenge forberedt meg på at denne arten måtte være helt rå og få på fluestang. Dermed rigget jeg meg med det beste Hardy har av flueustyr i # 12 (Fortuna/ZephrusSW). Etter et par fantastiske dager i Kinahavet med haspel/spinn utstyr ble tredje dagen kun forbeholdt flue, med i båten var kjente fiskefjes som Torunn Handeland og Geir Sivertzen. Fluefiske etter sailfish foregår på den måten at vi lokker fisken inn til båten når den er i fart. Når vi ser spyd og finner fra en følgefisk slås motoren i fri, og vi begynner å kaste på den. Aller helst med flytende fluer/poppere. Jeg trenger vil ikke å si at hjertet dunker ganske godt når dette endelig skjer og fisken jager fluen din. Det råeste er imidlertid den sin syke fighten denne presterer. Det gjelder virkelig å holde tungen rett i munnen når fluelinen og backingen freser av snellen i rundt 100 km i timen. Dessuten gjør gjerne sailfish en rekke og akrobatiske hopp som nærmest forsvinner i horisonten. Etter det begynner den lange jobben med å presse inn fisken. Det er ikke uvanlig at det kan ta opp til en time, litt avhengig av hvor mye krefter fisken har brukt i starten av utrasene. Altså en fangst med topp action, og en fisk jeg aldri vil glemme. Det hører også med til historien at jeg satt sailfishen fri, svømmende under vann. Med et farvann fult av tiger og oksehaier kan enn jo kalle det ganske idiotisk. For meg en like kalkulert risiko som å hoppe i fallskjerm eller kjøre motorsykkel. Uansett denne fangsten er også tatovert på min rygg, bare sånn i tilfelle jeg skulle glemme…. Hele historien finner du her; http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/10/06/sailfish-pa-flue/

Her en liten filmsnut fra en av de tre jeg fikk på flue:

Asgeir

En av de mange utfordringene på FB for tiden er å dele sine 10 beste fiskefangster/opplevelser. Det gjør jeg selvfølgelig selv om mange har sett bildene før. Siden ikke alle følger med i den kanalen får du de samme topp 10 opplevelsene mine her på bloggen også;

undertegnede og Jeff Pierce med en helt grei yellowfin tatt på haspel og popper

6/10 Fiske Foto Utfordring FB (Fishing Photo Challenge). Jeg har som mange andre blitt utfordret til å legge ut mine topp 10 fisker, blant annet av Geir Sivertzen, Kim Rasmussen og Dag Røberg. Oppe på 6 plassen velger jeg å legge yellowfin tuna (gulfinnet tunfisk). Ikke nødvendigs fordi jeg har en voldsom enkelfisk å vise til, men heller et helt fantastisk overnattingsdøgn ute i Mexicogolfen i jakten på denne tunfiskarten. Det var gjengen i Team Mustad som hadde planlagt et døgns havfiske ute i bluewater med den råeste kapteinen i området (Tommy Pellegrin). Vi tok ut fra området sør for New Orleans og ble plassert i sakosekker med hørselvern i den rå fiskebåten. Vi fløy nærmest utover i en voldsom fart til et området hvor de ytterste oljeplattformene lå på rundt 1000 meters dyp. Når mørket falt på var det en helt vanvittig stemning når vi så flyvefiskene tok av og tunfiskene jaget dem under og over vann. Vi brukte poppere som lignet på flyvefisk og kastet dem så langt vi kunne i nærheten av plattformene. Tunfiskene tok dem i et voldsomt plask, og så begynte fighten. De fleste fiskene var mellom 10 og 40 kg, og det skal jeg love var mer enn en håndfull selv for vante fiskere på det lette utstyret. Flere av fiskene ble også brutalt hogd i to tre biter like ved båtrekken av digre barracudaer og wahoo i det vi skulle lande dem. I løpet av natten hugg det en fisk helt utover det vanlige på popperen min. Den gikk helt enormt i starten og det var ingen tvil om at det var en kjempefisk. Den var langt sterkere enn meg og fighten varte i hele 1 time og 45 minutter før krokfestet glapp! Det er den voldsomste og lengste fighten jeg noen gang har hatt mot en fisk.

1 time og 45 minutters fight, fisken vant denne gangen

Selv om den aller største fisken glapp, er dette kanskje det råeste fiskedøgnet jeg har vært med på. Det ble dessuten servert nyfanget tunfisk i form av sashimi og grillet dirkete på dekk sammen med noen kalde lokale øl i den tropiske sommernatten. Vi landet til sammen 16 yellowfin tuna og en mengde andre tøffe offshore fisker på denne uforglemmelige turen helt syd i USA. Her kan du lese et eldre innlegg i fra turen: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2012/09/05/offshore-i-mexicogulfen/

Asgeir

En av de mange utfordringene på FB for tiden er å dele sine 10 beste fiskefangster/opplevelser. Det gjør jeg selvfølgelig selv om mange har sett bildene før. Siden ikke alle følger med i den kanalen får du de samme topp 10 opplevelsene mine her på bloggen også;

kveite på 1,8 m

7/10 Fiske Foto Utfordring FB (Fishing Photo Challenge). Jeg har som mange andre blitt utfordret til å legge ut mine topp 10 fisker, blant annet av Geir Sivertzen, Kim Rasmussen og Dag Røberg. På en 7.plass må jeg nesten legge ut en norsk fanget fisk i fra Røst ytterst i Lofoten. Røst er en av mine favoritt fiskeplasser i Norge og her handler det mye om kveite. Jeg har egentlig fått flere flotte kveiter her ute, men den som er avbildet her skiller seg litt ut fordi den faktisk var lengre enn meg selv. Kveite målte rett over 1,8 meter og ble tatt på driftfiske like ved en av de mange toppene som ligger ute i havet der. Fiskekompis ombord var Harald Nyland. Kveita hugg ganske høyt oppe i vannet på en død regnbueørret på 2kg som jeg kvelden før kjøpte i nærbutikken på øya. Det er en helt spesiell følelse når du kjenner kveita tar agnet dit. Du skal gjerne vente en stund til kveita snur før du gir tilslag. Etter det blir det en herlig fight med mange og lange utras i den sterke strømmen.

Kveitefiske med stang er noe av det råeste fiske vi kan oppleve i Norge. Vi må bare nå og i fremtiden passe på å ikke beskatte bestanden for mye. Denne store kveiten tok jeg med til land, men det er også den siste storkveiten jeg har drept. Jeg har som mange andre lært at disse fiskene må settes tilbake, mest for det at de er så viktige for å opprettholde bestanden, men også for at fisk i 10-20 kg klassen er enda bedre egnet som mat. Her kan du lese og lære mer om kveitefiske med stang: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/08/13/kveite-asgeirs-fiskeskole/

Asgeir

En av de mange utfordringene på FB for tiden er å dele sine 10 beste fiskefangster/opplevelser. Det gjør jeg selvfølgelig selv om mange har sett bildene før. Siden ikke alle følger med i den kanalen får du de samme topp 10 opplevelsene mine her på bloggen også;

8/10 Fiske Foto Utfordring FB (Fishing Photo Challenge). Jeg har som mange andre blitt utfordret til å legge ut mine topp 10 fisker, blant annet av Geir Sivertzen, Kim Rasmussen og Dag Røberg. Som fisk nummer 8. velger jeg å legge ut en stor wahoo som jeg fanget utenfor Kenya. Igjen var det gjengen fra Team Mustad som var på eventyr. Vi besøkte Norske kaptein Alex på øya Lamu for å gjøre forskjellig og variert fiske i det Indiske hav. Fisket der overrasket meg positivt. Ut over at havet var fult av pirater, var det også fult av yrende liv og store fisker i alle retninger. Denne wahooen som ble var nær 40 kg grensen kunne antagelig vært Kenyansk rekord på den tiden, men det spiller liten rolle. Det var i alle fall en særdeles rå opplevelse når den tok agnet som lå og plasket bak båten. Første utraset anslo vi til å være 400 meter, og det gikk ut i et uhyrlig tempo. Det sies faktisk at fisken fikk navnet wahoo etter at noen av de første moderne sportsfiskerne gang på gang skrek wahoo!!!!!! i begeistring over de voldsomme utrasene denne fisken gav når den hadde tatt krokene. Wahooen har en helt spesiell kjeve hvor øvre og nedre tanngard krysser hverandre som en saks. Whaooen angriper gjerne andre store fisk lynraskt med å klippe dem i to, for deretter snu og plukke opp delene i etterkant. Altså nok en rå opplevelse med en av havets mest beryktede rovfisk. Her kan du lese mer om fiske i Kenya: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/12/14/kenya-ikke-bare-safari-pa-land/

Asgeir

Hei, da er det krysset av enda en art på listen min ( nr. 128), og ganske så overraskende ble det den lille stimfisken ansjos som ble den nye oppføringen. Noen tror kanskje dette bare er en dårlig spøk at det kan fiskes ansjos i Norge. De fleste kommer vel bare i kontakt med denne lille fiskearten i boks eller på glass, eller direkte på brødet sammen med egg. Jeg hadde heller ikke denne på min opprinnelige ønskeliste, men plutselig er den nå altså kommet inn i store stimer helt innerst i Oslofjorden, og dermed altså mulig å fiske på stang.

Det var først Tyrone Pablo som oppdaget mengder med små stimfisk for et par uker siden, og avslørte at dette virkelig var ansjos, og ikke brisling, sil eller småsild som de fleste kanskje ville ha trodd. Det at det var Tyrone som kjente igjen fisken er kanskje ikke helt tilfeldig. Han er nemlig opprinnelig fra Filipinene og er vant til å være på sjøen i områder hvor ansjos er en langt mer vanlig enn her til lands. Tyrone forteller at han stusset en god del siden de oppførte seg ganske så annen ledes enn brislingen som ofte er å se innerst i Oslofjorden. Ansjosen går nemlig ofte helt i overflaten og filtrerer plankton med den store munnen sin vid åpen. Denne opptreden har jeg ikke sett tidligere i Norge, så jeg måtte bare fiske noen opp, og fikk dermed bekreftet mine mistanker om at det virkelig var ansjos på besøk så langt nord forteller Tyrone.

Dermed var det altså konstatert en ny sydhavsart på stang i Norge og siden Tyrone også er medlem av den aktive fiskeklubben SFK Galskap, som er kjent for å være blant de beste artsfiskerne i Norge, kan du si at «alarmen» i artsmiljøet gikk ganske varm når den ene etter den andre dukket opp med poseringsbilder med den lille spesielle fiskearten. Det er helt tydelig at Oslofjorden er om en trakt og endestasjon for mange sydhavsarter som har tatt turen nordover om sommeren på næringsvandring. Du husker sikkert den lille tunfisken pelamide/bonito som i fjor hadde kommet inn samme vegen, et sted mellom den Norske sørlandske og den Svenske vestlandskysten, og endt opp innerst der hvor fjorden stopper ved hovedstaden. Oslofjorden er også særdeles næringsrik og det finnes en masse plankton og byttefisk slik at de gjerne blir stående her inne lenge. Antageligvis er det ikke særlig lett å finne ut igjen heller. Uansett Oslofjorden er kanskje blitt den fiskeplassen hvor det finnes mest spesielle og «nye» arter. Det gjør jo også sitt til at dette sentrale fjordsystemet blir veldig interessant og morsom fiskeplass for oss som prøver å fange flest mulige arter innenfor Norges grenser.

Heldigvis er det fortsatt slik at de fleste dyktige artsfiskere deler fangster og fiskeplasser til andre artsfiskere. Tyrone er ikke noe unntak i så måte. Det er også en uskreven regel at en tar kontakt med den/de som først fanget arten slik at plassen ikke spres utover det seriøse miljøet. Noen ganger er det ganske viktig, spesielt på sårbare arter som vi ikke ønsker skal utraderes med en folkevandring av amatører eller yrkesfiskere. Ansjosen er litt i den kategorien, den tåler fint litt sært sportsfiske fra oss artsidioter, men en lysbåt med not ville antagelig tømt fjorden for ansjos på en natt.

Tyrone har omtrent vær ute på sjøen og guidet likesinnede artsfiskere siden den første fangsten, men når jeg tok kontakt hadde han heldigvis også tid til en liten tur med meg på fredagskvelden. Vi tok dermed turen ut i hans båt og rigget opp et par ultra lette stenger med 0,18 fluorocarbon. I enden et selvbunnet hekle av typen sabiki. Tyrone lager selv takkelet på krok 18 og sellofan som han mener fungerer best. Som en liten «hemmelig triks» bruker han en liten jig som imiterer ansjos nederst over loddet. Tanken er at den lille gummifisken skal gjøre at fiskene ikke skal bli skremt når de ser at det allerede er en fisk der nærme lodd og krokene. Det er allikevel ganske sikkert flere måter å fange disse småfiskene på, bare du bruker små nok kroker og treffer midt i der de står tettest. Stimen fant han ganske lett, men mye vind og en del sjø gjorde at vi drev i raskeste laget. Det tok faktisk en drøy time før den først lille ansjosen lå i båten. Da ble selvfølgelig stemningen ganske bra, og når vi først fant den rette stimen ble det både tre og fire samtidig.

Det kan altså virke som det har kommet inn store mengder ansjos, men dette lokker også mengder med annen fisk og fugl. Det er mengde med makrell, horngjel, lyr, sei, sjøørret og havabbor som nå mesker seg døgnet rundt. Det skal bli artig å høre hvor lenge disse småfiskene varer, men det kan se ut som det blir en stund til. Uansett et artig innslag for oss artsfiskere, og et viktig innslag med mat for rovfisk og fugl, og det midt i hjerte av Norge.

Takk til Tyrone Pablo for ypperlig guiding og et nytt flott bekjentskap!

Asgeir

En av de mange utfordringene på FB for tiden er å dele sine 10 beste fiskefangster/opplevelser. Det gjør jeg selvfølgelig selv om mange har sett bildene før. Siden ikke alle følger med i den kanalen får du de samme topp 10 opplevelsene mine her på bloggen også;

9/10 Fiske Foto Utfordring FB (Fishing Photo Challenge). Jeg har som mange andre blitt utfordret til å legge ut mine topp 10 fisker, blant annet av Geir Sivertzen, Kim Rasmussen og Dag Røberg. Som nummer 9. og dermed nest sist på topp 10 listen velger jeg å legge lemonsharken jeg tok på flue på Cuba i fjor. Haifiske er noe helt spesielt, og det er nok mest fordi de er beryktede og egentlig ganske uberegnelige fisker. Faktisk kan det noen gang være forbundet med ganske stor risiko å håndtere disse skapningene. Derfor gjelder det å bruke de erfaringene enn har når en skal jakte slike brutale rovfisk. Spesielt synes jeg varmtvannshaiene er noen skikkelig lunefulle skapninger, dessuten er de mange ganger råere når det kommer til fight enn de haiene vi vanligvis finner i Norge. Det er kanskje heller ikke så rart når de har de fleste andre formel 1. fiskene på menyen. Dermed blir fighten med haier i varmere strøk også ofte dramatiske. Det er alltid voldsomme hugg, lange utras og det legges et meget stort press på utstyr og fisker. Det mest kritiske er allikevel når haien skal landes, og til og med guider med lang erfaring har enorm respekt for disse fiskene, og det med god grunn. Et bitt kan faktisk bety døden så langt i fra sykehus. I området hvor jeg fisker mest, på ute på Cayo Largo syd for Cuba, ser vi mye hai hver eneste dag. Her er det et godt beskyttet naturreservat og ingen dreper haier for mat eller for å beskytte andre fiskestammer eller badegjester. Dermed er det et balansert økosystem med mange og tallrike fiskearter. Når det kommer til fluefiske etter hai foregår det på samme vis som med annet fiske, vi speider og kaster på fisk som vi finner. Haiene er lette å se, og vanligvis lette å komme inn på. Det er allikevel ikke alle som er i spisehumør, så noen ganger kan det være lurt å kaste noen fiskebiter ut i vannet slik at de får teften av blod. Denne spesielle lemonsharken tok fluen allerede på første kast, og en skikkelig kamp fulgte på en Hardy Proaxis # 12 stang og en Hardy Fortuna snelle. Guiden måtte ha ti forsøk for å få tatt halen på den, og det var helt tydelig at haien hver gang prøvde å bite ham. Til slutt fikk vi kontroll på haien som målte 202 cm. Fluen ble løsnet og haien satt tilbake levende i sitt rette element. Denne fangsten har jeg tatovert sammen med permit og sailfish som jeg også fanget på flue i 2015. Et fantastisk flueår for min del. Her kan du lese mer om denne haifluefangsten: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2015/03/27/lemon-shark-pa-flue/

Asgeir

En av de mange utfordringene på FB for tiden er å dele sine 10 beste fiskefangster/opplevelser. Det gjør jeg selvfølgelig selv om mange har sett bildene før. Siden ikke alle følger med i den kanalen får du de samme topp 10 opplevelsene mine her på bloggen også;

10/10 Fiske Foto Utfordring FB (Fishing Photo Challenge). Jeg har som mange andre blitt utfordret til å legge ut mine topp 10 fisker, blant annet av Geir Sivertzen, Kim Rasmussen og Dag Røberg. På 10. plassen var jeg skikkelig i tvil om hvilken fisk jeg skulle velge. Jeg tenkte at det må bli en av de sjeldne artsfangstene som har gitt meg så mange fine utfordringer og så mye glede de siste årene. Smørflyndre, havnål, krystallkutling eller lagesild er alle skikkelig sære. Valget landet allikevel på hvitskaten tatt sammen med Asmund Aasheim i våres. Selv om den kanskje ikke er så vanskelig og sær som de andre nevnte artene, kom det som en gedigen overraskelse slik at selv ikke en sindig sørlending klarte å styre sin utagerende begeistring. Jeg hadde nemlig allerede året før prøvd meg noen døgn, og så for meg mange flere døgns satsing. Dermed ble det nesten et sjokk at den kom opp sammen med en diger korall allerede etter kun en drøy times fiske i Bømlafjorden. Når den visstnok også tidligere har blitt fanget av artsjeger Bjørn Florø-Larsen noen år tidligere, blir det bare enda særere. Det hører også med til historien at film innslaget på VGTV er blitt sett mer enn 160 000 ganger. En fangst for historien der altså, i alle fall i min lille fiskeverden. Her kan du se nyhetssaken VG lagde om fangsten: http://www.vgtv.no/#!/video/126676/utrolig-historie-hyler-av-det-han-drar-opp og her kan du lese min egen historie: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2016/04/06/ny-art-125-hvitskate/

Asgeir

Hei, bare innpå i dag for å fortelle om en artssatsing som ikke gav resultat. Som oftest er det ikke fullt så gøy å skrive når det ikke lykkes, men ofte er «blanking» helt vanlig når enn satser på spesielle arter enn ikke vet så mye om. Bomturer hører derfor med til en artsfiskeres hverdag, og til flere arter du har krysset av, jo flere bomturer blir det også. Det vil si at turene aldri blir bortkastet, fordi erfaringene du får kommer alltid godt med senere.

Tungevaren var målet for satsingen denne gangen

I forbindelse med satsingen på ansjos (som gikk bra) satte jeg også av en del timer i jakten på den lille tungevaren jeg aldri har fått på stang noen gang. Tungevaren er som navnet sier en var som er ganske liten og godt kan ligne på en tunge i fasongen. Den blir gjerne ikke mer enn 20 cm stor, men er mest vanlig mellom 8-15 cm i våre farvann. Den er vanligvis lettest å fange på stang på ganske grunt vann, og den har heldigvis ganske stor munn i forhold til størrelsen. Du må allikevel ned helt på bunnen med små kroker og lite agn. Det betyr at det også er en rekke andre arter som blir fristet og biter på før den ganske sjeldne varen får sjanse til å ta krokene.

små kroker på og like over bunn på glidetakkel og småbiter av agn

I denne satsingen tok jeg turen til Østfold med den lille båten min på slep. Jeg hadde fått håndfaste bevis på at to-tre tungevarer var fanget på et lite område der av havfiskere, og så derfor sjansen som ganske bra hvis jeg fintunet utstyret og fiske målrettet etter denne lille flyndrefisken. Jeg laget derfor en del takler med glidebom og 4 kroker (str 12-14) på slepet. Jeg agnet med små strimler av makrell, rekehaler, gulp og til og med mini brisling og tobis.

mengder med småfisk på denne plassen, sikkert en tungevar eller flere blant dem en plass

Taktikken var å legge seg med to stenger på hver side av båten, og fiske av et område på 30×50 meter. Det var mest fin sand og litt grus på bunn, og et dybde på rundt 15-25 meter. I det varierende været hadde jeg god hjelp av minn-kotaen min slik at jeg kunne variere fra å legge helt stille til rolig og vekselvis drift og stilleligging.

en og annen litt større også men det aller meste var smått og det var faktisk positivt denne gangen

Jeg var altså godt forberedt og var på en svært lovende plass, så når jeg satte ned det første snøret hadde jeg skikkelig troen. Sekunder etterpå, og før jeg hadde fått stang nummer to agnet og satt ut, nappet det lett. Jeg dro dermed opp den første lille flyndren. Det var en liten rødspette i perfekt tungevar størrelse, men altså feil art. I påfølgende minutter fant jeg raskt ut at her vrimler det av fisk på dette stedet, og ikke minst små flyndrer i riktig størrelse. Etter en time hadde jeg mer enn nok med å agne og dra opp vekselvis den ene og så den andre stangen med en eller flere fisk på.

riktig størrelse men feil art

Litt avhengig av hvor jeg la meg på det lille feltet dukket det opp mengder med små rødspetter og sandflyndrer. Det kom også opp mange kutlinger og fløyfisk, samt torsk, makrell, hyse, sypike og knurr også. Jeg forstod at her var det bare å kjøre på og håpe at jeg til slutt trakk riktig lodd. Det var jo egentlig like spennende å se om fisken var den riktig type hver gang jeg dro opp, selv om de var små. Jeg stod på og var så effektiv som jeg følte jeg kunne være, og 10 timer senere kunne jeg telle opp følgende: (Jeg puttet fiskene levende i en balje og satte dem tilbake etter en times tid levende).

9 torsk

11 svartkutlinger

10 sypiker

19 fløyfisk

1 sandkutling

65 rødspetter

9 knurr

14 hyser

86 sandflyndrer

6 makrell

lag på lag med fisk, før de ble satt levende tilbake en gang i blant

Men altså ingen tungevar denne gangen. Jeg måtte til slutt gi opp men hadde en fin tur på sjøen selv om det ble litt «fabrikk fiske» denne gangen. Her må det nok satses mer, 10 timer er ikke nødvendigvis mye for en artsfisker, det er bare til å satse videre. En gang henger det nok en tungevar på kroken skal du se.

tungevaren ville ikke selv om jeg byttet caps underveis ;)

Asgeir (mobilbilder)

Hei, tenkte jeg bare skulle fortelle og informere deg om et nytt og spennende merkevare på fiskeklær som er på veg inn i det Norske markedet. Amerikanske Hodgman har nemlig endelig bestemt seg for å satse i Europa og Skandinavia spesielt. Det er på høy tid spør du meg, Hodgman har nemlig laget bekledning og vadere for fiskere helt siden 1838 og er et særdeles anerkjent merke blant de Nord Amerikanske fiskerne.

Hodgman har lenge vært i samme porteføljen som Pure Fishing sine andre merkevarer (bla Abu Garcia, Berkley, Penn, Hardy osv), men har på grunn av gamle rettigheter avventet storsatsingen i Europa. Nå er imidlertid alt avklart og allerede kommende sesong kan de Norske butikkene begynne å selge fra Hodgmans sitt brede sortiment av fiskebekledning.

Siden du antagelig ikke kjenner så my til produktene, lager jeg en her en liten oversikt over noe av det du har i vente. Det meste vil være på lager rett over nyttår, men du kan allerede nå begynne å mase på din lokale forhandler hvis du ser noe som er ekstra interessant. På den måten sørger du nemlig for at de tar inn de modellene du kunne tenke deg å sjekke nærmere. Butikkene kjøper inn bekledningen for neste sesong de to kommende månedene. Dermed kan dine innspill som kunde og forbruker komme godt med i den prosessen.

La oss smugtitte litt på sortimentet;

Vade/fiskejakker:

Det kommer to typer  vadejakker (en standard og en lettvekts) og en varm dunjakke for fiskeren, her ser du et par av modellene bli presentert i noen korte filmer:

Vadebukser:

Når det kommer til vadebukser er utvalget stort. Vi har valgt å satse på et par toppmodeller med camo utseende, eller med glidelås øverst. Du får 5 lags modeller og noen rimeligere 3 lags. Alle Hodgman vadere har et system som gjør at du kan integrere innerfor, som gjør vaderne deilig og varme selv på den kaldeste årstiden. Her ser du en av vadebukse modellene bli presentert:

Vadesko:

Når det kommer til vadesko har vi valgt ut et par klassiske modeller med filt eller med pigg. De kommer i forskjellige prisklasser. Sjekk ut:

Den aller største nyheten på sko neste sesong er allikevel utvilsomt et helt nyutviklet og patentert system «H-Lock – Locking Interchangeable Sole» som Hodgman selv har utviklet. Det lanseres på det Amerikanske markedet i disse dager, og vant nylig Efftex pris (Europas største fiske utstyrs messe) som beste nye klesprodukt for kommende sesong (2017). Konseptet er ganske enkelt at du i løpet av sekunder kan skifte ut sålen på skoene og bytte dem ut i forhold til underlaget du fisker på. Du får altså sko med filt, pigger eller bare gummisåle. På den måten vil du alltid ha det beste grepet uansett underlag. H-Lock systemet låser sålen på to steder slik at den umulig kan løsne uten at du selv vil.

Det vil for eksempel være mest hensiktsmessig å bruke vanlig gummisåle hvis du går mye fra plass til plass på land, mens filtsålen ofte er et godt valg i en vanlig elv. Er det mye fjell eller store stein som i noen elver, eller langs kysten er pigger nærmest påkrevd for å få feste. Med det nye systemet fra Hodgman holder det altså å kjøpe et par sko hvor flere såler følger med. Du kan sågar kjøpe flere varianter med yttersåler løst hvis du ønsker det.

Video med det nye H-Lock systemet er rett rundt hjørne.

Asgeir

Hei,

Tenkte bare å minne deg på at høsten er tiden for og fange de aller største gjeddene. Nå har de nemlig hatt hele sommeren på og feite seg opp, og er dermed i topp kondisjon.

Høstgjedde fiske i september og oktober kan ofte være fantastisk bra. De største gjeddene benytter det litt kjøligere vannet til å gå inn på grunna og spise seg enda mer opp før vinteren setter i gang for alvor.

Dermed kan du altså lett komme i kontakt med de aller største eksemplarene som holder til i ditt favoritt vann, eller vassdrag.

Hvis du ikke har de aller største gjeddene i ditt område (over 5 kg +) kan du allikevel få et fantastisk morsomt gjeddefiske med lett UL utstyr, og små gummijigger som agn. Dette fiske kan jeg virkelig anbefale, en gjedde på 2-4kg vil være like morsom og få på lett utstyr som en større på kraftig utstyr.

en liten shad jigg er dødsbra

Berkley FLEX jigg

Skal du imidlertid gå etter de store individene, kanskje til og med over 10kg kreves det litt grovere utstyr. En ambassadeur (multiplikatorsnelle) og en stang med kraftigere rygg kreves for å lande slike ferskvanns krokodiller på en sikker måte.

Sebile Magic Swimmer

Sebile Onduspoon

Husk å bruke stålfortom uansett, de mange og skarpe tennene klipper lett over vanlig monofilament.

Ab u Svart Sonker

Her ser du en av Norges mest aktive gjeddefiskere, Morten Opsahl med en flott gjedde. Morten sin blogg kan jeg virkelig anbefale den finner du hvis du klikker på linken her:

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/morten-opsahl/

Skitt høstfiske etter de store gjeddene!

Asgeir

Hei, i denne spalten som jeg kaller 1000 fisketips vil jeg komme med mine beste tips, triks og erfaringer fra ulike fiske relaterte situasjoner. Som du skjønner vil det bli litt om mye, istedenfor mye om litt. Håper noen av tipsene gir deg svar, bekreftelser og ikke minst bedre resultater når du svinger fiskestangen. Husk imidlertid at det er egne erfaringer som teller mest, og at det ikke er noen regel uten unntak, også når det kommer til sportsfiske.

Seneholderen finner du på spolens side like under linen

Bruk seneholderen under aktivt fiske

Visste du at du ganske finurlig kan bruke den lille seneholderen på haspelsnellen også når du fisker med snellen? Den lille fliken på siden av spolen er egentlig beregnet for å feste senen i slik at den ikke vikler seg av når snellen ikke er i bruk.

Vanligvis brukes seneholderen til å feste linen før og etter fiske

Du kan ellers bruke den i flere fiskesituasjoner hvor du ønsker presise kast for å treffe samme lengde gang etter gang. Det kan for eksempel være hvis du fisker i små bekker eller vassdrag hvor du lett vil kaste for langt og dermed havne på land på andre siden. Et annet metode kan for eksempel være hvis du har foret opp et begrenset område, og du vil at kastet skal lande presis der hver gang.

Fester du linen i holderen på denne måten vil kastet alltid stoppe på den lengden

Måten du gjør dette på er ganske enkelt slik at når du første gang har kastet ut i riktig avstand, så fester du snøre under snøreholderen på spolen, og sveiver der etter inn på vanlig vis. Neste gang du kaster ut vil snøre stoppe eksakt der det henger fast under snøreholderen. Ganske lurt og nyttig i en del fiskesituasjoner. Husk bare at hvis storfisken biter må du være kjapt ute å frigjøre linen der den henger under snøreholderen.

Skitt fiske!

Asgeir

Hei igjen!

Det er høst og det er tid for å ta frem Abu røken igjen. Du kan selvfølgelig bruke den hele året, men nå på høsten er ofte fisken skikkelig fet og egner seg derfor ekstra godt for varmrøking.

Får du en fisk av den fete typen, som for eksempel ørret, laks, røye, havabbor, makrell, horngjeld, kveite eller uer, for å nevne noen, er det bare å fyre opp røykeovnen.

Det er lurt å salte eller krydre fisken/fileen før røyking, da blir den enda bedre. Hvis du har dårlig tid og ikke ønsker at den skal ligge med salt/krydder over natten i kjøleskap kan du lage en lake med salt og vann 1/10 (1dl salt 10dl vann) og la fisken trekke dette en times tid. Da trekkes saltet inn i fisken på en rask måte.

Strø Abu original spon i bunnen av røykovnen og røyk i vei. En vanlig fisk i makrell størrelse blir ferdig i løpet av 20min. Er det større fisk bør du skjære file eller kotelett stykker av fisken slik at den blir gjennom røkt. Eller du kan røke den flere ganger.

Husk også at du kan bruke Abu Røken som en vanlig ovn (uten spon) og legge den rett på bålet. Da kan du steke/bake fugl, kjøtt, fisk eller bake boller for å nevne noe. Fin sak å ha med på høstjakta også.

Her har du noen flere tips på film:

Ha et smaklig røkt måltid med Abu Røken!

Asgeir

Hei, da er vi kommet til en ny del i Asgeir og Tommys fiskeskole. I dag viser vi hvordan du enkelt kan lage et takkel som du kan fiske med fra land. Et slikt kystmeitetakkel kan lages i en rekke varianter, men også kjøpes ferdig i noen butikker. I dagens fiskeskole lager jeg et helt klassisk utgave av dette taklet som med rett bruk fanger de fleste av og de mest vanlige fiskeartene i sjøen. Dette oppsettet er altså bra å bruke hvis du kaster i fra land, men også fint å bruke i fra båt. Tradisjonelt vil vi kalle dette et pasternoster takkel, etter opphavsmannen.

Du kan fiske enkelt med en stang, eller flere på stativ som her

Generelt mener jeg at agnfiske er det mest effektive å bruke når du skal fiske etter saltvannsarter som lever nær bunnen. Ønsker du å fange flatfisk, torsk, hvitting, lyr, knurr, hyse, hai osv er det bare å sette i gang å lage noen, slik at du har de klar i fiskeboksen neste gang du skal fiske i fra svaberg eller brygger. Agnfiske er også vanligvis mer bedagelig og artigere fiske på den måten at du slipper å stå og kaste hele tiden. Du vil nok imidlertid snart finne ut at det stadig vil komme bortpå fisk å nappe når du fisker med agn på denne måten, og det er jo fint!

Det kommer ofte tett med fisk når du fisker med agn

Som agn kan du bruke biter av fisk som sild og makrell, eller reker og gulp. Har du ikke forberedt deg så godt kan du plukke noen strandsnegler eller blåskjell og bruke det også. Det kan uansett være til god hjelp å ha med en elastisk tråd, på den måten får du surret agnet ekstra godt på kroken slik at det ikke løsner i kast øyeblikket.

elastisk agntråd er viktig å ha med for å feste agn ekstra godt når det skal kastes

Sjekk ut videoen under, der vil du se hvordan du lager kystmeitetakkelet:

Ønsker du å gå litt mer i dybden på forskjellige takler du kan bruke fra land, og som gjør at du kan gå enda mer målrettet til verks etter spesielle arter, eller fiske enda mer effektivt på forskjellige bunnforhold, kan du ta en titt her:

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2016/02/18/takkel-til-fiske-i-fra-land/

Det er nesten utrolig hva du kan få på et slikt enkelt takkel, her en steinbit på veg inn

Skitt agnfiske fra land!

Asgeir og Tommy

Hei, nå er vi i den beste tiden for å fylle fryseren med agn for vinteren. Spesielt er det tid for å fange makrell. De er fortsatt til stede i store mengder og har vokst seg store og fete i løpet av sommeren. Makrellen finner du nesten over alt, men det er nok aller lettest å dorge etter den i fra båt. Den trives godt høyt i vannet og gjerne over grunner både i fjorder og ute i havet.

Det har vært noen deilige og varme dager, perfekt for makrellfiske på ettermiddagen

Du kan fange makrell med enkelt utstyr i form av et ferdig hekle på stang, eller med harpe/håndsnøre. Du kan bruke de fleste hekler, gummimark og rykk men jeg foretrekker å bruke rene sorte kroker i størrelsen 5/0. Du får kjøpt ferdige hekler med disse sorte krokene beregnet på makrell. Fordelen med disse enkle litt store krokene er at de er holdbare, og det er lette å få løsnet makrellen fra dem i en fei.

Det er nemlig viktig å være rask når du først finner stimen med makrell. Opp og av med fisken raskt er viktig, for å utnytte situasjonen best mulig når du har fisken rett ved deg. Den forsvinner gjerne like raskt som den kommer, og da blir det mye ekstra jobb hvis du ikke er litt kjapp når den først er tilstede. På ekkoloddet ser du ofte makrellen som store klumper hvis de står dypt, eller som streker hvis de går nær båten og høyt i vannet.

slike ser du ofte makrellen når den er høyt i vannet

Når du skal fryse makrellen som agn bruker jeg å legge de fleste hele i pakker av 2-3 stk i hver. Jeg lager også en god del filèr og fryser dem i mindre poser. Filène tar mindre plass i fryseren og er perfekt hvis du skal ut å fiske etter arter du bare bruker små biter av makrellen som agn. Jeg bruker plastposer med glidelås, eller de aller enkleste fryseposene. Det blir enda mer holdbart hvis du vakuumpakker dem, men det er ikke nødvendig. Prøv bare å få ut det meste av luften i posen, da holder makrellagnet seg fint helt til neste sommer.

Dette trenger du for å fiske og lagre makrell

Jeg bruker å fryse hele og som filè

Skitt agnfiske! Og ikke glem å hive et par tre stykker i Abu Røken. Varmrøkt høstmakrell med majones er et himmelsk pålegg …..

Asgeir

Det har blitt skrevet mye om hvordan tidevannet påvirker fiske, og de fleste jeg har snakket med har sine egne teorier om når fiske er best i forhold til dette. Jeg kan allikevel ikke si med 100% sikkerhet når fisket er best, selv om aktivt har prøvd å få svar på dette interessante spørsmålet gjennom hele min fiskekarriere. De fleste vil allikevel være enig om er at tidevannet påvirker fisket i en viss grad. Så da er spørsmålet; Er fiske best på flo eller fjære, eller noe midt i mellom?

Tidevannets kraft og påvirkning er forskjellig i forhold til hvor du er i landet, og vil nok derfor påvirke fiske noe forskjellig også. På Sør og Østlandet kan det bare være noen få desimeters forskjell på flo og fjære, mens i Nord-Norge kan det være flere meters forskjell. Det er to hovedsaker til at tidevannet varierer. Den ene er det astronomiske påvirkningene (sol og måne), og det andre er værets påvirkning (lufttrykk, temperatur, vind). Til og med landskapets beskaffenhet og saltinnhold kan i noen grad påvirke vannstanden. Du kan lese mer om hva som påvirker tidevannet hvis du klikker her.

Tidevannet varierer i en syklus slik at det blir to topper og to bunner pr. døgn. Det vil si at du har flo to ganger og fjære to ganger med ca 12 timers mellomrom. Denne syklusen forskyver seg slik at den endres ca en time senere neste døgn. Du finner en tidevanntabell hvis du klikker her. Dette betyr altså at store vannmasser presses mot land når det flør (går mot flo) og at de er på veg ut når det fjærer (mot fjære).

Mine erfaringer er at tidevannet påvirker de forskjellige fiskeartene forskjellig.

Jeg tror ganske sikkert at det er selve strømmen som tidevannet lager i sjøen som påvirker fiske mest. Du har helt sikkert merket det at noen ganger nesten ikke er drift/strøm i havet, mens andre ganger er det nesten som i en elv. Strømmen er sterkest mellom strømskiftene, altså i time 2-3-4 etter flo eller fjære. Mens det er roligst når vannmassene har stabilisert seg på topp flo eller bunn fjære. For meg virker det helt klart som om de forskjellige fiskeartene på ulik måte bruker strømmen i sjøen til å skaffe seg mat. Jeg mener de gode/sterke svømmerne er mest aktive når det er sterk strøm (mellom tidevannskiftene), mens de ikke fult så gode (tregere) svømmerne er mest aktive når det er mindre strøm, nær og på flo og fjære. Dette er selvfølgelig ikke noe vitenskapelig fakta, men mer en erfaring jeg har fått etter mange års fiske i sjøen. De fleste fiskene vil nok spise uansett tidevann, men jakter nok mer når de ytre forholdene (som bla strøm) passer deres fysiske utforming. Det er imidlertid en lang rekke andre ting enn tidevann som påvirker når fisken biter. Tendensen blir allikevel som følger:

Typiske gode/raske svømmere som er mest aktive mellom tidevannskiftene, det kan for eksempel være fisker som makrell, lyr, sei, laks, lysing, lange, horngjel, men også flyndrefisker som kveite og rødspette som har fordel av den lave profilen når de kan ligge stille på bunn og jakte ting som kommer forbi i tidevannsstrøm. Disse fiskene som ofte har slank form og store spisse finner, pluss flatfiskene, vil altså i sterkere grad enn andre fisk utnytte en sterk tidevannsstrøm som fører med seg mye mat.

Typiske tregere svømmere er mest aktive nær og rundt tidevannsskifte, det kan for eksempel være: torsk, gylter, hyse, hvitting, knurr, brosme, steinbit, uer for å nevne noen. Disse fiskene har ofte mindre finner i forhold til størrelsen, eller har en rundere form enn de fiskene som utnytter hurtighet i jakt på mat. De kan for eksempel bruke lukt og smakssansen og i større grad i søken etter mat og byttedyr. De forflytter seg generelt rolig, og bruker ofte lengre tid hvor de søker i vannmasser eller ved bunn for å finne noen spisende.

Disse iakttagelsene eller erfaringene rundt hvilke tidevannsstrømmen er langt i fra noe fasit på når de forskjellige fiskene er mest aktive og dermed spiser mest. Vi vet jo godt at torsk kan jakte sild og sei, og at flatfisk kan lete rolig rundt etter mark og snegler. Det er altså mer en trend enn en regel, eller en tendens som kan være viktig for en sportsfisker å vite noe om. Et godt eksempel er kveitefiske. Jeg har en helt klar mening og erfaring med at akkurat det fiske er best når strømmen er som sterkest. Da jakter kveita virkelig på annen fisk som igjen er aktive i den sterkeste strømmen. Rundt strømskifte er det ofte en lang rolig periode og vanskelig å få kveite til å hugge. Sjøørreten er et annet eksempel på en god svømmer som trives når det er fart i vannet. Den kan da stå nesten som i en elv og plukker godbiter som kommer forbi, eller bruke sine raske utras på å fange småfisk som kommer forbi i strømmen. Sistnevnte vil imidlertid også ta fordel av flo sjø som gjør at nye jaktmarker åpnes på grunt vann, spesielt om natten når den føler seg trygg.

Er stigende vann og flo sjø er vanligvis best?

Det enn hører oftest er at fiske er best på stigende vann og på flo sjø, og det kan det godt være noe i det. Det er nok det tidsområdet som treffer flest arter og som samtidig gir mer vann og derfor større og bedre næringsforhold for fisken nær land. Jeg har midlertid ofte hatt godt fiske på nedadgående vann og på fjære sjø også, men da ofte på andre plasser enn der jeg får fisk på oppadgående vann. Fisken plasserer seg nemlig ofte på andre områder på nedadgående og fjære sjø. Det er jo ganske naturlig også siden strømmen da går motsatt veg, og det er mindre vann nær land. Det kan altså være en god ide å bytte fiskeplass i forhold til om vannet stiger eller synker, eller om det er flo eller fjære.

Ble du noe klokere? Kanskje ikke. Som vanlig er det ingen regel uten unntak og veldig mange andre faktorer enn tidevannet som påvirker fisket. Uansett er det viktig å tenke på hvordan tidevannet påvirker fiske om du skal lykkes. Del gjerne dine erfaringer med tidevannet under dagens innlegg her!

Asgeir  (illustrasjon fra YR)

Hei, nå har vi vært en tur til Sørlandets eneste saltvanns akvarium. Akvariet ligger i sentrum av Sørlandets flotteste by, Risør. Selve om jeg regner Risør som flottere bygningsmessig enn Lillesand hvor jeg bor, vil jeg klart si at hjembyen min tar det igjen, og vel så det, med den fantastiske skjærgården vi har her litt lengre sør. Dessverre har Lillesand ikke noen flotte turistattraksjoner på land, så derfor kan jeg på det varmeste anbefale å ta turen til Risør, også nå senhøstes, for å besøke det fine akvariet der. Risør er kjent for sine flotte og gamle trehusbebyggelse, samt alle trebåtene og den årlige trebåtfestivalen.

Ta gjerne en byvandring også mens du er der, å husk å legge turen opp til det hvite utsiktspunktet Risørflekken. Risørflekken er et gammelt sjømerke med flott utsikt over byen, havna, Stangholmen og skjærgården. Det var Hollandske sjømenn som først kalket denne fjellknausen på 1600 tallet, som er synlig 12 nautiske mil av land. Grunneieren ble så tidlig som 1641 pålagt av kongen å holde det kalkede fjellpartiet ved like. Til gjengjeld fikk han kreve inn havneavgift fra båtene som ankom Risør Havn. Den dag i dag bruker sjøfolk og fiskere Risørflekken som navigasjonsmerke. Det er en populær attraksjon for besøkende med storslagen utsikt, topp for fotografering, og perfekt for piknik. Forresten betyr det hell i kjærlighet å kysse her oppe.

Men så til det jeg egentlig skulle fortelle om, byens akvarium. Risør Akvarium er kanskje ikke Norges største akvarium, men det er flott og verdt et besøk. Med sine 100 arter og 500 fisk og bløtdyr gjør det at du får et unikt innsyn og opplevelse av det som finnes under overflaten i Norge. Akvariet er intimt og spesielt tilrettelagt barn med mange aktiviteter og mulighet til lære en hel masse om det som finnes ved og i sjøen. Det finnes en lang rekke aktiviteter som lommelyktsafari, skattejakt og krabbefiske i sesongen. Det er heller ikke uten grunn til at mange skoler og barnehager velger å legge turen hit, det er en helt unik verden som åpner seg når du kommer inn dørene.

Jeg hadde med fruen og mine to barn, og vi stortrives alle sammen. Det var lett å se at barna var svært fascinert av å se alt livet på nært hold. Selv for meg som nesten daglig kikker ned i dypet var det interessant å studere ting på så nært hold og i fred og ro. Akvariet har en lang rekke større og mindre tanker med forskjellige skapninger. Noen er åpne slik at du kan studere fra oven, mens andre er slik at du ser igjennom glass. I tillegg til mengder med Norske fisk, skall og bløtdyr finnes det også noen eksotiske og mer fargerike innslag også. Totalt var altså Akvariet et fint sted å tilbringe en time eller to på en helt vanlig søndag, og kan som sagt anbefales. Klokken 14.00 mates fiskene, så det kan jo være ekstra artig å få med seg.  Vi betalte 400 kr for to voksne og to barn og det er vel innenfor det vi synes er ok. Det koster nok mye å ha et slikt anlegg i drift, og det er etter hvert også blitt et viktig sted for at barn og voksne skal få et innblikk i hva som finnes i Norsk fauna også under havoverflaten.

Klikker du her, kan du lese mer om Risør Akvarium

Her kan du «like» akvariet på Facebook, dermed får du oppdateringer om aktivitetene der

Asgeir

Da er tiden igjen kommet for å finne frem hodelykten. Dagene blir kortere og nettene lengre, og det gjør det perfekt å jakte kveldstid uten at du trenger å gå trøtt og stappa på Red Bull hele påfølgende dag for å holde deg våken.

Temperaturen i sjøen synker også, og det liker mange av de fiskeartene som er lettest og mest spennende å jakte på når solen har gått ned. De fleste av flatfiskene benytter nemlig mørket til å svømme helt grunt for å spise småfisk, reke og mark. Piggvar, slettvar, rødspette, skrubbe, lomre, sandflyndre og tunge er noen av de mest vanlige artene du finner fra 0-3 meters dyp. I tillegg til flatfiskene finnes det også en lang rekke andre arter som er nattaktive, jeg lover mange overraskelser hvis du benytter nattemørket til å fiske.

Det finnes to måter å fiske med lys om natten. Den ene er å bruke et vannkikkebrett. Det er rett og slett et vindu du legger på vannet foran deg slik at du kan bruke det nærmest som en vannkikkert. Glassflaten gjør at du kan kikke rett ned til bunnen, som inn i et akvarium. På den måten kan du presentere agnet der flatfisken ligger. Genialt og effektivt. Du kan lage dette selv, eller kjøpe et moderne og lett vannkikkebrett på nett hvis du klikker her.

Du kan også bruke båt og avsøke bukter og litt dypere områder med den. Da må du ha det vindstille slik at overflaten er blank, på den måten får du fri sikt ned til bunnen med hodelykten. Det finnes en løsning med vannkikkebrett fra båt også, men da må du finne en god feste løsning til båten din, og du får heller ikke like stor oversikt som du får med blank vannflate. Bruker du båt bør du også ha en fjernstyrt el-motor i front slik at du rolig kan manøvrere deg inn på grunt vann. Det er mulig at en kan ro også, men i hele tatt krever båtfiske mer utstyr enn når du vader med vannkikkebrett.

Uansett om du velger å vade med vannkikkebrett (vindu), eller bruke båt vil en helt ny og spennende fiskeverden åpne seg, og det blir garantert fangst. Du vil se mengder med flyndrefisker du lett får med gulp, meitemark, reke eller ekte sand eller børstemark. I tillegg kan du altså fange drømmefisker som piggvar og slettvar. Sistnevnte fanger du med små brisling eller små gummi jig/shad.

Jeg har skrevet mye om dette spennende fiske på bloggen tidligere, så det er bare å søke i søkefeltet øverst på bloggen. Eller sjekke ut filmene under:

Asgeir